5 Presiseringer i verdipapirhandelloven

5.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU Verdipapirmarkedsdirektivet 2014 (MiFID II) ble gjennomført i norsk rett ved Lovvedtak 66 (2017–2018) om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv., jf. Innst. 293 L (2017–2018) om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. (MiFID II og MiFIR), jf. Prop. 77 L (2017–2018) Endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. (MiFID II og MiFIR). Endringene fulgte opp forslagene fremmet i NOU 2017: 1 Markeder for finansielle instrumenter – Gjennomføring av MiFID II og MiFIR.

Stortinget samtykket 14. juni 2019 i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse av MiFID II i EØS-avtalen, jf. vedtak 592 (2018–2019), jf. Innst. 374 S (2018–2019) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR), jf. Prop. 83 S (2018–2019) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR).

MiFID II er i stor grad et fullharmoniseringsdirektiv. For at Norge skal oppfylle sine folkerettslige forpliktelser, må bestemmelsene i utgangspunktet gjennomføres i norsk regelverk, slik at direktivet er fullt ut effektivt, jf. for eksempel EU-domstolens avgjørelse 30. november 2006 sak C-32/05, EU mot Luxembourg avsnitt 32.

Gjelder bestemmelsen kun forhold mellom EØS-statene, eller mellom EØS-statene og Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, trenger bestemmelsen i prinsippet ikke å gjennomføres i regelverket, jf. sak C-32/05 avsnitt 35. Bestemmelser som ikke påvirker rettigheter eller forpliktelser for fysiske eller juridiske personer, men kun regulerer staters rettigheter og forpliktelser, vil normalt ikke bli tatt inn i den norske lovteksten, fordi en norsk lovbestemmelse ikke vil ha noen praktisk betydning i tillegg til direktivbestemmelsen.

EFTAs overvåkingsorgan sendte 5. oktober 2023 «Request for Information concerning the implementation of Directive 2014/65 on markets in financial instruments (MiFID II) in Norway» til Finansdepartementet. I brevet viste EFTAs overvåkingsorgan til oversikten Finansdepartementet sendte EFTAs overvåkingsorgan 31. august 2020, som viser hvor i norsk regelverk de ulike bestemmelsene i MiFID II er gjennomført. EFTAs overvåkingsorgan ba departementet om å klargjøre, forklare og kommentere uttalelser i oversikten, herunder hvorfor det ikke er behov for å gjennomføre enkelte bestemmelser i direktivet eksplisitt i norsk rett. Brevet ble besvart av Finansdepartementet 30. november 2023, som igjen ble besvart av EFTAs overvåkingsorgan 5. juli 2024. På bakgrunn av korrespondansen med EFTAs overvåkingsorgan, finner departementet det hensiktsmessig å klargjøre noen av bestemmelsene i verdipapirhandelloven. De foreslåtte endringene er utelukkende presiseringer, rettelser og tekniske tilpasninger som gjøres for å sikre korrekt gjennomføring av MiFID II, og lovutkastet har derfor ikke vært på høring.

5.2 Presiseringer i verdipapirhandelloven

5.2.1 MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 55 og 56

I MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 55 gis følgende definisjon på «hjemstat»:

• «a. når det gjelder verdipapirforetak,

  • i. dersom verdipapirforetaket er en fysisk person, medlemsstaten der vedkommende har sitt hovedkontor,

  • ii. dersom verdipapirforetaket er en juridisk person, medlemsstaten der vedkommende har sitt forretningskontor,

  • iii. dersom verdipapirforetaket i henhold til nasjonal rett ikke har noe forretningskontor, medlemsstaten der det har sitt hovedkontor.»

I MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 56 gis følgende definisjon på «vertsstat»:

«en annen medlemsstat enn hjemstaten, der et verdipapirforetak har en filial eller yter investeringstjenester og/eller utøver investeringsvirksomhet, eller medlemsstaten der et regulert marked stiller egnede ordninger til rådighet for å gi lettere tilgang til handel i sitt system for fjernmedlemmer eller -deltakere som er etablert i den samme medlemsstaten».

Departementet har kommet til at det kan være hensiktsmessig å innta definisjonene i verdipapirhandelloven, og foreslår at de inntas i verdipapirhandelloven § 2-8 fjerde og femte ledd. Ettersom fysiske personer ikke kan få tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet i Norge, jf. verdipapirhandelloven § 9-9, foreslår departementet at det i verdipapirhandelloven bare angis at «hjemstat» skal forstås som «medlemsstaten der den juridiske personen har sitt forretningskontor.»

5.2.2 MiFID II artikkel 19 nr. 4

I MiFID II artikkel 19 nr. 4 står det:

«Medlemsstatene skal sikre at artikkel 24 og 25, artikkel 27 nr. 1, 2 og 4-10 og artikkel 28 ikke får anvendelse på transaksjoner som gjennomføres i henhold til reglene for en MHF, mellom dennes medlemmer eller deltakere eller mellom en MHF og dens medlemmer eller deltakere i forbindelse med anvendelsen av denne MHF-en. MHF-ens medlemmer eller deltakere skal imidlertid oppfylle forpliktelsene omhandlet i artikkel 24, 25, 27 og 28 overfor sine kunder når de på vegne av kundene utfører ordrer gjennom en MHFs systemer.»

MiFID II artikkel 19 nr. 4 er gjennomført i verdipapirhandelloven § 9-27 fjerde ledd. I bestemmelsen er det angitt at kravene i §§ 10-9 til 10-18, § 10-19 tiende ledd, § 10-20 første ledd og § 10-21 i utgangspunktet ikke gjelder for transaksjoner som inngås mellom deltakerne av den multilaterale handelsfasiliteten, eller mellom fasiliteten og dens deltakere, etter fasilitetens regler og under anvendelse av fasilitetens systemer. Bestemmelsen viser kun til verdipapirhandelloven § 10-19 tiende ledd, men korrekt henvisning skal være verdipapirhandelloven § 10-19 i sin helhet. Departementet foreslår at henvisningen i verdipapirhandelloven § 9-27 rettes fra § 10-19 tiende ledd til § 10-19.

5.2.3 MiFID II artikkel 27 nr. 5 annet ledd

I MiFID II artikkel 27 nr. 5 annet ledd står det:

«Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak gir sine kunder relevante opplysninger om sine retningslinjer for ordreutførelse. Disse opplysningene skal på en klar, tilstrekkelig detaljert og lett forståelig måte forklare kundene hvordan verdipapirforetaket vil utføre ordrer for dem. Medlemsstatene skal kreve at verdipapirforetak på forhånd innhenter kundenes samtykke til retningslinjene for ordreutførelse.»

Bestemmelsen er gjennomført i verdipapirhandelloven § 10-19 sjette ledd. I bestemmelsen står det:

«Før utførelse av en kundeordre skal verdipapirforetaket opplyse om foretakets retningslinjer for ordreutførelse og innhente kundens samtykke til disse. Verdipapirforetaket skal på en lettfattelig og tydelig måte gi kunden informasjon om hvordan ordre blir utført av foretaket.»

EFTAs overvåkingsorgan har påpekt at ordene «tilstrekkelig detaljert» ikke er inntatt i verdipapirhandelloven § 10-19 sjette ledd.

Departementet foreslår at «tilstrekkelig detaljert» inntas i lovteksten.

5.2.4 MiFID II artikkel 35 nr. 7 fjerde ledd

MiFID II artikkel 35 gir regler som gjelder når et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet vil opprette en filial eller benytte en tilknyttet agent etablert i en annen medlemsstat. I MiFID II artikkel 35 nr. 7 fjerde ledd står det:

«Så snart det er mottatt melding fra vedkommende myndighet i vertsstaten, eller dersom det ikke er mottatt noen slik melding fra sistnevnte innen to måneder fra den datoen vedkommende myndighet i hjemstaten oversendte meldingen, kan den tilknyttede agenten begynne sin virksomhet. En slik tilknyttet agent skal underlegges bestemmelsene om filialer i dette direktivet.»

MiFID II artikkel 35 nr. 7 fjerde ledd er gjennomført i verdipapirhandelloven § 9-33. I verdipapirhandelloven 9-33 tredje ledd står det at «verdipapirforetak» kan etablere filial og starte sin virksomhet blant annet når foretaket har mottatt melding fra vertstatens myndigheter. I verdipapirhandelloven § 9-33 fjerde ledd står det at «Kredittinstitusjoner som ønsker å yte tjenester som nevnt i første ledd gjennom tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger som nevnt i annet ledd.» Ettersom det ikke er inntatt en henvisning til bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 9-33 tredje ledd, kan det fremstå uklart om bestemmelsen om at Finanstilsynet skal sende melding til vertsstaten, og foretaket kan starte filial blant annet når det mottar melding fra vertsstatens myndigheter, får tilsvarende anvendelse for kredittinstitusjoner som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet. Departementet foreslår at det i verdipapirhandelloven § 9-33 fjerde ledd tilføyes at verdipapirhandelloven § 9-33 tredje ledd gjelder tilsvarende.

5.2.5 MiFID II artikkel 47 nr. 1 bokstav d

I MiFID II artikkel 47 nr. 1 bokstav d står det at medlemsstatene skal kreve at det regulerte markedet «har oversiktlige og faste regler og prosedyrer for rettferdig og ordnet handel samt fastsetter objektive kriterier for effektiv utførelse av ordrer».

MiFID II artikkel 47 nr. 1 bokstav d er gjennomført i verdipapirhandelloven § 11-18 første ledd nr. 3. I bestemmelsen står det at det regulerte markedet skal fastsette interne regler og treffe nødvendige tiltak som til enhver tid sikrer «transparente og ikke-diskresjonære handelsregler og prosedyrer etter § 12-2, herunder etablering av objektive kriterier for effektiv gjennomføring av ordrer». Etter verdipapirhandelloven § 12-2 første ledd skal det regulerte markedet «ha klare og oversiktlige regler om opptak av finansielle instrumenter til handel. Reglene skal sørge for at finansielle instrumenter kan handles på en rettferdig, velordnet og effektiv måte, samt at omsettelige verdipapirer, jf. § 2-4 første ledd, er fritt omsettelige».

Etter departementets syn dekker verdipapirhandelloven § 12-2, som det er vist til i verdipapirhandelloven § 11-18, «regler og prosedyrer for rettferdig og ordnet handel». Ettersom verdipapirhandelloven § 12-2 gir regler om opptak av finansielle instrumenter til handel, kan det være uklart om plikten til å ha regler og prosedyrer for rettferdig og ordnet handel gjelder handelen generelt eller bare ved opptak av finansielle instrumenter til handel. For å klargjøre regelverket, foreslår departementet å innta «rettferdig og ordnet handel» i verdipapirhandelloven § 11-18 første ledd nr. 3 og ta bort henvisningen til verdipapirhandelloven § 12-2.

5.2.6 MiFID II artikkel 48 nr. 6

I MiFID II artikkel 48 nr. 6 står det:

«Medlemsstatene skal kreve at et regulert marked har innført effektive systemer, framgangsmåter og ordninger, herunder krav om at medlemmer eller deltakere skal foreta egnet testing av algoritmer og skape miljøer som letter slik testing, for å sikre at algoritmebaserte handelssystemer ikke kan skape eller bidra til uordnede handelsvilkår på markedet, og for å håndtere eventuelle uordnede handelsvilkår som kan oppstå som følge av slike algoritmebaserte handelssystemer, herunder systemer som begrenser andelen av ikke-utførte ordrer i forhold til transaksjonene som kan gjennomføres i systemet av et medlem eller en deltaker, slik at det blir mulig å bremse ordrestrømmen dersom det er en risiko for at grensen for systemkapasiteten nås, og slik at den minste tillatte kursendringen som kan anvendes på markedet, begrenses og håndheves.»

Bestemmelsen er gjennomført i verdipapirhandelloven § 11-21. I verdipapirhandelloven § 11-21 annet ledd står det:

«Et regulert marked skal ha systemer som begrenser andelen ikke-utførte ordrer i forhold til transaksjonene som kan gjennomføres i systemet av et medlem, slik at det er mulig å bremse ordrestrømmen dersom det er risiko for at kapasiteten i systemet overstiges.»

Etter ordlyden gjelder bestemmelsen utelukkende ordreflyten ved ikke-utførte ordre, mens det i MiFID II artikkel 48 nr. 6 står «herunder», det vil si at det blant annet skal stilles krav om systemer som begrenser andelen av ikke-utførte ordrer. Departementet foreslår at verdipapirhandelloven § 11-21 annet ledd endres slik at den omfatter alle ordrer.

5.2.7 MiFID II artikkel 84 nr. 1 bokstav a og c

I MiFID II artikkel 84 nr. 1 bokstav a og c står det at vedkommende myndigheter i den andre berørte medlemsstaten skal rådspørres før det gis tillatelse til et verdipapirforetak som er et av følgende:

• «a. Et datterforetak av et verdipapirforetak eller av en markedsoperatør eller kredittinstitusjon med tillatelse i en annen medlemsstat.

• […]

• c. Kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personene som kontrollerer et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en annen medlemsstat.»

Bestemmelsen er gjennomført i verdipapirhandelloven § 9-6 tredje ledd.

Verdipapirhandelloven § 9-6 tredje ledd nr. 1 viser ikke til markedsoperatøren og verdipapirhandelloven § 9-6 tredje ledd nr. 3 viser ikke til kredittinstitusjoner. For å klargjøre bestemmelsen, foreslår departementet å innta disse i verdipapirhandelloven § 9-6 tredje ledd nr. 1 og 3.