10 Konklusjon og tilråding

For å komme i gang med auksjonering av Norges andel av klimakvotene i EUs kvotesystem, må Norge komme til enighet om vilkårene for auksjonering av disse sammen med de øvrige EU-medlemsstatenes kvoter på den felles auksjonsplattformen. De nye tilpasningene til auksjonsforordningen i utkastet til EØS-komitébeslutning tilrettelegger for inngåelse av avtalene om tilknytning til de to innkjøpsavtalene, som er et krav satt av EU for å komme i gang med salget av Norges klimakvoter.

Det følger av EØS-avtalens institusjonelle oppbygning, den såkalte to-pilarstrukturen, at den type kompetanse som Kommisjonen og EU-domstolen gis overfor medlemsstatene, i utgangspunktet skal tilligge et EFTA-organ for EFTA-statene. I denne saken er det i hovedsak inngåelsen av tilknytningsavtalene som vil medføre at Kommisjonen og EU-domstolen får slik kompetanse også overfor Norge. Det legges ikke opp til at disse avtalene skal innlemmes i EØS-avtalen, men det er like fullt naturlig å legge samme utgangspunkt til grunn all den tid avtalene inngås for å følge opp EØS-komitébeslutningen knyttet til auksjonsforordningen. EØS-avtalen åpner imidlertid for at to-pilarstrukturen kan fravikes i særskilte tilfeller etter en konkret vurdering. I denne saken er vurderingen at Kommisjonens og EU-domstolens rolle etter tilknytningsavtalene gjelder på et svært begrenset saksfelt; felles innkjøp av plattformer som skal gjennomføre auksjonering av klimakvoter, og felles innkjøp av auksjonsovervåker som skal overvåke at auksjonene foregår i tråd med auksjonsforordningen. Avtalene innebærer heller ikke overføring av myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning overfor private.

Felles auksjonering på felles plattform er en kostnadseffektiv løsning. Tilknytning til de to avtalene mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater om felles innkjøp av henholdsvis auksjonsplattform og auksjonsovervåker, vil videre gi større mulighet for innflytelse og ivaretakelse av Norges interesser. Tilknytning innebærer at EFTA-statene får delta fullt ut i prosedyrene for anskaffelse av den felleseuropeiske auksjonsplattformen og auksjonsovervåkeren, samt inngåelse og forvaltning av kontraktene med disse, men uten å ha stemmerett. Tilknytning vil gi Norge tilgang til all informasjon og dokumentasjon som gjelder valg av auksjonsplattform og auksjonsovervåker og utforming og oppfølging av kontrakt.

Tvister for EU-domstolen og mulig erstatningsansvar for staten kan ikke utelukkes helt, men risikoen vurderes som begrenset. Det vises blant annet til at EU-domstolen også i enkelte andre særlige tilfeller er gitt kompetanse til å avgjøre tvister med Norge som part.

Det norske akkumulerte auksjonsvolumet er relativt lite sammenliknet med samlet europeisk auksjonsvolum. Dersom salget av de norske kvotene kommer i gang tidlig i 2019, vil kvotene bli spredd jevnt på alle auksjonene det samme året. Økningen i salgsvolum per auksjon vil være såpass liten at det vil ha begrenset påvirkning på prisen i markedet.

Det vil ikke være mulig for Norge å holde tilbake eller slette de aktuelle kvotene. Det norske volumet er en del av det samlede auksjonsvolumet i EU ETS for perioden 2013–2020. Disse kvotene skal i henhold til regelverket gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige virksomhetene. Selv om det norske volumet kommer til markedet sent i perioden endrer det ikke ambisjonsnivået i kvotesystemet, som defineres av samlet antall kvoter som gjøres tilgjengelig for virksomhetene over hele perioden.

Klima- og miljødepartementet tilrår at Norge deltar i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av nye tilpasninger til forordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter, og inngåelse av to avtaler med Kommisjonen om tilknytning til EUs avtaler om felles tildeling av kontrakter for å anskaffe felles auksjonsplattformer og auksjonsovervåker. Utenriks-departementet slutter seg til dette.