6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Endringer i forsikrings-virksomhetsloven, skatte-forvaltningsloven og AFP-tilskottsloven (deling av opplysninger mv.)

Forslagene i punkt 2.2 om deling av opplysninger med kommunale pensjonsleverandører til bruk for arbeidet med ny AFP i offentlig sektor vil bidra til en effektiv behandling av søknadene om ny AFP, og til at mest mulig riktige opplysninger blir lagt til grunn. Dette vil være til fordel både for medlemmene som søker om AFP og for de kommunale pensjonsleverandørene.

Forslaget om at arbeidsgivere med kommunal pensjonsordning skal få plikt til å gi opplysning om identifikator på pensjonsinnretningen i skattemeldingen etter skatteforvaltningsloven § 8-6, vil innebære at det skal gis opplysning om hvilken kommunal tjenestepensjonsleverandør arbeidsgiveren har i a-meldingen som arbeidsgiveren rapporterer hver måned. Forslaget antas å ha begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for de kommunale arbeidsgiverne. Forslaget om at nåværende og tidligere arbeidsgivere på forespørsel skal dele opplysninger om arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å beregne ny AFP for medlemmet, antas også å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslaget om at Skatteetaten skal utlevere inntektsopplysninger som er innrapportert gjennom a-ordningen til kommunale pensjonsleverandører til bruk for arbeidet med AFP, vil medføre etablering av og nye tekniske grensesnitt mot konsumenter. Dette vil medføre endringer i Skatteetatens delingsløsninger. Det legges til grunn at endringen ikke medfører behov for nye informasjonselementer i a-ordningen. Kostnadene for Skatteetaten gjennomføres innenfor etatens gjeldende budsjettrammer.

For Arbeids- og velferdsetaten vil innføringen av ny avtalefestet pensjon i offentlig sektor generelt kreve betydelige endringer i NAVs IT-systemer. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med denne utviklingen, som vil foregå gjennom 2024 og 2025. For Arbeids- og velferdsetaten er det fra et administrativt og økonomisk perspektiv ønskelig at IT-løsningene kan utvikles likt uavhengig av om samhandlingen er med Statens pensjonskasse eller de kommunale tjenestepensjonsordningene. At regelverket som ligger til grunn for datautvekslingen er mest mulig likt på tvers av Statens pensjonskasse og de kommunale tjenestepensjonsleverandørene, danner grunnlag for en enhetlig og effektiv utvikling og forvaltning av IT-systemer og grensesnitt mellom NAV og leverandørene.

Forslaget om at Fellesordningen for AFP i privat sektor skal dele opplysninger som gjør det mulig med medregning av ansiennitet fra privat sektor med AFP til offentlig AFP, vil innebære nye systemer og oppgaver for Fellesordningen. Som vist til i Prop. 35 L (2023–2024) kapittel 14 vil det utløse ressursbruk i Fellesordningen til utvikling, oppsett og test av løsning for utveksling av data.

Forslaget i punkt 2.3 om deling av opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten med pensjonsleverandørene når medlemmene ber om veiledning om forventet fremtidig pensjon fra pensjonsordningen, vil innebære fordeler for berørte medlemmer og pensjonsleverandørene ved at veiledningen effektiviseres. Forslaget antas for øvrig ikke å få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget i punkt 2.4 om adgang til å treffe automatiserte avgjørelser vil kunne bidra til økt likebehandling av medlemmene og gi effektiviseringsgevinster hos pensjonsleverandørene. Forslaget antas for øvrig ikke å få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslagene til endringer i forsikringsvirksomhetsloven, skatteforvaltningsloven og AFP-tilskottsloven anses ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.

6.2 Endringer i forsikrings-virksomhetsloven om premier i skadeforsikring

Departementet vurderer at forslaget vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. En opphevelse av fireårsgrensen kan gi norske skadeforsikringsforetak mulighet til å konkurrere i markedet for forsikring av blant annet utbygging av havvind på linje med utenlandske foretak. Dette kan ha vesentlig betydning for de skadeforsikringsforetakene dette er aktuelt for. Dette gjelder likevel et fåtall foretak, og andelen kontrakter som i dag tegnes med fast premie ut over 1-2 år synes å være begrenset. Departementet antar derfor at skadeforsikringsforetakene i all hovedsak vil videreføre en praksis med årlig premieberegning, selv om dette ikke reguleres eksplisitt i forsikringsvirksomhetsloven.

Departementet vurderer at forslaget i liten grad vil berøre forbrukere, som sannsynligvis fortsatt vil bli tilbudt kontrakter som løper for ett år av gangen. For næringsdrivende vil forslaget gi mulighet til å inngå lengre kontrakter, med bundet premie, med norske skadeforsikringsforetak.

Skadeforsikringsforetak som velger å binde premien for en lengre periode, må foreta mer omfattende risikovurderinger for å sikre en forsvarlig prising av kontraktene. Dette kan medføre behov for tettere oppfølging fra Finanstilsynet, men dette antas å ha begrenset betydning ettersom særlig lange kontrakter kun vil være aktuelle for et fåtall foretak og i få tilfeller.

Forslaget anses ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.

6.3 Avvikling av konsesjonspliktig virksomhet

Bestemmelsene som fastslår at Finanstilsynet fører tilsyn med avviklingen av den konsesjonspliktige virksomheten og at Finanstilsynet har adgang til å gi pålegg om gjennomføringen av avviklingen, innebærer en klargjøring av gjeldende rett. Bestemmelsene vil derfor ikke medføre økte kostnader. Et klarere rettsgrunnlag vil kunne bedre forutberegneligheten for foretakene og effektivisere saksbehandlingen hos Finanstilsynet. En mer effektiv saksbehandling i avviklingssituasjoner vil kunne bidra til økt investorbeskyttelse.

Bestemmelsen som gir Finanstilsynet myndighet til å oppnevne en administrator til å sikre en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten, vil bidra til å sikre kundenes interesser og begrense deres tap i situasjoner der foretaket ikke har evne eller vilje til å foreta en ordnet avvikling. Oppnevning av en administrator vil påføre foretakene en kostnad, fordi foretaket må dekke utgiftene til administratorens arbeid.

Merkostnaden for Brønnøysundregistrene for å kunngjøre melding om at det er oppnevnt en administrator som helt eller delvis har overtatt styrets oppgaver i et foretak, vil være ubetydelig, ettersom det forutsettes av hjemmelen sjelden eller aldri vil bli brukt.

6.4 Presiseringer i verdipapirhandelloven

Endringene innebærer at MiFID II blir korrekt gjennomført i norsk rett, og bidra til å klargjøre reglene for brukerne av lovverket. Utover dette vil endringene ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser.