Prop. 10 L (2024–2025)

Endringer i forsikrings- og finansmarkedslovgivingen (samleproposisjon)

Finansdepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

2 Deling av opplysninger med kommunale pensjonsleverandører til arbeidet med ny offentlig AFP mv.

2.1 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1.1 Ny AFP i offentlig sektor

Den 3. mars 2018 ble det inngått avtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Punkt 3 i avtalen omhandler ny AFP i offentlig sektor. Ny AFP i offentlig sektor skal innføres fra 1. januar 2025. Den skal være en livsvarig ytelse som skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

AFP er en tariffavtalebasert ordning. For medlemmer i Statens pensjonskasse gjelder i tillegg lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Ved lov 12. april 2024 nr. 14 om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon) er det vedtatt endringer som gjennomfører ny AFP i offentlig sektor for medlemmer av Statens pensjonskasse. Lovendringene har bakgrunn i forslag i Prop. 35 L (2023–2024) Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon). Forslaget ble vedtatt av Stortinget 21. mars 2024, jf. Lovvedtak 51 (2023–2024), jf. Innst. 231 L (2023–2024) om Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon). Lovendringene trådte i kraft 1. oktober 2024.

Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse gjelder ikke for medlemmer av kommunale tjenestepensjonsordninger. I kommunale tjenestepensjonsordninger, som omfatter ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og foretak med kommunal tilknytning mv., er vilkårene og de øvrige reglene for AFP gitt i tariffavtalen eller vedtektene. Kommunale tjenestepensjonsleverandører er livsforsikringsforetak og pensjonskasser som kan tilby kommunal tjenestepensjon etter reglene i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 4.

Søknad om ny AFP skal rettes til tjenestepensjonsleverandørene, og det er tjenestepensjonsleverandørene som skal vurdere om den enkelte søker oppfyller vilkårene for AFP. For at pensjonsleverandøren skal kunne ta stilling til om vilkårene for AFP i offentlig sektor er oppfylt og for å beregne AFP, er det behov for å ha opplysninger om eventuelle andre inntekter søkeren har hatt, søkerens pensjonsbeholdning i folketrygden mv. Etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 har Statens pensjonskasse rett til å innhente slike nødvendige opplysninger. For at leverandører av kommunal tjenestepensjon skal kunne vurdere søknader om AFP, er det derfor behov for lovhjemler slik at disse leverandørene kan gis tilgang til opplysninger på lik linje med Statens pensjonskasse.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttalte, jf. Prop. 35 L (2023–2024) punkt 9.3:

«Både KLP, Oslo Pensjonsforsikring, Gabler og Arbeids- og velferdsdirektoratet viser i sine høringssvar til at tjenestepensjonsleverandørene mangler tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for informasjonsutveksling som er nødvendig for å kunne behandle søknader om AFP. Departementet bemerker at Finansdepartementet som rett departement har igangsatt et arbeid med et høringsforslag med sikte på å få nødvendig hjemmelsgrunnlag på plass før 2025.»

2.1.2 Høringsnotat om deling av opplysninger fra Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten mv. med kommunale pensjonsleverandører til arbeidet med ny offentlig AFP mv.

I høringsnotatet Deling av opplysninger fra Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten mv. med kommunale pensjonsleverandører til arbeidet med ny offentlig AFP mv. 28. juni 2024 foreslo Finansdepartementet hjemmelsgrunnlag som er nødvendige for at leverandører av kommunal tjenestepensjon skal kunne behandle søknader om AFP.

I høringsnotatet ble det også foreslått regler som har til formål å bidra til mer effektiv saksbehandling hos de kommunale pensjonsleverandørene, og som ikke er begrenset til arbeidet med ny AFP i offentlig sektor.

2.1.3 Høringen

Finansdepartementet sendte 28. juni 2024 høringsnotatet Deling av opplysninger fra Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten mv. med kommunale pensjonsleverandører til arbeidet med ny offentlig AFP mv. på høring. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser, med frist for merknader 20. august 2024:

Departementene

Arbeids- og velferdsdirektoratet
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå

Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske aktuarforening
Den norske Revisorforening
Fellesordningen for AFP i privat sektor
Finans Norge
Finansforbundet
Gabler AS
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunal Landspensjonskasse
KS
LO
NHO
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Unio
YS

Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til forslagene:

Arbeids- og velferdsdirektoratet
Datatilsynet
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse

Arbeidsgiverforeningen Spekter
Fellesordningen for AFP i privat sektor
Finans Norge
Gabler AS
Kommunal Landspensjonskasse
KS
NHO
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonskasseforeningen

Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:

Justisdepartementet
Klima- og miljødepartementet

Statistisk sentralbyrå

Akademikerne
Delta (Yrkesorganisasjonenes sentralforbund)

2.2 Deling av opplysninger fra Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten mv. til bruk for arbeidet med AFP i offentlig sektor

2.2.1 Deling av opplysninger fra Skatteetaten

2.2.1.1 Gjeldende rett

Et av vilkårene for å få ny AFP i offentlig sektor er at medlemmet ved 62 år har vært arbeidstaker i minst syv av de siste ni årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon. I dette inngår også tid arbeidstakeren har vært omfattet av privat AFP i denne perioden, dersom dette gjør at ansiennitetskravet oppfylles. Videre er det blant annet vilkår om at vedkommende i de samme syv av de siste ni årene ikke har hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgivere som nevnt over. For å kunne avgjøre om medlemmer oppfyller kvalifikasjonskravene trenger pensjonsleverandøren derfor tilgang til opplysninger om medlemmets inntekter og arbeidsforhold i denne perioden.

For å avklare om søkeren har hatt «annen inntekt» som overstiger pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgivere i offentlig sektor eller fra private AFP-bedrifter, vil det være behov for å innhente opplysninger fra Skatteetaten om inntektsforhold. Dette kan være inntekter fra private bedrifter som ikke har AFP, næringsinntekter, dagpenger ved permittering mv.

Arbeidsgivere er pliktige til hver måned å sende opplysninger i a-meldingen om blant annet arbeidstakeres inntekt til Skatteetaten i medhold av lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 7-2. Opplysningene skal blant annet omfatte lønn og annen godtgjøring for arbeid. Rapporteringen skjer via a-ordningen, som er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og arbeidsforhold til Skatteetaten, NAV og SSB.

Opplysninger som arbeidsgiveren gir etter lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3 er omfattet av taushetsplikten etter samme lov § 7. Opplysningene kan bare deles med etatene som er nevnt i samme lov § 8. Spørsmål om deling av inntektsopplysninger må derfor vurderes etter skatteforvaltningsloven § 3-1 mv. Skatteetaten kan bare utlevere slike opplysninger til private og offentlige aktører som har rettslig grunnlag for å innhente og behandle opplysningene. Hjemmel for utlevering av opplysninger må i så fall begrunnes i hensyn som veier tyngre enn hensynene bak taushetsplikten.

Opplysninger om inntektsforhold som er innrapportert i henhold til skatteforvaltningsloven § 7-2, er omfattet av taushetsplikten etter skatteforvaltningsloven § 3-1. Gjeldende regler åpner ikke for at Skatteetaten kan dele opplysninger om inntektsforhold med kommunale pensjonsleverandører til bruk for deres arbeid med å vurdere om vilkårene for AFP er oppfylt.

Statens pensjonskasse har en egen hjemmel i lov 28. juni 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse (Statens pensjonskasseloven) § 45 til å innhente nødvendige opplysninger for å forvalte de ordningene Statens pensjonskasse administrerer fra blant annet arbeidsgiver, offentlig myndighet og institusjon som administrerer annen pensjons- eller trygdeordning uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsen i § 45 åpner ikke for tilgang til løpende innrapporterte inntektsopplysninger og grunnlaget for pensjonsgivende inntekt fra skatteoppgjøret. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor fremmet forslag i Prop. 5 L (2024-2025) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjettet 2025 m.m.) om at Statens pensjonskasse gis hjemmel til å innhente nødvendige opplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2 og opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra skattemyndighetene for å vurdere om søkeren har rett til avtalefestet pensjon, jf. punkt 8.3.3.

2.2.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at tilgang til opplysninger om annen inntekt som arbeidstakere som søker om AFP i offentlig sektor kan ha hatt, er nødvendig for å kunne vurdere om vilkårene for AFP er oppfylt. Gjeldende regler åpner ikke for at Skatteetaten kan utlevere slike opplysninger. Det er derfor etter departementets vurdering behov for hjemler som gir unntak fra taushetsplikten om slike opplysninger, slik at opplysningene kan deles med kommunale pensjonsleverandører til bruk i deres arbeid med å vurdere om vilkårene for AFP er oppfylt.

Departementet viste i høringsnotatet til at når det gjelder inntektsforhold vil opplysninger som er innrapportert etter skatteforvaltningsloven § 7-2 utgjøre en ytre ramme for hvilke opplysninger pensjonsinnretningene trenger å innhente, i tillegg til opplysninger om pensjonsgivende inntekt. For at det ikke skal innhentes flere opplysninger enn det som er nødvendig for å oppfylle vilkårene, burde det etter departementets vurdering gjøres en kartlegging i samarbeid med Skatteetaten, slik at det lages et utvalg av opplysninger som inngår i den nevnte bestemmelsen.

Departementet foreslo etter dette at skatteforvaltningsloven § 3-6 endres slik at Skatteetaten uten hinder av taushetsplikt kan utlevere nødvendige lønnsopplysninger og pensjonsgivende inntekt til kommunale pensjonsleverandører til bruk i deres arbeid med avtalefestet pensjon. Departementet foreslo at dette innarbeides i nytt fjerde ledd.

Departementet foreslo i høringsnotatet også en plikt for arbeidsgivere med kommunal tjenestepensjon til å innrapportere hvilken pensjonsinnretning som skal beregne avtalefestet pensjon for de ansatte som er født i 1963 eller senere. Dette gir Skatteetaten mulighet til å koble den enkelte arbeidsgiver og pensjonsinnretning for å kontrollere at lønnsopplysninger om de ansatte det gjøres forespørsel om, blir gitt til rett pensjonsinnretning. Det ble foreslått at opplysningene skal gis i skattemeldingen etter skatteforvaltningsloven § 8-6. Ved spørsmål om utlevering vil Skatteetaten kontrollere om pensjonsinnretningen er den samme som er meldt inn av arbeidsgiveren, og vil da kunne utlevere opplysninger om de ansatte som pensjonsinnretningen ber om. Skatteetaten vil dermed ikke uten videre utlevere opplysninger om alle ansatte til pensjonsleverandørene. Departementet viste til at opplysningene som utleveres fra Skatteetaten ikke vil kunne brukes i arbeid med andre ordninger enn AFP i offentlig sektor. Bestemmelsen ble foreslått tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven § 4-18.

Det ble i høringsnotatet også utredet personvernkonsekvenser av forslaget. Departementet vurderte at forslaget ikke ville innebære vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Departementet vurderte blant annet at tilgangen til opplysninger fra Skatteetaten er nødvendig for at kommunale tjenestepensjonsleverandører skal kunne behandle krav om ny AFP, og at en effektiv behandling av søknadene og at riktige opplysninger legges til grunn også vil være i søkernes interesse.

2.2.1.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgiverforeningen Spekter, Oslo Pensjonsforsikring AS, Pensjonskasseforeningen og Skatteetaten støtter forslaget.

Finans Norge og KLP støtter forslaget, men mener at de kommunale pensjonsleverandørene bør få en mer generell hjemmel til å bruke opplysninger fra a-ordningen til arbeidet med ajourhold og innrapportering til pensjonsordningen, slik de private pensjonsleverandørene har i dag. De private pensjonsleverandørene kan i dag hente opplysninger om lønns- og arbeidsforhold fra a-ordningen til å beregne innskudd og premier for medlemmene i pensjonsordningene. Arbeidsgiveren trenger dermed ikke å rapportere data om lønns- og arbeidsforhold både til a-ordningen og til pensjonsleverandøren.

Aktuarforeningen, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Finans Norge, Gabler AS, KLP og Oslo Pensjonsforsikring AS har merknader til forslaget om at kommunale arbeidsgivere skal innrapportere hvilken pensjonsinnretning som skal beregne AFP for de ansatte født i 1963 eller senere. Høringsinstansene viser for det første til at dersom arbeidstakeren har flere samtidige arbeidsforhold, vil arbeidsgiveren ikke nødvendigvis være i stand til å gi en riktig rapportering av hvilken pensjonsinnretning som skal utbetale ny offentlig AFP. Grunnen er at dette er en avgjørelse som vil være styrt av prinsipper i overføringsavtalen, og som arbeidsgiveren ikke har oversikt over. For det andre viser høringsinstansene til at en kommune vil kunne ha to til tre pensjonsleverandører for sine ansatte, ettersom noen ansatte i kommunene er medlem i andre offentlige ordninger, for eksempel lærere i ungdomsskolen og den videregående skolen som er medlemmer i Statens pensjonskasse. Det vil være krevende for arbeidsgiver å oppgi flere pensjonsleverandører og i tillegg sortere ut hver enkelt arbeidstaker på riktig leverandør.

KLP viser i tillegg til at hvilken pensjonsinnretning den enkelte ansatte er tilsluttet, følger av TP-registeret (tjenestepensjonsregisteret) som administreres av Arbeids- og velferdsetaten, og at det derfor synes unødvendig at den samme opplysningen skal registreres på nytt. Dersom det foreligger et kontrollbehov vil dette best ivaretas ved at Skatteetaten gis tilgang til TP-registeret.

Datatilsynet støtter forslaget i høringsnotatet om at det bør gjøres en kartlegging i samarbeid med Skatteetaten for å fastsette et utvalg av opplysninger for å unngå utlevering av overskuddsinformasjon. Det vises til at dette er et viktig tiltak i tråd med dataminimeringsprinsippet.

2.2.1.4 Departementets vurdering

Når det gjelder forslaget om en rapporteringsplikt for arbeidsgivere som har kommunal pensjonsordning, er departementet enig med høringsinstansene i at det i tilfeller der arbeidstakeren har flere samtidige arbeidsforhold, ikke nødvendigvis vil være klart på forhånd hvilken pensjonsinnretning som skal beregne AFP for den ansatte. Departementet foreslår derfor at plikten til å innrapportere pensjonsinnretning ikke skal knytte seg til hvilken pensjonsleverandør som skal beregne AFP for de ansatte, men til hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiveren har. Det er den kommunale pensjonsleverandøren arbeidsgiver skal oppgi. Plikten til å rapportere pensjonsinnretning skal etter forslaget følge eksisterende mønster i a-meldingen og rapporteres hver måned på virksomhetsnivå. Dette betyr at det ikke vil være plikt til å rapportere hvilken pensjonsordning den enkelte ansatte er medlem av. Den foreslåtte rapporteringsplikten er dermed mindre omfattende enn enkelte høringsinstanser har lagt til grunn.

Departementet viser til at opplysningen om hvilken kommunal pensjonsleverandør arbeidsgiveren har, vil brukes til å kontrollere at inntektsopplysninger utleveres til riktig pensjonsinnretning. Opplysningen skal sendes inn gjennom a-meldingen som en del av skattemeldingen for arbeidsgiveravgift etter skatteforvaltningsloven § 8-6. Etter departementets vurdering vil en plikt til å rapportere i skattemeldingen hvilken pensjonsinnretning den kommunale arbeidsgiveren har, jf. skatteforvaltningsloven § 8-6, være et forholdsmessig tiltak for å sikre rett utlevering av medlemmenes inntektsopplysninger.

Departementet foreslår etter dette at lovforslaget om rapportering av pensjonsleverandør endres i forhold til høringsforslaget slik at arbeidsgivere med kommunal pensjonsordning skal gi opplysning om identifikator på den kommunale pensjonsinnretningen i skattemeldingen etter skatteforvaltningsloven § 8-6. Da knytter en ikke rapporteringsplikten til hvilken pensjonsinnretning som skal beregne AFP, men til hvilken kommunal pensjonsleverandør arbeidsgiveren faktisk har. Det vises til forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 4-19.

Opplysninger om medlemmers inntektsforhold er å anse som personopplysninger, jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) (GDPR) artikkel 4 nr. 1. Forslaget om at Skatteetaten skal utlevere nødvendige opplysninger om lønn og pensjonsgivende inntekt til bruk for de kommunale pensjonsleverandørenes arbeid med ny offentlig AFP, må derfor vurderes i forhold til personvernforordningen, jf. lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 2.

Etter departementets vurdering vil Skatteetatens utlevering av opplysninger til kommunale pensjonsleverandører til deres arbeid med ny AFP i offentlig sektor være utøvelse av offentlig myndighet etter personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav e. Supplerende behandlingsgrunnlag vil være forslaget til skatteforvaltningsloven § 3-6 nytt fjerde ledd.

Departementet viser til at forslaget innebærer videreformidling av opplysninger som Skatteetaten har rettslig grunnlag for å behandle på angitte måter. Departementet legger til grunn at forslaget til skatteforvaltningsloven § 3-6 nytt fjerde ledd også hjemler adgang for viderebruk av personopplysningene til nye og uforenlige formål. Etter departementets vurdering vil viderebehandling av opplysningene bidra til mest mulig riktig grunnlag for vilkårsprøving og beregning av AFP i offentlig sektor. Opplysninger om inntektsforhold som arbeidsgiver rapporterer gjennom a-meldingen, vurderes å være av høy kvalitet som bidrar til å ivareta prinsippet om korrekte og oppdaterte opplysninger. Det vil også bidra til en mer effektiv og ressursbesparende saksbehandling at pensjonsinnretningen kan innhente opplysninger uten at søkeren må gi samtykke i hvert enkelt tilfelle. Departementet vurderer at dette er viktige mål av generell allmenn interesse, og at utleveringen av opplysningene er et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å fremme disse målene.

Prinsippet om åpenhet innebærer at de registrertes rettigheter til blant annet innsyn og informasjon skal være ivaretatt. Departementet viser til at a-opplysningsloven § 9 allerede gir inntektsmottakere rett til innsyn i opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold som er innsamlet gjennom a-ordningen. I innsynsløsningen vil det også legges til rette for innsyn i opplysninger om den pensjonsinnretning som er innrapportert fra arbeidsgiver etter forsikringsvirksomhetsloven § 4-19, og som har rett til å innhente opplysninger etter skatteforvaltningsloven § 3-6 nytt fjerde ledd.

Etter prinsippet om dataminimering skal behandling av personopplysninger begrenses til det som er nødvendig og relevant for formålet, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Lønnsopplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2 og pensjonsgivende inntekt vil danne den ytre rammen for hvilke opplysninger som er nødvendige å innhente for å vurdere om vilkårene for offentlig AFP er oppfylt. For at det ikke skal innhentes flere opplysninger enn det som er nødvendig, er det, i tråd med omtalen i høringsnotatet, gjennomført en kartlegging i samarbeid med Skatteetaten, slik at det er laget et utvalg av opplysninger som kan innhentes i medhold av den nevnte bestemmelsen. Dette ble også støttet av Datatilsynet i deres høringsuttalelse.

Departementet forutsetter at pensjonsinnretningene sørger for at personopplysningene underlegges tilstrekkelig informasjonssikkerhet og slettes når formålet er oppfylt, og at pensjonsinnretningene sørger for å iverksette tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger. Det vises til prinsippene om lagringsbegrensning i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e og sikkerhet for personopplysningene i artikkel 5 nr. 1 bokstav f. Departementet viser til at både Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten, Fellesordningen for AFP i privat sektor, arbeidsgivere og pensjonsinnretningene har taushetsplikt, noe som er viktig for borgernes rettsikkerhet og personvern. Taushetsplikten for pensjonsinnretningene og deres ansatte følger av finansforetaksloven §§ 9-6 og 16-2.

Etter departementets vurdering innebærer ikke forslaget vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Departementet vurderer at tilgangen til opplysninger fra Skatteetaten er nødvendig for at kommunale tjenestepensjonsleverandører skal kunne behandle krav om ny AFP. En effektiv behandling av søknadene og at riktige opplysninger legges til grunn vil også være i søkernes interesse. Departementet foreslår, i tråd med høringsforslaget, en endring i skatteforvaltningsloven § 3-6 slik at Skatteetaten kan utlevere nødvendige lønnsopplysninger og pensjonsgivende inntekt til kommunale pensjonsleverandører til bruk i deres arbeid med avtalefestet pensjon.

For å presisere at bestemmelsene gjelder ny avtalefestet pensjon, foreslås det at det vises til avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere.

Til innspillet fra Finans Norge og KLP om at de kommunale pensjonsleverandørene bør få en mer generell hjemmel til å bruke opplysninger fra a-ordningen, slik de private pensjonsleverandørene har til å få utlevert opplysninger om inntekts- og arbeidsforhold til bruk for beregning av innskudd og premie, viser departementet til at dette ikke har vært en del av denne høringen. Departementet vil følge opp dette som en egen sak.

Det vises til forslag til skatteforvaltningsloven § 3-6 nytt fjerde ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 4-19.

2.2.2 Deling av opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten

2.2.2.1 Gjeldende rett

Ny AFP i offentlig sektor skal beregnes på grunnlag av de samme opptjeningselementene som inngår i beregning av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20. De samme opptjeningselementene brukes i beregningen av AFP i privat sektor, jf. Prop. 35 L (2023–2024) punkt 6.2. Pensjonsleverandørene som skal behandle søknader om AFP i offentlig sektor trenger derfor opplysninger blant annet om søkerens opptjente pensjonsbeholdning i folketrygden. Det er Arbeids- og velferdsetaten som forvalter opplysningene om ytelser og opptjening i folketrygden.

Etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 annet ledd skal Arbeids- og velferdsetaten levere den samlede pensjonsbeholdningen etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for Statens pensjonskasses premieberegning, beregning av fremtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon. Regelen trådte i kraft 1. oktober 2024. I Prop. 35 L (2023–2024) punkt 9.3 er det utdypet nærmere hvilke opplysninger det kan være aktuelt å utlevere. Som eksempel på «andre opplysninger» som skal gis i tillegg til samlet pensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20-4, nevnes blant annet opplysninger om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, jf. Prop. 35 L (2023–2024) punkt 9.3:

«Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten må utlevere pensjonsbeholdningen beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 20, det vil si beholdningen som består av summen av årlig pensjonsopptjening som er fastsatt på det tidspunktet tjenestepensjonsleverandørene spør, men kun medregnet opptjening for år til og med året den enkelte fyller 61 år. Videre må etaten ettersende tilvekst i opptjeningen for år til og med året pensjonisten fyller 61 år.

I denne summen inngår alle opptjeningselementene: opptjening for pensjonsgivende inntekt, for perioder med mottak av uføretrygd og dagpenger, avtjening av førstegangstjeneste og omsorgsperioder. I Arbeids- og velferdsetatens beregning av pensjonsbeholdning er årlig opptjening 18,1 prosent av et beløp begrenset oppad til 7,1 G. Det vil si at begrensningen på årlig grunnlag som gir opptjening er likt opptjeningsgrunnlaget for ny AFP. Dette betyr at etaten kan utveksle opplysninger om beholdningen direkte, og at SPK selv kan omregne dette grunnlaget til en AFP-beholdning med satsene som går fram av loven.

Videre legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten utveksler informasjon med SPK om mottak av ytelser som etaten har oversikt over og som er nødvendig for vilkårsprøving av ny AFP. Dette kan for eksempel være mottak av uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, samt opplysning om mottak av AFP fra andre ordninger.»

Etter lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 7 har ansatte i Arbeids- og velferdsetaten taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Det kan bare gjøres unntak fra taushetsplikten når dette følger av bestemmelsene i andre til fjerde ledd eller av andre bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Det er ikke gitt regler som åpner for at Arbeids- og velferdsetaten kan utlevere den samlede pensjonsbeholdningen i folketrygden og andre opplysninger som er nødvendige for at kommunale pensjonsleverandører skal kunne vilkårsprøve og beregne avtalefestet pensjon for sine medlemmer.

2.2.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at kommunale pensjonsleverandører har behov for tilgang til opplysninger til bruk i arbeidet med ny offentlig AFP, på lik linje med Statens pensjonskasse. I høringsnotatet ble det derfor foreslått en bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 første ledd om at Arbeids- og velferdsetaten skal opplyse om den samlede pensjonsbeholdningen i folketrygden og andre opplysninger som er nødvendige for pensjonsinnretningens vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon. Det ble også foreslått presisert at Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt ikke er til hinder for utveksling av slike opplysninger mellom NAV og de kommunale pensjonsleverandørene. Bestemmelsen ble utformet etter mønster av lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 annet ledd.

Departementet viste i høringsnotatet til at det kan være hensiktsmessig at Arbeids- og velferdsetaten sammen med de kommunale pensjonsleverandørene vurderer detaljer om hvilke opplysninger som er nødvendige å utveksle til arbeidet med ny AFP i offentlig sektor. Herunder kan det vurderes tiltak som er egnet til å sikre at det kun er nødvendige opplysninger om medlemmer som innhentes, jf. at opplysningene kan omfatte personopplysninger som er gitt et særskilt vern etter personvernforordningen, som opplysninger om sykepenger og uføretrygd, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c.

Når det gjelder hvilke pensjonsinnretninger som skal gis tilgang til opplysninger etter lovforslaget, ble det i høringsnotatet vist til at NAV i dag har avtaler om elektronisk utveksling av samordningsdata og data for beregning av forventet fremtidig pensjon som dekker alle pensjonsordninger og leverandører av offentlig tjenestepensjon omfattet av lov 6. juni 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven). Datautvekslingen over disse avtalene foregår mellom NAV og seks leverandører av offentlig tjenestepensjon, i tillegg til Statens pensjonskasse. Noen av disse er selvstendige tjenestepensjonsleverandører, mens andre administrerer og forvalter pensjonskasser og ordninger eller er underleverandører av systemer mv. Departementet la til grunn at begrepene pensjonsinnretninger eller leverandører av offentlig tjenestepensjon i lov- og forskriftsforslagene i høringsnotatet, også omfatter de innretningene som administrerer, forvalter eller er underleverandører av systemer for kommunale pensjonsordninger.

Det ble i høringsnotatet også utredet personvernkonsekvenser av forslaget. Departementet vurderte at forslaget ikke vil innebære vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Departementet vurderte bl.a. at tilgangen til opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten vil være nødvendig for at kommunale tjenestepensjonsleverandører skal kunne behandle krav om ny AFP, og at en effektiv behandling av søknadene og at riktige opplysninger legges til grunn også vil være i søkernes interesse.

2.2.2.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgiverforeningen Spekter, Finans Norge, Oslo Pensjonsforsikring AS og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget.

Arbeids- og velferdsetaten støtter også forslaget, men mener det bør komme klarere frem i proposisjonen at opplysningene som skal utleveres fra NAV ikke kun er opplysninger om folketrygdytelser, men også opplysninger om andre ytelser som NAV forvalter opplysninger om, og som er nødvendige for pensjonsinnretningenes beregning og vilkårsprøving av AFP. Arbeids- og velferdsetaten viser til at slike andre opplysninger vil være om personen som søker om offentlig AFP har mottatt AFP i privat sektor, betinget tjenestepensjon eller særalderspensjon.

Arbeids- og velferdsetaten uttaler også at det bør presiseres at opplysningene som NAV har plikt til å utlevere, er de samme for Statens pensjonskasse og kommunale pensjonsleverandører, det vil si at opplysningsplikten går like langt overfor Statens pensjonskasse og kommunale pensjonsleverandører.

KLP foreslår at bestemmelsen gjøres mer generell, slik at opplysningene ikke bare skal kunne benyttes til pensjonsleverandørenes arbeid med ny AFP, men også til ordinær alderspensjon. Opplysningene som innhentes fra NAV bør etter KLPs forslag kunne brukes både ved beregning av premier og i beregning av kommunenes og andre kommunale arbeidsgiveres regnskapsmessige forpliktelser.

2.2.2.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med Arbeids- og velferdsetaten i at opplysningene som foreslås utlevert fra NAV ikke bare vil være opplysninger om folketrygdytelser, men også opplysninger om andre ytelser som NAV forvalter opplysninger om, og som er nødvendige for de kommunale pensjonsleverandørenes arbeid med vilkårsprøving og beregning av AFP. Departementet viser til at det i Prop. 35 L (2023–2024) punkt 9.3 er utdypet nærmere hvilke opplysninger det kan være aktuelt å utlevere fra Arbeids- og velferdsetaten til bruk for Statens pensjonskasses arbeid med vilkårsprøving og beregning av AFP. Det vises til omtale i punkt 2.2.2.1 over. Departementet legger til grunn at opplysningene som Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å utlevere, er de samme overfor kommunale pensjonsleverandører som overfor Statens pensjonskasse, det vil si at opplysningsplikten går like langt overfor henholdsvis Statens pensjonskasse og kommunale pensjonsleverandører. Når det gjelder hvilke pensjonsinnretninger som skal gis tilgang til opplysningene, legger departementet til grunn at Arbeids- og velferdsetaten gir tilgang i tråd med sine avtaler om elektronisk utveksling av samordningsdata mv. som omtalt i punkt 2.2.2.2.

Til merknaden fra KLP, viser departementet til at høringen på dette punktet gjaldt bruk av opplysninger til arbeidet med ny AFP, og at en videre adgang til bruk av opplysningene ikke har vært utredet i høringen. Det vises også til omtale i punkt 2.3.5.

Opplysninger om medlemmers samlede pensjonsbeholdning og andre opplysninger som er nødvendige for premieberegning, vilkårsprøving mv. av ny offentlig AFP er å anse som personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. Forslaget om at Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere slike opplysninger til bruk for de kommunale pensjonsleverandørenes arbeid med ny offentlig AFP, må derfor vurderes etter personvernforordningen.

Etter departementets vurdering vil Arbeids- og velferdsetatens utlevering av opplysninger til kommunale pensjonsleverandører til deres arbeid med ny AFP i offentlig sektor være utøvelse av offentlig myndighet etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e. Supplerende behandlingsgrunnlag vil være forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 første ledd. Opplysningene vil dessuten omfatte helseopplysninger, som er en særlig kategori av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9. Dette vil blant annet gjelde opplysninger om mottak av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Departementet legger til grunn at Arbeids- og velferdsetatens utlevering av slike opplysninger vil ha lovlig grunnlag i artikkel 9 nr. 2 bokstav b, om at «behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller den registrerte skal kunne oppfylle sine forpliktelser og utøve særlige rettigheter på området arbeidsrett, trygderett og sosialrett i den grad dette er tillatt i henhold til […] medlemsstatenes nasjonale rett». Hjemmelen i nasjonal rett vil være forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 første ledd.

Departementet viser til at forslaget innebærer videreformidling av opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten har rettslig grunnlag for å behandle på angitte måter. Departementet legger til grunn at forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 første ledd også hjemler adgang for viderebruk av personopplysningene til nye og uforenlige formål. Etter departementets vurdering vil viderebehandling av opplysningene bidra til mest mulig riktig grunnlag for vilkårsprøving og beregning av AFP i offentlig sektor. Opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten forvalter om opptjent pensjonsbeholdning i folketrygden mv., vurderes å være av høy kvalitet som bidrar til å ivareta prinsippet om korrekte og oppdaterte opplysninger. Det vil også bidra til en mer effektiv og ressursbesparende saksbehandling at pensjonsinnretningen kan innhente opplysninger uten at søkeren må gi samtykke i hvert enkelt tilfelle. Departementet vurderer at dette er viktige mål av generell allmenn interesse, og at utleveringen av opplysningene er et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å fremme disse målene.

Etter prinsippet om dataminimering skal behandling av personopplysninger begrenses til det som er nødvendig og relevant for formålet. Som vist til i høringsnotatet, antar departementet at det kan være hensiktsmessig at Arbeids- og velferdsetaten sammen med de kommunale pensjonsleverandørene vurderer detaljer om hvilke opplysninger som er nødvendige å utveksle til arbeidet med ny AFP i offentlig sektor.

Når det gjelder prinsippene om lagringsbegrensning og sikkerhet for personopplysningene, herunder bestemmelser om taushetsplikt, viser departementet til vurderingen i punkt 2.2.1.4, som gjelder tilsvarende her.

Departementet foreslår etter dette at Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for pensjonsinnretningens premieberegning, beregning av fremtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Det foreslås at opplysningene kan utveksles uten hinder av Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt. Det vises til forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 første ledd.

2.2.3 Deling av opplysninger fra Fellesordningen for AFP i privat sektor

2.2.3.1 Gjeldende rett

Ny AFP i offentlig sektor har regler om at arbeidstid i private bedrifter med AFP-avtale skal medregnes i vurderingen av om ansiennitetsvilkåret ved 62 år er oppfylt for ny offentlig AFP. De nærmere vilkårene for dette er omtalt i Prop. 35 L (2023–2024) punkt 7.4.5. Tjenestepensjonsleverandørene som skal vurdere om vilkårene for offentlig AFP er oppfylt, vil derfor ha behov for informasjon om arbeidstakerens eventuelle tjenestetid i private AFP-bedrifter. Dette vil være aktuelt i tilfeller der søkeren ikke oppfyller ansiennitetskravet gjennom arbeid hos en arbeidsgiver omfattet av offentlig AFP.

Fellesordningen for AFP i privat sektor (Fellesordningen) er en tariffestet ordning som administrerer AFP-ordningen i privat sektor. Fellesordningen er opprettet med hjemmel i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). På bakgrunn av forslag i Prop. 35 L (2023-2024), jf. Innst. 231 L (2023-2024), er det i endringslov til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon) gjort endringer i AFP-tilskottsloven § 18. Etter AFP-tilskottsloven § 18 fjerde ledd plikter Fellesordningen å gi opplysninger til Statens pensjonskasse som gjør det mulig å vurdere om vilkårene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, er oppfylt. Lovendringen trådte i kraft 1. oktober 2024.

Kommunale pensjonsleverandører har ikke hjemmel for tilgang til opplysninger fra Fellesordningen for å kunne vurdere om vilkårene for offentlig AFP er oppfylt, slik Statens pensjonskasse har gjennom AFP-tilskottsloven § 18.

2.2.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at det er behov for at kommunale pensjonsleverandører får en hjemmel til å innhente opplysninger fra Fellesordningen om tjenestetid mv. i privat sektor, som gjør det mulig å vurdere om vilkårene for ny offentlig AFP er oppfylt. Dette vil gjelde opplysninger om arbeidstakerens tjenestetid mv. i privat sektor, som gjør det mulig å medregne ansiennitet i privat sektor.

I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 tredje ledd som gir Fellesordningen en plikt til å gi kommunale pensjonsleverandører opplysninger som gjør det mulig å vurdere om vilkårene for offentlig AFP er oppfylt.

Det ble i høringsnotatet også utredet personvernkonsekvenser av forslaget. Departementet vurderte at forslaget ikke vil innebære vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Departementet vurderte bl.a. at tilgangen til opplysninger fra Fellesordningen for AFP i privat sektor vil være nødvendig for at kommunale tjenestepensjonsleverandører skal kunne behandle krav om ny AFP, og at en effektiv behandling av søknadene og at riktige opplysninger legges til grunn også vil være i søkernes interesse.

2.2.3.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgiverforeningen Spekter, Finans Norge, Oslo Pensjonsforsikring AS og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget.

Fellesordningen for AFP i privat sektor støtter også at det er nødvendig med en egen hjemmel som fastsetter Fellesordningens utleveringsplikt til kommunale pensjonsleverandører. Fellesordningen for AFP i privat sektor reiser imidlertid spørsmål ved at dette foreslås regulert i forsikringsvirksomhetsloven. Etter Fellesordningen for AFP i privat sektors vurdering bør Fellesordningens plikt til å gi opplysninger til kommunale pensjonsleverandører reguleres i AFP-tilskottsloven, tilsvarende som for Fellesordningens plikt til å utlevere opplysninger til Statens pensjonskasse. Det foreslås at bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven omformuleres til å regulere kommunale pensjonsleverandørers rett til å innhente og få tilgang til opplysninger fra Fellesordningen.

2.2.3.4 Departementets vurdering

Departementet vurderer at det er behov for en bestemmelse om at Fellesordningen for AFP i privat sektor plikter å gi nødvendige opplysninger til kommunale pensjonsleverandører slik at medregning av ansiennitet mellom AFP-ordningene i privat og offentlig sektor blir mulig.

Departementet slutter seg til merknaden fra Fellesordningen for AFP i privat sektor om at deres plikt til å utlevere opplysninger til kommunale pensjonsleverandører bør reguleres i AFP-tilskottsloven, på tilsvarende måte som plikten til å utlevere opplysninger til Statens pensjonskasse. Departementet foreslår at en slik bestemmelse tas inn i AFP-tilskottsloven § 18 nytt femte ledd, og at bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 annet ledd utformes slik at den gir en rett for kommunale pensjonsleverandører til å innhente opplysninger fra Fellesordningen.

Opplysninger om medlemmers arbeidsforhold er å anse som personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. Forslaget om at Fellesordningen skal utlevere nødvendige opplysninger om tjenestetid i private AFP-bedrifter til bruk for de kommunale pensjonsleverandørenes arbeid med ny offentlig AFP, må derfor vurderes etter personvernforordningen.

Utlevering av opplysninger fra Fellesordningen vil ha behandlingsgrunnlag i de foreslåtte lovbestemmelsene i AFP-tilskottsloven § 18 nytt femte ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 annet ledd. Departementet viser til at forslaget innebærer videreformidling av opplysninger som Fellesordningen har rettslig grunnlag for å behandle på angitte måter. Departementet legger til grunn at AFP-tilskottsloven § 18 nytt femte ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 annet ledd også hjemler adgang for viderebruk av personopplysningene til nye og uforenlige formål. Etter departementets vurdering vil viderebehandling av opplysningene bidra til mest mulig riktig grunnlag for vilkårsprøving av AFP i offentlig sektor, jf. at opplysningene vil gjøre det mulig å medregne ansiennitet i privat sektor for de som søker om offentlig AFP. Departementet vurderer at bruk av opplysningene fra Fellesordningen vil bidra til å ivareta prinsippet om korrekte og oppdaterte opplysninger. Det vil også bidra til en mer effektiv og ressursbesparende saksbehandling at pensjonsinnretningen kan innhente opplysninger uten at søkeren må gi samtykke i hvert enkelt tilfelle. Departementet vurderer at dette er viktige mål av generell allmenn interesse, og at utleveringen av opplysningene er et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å fremme disse målene.

Når det gjelder prinsippene om lagringsbegrensning og sikkerhet for personopplysningene, herunder bestemmelser om taushetsplikt, vises det til departementets vurdering i punkt 2.2.1.4, som gjelder tilsvarende her.

Etter departementets vurdering, innebærer ikke forslaget vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Departementet vurderer at tilgangen til opplysninger fra Fellesordningen er nødvendig for at kommunale tjenestepensjonsleverandører skal kunne vurdere om vilkårene for ny AFP i offentlig sektor er oppfylt. Departementet foreslår at det i AFP-tilskottsloven § 18 nytt femte ledd fastsettes en plikt for Fellesordningen til å gi opplysninger til kommunale pensjonsleverandører som gjør det mulig å vurdere om vilkårene for ny AFP er oppfylt. Departementet foreslår videre at kommunale pensjonsleverandører i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 annet ledd gis en rett til å innhente opplysninger fra Fellesordningen som gjør det mulig å vurdere om vilkårene for ny AFP er oppfylt.

2.2.4 Deling av opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgivere

2.2.4.1 Gjeldende rett

Ved vurderingen av om søkeren oppfyller vilkårene for ny offentlig AFP, skal det tas utgangspunkt i at medlemmet ved 62 år har vært arbeidstaker i minst syv av de siste ni årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon. Dette innebærer at det ved vurderingen skal innhentes en betydelig mengde personopplysninger fordelt per kalendermåned over opptil ni år, om de ansatte. Dersom vilkårsvurderingen skal gjøres ved søknad om uttak for eksempel ved fylte 70 år, vil det være opplysninger som ligger opptil 18 år tilbake i tid, ettersom vurderingen skal gjøres fra tidspunktet da søkeren var 62 år. Skatteetaten har ikke grunnlag for å oppbevare og tilgjengeliggjøre opplysninger som ligger så langt tilbake i tid. Slike opplysninger må eventuelt innhentes fra det enkelte medlem som søker om AFP eller fra de aktuelle arbeidsgiverne.

På bakgrunn av forslag i Prop. 35 L (2023-2024), jf. Innst. 231 L (2023-2024), er det i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 tredje ledd fastsatt at Statens pensjonskasse har rett til å innhente opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. Det følger av bestemmelsen at den som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsen trådte i kraft 1. oktober 2024.

Det er ikke gitt regler om at leverandører av kommunal tjenestepensjon har rett til å innhente opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon.

2.2.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at de kommunale pensjonsleverandørene gis en generell hjemmel til å innhente opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne ny offentlig AFP. Det ble foreslått at arbeidsgiveren skal kunne utlevere disse opplysningene uten hinder av taushetsplikt og uten godtgjørelse. Tilsvarende bestemmelse er gitt for Statens pensjonskasse i lov om avtalefestet pensjon for Statens pensjonskasse § 13 tredje ledd. Det vises til forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 annet ledd.

I høringsnotatet ble det vist til at Skatteetaten bare oppbevarer opplysninger som ligger 10 år tilbake i tid, og at opplysninger som ligger lenger tilbake må innhentes fra medlemmet som søker om AFP eller fra de aktuelle arbeidsgiverne.

Det ble i høringsnotatet også utredet personvernkonsekvenser av forslaget. Departementet vurderte at forslaget ikke vil innebære vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Departementet vurderte bl.a. at tilgangen til opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgivere vil være nødvendig for at kommunale tjenestepensjonsleverandører skal kunne behandle krav om ny AFP, og at en effektiv behandling av søknadene og at riktige opplysninger legges til grunn også vil være i søkernes interesse.

2.2.4.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgiverforeningen Spekter, Finans Norge, KLP, Oslo Pensjonsforsikring AS og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget.

Aktuarforeningen, Fellesordningen for AFP i privat sektor, Finans Norge, Gabler AS, NHO og Statens pensjonskasse påpeker at en adgang til å innhente opplysninger fra tidligere arbeidsgivere ikke nødvendigvis vil løse problemet med at Skatteetaten bare oppbevarer opplysninger i 10 år tilbake i tid, ettersom mange arbeidsgivere heller ikke vil oppbevare opplysninger så lenge. I tillegg kan arbeidsgivere være avviklet, gått konkurs e.l., og vil dermed ikke kunne være en kilde til informasjon. Samtidig vil søkeren selv ikke alltid ha anledning til å supplere med nødvendig dokumentasjon.

Fellesordningen for AFP i privat sektor mener at begrunnelsen for hjemmelen bør knyttes til behovet for generelle avklaringer knyttet til arbeidsforholdet, blant annet vilkårene om reelt arbeidsforhold, og ikke til hvor lenge inntektsopplysningene fra Skatteetaten er tilgjengelige. Statens pensjonskasse viser til at de kan ha tilsvarende behov for inntektsopplysninger som ligger mer enn 10 år tilbake i tid. Statens pensjonskasse viser til at de har tatt opp problemstillingen om Skatteetatens lagring med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev 24. juni 2024.

2.2.4.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med høringsinstansene som påpeker at forslaget om en adgang til å innhente opplysninger fra arbeidsgivere ikke nødvendigvis vil løse problemet med at Skatteetaten bare oppbevarer opplysninger i 10 år tilbake i tid, da mange arbeidsgivere heller ikke vil oppbevare opplysningene så lenge. Problemstillingen med at opplysninger fra mer enn 10 tilbake ikke nødvendigvis er tilgjengelige for pensjonsleverandørene, vil gjelde både for kommunale pensjonsleverandører og for Statens pensjonskasse. Departementet viser til merknaden fra Statens pensjonskasse om at problemstillingen er tatt opp med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Departementet vurderer at det likevel vil være behov for en hjemmel for kommunale pensjonsleverandører til å få utlevert opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om medlemmets arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. Som Fellesordningen for AFP i privat sektor viser til i sin merknad, kan slike opplysninger bidra til mer generelle avklaringer av arbeidsforhold, blant annet om vilkåret i AFP om reelt arbeidsforhold er oppfylt. Det vises også til at Statens pensjonskasse har tilsvarende hjemmel til å få utlevert opplysninger fra arbeidsgivere i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 tredje ledd.

Opplysninger om medlemmers inntekts- og arbeidsforhold er å anse som personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. Forslaget om at nåværende og tidligere arbeidsgivere skal utlevere opplysninger om medlemmets arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for at de kommunale pensjonsleverandørene skal kunne forvalte og beregne ny offentlig AFP, må derfor vurderes etter personvernforordningen. Behandlingsgrunnlaget vil være den foreslåtte lovbestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 tredje ledd, som pålegger arbeidsgiveren å utlevere disse opplysningene til bruk for pensjonsinnretningens beregning mv. av ny offentlig AFP. For nåværende arbeidsgivere som har avtale om tjenestepensjonsordning med den kommunale pensjonsleverandøren, vil avtalen regulere slik utveksling av opplysninger.

Departementet viser til at forslaget innebærer videreformidling av opplysninger som arbeidsgiverne har rettslig grunnlag for å behandle på angitte måter. Departementet legger til grunn at forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 tredje ledd også hjemler adgang for viderebruk av personopplysningene til nye og uforenlige formål. Etter departementets vurdering vil viderebehandling av opplysningene bidra til mest mulig riktig grunnlag for vilkårsprøving av AFP i offentlig sektor, jf. at opplysningene blant annet vil gjøre det mulig å avklare vilkårene om reelt arbeidsforhold for de som søker om AFP. Departementet vurderer at bruk av opplysningene vil bidra til å ivareta prinsippet om korrekte og oppdaterte opplysninger. Det vil også bidra til en mer effektiv og ressursbesparende saksbehandling at pensjonsinnretningen kan innhente opplysninger uten at søkeren må gi samtykke i hvert enkelt tilfelle. Departementet vurderer at dette er viktige mål av generell allmenn interesse, og at utleveringen av opplysningene er et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å fremme disse målene.

Etter departementets vurdering innebærer ikke forslaget vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Departementet foreslår en hjemmel for de kommunale pensjonsleverandørene til å få utlevert opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om medlemmets arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Det foreslås videre at arbeidsgiver som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt. Forslaget er i tråd med høringsforslaget. Det vises til forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 tredje ledd.

2.3 Deling av opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten til bruk for beregning av fremtidige pensjonsytelser fra kommunal pensjonsordning

2.3.1 Bakgrunnen for lovforslaget

KLP og Pensjonskasseforeningen tok i henvendelser datert 25. februar 2019 til daværende Arbeids- og sosialdepartementet opp spørsmål om tilgang til opplysninger om opptjening i folketrygden fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. KLP og Pensjonskasseforeningen viste til at kommunale pensjonsleverandører har behov for tilgang til slike opplysninger i forbindelse med at medlemmer av kommunale pensjonsordninger ønsker å få beregnet hvilken fremtidig pensjon de vil få. For å kunne foreta en slik beregning av forventet fremtidig pensjon er det i tillegg til opplysninger om opptjent pensjon i den kommunale pensjonsordningen, behov for å innhente opplysninger om blant annet opptjent pensjon i folketrygden. Dette er opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten har taushetsplikt om, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7.

Daværende Arbeids- og sosialdepartementet oversendte henvendelsene fra KLP og Pensjonskasseforeningen til Finansdepartementet ved brev 29. mars 2019. Arbeids- og sosialdepartementet vurderte det slik at det foreligger et behov for å regulere at kommunale pensjonsleverandører kan gis tilgang til personopplysninger til bruk for simulering av fremtidige ytelser. Det ble vist til at for Statens pensjonskasse ble tilsvarende spørsmål behandlet i Prop. 135 L (2019–2020) Endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (behandling av personopplysninger), punkt 8.4.6.3.

2.3.2 Gjeldende rett

Forslagene i Prop. 135 L (2019–2020), jf. Innst. 70 L (2020–2021) Endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (behandling av personopplysninger), ble vedtatt i Stortinget ved lovvedtak 16 (2020–2021) om endringer i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, sosialtjenesteloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (behandling av personopplysninger) 17. november 2020. Ved denne lovendringen fikk Statens pensjonskasse hjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendige for å forvalte de ordningene Statens pensjonskasse administrerer, blant annet fra offentlig myndighet, jf. Statens pensjonskasseloven § 45 første ledd. Innhentede personopplysninger kan benyttes blant annet til å beregne forventet pensjon, jf. Statens pensjonskasseloven § 45 b første og tredje ledd.

Det er ikke gitt regler som gir hjemmel for kommunale pensjonsleverandører til å innhente opplysninger om samlet pensjonsbeholdning i folketrygden og andre nødvendige opplysninger til bruk for beregning av forventet fremtidig pensjon. Leverandørene har først adgang til å innhente slike opplysninger ved faktisk pensjonering.

2.3.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 4-17 om at Arbeids- og velferdsetaten skal levere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige til bruk for kommunale pensjonsleverandørers beregning av forventede fremtidige pensjonsytelser for sine medlemmer. Departementet viste til at dette vil være aktuelt i situasjoner når medlemmer (arbeidstakere) i de kommunale pensjonsordningene ber om informasjon eller prognoser om forventet fremtidig pensjon. Det vises til forslaget til § 4-17 første ledd annet punktum. I § 4-17 første ledd tredje punktum ble det foreslått at Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 ikke skal være til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunale pensjonsinnretninger, i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter bestemmelsen.

Det ble i høringsnotatet også utredet personvernkonsekvenser av forslaget. Departementet vurderte at forslaget ikke vil innebære vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Den utvidede bruken av opplysningene fra Arbeids- og velferdsetaten ble ikke ansett å være uforholdsmessig, ettersom utlevering av opplysningene bare syntes å være aktuelt når medlemmet selv eller en person med fullmakt ber om veiledning om forventet fremtidig pensjon. Slik utlevering vil også effektivisere behandlingen av slike forespørsler, noe som vil være i medlemmenes interesse.

2.3.4 Høringsinstansenes syn

Oslo Pensjonsforsikring AS og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget. KLP støtter også forslaget, men mener at forslagene om utlevering av opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten til bruk i arbeidet med AFP, jf. punkt 2.2.2 over, og forslaget i punktet her bør slås sammen og gjelde for arbeidet med pensjoner generelt. Det vises til KLPs merknad i punkt 2.2.2.3 over.

Arbeids- og velferdsdirektoratet drøfter omfanget av NAVs foreslåtte utleveringsplikt i sitt høringssvar. NAV støtter en plikt til utlevering av opplysninger som pensjonsleverandørene trenger for å veilede om egne ytelser. Plikten bør derimot ikke gjelde andre opplysninger som er nødvendige for å gi helhetlig veiledning om medlemmets samlede pensjon. NAV mener at dette bør klargjøres, og at det også bør omtales nærmere hvilke opplysninger som kan kreves utlevert.

Finans Norge mener det er uklart hvordan bestemmelsen skal forstås, og ber om at den omformuleres slik at den sikrer at pensjonsleverandøren ikke bare kan hente data til beregning av AFP for arbeidstakere født i 1963 og senere, men til alle dekninger av alderspensjon for alle årskull.

2.3.5 Departementets vurdering

Til merknadene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Finans Norge viser departementet til at lovforslaget gir hjemmel til deling av opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten slik at kommunale pensjonsleverandører kan gi sine medlemmer veiledning om deres forventede fremtidige pensjonsytelser fra den kommunale pensjonsordningen. Det vises til forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 4-18 der dette er presisert. Bestemmelsen er ment å omfatte veiledning om fremtidige pensjonsytelser for alle årskull. Departementet viser til at den foreslåtte bestemmelsen i § 4-17 første ledd gir hjemmel for innhenting av opplysninger til bruk for veiledning om forventet fremtidig AFP-ytelse for arbeidstakere født i 1963 eller senere, jf. at opplysningene etter forslaget i den nevnte bestemmelsen blant annet kan brukes til «beregning av fremtidig pensjon».

Når det gjelder spørsmålet om hvilke opplysninger som kan kreves utlevert i tillegg til samlet pensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20-4, viser departementet til at dette eksempelvis kan være opplysninger om andre beholdninger for å beregne samordningsfradag etter reglene om samordning av ytelser fra offentlig tjenestepensjon med folketrygden. For øvrig antar departementet at vurderingen av hvilke opplysninger som anses nødvendige vil være den samme som i den tilsvarende bestemmelsen for Statens pensjonskasse, jf. punkt 2.3.2.

Departementet viser til at KLPs innspill vil innebære en utvidelse av virkeområdet for hva opplysningene fra Arbeids- og velferdsetaten kan brukes til, som ikke har vært omfattet av høringen. Departementet følger derfor ikke opp dette forslaget.

Opplysninger om medlemmers samlede pensjonsbeholdning etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for beregning av forventet fremtidig pensjon fra pensjonsordningen, er å anse som personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 1. Forslaget om at Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere slike opplysninger til bruk for de kommunale pensjonsleverandørenes veiledning om forventet fremtidig pensjon må derfor vurderes etter personvernforordningen.

Etter departementets vurdering vil Arbeids- og velferdsetatens utlevering av opplysninger til kommunale pensjonsleverandører til deres arbeid med beregning av forventet fremtidig pensjon fra pensjonsordningen, være utøvelse av offentlig myndighet etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e. Supplerende behandlingsgrunnlag vil være forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 4-18.

Departementet viser til at forslaget innebærer videreformidling av opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten har rettslig grunnlag for å behandle på angitte måter. Departementet legger til grunn at forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 4-18 også hjemler adgang for viderebruk av personopplysningene til nye og uforenlige formål. Etter departementets vurdering vil viderebehandling av opplysningene bidra til mest mulig riktig grunnlag for pensjonsleverandørens beregning av forventede fremtidige pensjonsytelser. Opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten forvalter om samlet pensjonsbeholdning i folketrygden mv., vurderes å være av høy kvalitet som bidrar til å ivareta prinsippet om korrekte og oppdaterte opplysninger. Det vil også bidra til en mer effektiv behandling at pensjonsinnretningen kan innhente opplysninger uten at medlemmet må gi samtykke i hvert enkelt tilfelle. Departementet vurderer at dette er viktige mål av generell allmenn interesse, og at utleveringen av opplysningene er et nødvendig og forholdsmessig tiltak for å fremme disse målene.

Prinsippet om åpenhet innebærer at de registrertes rettigheter til blant annet innsyn og informasjon skal være ivaretatt. Departementet viser til at deling av opplysninger om samlet pensjonsbeholdning i folketrygden mv. bare vil være aktuelt når medlemmet selv eller en person med fullmakt ber om å få veiledning om forventet fremtidig pensjon fra pensjonsordningen. Departementet viser til at pensjonsleverandøren er ansvarlig for å gi nødvendig informasjon til medlemmer som etterspør en beregning av forventet fremtidig pensjon, om at opplysninger vil innhentes fra NAV. Prinsippet om åpenhet vil i så fall være oppfylt.

Departementet forutsetter at pensjonsinnretningene sørger for at personopplysningene underlegges tilstrekkelig informasjonssikkerhet og slettes når formålet er oppfylt, og at pensjonsinnretningene sørger for å iverksette tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger. Det vises til prinsippene om lagringsbegrensning i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e og sikkerhet for personopplysningene i artikkel 5 nr. 1 bokstav f. Departementet viser til at både Arbeids- og velferdsetaten og pensjonsinnretningene har taushetsplikt, noe som er viktig for borgernes rettssikkerhet og personvern.

Etter departementets vurdering innebærer ikke forslaget vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser. Det vises til at utlevering av opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten bare vil være aktuelt når medlemmet selv eller en person med fullmakt ber om veiledning om forventet fremtidig pensjon. Slik utlevering vil også effektivisere behandlingen av slike forespørsler, noe som vil være i medlemmenes interesse. Det vises til forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 4-18.

2.4 Adgang til å treffe automatiserte avgjørelser

2.4.1 Bakgrunnen for lovforslaget

I personvernforordningen artikkel 22 defineres helautomatiske avgjørelser som avgjørelser hvor det behandles personopplysninger, og hvor avgjørelsen utelukkende er basert på automatisert behandling. Avgjørelsen må også ha rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirke den registrerte. I det følgende brukes begrepet automatiserte avgjørelser om helautomatiserte avgjørelser.

For Statens pensjonskasse, pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs og andre lovbestemte pensjonsordninger ble det i Prop. 135 L (2019–2020) foreslått gitt bestemmelser for å gjennomføre nye krav og vilkår til behandling av personopplysninger i personvernforordningen. Lovendringene på bakgrunn av forslagene i proposisjonen, jf. omtale i punkt 2.3.2, omfatter blant annet en endring i Statens pensjonskasseloven, slik at Statens pensjonskasse skal kunne treffe automatiserte avgjørelser. Det vises til at slike avgjørelser for eksempel kan være vedtak om å innvilge eller avslå en ytelse.

I Prop. 135 L (2019–2020) punkt 4.3 er det vist til at KLP i sin høringsuttalelse har pekt på at selskapets virksomhet når det gjelder offentlig tjenestepensjon har store likhetstrekk med Statens pensjonskasse. KLP viste til at det er de samme produktene som tilbys med et regelverk som i stor grad er sammenfallende. Etter Overføringsavtalen er det den pensjonsinnretningen pensjonisten sist var tilknyttet som skal utbetale den samlede pensjonen. KLP mener derfor det er nødvendig at pensjonsinnretninger som tilbyr samme pensjonsprodukt som Statens pensjonskasse, får tilsvarende hjemmel for behandling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser. KLP ba derfor om at departementet tar initiativ til at et slikt lovarbeid blir iverksatt. Daværende Arbeids- og sosialdepartementet viste i proposisjonen til at departementet vil følge opp dette spørsmålet i samråd med Finansdepartementet.

KLP har også i brev til Finansdepartementet 9. september 2020 tatt opp spørsmålet om hjemmel til å treffe automatiserte avgjørelser.

2.4.2 Gjeldende rett

For Statens pensjonskasse er det i Statens pensjonskasseloven § 45 b annet ledd gitt en bestemmelse om adgang til å treffe automatiserte avgjørelser. Det følger av bestemmelsen at Statens pensjonskasse kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, som blant annet omfatter helseopplysninger. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. En hjemmel for departementet til å gi forskrift blant annet om bruk av automatiserte avgjørelser, er gitt i § 45 b syvende ledd.

I lov om pensjonsordning for sykepleiere § 36 fjerde ledd er Statens pensjonskasseloven § 45 b om behandling av personopplysninger, herunder adgangen til å treffe automatiserte avgjørelser, gitt tilsvarende anvendelse for KLPs forvaltning av pensjonsordningen for sykepleiere.

For kommunale pensjonsordninger er det ikke gitt regler om adgang til å treffe automatiserte avgjørelser.

2.4.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en lovbestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 4-19 om at kommunale pensjonsleverandører kan treffe automatiserte avgjørelser. Det vises til lovforslaget om at pensjonsinnretningen kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Det ble foreslått at dette også omfatter personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, som blant annet omfatter helseopplysninger.

Det ble videre foreslått at behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Videre følger det av lovforslaget at avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte skal etter forslaget ha rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Det ble også foreslått en hjemmel til at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om bruk av automatiserte avgjørelser.

Bestemmelsen ble utformet i tråd med og er ment å gi tilsvarende hjemmel for å treffe automatiserte avgjørelser som Statens pensjonskasse har i Statens pensjonskasseloven § 45 b annet ledd.

Det ble i høringsnotatet også utredet personvernkonsekvenser av forslaget. Departementet vurderte at en hjemmel for kommunale pensjonsleverandører til å treffe automatiserte avgjørelser i tråd med tilsvarende lovhjemmel for Statens pensjonskasse i tilstrekkelig grad vil ivareta den registrertes personvernrettigheter etter forordningen, og vil dermed ikke ha vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser.

2.4.4 Høringsinstansenes syn

Aktuarforeningen, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Oslo Pensjonsforsikring AS og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget.

Finans Norge og KLP støtter også forslaget, men viser til at Statens pensjonskasse har en generell adgang til å behandle personopplysninger, noe som blant annet gir Statens pensjonskasse adgang til å bruke innhentede personopplysninger til statistikk og analyse, samt ved utvikling og test av IT-systemer. Finans Norge og KLP ber departementet iverksette et arbeid for å innføre en tilsvarende bestemmelse for kommunale pensjonsleverandører.

Datatilsynet mener det er uklart hva som ligger i vilkåret om at avgjørelser «ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom». Datatilsynet stiller spørsmål ved om det bør være adgang til å foreta automatisk behandling i saker som har skjønnspreg.

2.4.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at personvernforordningen artikkel 22 gir særskilte regler for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser. Etter personvernforordningen er helautomatiserte avgjørelser tillatt dersom slik behandling er hjemlet i nasjonal rett, og det er fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser, jf. personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 4-20 stilles krav om at behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Dette vil gi tilsvarende regel som for Statens pensjonskasse, jf. Statens pensjonskasseloven § 45 b annet ledd.

Departementet foreslår videre at avgjørelsen ikke kan bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Til Datatilsynets merknad viser departementet til at dette vilkåret ble drøftet i Prop. 135 L (2019–2020), som lå til grunn for bestemmelsen i Statens pensjonskasseloven § 45 b annet ledd. I Prop. 135 L (2019–2020), punkt 5.3.1 nevnte daværende Arbeids- og sosialdepartementet blant annet saker om uførepensjon i Statens pensjonskasse som eksempel på slike avgjørelser. Det ble vist til at når det er innvilget arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra Arbeids- og velferdsetaten, legger Statens pensjonskasse Arbeids- og velferdsetatens medisinske vurdering til grunn. Arbeids- og sosialdepartementet foreslo at slike utvilsomme avgjørelser kunne helautomatiseres. Departementet viser til nærmere drøfting i Prop. 135 L (2019–2020) punkt 5.3.1, og at spørsmålet må vurderes på samme måte for kommunale pensjonsleverandører som for Statens pensjonskasse.

Departementet foreslår videre at det stilles krav om at den registrerte skal ha rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Det foreslås også en hjemmel til at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om bruk av automatiserte avgjørelser. Dette vil gi tilsvarende regler som for Statens pensjonskasse.

Departementet foreslår at automatiserte avgjørelser også kan omfatte særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, som blant annet omfatter helseopplysninger. Dette vil gi tilsvarende regel som for Statens pensjonskasse.

Et lovforslag som gir hjemmel for kommunale pensjonsleverandører til å treffe automatiserte avgjørelser i tråd med tilsvarende lovhjemmel for Statens pensjonskasse vil etter departementets vurdering i tilstrekkelig grad ivareta den registrertes personvernrettigheter etter forordningen, og vil dermed ikke ha vesentlige eller uforholdsmessige personvernkonsekvenser.

Departementet viser til Finans Norges og KLPs innspill om at det bør igangsettes et arbeid for å innføre en generell adgang for kommunale pensjonsleverandører til å behandle personopplysninger. Departementet vil følge opp dette som en egen sak.

Departementet foreslår etter dette en bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 4-20 som gir adgang for kommunale pensjonsleverandører til å treffe automatiserte avgjørelser, i tråd med høringsforslaget.

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen