7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Merknader til endringer i forsikringsvirksomhetsloven

Til § 4-17

Bestemmelsen i første ledd første punktum gir hjemmel for kommunale pensjonsleverandører til å få utlevert opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten om den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for pensjonsinnretningens premieberegning, beregning av fremtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon. Bestemmelsen er utformet på tilsvarende måte som lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 annet ledd. For å presisere at bestemmelsen gjelder for beregning mv. av ny avtalefestet pensjon, er det vist til avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere.

Det følger av første ledd annet punktum at taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 ikke er til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunale pensjonsinnretninger i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter bestemmelsen. Bestemmelsen er utformet etter mønster av lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 annet ledd. Det vises til punkt 2.2.2.

Annet ledd gir pensjonsinnretningene rett til å innhente opplysninger fra Fellesordningen for AFP i privat sektor som gjør det mulig å vurdere om vilkårene for avtalefestet pensjon er oppfylt. Dette vil være opplysninger om medlemmets tjenestetid mv. i privat sektor som gjør det mulig å medregne ansiennitet fra AFP-ordning i privat sektor. Den tilsvarende plikten for Fellesordningen til å utlevere opplysningene fremgår av forslag til AFP-tilskottloven § 18 nytt femte ledd. Det vises til punkt 2.2.3.

Tredje ledd gir pensjonsinnretningene hjemmel til å innhente opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgivere om arbeidstakeres eller pensjonisters inntekts- og arbeidsforhold som er nødvendig for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. For å presisere at bestemmelsen gjelder for beregning mv. av ny avtalefestet pensjon, er det vist til avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Bestemmelsen er utformet på tilsvarende måte som lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 13 tredje ledd. Det vises til punkt 2.2.4.

Til § 4-18

Det følger av første punktum at Arbeids- og velferdsetaten skal utlevere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for pensjonsinnretningens beregning av forventede fremtidige pensjonsytelser fra pensjonsordningen for sine medlemmer. Annet punktum fastsetter at taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 ikke er til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunale pensjonsinnretninger i den utstrekning det er nødvendig for å fremme oppgaver etter denne bestemmelsen. Det vises til punkt 2.3.

Til § 4-19

Bestemmelsen fastsetter en plikt for arbeidsgivere med kommunal pensjonsordning til å gi opplysning om identifikator på pensjonsinnretningen i skattemeldingen etter skatteforvaltningsloven § 8-6. Bestemmelsen er utformet etter mønster av lov om obligatorisk tjenestepensjon § 7, som fastsetter en tilsvarende plikt for arbeidsgivere i privat sektor som omfattes av loven. Det vises til punkt 2.2.1.

Til § 4-20

Bestemmelsens første ledd åpner for at pensjonsinnretninger som tilbyr kommunal tjenestepensjon kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Bestemmelsen er ment å gi tilsvarende hjemmel for å treffe automatiserte avgjørelser som Statens pensjonskasse har i Statens pensjonskasseloven § 45 b annet ledd, jf. syvende ledd.

I annet ledd foreslås en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler i forskrift om bruk av automatiserte avgjørelser.

Det vises til punkt 2.4.

Til § 7-7

I første ledd første punktum fjernes kravet om at forsikringspremien i skadeforsikring som hovedregel skal beregnes for ett år av gangen. Kravet om at premien skal beregnes og betales forskuddsvis med mindre det er avtalt terminvis betaling i løpet av forsikringstiden, beholdes uendret, men det stilles ikke lenger krav om at forsikringspremien må beregnes for en bestemt tidsperiode.

Bestemmelsen i annet ledd oppheves. Dette innebærer at loven ikke lenger setter en tidsbegrensning på hvor lenge premien i skadeforsikring kan bindes.

Det vises til punkt 3.

7.2 Merknader til endringer i verdipapirhandelloven

Til § 2-8

Nytt fjerde og femte ledd gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. punkt 55 og punkt 56. Endringene innebærer ingen realitetsendring, men en presisering av gjeldende rett.

Det vises til punkt 5.2.1.

Til § 9-6

I tredje ledd nr. 1 presiseres det at bestemmelsen også gjelder for markedsoperatører. I tredje ledd nr. 3 presiseres det at bestemmelsen også gjelder kredittinstitusjoner med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet. Bestemmelsene gjennomfører MiFID II artikkel 84 nr. 1 bokstav a og c. Endringene innebærer ingen realitetsendring, men en presisering av gjeldende rett.

Det vises til punkt 5.2.7.

Til § 9-7

Tredje ledd første punktum slår fast at når et foretak gir avkall på eller får tilbakekalt sin tillatelse etter verdipapirhandelloven § 9-1, skal virksomheten tillatelsen gjelder avvikles. Det foreligger ingen plikt til å avvikle selve foretaket som hadde tillatelsen, men i praksis vil også foretaket normalt bli avviklet. At virksomheten tillatelsen gjelder skal avvikles, innebærer at kundeforholdene skal avvikles. Det omfatter både kunder av investeringstjenestevirksomheten og av tilknyttede tjenester. For eksempel må foretaket avvikle kundeforholdet til kunder foretaket oppbevarer eller administrerer finansielle instrumenter for, selv om oppbevaringstjenesten i seg selv ikke er konsesjonspliktig, men en tilknyttet tjeneste omfattet av foretakets tillatelse, jf. verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 1 og § 9-1 første ledd annet punktum.

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på kredittinstitusjoner med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet, jf. finansforetaksloven § 2-7 bokstav c, ettersom disse er omfattet av finans­foretaksloven kapittel 12 avsnitt II om avvikling av finansforetak.

Tredje ledd annet punktum slår fast at Finanstilsynet også fører tilsyn og kan gi pålegg i avviklingsperioden. Det innebærer blant annet at Finanstilsynet kan be om en avviklingsplan med vilkår for hvordan avviklingen skal skje, herunder fastsette en avviklingsperiode med en endelig frist for når avviklingen skal være fullført og kundeforholdene senest skal være avviklet.

Tilføyingen i tredje ledd er en presisering, og innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Det vises til punkt 4.4 og 4.5.

Til ny § 9-7 a

Bestemmelsen gjelder oppnevning av administrator for å sikre en forsvarlig avvikling av konsesjonspliktig virksomhet.

Etter første ledd er det Finanstilsynet som har myndighet til å oppnevne en administrator. Normalt vil det være tilstrekkelig å oppnevne én administrator. Dersom det er behov for administratorer med ulik kompetanse, eller om oppgavenes omfang tilsier det, kan Finanstilsynet oppnevne flere administratorer.

Finanstilsynet skal i utgangspunktet først forsøke å gi pålegg som sikrer en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten. Om verdipapirforetaket ikke overholder et pålegg om gjennomføringen av avviklingen, og det anses nødvendig for å sikre investorenes interesser, kan Finanstilsynet oppnevne en administrator til å foreta en ordnet avvikling av virksomheten tillatelsen gjaldt, jf. første ledd første punktum. Har foretaket for eksempel fortsatt med å opprette nye kundeforhold når Finanstilsynet har pålagt selskapet å avvikle alle kundeforhold, har Finanstilsynet adgang til å oppnevne en administrator dersom det er grunn til å anta at investorene ellers vil lide tap. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har brutt pålegg som ble gitt før foretaket mistet tillatelsen til å yte investeringstjenester eller drive med investeringsvirksomhet, eller pålegg som ikke har noe med avviklingen av den konsesjonspliktige virksomheten å gjøre.

Etter første ledd annet punktum har Finanstilsynet også en skjønnsmessig adgang til å oppnevne en administrator selv om foretaket ikke har brutt et pålegg etter verdipapirhandelloven § 9-7 tredje ledd annet punktum. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, er det en forutsetning at Finanstilsynet har grunn til å anta at foretaket ikke vil overholde et pålegg om gjennomføringen av avviklingen av den konsesjonspliktige virksomheten. I tillegg skal risikoen for at kundene vil lide vesentlige tap være betydelig større om oppnevningen må vente til det kan konstateres at et pålegg om avviklingen ikke er overholdt. Oppnevningen skal med andre ord være gjort fordi det er nødvendig for å ivareta investorenes interesser, i tilfeller der det er kritisk at oppnevning av en administrator skjer raskt.

Etter annet ledd skal Finanstilsynet fastsette hvilke oppgaver og myndigheter administratoren skal ha.

Ved vurderingen av om det skal oppnevnes en administrator, jf. første ledd, og fastsetting av administratorens oppdrag, jf. annet ledd, får EØS-rettens proporsjonalitetsprinsipp betydning. Administratorens oppgaver og myndigheter skal ikke være mer vidtrekkende enn nødvendig, og må tilpasses behovet i den enkelte situasjon, slik at det er proporsjonalt med risikoen for at kundenes interesser ikke ivaretas. Er det grunn til å tro at foretaket selv vil kunne foreta en ryddig avvikling av virksomheten dersom enkelte nærmere angitte avgjørelser krever samtykke fra administratoren, bør administratorens oppgaver begrenses til å gi samtykke. Finanstilsynet skal heller ikke gi administratoren i oppdrag å treffe beslutninger som normalt treffes av styret, dersom det vil være tilstrekkelig at administratoren overtar oppgaver som normalt tilligger daglig leder. En administrator som er oppnevnt for å sikre en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten, kan ikke få fullmakter som gjelder annen virksomhet foretaket driver. Driver foretaket annen virksomhet enn den konsesjonspliktige virksomheten den har mistet tillatelsen til å drive, må Finanstilsynet sikre at administratorens oppgaver og myndighet ikke griper inn i denne virksomheten.

Bestemmelsen gjelder uavhengig av om kundene er profesjonelle eller ikke-profesjonelle.

Etter sjette ledd kan departementet gi forskrifter om blant annet de nærmere kvalifikasjonskravene til administratoren, utformingen av oppdraget til administratoren eller administratorens rapportering til Finanstilsynet.

Det vises til punkt 4.7.

Til § 9-27

Henvisningen i fjerde ledd første punktum en rettet, slik at det nå vises til § 10-19 i sin helhet, ettersom utgangspunktet er at ingen av kravene i § 10-19 gjelder for transaksjoner som inngås mellom deltakerne av den multilaterale handelsfasiliteten, eller mellom fasiliteten og dens deltakere, etter fasilitetens regler og under anvendelse av fasilitetens systemer.

Det vises til punkt 5.2.2.

Til § 9-33

Fjerde ledd siste punktum klargjør at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 9-33 tredje ledd også gjelder for kredittinstitusjoner som yter investeringstjenester eller driver investeringsvirksomhet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 35 nr. 7 fjerde ledd.

Det vises til punkt 5.2.4.

Til § 10-19

Sjette ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 5 annet ledd. Endringen innebærer ingen realitetsendring.

Det vises til punkt 5.2.3.

Til § 11-18

Endringen i første ledd  nr. 3 er gjort for å presisere at det regulerte markedet skal ha oversiktlige og faste regler og prosedyrer for rettferdig og ordnet handel til enhver tid, og ikke bare ved opptak av finansielle instrumenter til handel, jf. MiFID II artikkel 47 nr. 1 bokstav d.

Det vises til punkt 5.2.5.

Til 11-21

Endringen i annet ledd er gjort for å få frem at kravet om å ha systemer som gjør det mulig å bremse ordrestrømmen dersom det er risiko for at kapasiteten i systemet overstiges, ikke bare gjelder ordreflyten ved ikke-utførte ordre, men ordrer generelt, jf. MiFID II artikkel 48 nr. 6.

Det vises til punkt 5.2.6.

7.3 Merknader til endringer i AFP-tilskottsloven

Til § 18

Nytt femte ledd fastsetter en plikt for Fellesordningen for AFP i privat sektor til å gi opplysninger til kommunale pensjonsleverandører som gjør det mulig å vurdere om vilkårene for avtalefestet pensjon er oppfylt. Dette vil være opplysninger om medlemmets tjenestetid mv. i privat sektor som gjør det mulig å medregne ansiennitet fra AFP-ordning i privat sektor. Bestemmelsen er utformet etter mønster av bestemmelsens § 18 fjerde ledd, som gir tilsvarende hjemmel til å gi opplysninger til Statens pensjonskasse. For å presisere at bestemmelsen gjelder for beregning mv. av ny avtalefestet pensjon er det vist til avtalefestet pensjon for arbeidstakere født i 1963 eller senere. Det vises til nærmere omtale i punkt 2.2.3.

7.4 Merknader til endringer i verdipapirfondloven

Til § 11-5

Tredje ledd første punktum slår fast at når et foretak gir avkall på eller får tilbakekalt sin tillatelse, jf. annet ledd, skal virksomheten tillatelsen gjelder avvikles. Bestemmelsen er endret for å presisere at den gjelder for all konsesjonspliktig virksomhet et forvaltningsselskap driver. Det vil si at et forvaltningsselskap som yter investeringstjenester eller driver med investeringsvirksomhet, jf. verdipapirfondloven § 2-1 annet og tredje ledd, også må avvikle den konsesjonspliktige virksomheten dersom tillatelsen til å drive denne er tilbakekalt eller foretaket har gitt avkall på den. Det foreligger ingen plikt til å avvikle selve foretaket som hadde tillatelsen, men i praksis vil også foretaket normalt bli avviklet. At virksomheten tillatelsen gjelder skal avvikles, innebærer at alle kundeforholdene tillatelsen gjelder skal avvikles. Verdipapirfond foretaket forvalter skal også avvikles eller overføres til et annet forvaltningsselskap.

Tredje ledd annet punktum slår fast at Finanstilsynet også fører tilsyn og kan gi pålegg i avviklingsperioden. Det innebærer blant annet at Finanstilsynet kan be om en avviklingsplan med vilkår for hvordan avviklingen skal skje, og fastsette en avviklingsperiode med en endelig frist for når avviklingen skal være fullført og kundeforhold og verdipapirfond senest skal være avviklet. Tilføyingen er en presisering, og innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Etter tredje ledd siste punktum kan departementet gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen i tredje ledd.

Det vises til punkt 4.4 og 4.5.

Til ny § 11-5 a

Bestemmelsen gjelder oppnevning av administrator for å sikre en forsvarlig avvikling av konsesjonspliktig virksomhet.

Etter første ledd er det Finanstilsynet som har myndighet til å oppnevne en administrator. Normalt vil det være tilstrekkelig å oppnevne én administrator. Dersom det er behov for administratorer med ulik kompetanse, eller om oppgavenes omfang tilsier det, kan Finanstilsynet oppnevne flere administratorer.

Finanstilsynet skal i utgangspunktet først forsøke å gi pålegg som sikrer en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten. Om forvaltningsselskapet ikke overholder pålegg om gjennomføringen av avviklingen, og det anses nødvendig for å sikre investorenes interesser, kan Finanstilsynet oppnevne en administrator til å foreta en ordnet avvikling av virksomheten tillatelsen gjaldt, jf. første ledd første punktum. Har foretaket for eksempel fortsatt med å opprette nye kundeforhold når Finanstilsynet har pålagt selskapet å avvikle alle kundeforhold, har Finanstilsynet adgang til å oppnevne en administrator dersom det er grunn til å anta at investorene ellers vil lide tap. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har brutt pålegg som ble gitt før forvaltningsselskapet mistet tillatelsen til å drive virksomheten, eller pålegg som ikke har noe med avviklingen av den konsesjonspliktige virksomheten å gjøre.

Etter første ledd annet punktum har Finanstilsynet også en skjønnsmessig adgang til å oppnevne en administrator selv om foretaket ikke har brutt et pålegg etter verdipapirfondloven § 11-5 tredje ledd. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, er det en forutsetning at Finanstilsynet har grunn til å anta at foretaket ikke vil overholde et pålegg om gjennomføringen av avviklingen av den konsesjonspliktige virksomheten. I tillegg skal risikoen for at kundene vil lide vesentlige tap være betydelig større om oppnevningen må vente til det kan konstateres at et pålegg om avviklingen ikke er overholdt. Oppnevningen skal med andre ord være gjort fordi det er nødvendig for å ivareta investorenes interesser, i tilfeller der det er kritisk at oppnevning av en administrator skjer raskt.

Etter annet ledd skal Finanstilsynet fastsette hvilke oppgaver og myndigheter administratoren skal ha.

Ved vurderingen av om det skal oppnevnes en administrator, jf. første ledd, og fastsetting av administratorens oppdrag, jf. annet ledd, får EØS-rettens proporsjonalitetsprinsipp betydning. Administratorens oppgaver og myndigheter skal ikke være mer vidtrekkende enn nødvendig, og må tilpasses behovet i den enkelte situasjon, slik at det er proporsjonalt med risikoen for at kundenes interesser ikke ivaretas. Er det grunn til å tro at foretaket selv vil kunne foreta en ryddig avvikling av virksomheten dersom enkelte nærmere angitte avgjørelser krever samtykke fra administratoren, bør administratorens oppgaver begrenses til å gi samtykke. Finanstilsynet skal heller ikke gi administratoren i oppdrag å treffe beslutninger som normalt treffes av styret, dersom det vil være tilstrekkelig at administratoren overtar oppgaver som normalt tilligger daglig leder. En administrator som er oppnevnt for å sikre en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten, kan ikke få fullmakter som gjelder annen virksomhet foretaket driver. Driver foretaket annen virksomhet enn den konsesjonspliktige virksomheten den har mistet tillatelsen til å drive, må Finanstilsynet sikre at administratorens oppgaver og myndighet ikke griper inn i denne virksomheten.

Bestemmelsen gjelder uavhengig av om kundene er profesjonelle eller ikke-profesjonelle.

Etter sjette ledd kan departementet gi forskrifter om blant annet de nærmere kvalifikasjonskravene til administratoren, utformingen av oppdraget til administratoren eller administratorens rapportering til Finanstilsynet.

Det vises til punkt 4.7.

7.5 Merknader til endringer i AIF-loven

Til § 9-4

Tredje ledd første punktum slår fast at når et foretak gir avkall på eller får tilbakekalt sin tillatelse, jf. annet ledd, skal virksomheten tillatelsen gjelder avvikles. Bestemmelsen er endret for å presisere at den gjelder for all konsesjonspliktig virksomhet en AIF-forvalter driver. Det vil si at også en AIF-forvalter som for eksempel driver med investeringsrådgivning, jf. AIF-loven § 2-2- fjerde ledd bokstav b, må avvikle den konsesjonspliktige virksomheten dersom tillatelsen til å drive denne er tilbakekalt eller foretaket har gitt avkall på den. Det foreligger ingen plikt til å avvikle selve foretaket som hadde tillatelsen, men i praksis vil også foretaket normalt bli avviklet. At virksomheten tillatelsen gjelder skal avvikles, innebærer at alle kundeforholdene tillatelsen gjelder skal avvikles. Alternative investeringsfond foretaket forvalter skal også avvikles eller overføres til en annen AIF-forvalter.

Tredje ledd annet punktum slår fast at Finanstilsynet også fører tilsyn og kan gi pålegg i avviklingsperioden. Det innebærer blant annet at Finanstilsynet kan be om en avviklingsplan med vilkår for hvordan avviklingen skal skje, herunder fastsette en avviklingsperiode med en endelig frist for når avviklingen skal være fullført og kundeforhold og verdipapirfond senest skal være avviklet. Tilføyingen er en presisering, og innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Med tredje ledd tredje til åttende punktum innføres det en bestemmelse som i stor grad tilsvarer verdipapirfondloven § 4-2. Bestemmelsen gjelder bare dersom overføringen av forvaltningen skal skje etter varsel om tilbakekall av tillatelsen. Bestemmelsen gir Finanstilsynet myndighet til å stille vilkår som kan sikre at overføringen blir gjort til en AIF-forvalter som har kompetanse, ressurser og erfaring til å forvalte fond med den aktuelle investeringsstrategien. Fristen følger AIMF-direktivet artikkel 10 nr. 2, og innebærer at fondet kan overføres til den angitte AIF-forvalteren dersom Finanstilsynet ikke motsetter seg det innen fristen.

Det vises til punkt 4.6.

Til ny § 9-4 a

Bestemmelsen gjelder oppnevning av administrator for å sikre en forsvarlig avvikling av konsesjonspliktig virksomhet.

Etter første ledd er det Finanstilsynet som har myndighet til å oppnevne en administrator. Normalt vil det være tilstrekkelig å oppnevne én administrator. Dersom det er behov for administratorer med ulik kompetanse, eller om oppgavenes omfang tilsier det, kan Finanstilsynet oppnevne flere administratorer.

Finanstilsynet skal i utgangspunktet først forsøke å gi pålegg som sikrer en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten. Om AIF-forvalteren ikke overholder pålegg om gjennomføringen av avviklingen, og det anses nødvendig for å sikre investorenes interesser, kan Finanstilsynet oppnevne administrator til å foreta en ordnet avvikling av virksomheten tillatelsen gjaldt, jf. første ledd første punktum. Har foretaket for eksempel fortsatt med å opprette nye kundeforhold når Finanstilsynet har pålagt selskapet å avvikle alle kundeforhold, har Finanstilsynet adgang til å oppnevne en administrator dersom det er grunn til å anta at investorene ellers vil lide tap. Det er ikke tilstrekkelig at foretaket har brutt pålegg som ble gitt før forvalteren av det alternative investeringsfondet mistet tillatelsen til å drive virksomheten, eller pålegg som ikke har noe med avviklingen av den konsesjonspliktige virksomheten å gjøre.

Etter første ledd annet punktum har Finanstilsynet også en skjønnsmessig adgang til å oppnevne en administrator selv om foretaket ikke har brutt et pålegg etter AIF-loven § 9-4 tredje ledd. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, er det en forutsetning at Finanstilsynet har grunn til å anta at foretaket ikke vil overholde et pålegg om gjennomføringen av avviklingen av den konsesjonspliktige virksomheten. I tillegg skal risikoen for at kundene vil lide vesentlige tap være betydelig større om oppnevningen må vente til det kan konstateres at et pålegg om avviklingen ikke er overholdt. Oppnevningen skal med andre ord være gjort fordi det er nødvendig for å ivareta investorenes interesser, i tilfeller der det er kritisk at oppnevning av en administrator skjer raskt.

Etter annet ledd skal Finanstilsynet fastsette hvilke oppgaver og myndigheter administratoren skal ha.

Ved vurderingen av om det skal oppnevnes en administrator, jf. første ledd, og fastsetting av administratorens oppdrag, jf. annet ledd, får EØS-rettens proporsjonalitetsprinsipp betydning. Administratorens oppgaver og myndigheter skal ikke være mer vidtrekkende enn nødvendig, og må tilpasses behovet i den enkelte situasjon, slik at det er proporsjonalt med risikoen for at kundenes interesser ikke ivaretas. Er det grunn til å tro at foretaket selv vil kunne foreta en ryddig avvikling av virksomheten dersom enkelte nærmere angitte avgjørelser krever samtykke fra administratoren, bør administratorens oppgaver begrenses til å gi samtykke. Finanstilsynet skal heller ikke gi administratoren i oppdrag å treffe beslutninger som normalt treffes av styret, dersom det vil være tilstrekkelig at administratoren overtar oppgaver som normalt tilligger daglig leder. En administrator som er oppnevnt for å sikre en forsvarlig avvikling av den konsesjonspliktige virksomheten, kan ikke få fullmakter som gjelder annen virksomhet foretaket driver. Driver foretaket annen virksomhet enn den konsesjonspliktige virksomheten den har mistet tillatelsen til å drive, må Finanstilsynet sikre at administratorens oppgaver og myndighet ikke griper inn i denne virksomheten.

Bestemmelsen gjelder uavhengig av om kundene er profesjonelle eller ikke-profesjonelle.

Etter sjette ledd kan departementet gi forskrifter om blant annet de nærmere kvalifikasjonskravene til administratoren, utformingen av oppdraget til administratoren eller administratorens rapportering til Finanstilsynet.

Det vises til punkt 4.7.

7.6 Merknader til endring i skatteforvaltningsloven

Til § 3-6

I nytt fjerde ledd er det tatt inn hjemler for kommunale pensjonsleverandører til å få utlevert nødvendige lønnsopplysninger som er innrapportert etter skatteforvaltningsloven § 7-2. Tilgang til lønnsopplysninger «til bruk i arbeidet med avtalefestet pensjon i kommunal sektor» gir adgang til å bruke lønnsopplysninger som arbeidsgiver har innrapportert til vilkårsvurderingen for medlemmene av pensjonsordningen. Her vil det være aktuelt å få tilgang til opplysninger om medlemmets tidligere inntekt som ledd i vurderingen av om medlemmet oppfyller vilkårene for AFP. I tillegg vil det gi adgang til å få utlevert opplysninger om pensjonsgivende inntekt. Det vises til punkt 2.2.1.