4 Generelt om behovet for innstramminger

4.1 Innledning

I høringsnotatet ble det foreslått følgende tiltak, som samlet er ment å bidra til å redusere ankomstene av fordrevne fra Ukraina til Norge:

• å redusere introduksjonsstønaden for par uten barn og at introduksjonsstønaden ved deltidsprogram skal tilsvare antallet timer i programmet

• å innføre et krav om tolv måneders forutgående medlemskap i folketrygden for å ha rett til grunn- og hjelpestønad etter folketrygden til personer over 18 år

• å innføre et krav om tolv måneders forutgående medlemskap i folketrygden for å ha rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon

• å innføre et krav om fem års botid for personer mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetjenester med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten

I dette punktet gjennomgås de generelle innspillene som kom i høringen og behovet for innstramminger i stort. De enkelte forslagene omtales i egne punkter nedenfor.

4.2 Høringsinstansenes syn

Det kom inn om lag 50 høringssvar til forslagene til endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven, hvorav om lag 40 med realitetsmerknader. De fleste som uttaler seg, støtter ikke forslagene. De sentrale motforestillingene gjelder risikoen for at kostnader veltes over fra staten til kommunene, herunder den kommunale delen av NAV, at forslagene vil føre til økt arbeidsbelastning for hardt pressede kommuner og kan gå utover andre viktige arbeidsoppgaver og usikkerhet rundt hvorvidt innstrammingene faktisk vil ha en innstrammende effekt på ankomstene.

Drammen kommune er den høringsinstansen som er mest positiv til forslagene. Kommunen støtter forslagene, men ser også risiko for at kostnader blir flyttet over til kommunen. Noen, slik som Akershus fylkeskommune, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Lier kommune ser at det er hensiktsmessig å stramme inn noe på grunn av belastningen på det kommunale tjenesteapparatet, men tviler på at innstrammingene vil ha ønsket effekt og ser heller at endringene kan sette utsatte grupper i en vanskelig situasjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker også på at det kan ta tid før effekten inntrer.

Flere høringsinstanser, inkludert KS, Statsforvalteren i Innlandet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), peker på at tiltakene vil innebære at kostnader overføres fra staten til kommunenes budsjetter for sosiale tjenester. I tillegg peker de på at forslagene vil føre til økt arbeidsbelastning for kommunene og den kommunale delen av NAV. Det kan gå utover andre tjenester i NAV, inkludert arbeidet med å hjelpe flere flyktninger ut i yrkeslivet. Instansene mener at staten må kompensere kommunene for eventuelle utgiftsøkninger som følge av innstrammingene.

Flere kommuner og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) uttrykker at de allerede hardt pressede kommunenes evne og vilje til å ta imot flyktninger vil svekkes, fordi forslagene bidrar til større arbeidsbelastning for kommunene og til at en større andel av kostnadene overføres til sosialtjenesten. Det er også usikkerhet blant enkelte aktører rundt hvorvidt innstrammingene faktisk vil bidra til færre ankomster, ettersom bortfall av statlige ytelser i stor grad vil måtte kompenseres gjennom økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven.

Enkelte høringsinstanser, blant annet Utdanningsforbundet, Helsedirektoratet, MiRA-senteret, UNICEF, ffkf og Grong kommune, peker også på at innstrammingene vil frata allerede sårbare grupper enkelte rettigheter. Forslagene kan ifølge disse instansene føre til økte forskjeller i helse og levekår og til at flere må søke sosialstønad. Dette kan igjen føre til at flere må vente lengre før de kan søke om permanent opphold.

4.3 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder vurderingen av at det er behov for innstramminger for å bidra til å redusere ankomstene av fordrevne fra Ukraina til Norge.

Flere høringsinstanser stiller spørsmål ved om forslagene vil ha ønsket effekt. Departementet opprettholder vurderingen av at tiltakene som ble foreslått i høringen er egnede for å oppnå formålet om reduserte ankomster. Enkeltvis vil hvert tiltak trolig ha liten effekt, men samlet vurderer departementet at de vil kunne bidra til færre ankomster til Norge. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker i høringen på at det kan ta tid før innstrammingene har ønsket effekt. Tiltakene ble varslet i januar, har vært på høring og fremmes nå i en lovproposisjon for Stortinget. Etter departementets vurdering, er det viktig at innstrammingene iverksettes så raskt som mulig, også av hensyn til at de skal ha ønsket effekt.

Når det gjelder innspillene om at tiltakene vil føre til at kostnader veltes over fra staten til kommunene, herunder den kommunale delen av NAV, påpeker departementet at det er et mål at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Det klare utgangspunktet er at de fordrevne fra Ukraina skal komme raskt ut i jobb og kunne forsørge seg selv. Den viktigste oppgaven for kommuner som bosetter fordrevne er å tilrettelegge for dette. Dersom enkelte ikke har tilstrekkelige midler til å dekke nødvendige utgifter til livsopphold, har fordrevne fra Ukraina på visse vilkår også rett til økonomiske ytelser, som for eksempel økonomisk sosialhjelp.

Som omtalt nedenfor i punkt 8, utgjør integreringstilskuddet hovedfinansieringen av kommunenes utgifter til bosetting, kvalifisering og integrering. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til dette arbeidet, noe som også omfatter introduksjonsstønaden og økonomisk sosialhjelp i de tilfellene der dette er nødvendig. Den eventuelle risikoen for at kostnader veltes over fra staten til kommunene eller over på økonomisk sosialhjelp fra en annen kommunal ytelse, omtales under hvert forslag nedenfor.