Utvalgte hurtiglenker

    Proposisjoner til Stortinget

    Prop. 101 L (2023–2024)

    Endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger)

    Til innholdsfortegnelse
    Neste kapittel
    Forrige kapittel

    2 Bakgrunn

    2.1 Høye ankomster medfører press på systemet

    Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina har om lag 78 000 fordrevne fra Ukraina søkt beskyttelse i Norge. Regjeringen er opptatt av at de som kommer hit skal ha et trygt og verdig opphold. Samtidig må antallet som kommer til Norge være bærekraftig, og regjeringen skal fortsatt ha kontroll på innvandringen og integreringen.

    I 2022–23 kom det ca. 72 000 fordrevne fra Ukraina og 10 000 ordinære asylsøkere til Norge, fordelt omtrent likt på de to årene. Til sammenlikning mottok Norge omtrent 35 000 asylsøkere under migrasjonskrisen i 2015–2016. Europa opplevde en nedgang i antall nye fordrevne fra Ukraina fra 2022 til 2023. I Norge kom det derimot like mange i 2022 som i 2023. Siden sommeren 2023 har Norge alene mottatt om lag 60 prosent av søkerne til Norden. I 2022 var det flest kvinner og barnefamilier blant ukrainerne som kom til Norge, men i 2023 kom det flest voksne uten barn. Blant de voksne kommer det nå nesten like mange menn som kvinner. Det er svært mange personer med særskilte oppfølgingsbehov, som enslige mindreårige og personer med store helsemessige utfordringer.

    Høye ankomster over tid setter mottakssystemet og bosettingen under press. Det er økt press på tjenester som helse, barnehage og skole. Boligmarkedet, med mangel på boliger og høye leiepriser, gjør det ekstra krevende for kommunene å ta imot fordrevne fra Ukraina. Kommunene viser fortsatt høy vilje og evne til å bosette etter over to år med ekstraordinært høye ankomster. I 2022 og 2023 ble ca. 65 000 flyktninger bosatt i norske kommuner, hvorav om lag 57 000 fordrevne fra Ukraina. Bosettingen går raskt. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting var 2,5 måneder i 2023.

    Håndteringen av ankomstene av fordrevne fra Ukraina kan deles inn i tre faser, som glir over i hverandre og foregår parallelt. I juni 2022 ble det iverksatt midlertidige tilpasninger i regelverket på flere områder for å gjøre det enklere for kommunene og fylkeskommunene å ta imot mange på kort tid. Det er blant annet gjort midlertidige endringer i integreringsloven, opplæringsloven, barnehageloven, helselovgivningen og plan- og bygningsloven. Forslag om å videreføre de midlertidige tilpasningene til 1. juli 2026 er nylig lagt fram for Stortinget, jf. Prop. 72 L (2023–2024) Endringer i barnetrygdloven og midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.).

    I den andre fasen har regjeringen vært opptatt av å få fordrevne fra Ukraina raskt ut i arbeid. Våren 2023 ble det nedsatt en hurtigarbeidende gruppe om tiltak for økt arbeidsmarkedsintegrering blant fordrevne fra Ukraina. Gruppen gjorde en overordnet analyse av igangsatte tiltak og foreløpige resultater når det gjelder arbeidsmarkedsintegrering av ukrainere, herunder erfaringer fra de nordiske landene. På bakgrunn av analysen vurderte gruppen behovet for eventuelle politikkendringer og nye tiltak som kan bidra til å nå regjeringens målsetting om rask overgang til arbeid for ukrainske flyktninger. Gruppen leverte sin rapport 22. august 2023. De fleste tiltakene fra rapporten er fulgt opp. Departementet fastsatte i januar 2024 midlertidige endringer i integreringsforskriften for å bidra til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Etter tre måneder i program, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken.

    Vi er nå inne i den tredje fasen. Regjeringen mener at ankomstnivået til Norge ikke er bærekraftig over tid og bør være nærmere nivået i de andre nordiske landene. Det er sannsynlig at det samlede tjeneste- og ytelsestilbudet bidrar til å gjøre Norge attraktivt som destinasjon. I en spørreundersøkelse av nær 1600 ukrainere gjennomført av by- og regionforskningsinstituttet NIBR (samfunnsvitenskapelig oppdragsforskningsinstitutt ved OsloMet) høsten 2023, svarer nær halvparten at de valgte Norge blant annet på grunn av rettighetene flyktninger har, at Norge framstod som et bedre valg sammenlignet med andre land, samt at de allerede hadde ukrainsk familie eller et nettverk her. Særlig for de seneste kohortene har de to førstnevnte årsakene vært viktig, mens eksisterende nettverk i Norge var viktigere for de første kohortene som kom til landet. Omtrent en av ti oppgir at det var helt tilfeldig at de valgte Norge.

    Da de fordrevne ble bedt om å utdype hvorfor de mener Norge er et bra land å komme til, var det flere som trakk frem det de regner for å være et godt introduksjonsprogram og muligheten til å lære norsk språk. Mange pekte på at Norge er kjent for å ta godt imot ukrainske flyktninger og at Norge er et godt og trygt land for barn å bo i. Noen respondenter nevnte også god kvalitet i helsetilbudet som en grunn til å velge Norge fremfor andre land. Ifølge NIBR understreker de kvalitative intervjuene funnene fra spørreundersøkelsen som indikerer at det for de fleste ukrainske fordrevne er et informert og bevisst valg å komme til Norge.

    2.2 Tidligere og nylig igangsatte innstrammingstiltak

    2.2.1 Nylig igangsatte innstrammingstiltak

    Regjeringen igangsatte i desember 2023 flere tiltak for å redusere ankomstene til Norge til et nivå mer likt ankomstnivåene i våre naboland. Forslag om å avvikle dagens bestemmelse om etterbetaling av barnetrygd er nylig lagt fram for Stortinget, jf. Prop. 72 L (2023–2024). Det er strammet inn på muligheten til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge og det tilbys ikke lenger innkvartering eller transport til ukrainere som reiser til andre steder enn Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune. Det informeres også aktivt om at det er krav om en viss lengde på botid i Norge for å få tilgang til en rekke ytelser fra folketrygden. Se nedenfor for omtale av innstramminger i trygdelovgivningen i 2021.

    På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har By- og regionforskningsinstituttet NIBR analysert behandlingen av asylsøkere i åtte europeiske land fra 2015 til juni 2023. Her kommer det frem at trenden etter de høye ankomstene i 2015 og 2016, har vært mer restriktive kriterier for å få innvilget beskyttelsesstatus, økt midlertidighet og kortere oppholdstillatelser i de fleste av landene. Det er innført strengere botidskrav for trygdeytelser i flere av disse landene og strengere inntekts- og språkkrav for permanent oppholdstillatelse. Også for fordrevne fra Ukraina har flere land hatt restriktive ordninger. Mens Norge, Finland og Danmark tilbyr introduksjonsprogram til fordrevne fra Ukraina, om enn med noen modifiseringer, har de ingen rett eller plikt til dette i Sverige, Tyskland og Polen. Her er opplæring og kurs avhengig av frivillige initiativ og lokal kapasitet.

    I Norge og Danmark har fordrevne fra Ukraina de samme rettighetene til økonomiske ytelser som andre personer som er innvilget beskyttelse. I Sverige, Østerrike og Finland får fordrevne fra Ukraina det samme ytelsesnivået som asylsøkere selv etter innvilget beskyttelse. I Storbritannia og Tyskland inngår fordrevne fra Ukraina i det samme sosiale sikkerhetssystemet som resten av befolkningen.

    2.2.2 Innstramminger i trygdelovgivningen i 2021

    I punkt 6 nedenfor foreslås det å innføre botidskrav, herunder krav om tolv måneders forutgående medlemskap i folketrygden for å ha rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon. I dette punktet gjennomgås noen forhold ved trygdelovgivningen, inkludert hvilke innstramminger som ble gjort i 2021.

    Den norske folketrygden er en universell trygdeordning, som omfatter alle som er lovlig bosatt i Norge og/eller arbeider i Norge.

    Medlemskap i folketrygden er et grunnvilkår for rett til ytelser fra folketrygden. For en rekke ytelser stiller imidlertid trygdelovgivningen også krav til forutgående botid i Norge. «Botid» og «botidskrav» brukes ofte som en generell henvisning til krav om en viss opptjeningsperiode, som anvendes ved vurderingen av retten til eller størrelsen på enkelte norske trygdeytelser. Det er denne forståelsen av ordet som legges til grunn her. Hvorvidt det stilles botidskrav og hva botidskravet innebærer, varierer. Det kan gjelde vilkår om at søkeren må ha bodd i Norge et visst antall år umiddelbart før kravet om ytelsen settes frem, eller før behovet for ytelsen inntreffer, eller om at søkeren må ha bodd i Norge i et visst antall år innenfor en nærmere angitt periode.

    Det er innført en ordning med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge, som har liten eller opptjening i folketrygden. Ordningen ble innført for å avlaste kommunene for utgifter til personer med varig behov for økonomisk støtte. Ytelsen gis til personer som er lovlig bosatt i Norge. Ytelsen er behovsprøvd, det er begrenset adgang til utenlandsopphold og den gis for en periode på 12 måneder av gangen. Nivået på ytelsene er knyttet opp til folketrygdens minstenivåer for henholdsvis alderspensjon og uføretrygd.

    Ved Stortingets behandling av Prop. 85 L (2016–2017), jf. Innst. 368 L (2016–2017), ble det vedtatt å oppheve botidskravet for rett til stønad til hjelpemidler fra folketrygden, samt å innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte. Endringene trådte i kraft fra henholdsvis 1. juli 2017 og 1. juni 2018.

    Med virkning fra 1. januar 2021 ble folketrygdens botidskrav for arbeidsavklaringspenger, stønad til enslige forsørgere, ytelser til gjenlevende ektefelle, ytelser til tidligere familiepleiere, barnepensjon og alderspensjon hevet fra tre til fem år. Videre ble folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger avviklet og ordningen med supplerende stønad ble utvidet til også å gjelde uføre personer med formell flyktningstatus, jf. Prop. 10 L (2019–2020), jf. Innst. 80 L (2019–2020). Kravet til formell flyktningstatus innebærer at oppholdstillatelsen må være gitt etter utlendingsloven § 28. Dette betyr at personer som er omfattet av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, i denne sammenhengen ikke regnes som flyktninger.

    Endringene medførte at flyktninger ikke lenger skulle unntas fra folketrygdlovens ordinære krav til forutgående botid for rett til disse ytelsene samt at de særskilte beregningsreglene som hadde gitt flyktninger fulle minsteytelser, uavhengig av deres faktisk opptjente trygdetid i Norge, ble avviklet. Videre medførte endringene i lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge at supplerende stønad ble utvidet til å omfatte også uføre flyktninger med formell flyktningstatus. Ordningen omfatter etter dette personer over 67 år, herunder flyktninger, og uføre flyktninger. Det ble samtidig gjort endringer i forskriften om trygdedekning for asylsøkere m.m., slik at personer som får innvilget asyl eller oppholdstillatelse i Norge, ikke lenger skulle gis retroaktivt medlemskap i folketrygdens pensjonsdel for tiden deres asylsøknad hadde vært under behandling.

    2.3 Nye innstrammingstiltak

    Regjeringen ser behov for å innføre flere nye tiltak som har som formål å få ankomstnivået nærmere nivåene i våre nordiske naboland. I denne proposisjonen omtales følgende tiltak: reduksjon i introduksjonsstønaden for par uten barn, krav om forutgående medlemskap i folketrygden for å ha rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon og krav om botid for at personer mellom 19 og 24 år skal ha rett til nødvendig tannhelsehjelp med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten. Forslag om krav om forutgående medlemskap i folketrygden for å ha rett til grunn- og hjelpestønad har også vært på høring. Departementet opprettholder imidlertid ikke dette forslaget og det er derfor ikke nærmere omtalt i proposisjonen. Regjeringen har også avviklet ordningen med kjæledyr i mottak for nye søkere og avviklet ordningen med alternativ mottaksplassering, der kommunen påtar seg ansvaret for å sørge for et botilbud og oppfølging, for nye søkere.

    Regjeringen mener at tiltakene som presenteres samlet her, er nødvendige og egnede til å bidra til å oppnå formålet om reduserte ankomster av fordrevne fra Ukraina til Norge. Tiltakene berører flere departementers ansvarsområder og innebærer reduksjon i det samlede tjeneste- og ytelsesnivået. Som det fremgår ovenfor, er det sannsynlig at det er det samlede tjeneste- og ytelsesnivået som gjør Norge attraktivt som destinasjon sammenlignet med blant annet andre nordiske land. Det er derfor nødvendig med en reduksjon i tilbudet. Reduksjon på flere områder, slik det foreslås her, vil etter regjeringens vurdering bidra til at Norge blir noe mindre attraktivt og er dermed egnet for å oppnå formålet om reduserte ankomster.

    Flere av tiltakene i denne proposisjonen innebærer reduksjon i eller redusert tilgang på statlige ordninger. Tiltakene har også blitt vurdert med tanke på mulig velting av kostnader fra stat til kommunene i form av økte kostnader til økonomisk sosialhjelp, og økt press på kapasiteten i de sosiale tjenestene. Samlet sett vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte tiltakene som små for kommunene, mens regjeringen legger til grunn at reduserte ankomster i lys av innstramningene totalt sett vil dempe presset på de kommunale tjenestene.

    Tiltak som har budsjettvirkninger omtales også i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2024.

    2.4 Høringen

    Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samråd med Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, sendte 20. februar 2024 på høring forslag om endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven. I høringsnotatet ble det foreslått å redusere introduksjonsstønaden for par uten barn, å innføre krav om forutgående medlemskap i folketrygden for rett til grunn- og hjelpestønad, å innføre krav om forutgående medlemskap i folketrygden for rett til engangsstønad og å innføre krav om botid for personer mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetjenester med redusert egenbetaling.

    Høringsfristen ble satt til 11. mars 2024. Den forkortede høringsfristen ble satt for å sikre fremleggelse av lovproposisjonen for Stortinget i løpet av våren 2024.

    Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

    • Departementene

    • Høyesterett

    • Lagmannsrettene

    • Tingrettene

    • Arbeids- og velferdsdirektoratet

    • Arbeidstilsynet

    • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

    • Barneombudet

    • Barnesakkyndig kommisjon

    • Bioteknologirådet

    • Datatilsynet

    • Den rettsmedisinske kommisjon

    • Digitaliseringsdirektoratet

    • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)

    • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

    • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

    • Diskrimineringsnemda

    • Domstoladministrasjonen

    • Finanstilsynet

    • Folkehelseinstituttet (FHI)

    • Forbrukerrådet

    • Forbrukertilsynet

    • Helsedirektoratet

    • Helsepersonellnemnda

    • Helseutvalget

    • Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

    • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

    • Likestillings- og diskrimineringsombudet

    • Nasjonalt ID-senter

    • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

    • Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus og Sosial- og eldreombudet i Oslo

    • Personvernnemnda

    • Politidirektoratet

    • Politiets Sikkerhetstjeneste

    • Regelrådet

    • Regjeringsadvokaten

    • Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

    • Skattedirektoratet

    • Språkrådet

    • Statens helsetilsyn

    • Statens legemiddelverk

    • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

    • Statens sivilrettsforvaltning

    • Statistisk sentralbyrå (SSB)

    • Statsforvalterne

    • Sysselmesteren på Svalbard

    • Universitetene

    • Utdanningsdirektoratet

    • Utlendingsdirektoratet

    • Utlendingsnemnda

    • Norges institusjon for menneskerettigheter

    • Riksrevisjonen

    • Sametinget

    • Sivilombudet

    • Fylkeskommunene

    • Kommunene

    • De fylkeskommunale eldrerådene

    • De regionale helseforetakene

    • De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

    • De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

    • De regionale kunnskapssentrene for barn og unge

    • De regionale odontologiske kompetansesentrene

    • De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

    • De regionsentrene for barn og unges psykiske helse

    • Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

    • Fylkesrådene for funksjonshemmede

    • ACOS AS

    • ADHD Norge

    • Actis

    • Advokatforeningen

    • Akademikerne

    • A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

    • Aleneforeldreforeningen

    • Aleris Helse AS

    • Alliance Healthcare Norge Apotekdrift AS

    • Alliance Healthcare Norge AS

    • Allmennlegeforeningen

    • Alternativ til vold

    • Amathea- Veiledningstjeneste for gravide

    • Amnesty International Norge

    • Anonyme alkoholikere

    • Antirasistisk senter

    • Apotek 1 gruppen AS

    • Apotekforeningen

    • Apotekgruppen

    • Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

    • Arbeidsgiverforeningen Spekter

    • Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer

    • Autismeforeningen i Norge

    • Barn av rusmisbrukere – BAR

    • Barnekreftforeningen

    • Barnevakten

    • BarnsBeste

    • Bedriftsforbundet

    • Bikuben – regionalt brukerstyrt senter

    • Bipolarforeningen

    • Bispedømmene

    • Blå kors Norge

    • Borgestadklinikken

    • Buddhistforbundet

    • Caritas

    • Childwatch International

    • Compugroup Medical Norway AS (CGM)

    • De private sykehusene

    • Dedicare

    • Delta

    • Den norske kirke – Kirkerådet

    • Det hjelper

    • Diabetesforbundet

    • DIPS ASA

    • DNT – edru livsstil

    • Dommerforeningen

    • Epilepsiforbundet

    • Erfaringssentrum

    • Europharma AS

    • Fagforbundet

    • Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

    • Fagrådet innen rusfeltet i Norge

    • Familieklubbene i Norge

    • Fana medisinske senter

    • Farma Holding

    • Fellesforbundet

    • Felleskap – Menneskeverd – Rusfrihet (FMR)

    • Fellesorganisasjonen (FO)

    • Finans Norge

    • Flyktninghjelpen

    • Foreningen 2 foreldre

    • Foreningen for blødere i Norge

    • Foreningen for hjertesyke barn

    • Foreningen for human narkotikapolitikk

    • Foreningen for kroniske smertepasienter

    • Foreningen for muskelsyke

    • Foreningen Norges døvblinde (FNDB)

    • Foreningen tryggere ruspolitikk

    • Foreningen vi som har et barn for lite

    • Forskerforbundet

    • Forskningsstiftelsen FAFO

    • Forum for barnekonvensjonen

    • Forum for menn og omsorg

    • Frambu

    • Frelsesarmeen

    • Frelsesarmeens barne- og familievern

    • Frivillighet Norge

    • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)

    • Fürst medisinske laboratorium AS

    • Gatejuristen – Kirkens bymisjon

    • Helsingforskomiteen

    • HIV-Norge

    • Hjernerådet

    • Hovedorganisasjonen Virke

    • Human Rights Service

    • Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse

    • Høgskoler med helsefaglig utdanning

    • Hørselshemmedes landsforbund

    • IKT Norge

    • Infodoc

    • Informasjonssenteret Hieronimus

    • Innvandrernes landsorganisasjon

    • Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)

    • Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi

    • Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi

    • Institutt for helse og samfunn (HELSAM)

    • Institutt for mentalisering

    • Institutt for psykoterapi

    • Institutt for samfunnsforskning

    • Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring

    • IOGT Norge

    • IRIS

    • Islamsk råd

    • Ivareta – Pårørende berørt av rus

    • Ja, det nytter

    • Jordmorforeningen

    • Junior- og barneorganisasjonen (JUBA)

    • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

    • Juristforbundet

    • Juss-buss

    • Jussformidlingen

    • Jusshjelpa

    • Juvente

    • Kirkens bymisjon

    • Kliniske ernæringsfysiologiske forening

    • Kommunal landspensjonskasse

    • Kommunalbanken

    • Kommunesektorens organisasjon (KS)

    • Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)

    • Kreftforeningen

    • Kreftregisteret

    • Kriminalomsorgen

    • Krisesentersekretariatet

    • Kvinnefronten

    • Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)

    • Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel

    • Landsforeningen Alopecia Areata

    • Landsforeningen for barnevernsbarn

    • Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE)

    • Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS)

    • Landsforeningen for Huntingtons sykdom

    • Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte

    • Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

    • Landsforeningen for slagrammede

    • Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

    • Landsforeningen we shall overcome

    • Landsgruppen av helsesøstre (NSF)

    • Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere

    • Landslaget for rusfri oppvekst

    • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

    • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

    • Legeforening

    • Legeforeningens forskningsinstitutt

    • Legemiddelgrossistforeningen

    • Legemiddelindustrien

    • Legemiddelparallellimportørforeningen

    • Legestudentenes rusopplysning

    • LHL

    • Likestilling, integrering, mangfold (LIM)

    • Likestillingssenteret

    • LISA-gruppene

    • MA – Rusfri Trafikk

    • Mannsforum

    • Marborg

    • Matmerk

    • Mental Helse Norge

    • Mental Helse Ungdom

    • MIRA-senteret

    • Moreno-instituttet – Norsk psykodramainstitutt

    • MS – forbundet

    • Munn- og halskreftforeningen

    • NA Norge – Anonyme Narkomane

    • Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

    • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

    • Nasjonalforeningen for folkehelsen

    • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

    • Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS)

    • Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

    • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

    • Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

    • Nasjonalt senter for e-helseforskning

    • Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

    • Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

    • Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

    • Nordic institute of dental materials (NIOM)

    • Norges astma- og allergiforbund

    • Norges blindeforbund

    • Norges døveforbund

    • Norges farmaceutiske forening

    • Norges fibromyalgi forbund

    • Norges forskningsråd

    • Norges frivillighetssentraler

    • Norges handikapforbund

    • Norges ingeniør og teknologiorganisasjon/Bioingeniørfaglig institutt (NITO/BFI)

    • Norges kommunerevisorforbund

    • Norges kristelige legeforening

    • Norges kvinne- og familieforbund

    • Norges Parkinsonforbund

    • Norges røde kors ungdom

    • Norges tannteknikerforbund

    • Norlandia

    • Norlandsforskning

    • Normal Norge

    • Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

    • Norsk barnevernlederorganisasjon

    • Norsk barnevernsamband

    • Norsk biotekforum

    • Norsk cøliakiforening

    • Norsk ergoterapeutforbund

    • Norsk farmasøytisk selskap

    • Norsk folkehjelp

    • Norsk forbund for osteopatisk medisin

    • Norsk forbund for psykoterapi

    • Norsk forbund for svaksynte

    • Norsk forbund for utviklingshemmede

    • Norsk forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)

    • Norsk Forening for cystisk fibrose

    • Norsk forening for ernæringsfysiologer

    • Norsk forening for infeksjonsmedisin

    • Norsk forening for kognitiv terapi

    • Norsk forening for nevrofibromatose

    • Norsk forening for palliativ medisin

    • Norsk forening for psykisk helsearbeid

    • Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)

    • Norsk forening for slagrammede

    • Norsk forening for tuberøs sklerose

    • Norsk forum for terapeutiske samfunn

    • Norsk fysioterapeutforbund

    • Norsk førstehjelpsråd

    • Norsk gestaltterapeut forening

    • Norsk gynekologisk forening

    • Norsk helsenett SF

    • Norsk helsesekretærforbund

    • Norsk immunsviktforening

    • Norsk innvandrerforum

    • Norsk intravenøs forening

    • Norsk karakteranalytisk institutt

    • Norsk kiropraktorforening

    • Norsk kvinnesaksforening

    • Norsk legemiddelhåndbok

    • Norsk logopedlag

    • Norsk manuellterapeutforening

    • Norsk medisinaldepot AS

    • Norsk OCD og angstforening (ANANKE)

    • Norsk organisasjon for asylsøkere

    • Norsk ortopedisk forening

    • Norsk osteopatforbund

    • Norsk osteoporoseforening

    • Norsk pasientforening

    • Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

    • Norsk presseforbund

    • Norsk psoriasis forbund

    • Norsk psykiatrisk forening

    • Norsk psykoanalytisk forening

    • Norsk psykologforening

    • Norsk radiografforbund

    • Norsk revmatikerforbund

    • Norsk selskap for ernæring

    • Norsk senter for barneforskning

    • Norsk senter for stamcelleforskning

    • Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)

    • Norsk sykepleierforbund

    • Norsk tannhelsesekretærers forbund

    • Norsk tannpleierforening

    • Norsk tjenestemannslag (NTL)

    • Norsk tourette forening

    • Norske fotterapeuters forbund

    • Norske homeopaters landsforbund

    • Norske kvinners sanitetsforening

    • Norske ortoptister forening

    • Norske samers riksforbund

    • Norske sykehusfarmasøyters forening

    • Norwegian Institute for International Affairs (NUPI)

    • Norwegian Research Center AS (NORCE)

    • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

    • Omsorgsjuss

    • Organisasjonen mot offentlig diskriminering

    • Organisasjonen voksne for barn

    • Oslo krisesenter

    • Parat Helse

    • Pasient- og brukerombudene

    • Pensjonistforbundet

    • Personskadeforbundet

    • PRESS Redd Barna Ungdom

    • Prima omsorg

    • Private barnehagers landsforbund

    • Privatpraktiserende fysioterapeuters forbund

    • Program for helseøkonomi i Bergen

    • proLAR

    • Psykiatrialliansen B.I.L

    • Pårørendealliansen

    • Pårørendesenteret

    • Redd barna

    • Rettspolitisk forening

    • Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

    • Ryggforeningen i Norge

    • Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen

    • Røde kors

    • Råd for et aldersvennlig Norge

    • Råd og muligheter (ROM)

    • Rådet for psykisk helse

    • Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

    • Sagatun brukerstyrt senter

    • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

    • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

    • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

    • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

    • Selvhjelpsstiftelsen

    • Senior Norge

    • Seniorstøtten

    • Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

    • Senter for kunnskap og likestilling (KUN)

    • Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

    • Senter for omsorgsforskning

    • Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)

    • Senter for seniorpolitikk

    • SINTEF Helse

    • Skeiv ungdom

    • Skolenes Landsforbund

    • Spekter

    • Spillavhengighet Norge

    • Spiseforstyrrelsesforeningen

    • Stabburshella bruker- og pårørendeforum og værested

    • Statstjenestemannsforbundet

    • Stiftelsen albatrossen ettervernsenter

    • Stiftelsen angstringen Norge (ARN)

    • Stiftelsen barnas rettigheter

    • Stiftelsen det er mitt valg

    • Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep

    • Stiftelsen fransiskushjelpen

    • Stiftelsen Golden Colombia

    • Stiftelsen institutt for spiseforstyrrelser

    • Stiftelsen iOmsorg

    • Stiftelsen kirkens familievern

    • Stiftelsen kraft

    • Stiftelsen menneskerettighetshuset

    • Stiftelsen Norsk luftambulanse

    • Stiftelsen organdonasjon

    • Stiftelsen Phoenix Haga

    • Stiftelsen pinsevennenes evangeliesentre

    • Stiftelsen psykiatrisk opplysning

    • Stiftelsen pårørendesenteret

    • Stiftelsen rettferd for taperne

    • Stiftelsen verdighetssenteret – omsorg for gamle

    • Stine Sofies stiftelse

    • Stoffskifteforbundet

    • Tannlegeforeningen

    • Tannleger i privat sektor (TiPS)

    • Tekna

    • Teknologirådet

    • Turner syndrom foreningen i Norge

    • Tyrili utvikling og prosjekt

    • Ung i trafikk

    • Ungdom mot narkotika (UMN)

    • Unge funksjonshemmede

    • UNICEF Norge

    • Unio

    • Universitets- og høyskolerådet

    • Utdanningsforbundet

    • Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester

    • Velferdsforskningsinstituttet NOVA

    • Vergeforeningen følgesvennen

    • Vestlandske blindeforbund

    • VID vitenskapelige høgskole

    • Virke

    • Visma

    • Volvat Medisinske Senter AS

    • Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt-Norge

    • Yngre legers forening

    • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

    Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:

    • Arbeids- og velferdsdirektoratet

    • Barneombudet

    • Helsedirektoratet

    • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

    • Statsforvalteren i Innlandet

    • Agder Fylkeskommune

    • Akershus fylkeskommune

    • Bærum kommune

    • Bærum kommune

    • Drammen kommune

    • Fredrikstad kommune

    • Grong kommune

    • Kinn kommune

    • Lier kommune

    • Lillestrøm kommune

    • Nesodden kommune

    • Oslo kommune

    • Porsgrunn kommune

    • Sandnes kommune

    • Trondheim kommune

    • Tønsberg kommune

    • Vestby kommune

    • Volda kommune

    • Ørsta kommune

    • Den norske legeforening

    • Den norske tannlegeforening

    • Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)

    • FHI

    • Kirkerådet

    • KS

    • MIRA-senteret

    • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

    • NOAS

    • Redd Barna

    • Røde Kors

    • Smil Tannlegesenter AS

    • Tannhelsesekretærenes forbund

    • UNICEF

    • Utdanningsforbundet

    Den norske legeforeningen uttalte at de ikke svarte på høringen på grunn av kort svarfrist. I tillegg mottok departementet to høringssvar fra privatpersoner.

    Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:

    • Justis- og beredskapsdepartementet

    • Samferdselsdepartementet

    • Borgarting lagmannsrett

    • Diskrimineringsnemda

    • Domstolsadministrasjonen

    • Norges Høyesterett

    • Samferdselsdepartementet

    • Språkrådet

    • SSB

    • Utlendingsdirektoratet

    • Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleierforbund

    • Pilar

    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen