5 Nærmere om de to avtalene for felles innkjøp av auksjons-plattformer (JPACAP) og auksjonsovervåker (JPAAM)

De felles innkjøpsavtalene regulerer hvordan partene i fellesskap skal inngå kontrakter med auksjonsplattformer og auksjonsovervåker, forvaltningen av inngåtte kontrakter, rettslige skritt ved manglende overholdelse av forpliktelsene i avtalene og avgjørelse av eventuelle tvister mellom partene.

Avtalen om felles innkjøp av auksjonsplattformer er inngått mellom Kommisjonen på vegne av EU og de av EUs medlemsstater som har valgt løsningen med felles auksjonsplattform. Avtalen om felles innkjøp av auksjonsovervåker er inngått av Kommisjonen og alle medlemsstatene i EU, ettersom auksjonsforordningen krever felles auksjonsovervåker for alle auksjoner uansett om den foregår på egen eller felles plattform. Avtalene er i all hovedsak identiske, og innholdet beskrives derfor samlet. Der det er forskjeller er det omtalt.

Fortalene omtaler sammenhengen med kvotedirektivet, auksjonsforordningen, innkjøpsavtalene og bestemmelsene om felles innkjøp i EUs budsjettregelverk. De nevner også bestemmelser om taushetsplikt og habilitet i EU-traktaten, auksjonsforordningen og budsjettregelverket som også får anvendelse for avtalene. I tillegg omtaler fortalen til avtalen om innkjøp av auksjonsplattform de særskilte bestemmelsene i del V som gjelder medlemsstater som ikke er parter i avtalen, men som midlertidig benytter felles plattform i påvente av at deres egen kommer på plass.

Del I i avtalene inneholder generelle bestemmelser. Artikkel 1 fastslår avtalens formål, som er å utpeke felles auksjonsplattform(er) etter en felles fremgangsmåte for tildeling av kontrakter og utpeke en enkelt auksjonsovervåker. Det fremgår at avtalene regulerer de nærmere praktiske regler for tildeling av kontrakter, forvaltning av kontraktene som tildeles, eventuelt rettslige skritt som tas i den forbindelse, eventuelt manglende overholdelse av avtalen og løsning av eventuelle tvister mellom avtalepartene. Den fastslår at avtalene er regulert av EU-retten, og at de bare gir rettigheter til partene. I avtalen om auksjonsplattformen fastslås det også at avtalen bare gjelder for EU-medlemsstater som ikke er parter i avtalen når det følger av del V.

Artikkel 2 inneholder definisjoner av begreper benyttet i avtalene.

Artikkel 3 fastslår at bestemmelsen om felles innkjøp i EUs budsjettregelverk skal gjelde for avtalene og gå foran i tilfelle konflikt.

Artikkel 4 fastslår at vedtak som fattes av Kommisjonen i tråd med avtalen, skal være bindende for alle parter. Den regulerer hvilke fullmakter partene gir Kommisjonen. Medlemsstatene gir Kommisjonen fullmakt til å gjennomføre innkjøpsprosessen, inngå og forvalte kontrakter, representere partene ved eventuelle søksmål og fremme forslag til vedtak under avtalene. Kommisjonen har også fullmakt til å inngå tilknytningsavtaler. Styringskomiteene under avtalene skal på sin side følge opp Kommisjonens gjennomføring av disse oppgavene i henhold til prosedyrene i artikkel 13, som omtales nærmere nedenfor.

Del II, kapittel I, artikkel 5 og 6 regulerer styringskomiteene for felles tildeling av kontrakter, deres oppgaver og sammensetning. De har ansvar for å styre innkjøpsprosedyrene, kontraktshåndtering, tiltak og prosesser ved brudd på avtalene eller kontraktene som inngås, samt å finne løsninger på tvister mellom avtalepartene. Komiteene består av en representant fra hver avtalepart og deres vararepresentanter, som kan ha med rådgivere. De ledes av Kommisjonens representant eller vararepresentant.

Del II, kapittel II, artikkel 7–9 regulerer oppgaver, sammensetning og oppnevning av medlemmer i avtalenes komiteer for kontraktsforvaltning. De skal følge opp kontraktene som inngås, rapportere til styringskomiteen og anbefale eventuelle tiltak og kontraktsendringer og megle i tilfelle uenighet om gjennomføring av kontrakten mellom avtalepartene og kontraktsmotpart. Komiteene består av ti personer og deres varapersoner. Halvparten utpekes av Kommisjonen. Den andre halvparten oppnevnes av Kommisjonen på basis av nominasjoner fra medlemsstatene og etter vurdering av styringskomiteen i tråd med kriterier og prosedyrene i artikkel 9. Medlemmene skal fremme avtalepartenes felles interesser og skal ikke søke eller ta instruksjoner fra Kommisjonen eller medlemsstat. De skal trekke seg eller kan bli fratatt sitt verv dersom det oppstår interessekonflikt, avtalebrudd eller de av andre grunner ikke lenger er i stand til å utføre sitt verv.

Del II, kapittel III, artikkel 10–11 regulerer sammensetning og oppnevning av komiteene som skal evaluere søknader om å delta i anbudsprosess eller anbud. Komiteene består av ti personer og deres varapersoner. Halvparten utpekes av Kommisjonen. Den andre halvparten oppnevnes av Kommisjonen på basis av nominasjoner fra medlemsstatene og etter vurdering av styringskomiteen i tråd med kriterier og prosedyrene i artikkel 11. Medlemmene må undertegne erklæring om habilitet og taushetsplikt overfor avtaleparten som utpeker eller nominerer dem. Hvis de ikke er ansatt hos avtaleparten, må denne inngå kontrakt med vedkommendes arbeidsgiver som sikrer at denne påtar seg ethvert ansvar i tilfelle brudd på habilitets- og taushetsplikterklæringen. Avtalepartene står ansvarlig overfor hverandre for å sikre at dette overholdes og for å bøte på eventuelle skader som oppstår ved brudd.

Del III, artikkel 12–27 regulerer fremgangsmåte for tildeling av kontrakter (innkjøpsprosedyrene). Artikkel 12 fastslår at Kommisjonen velger kontraktsform og innkjøpsprosedyre, etter å ha innhentet styringskomiteenes uttalelse i tråd med bestemmelsene om dette i artikkel 13. Kommisjonen opptrer på vegne av alle avtalepartene og representerer disse utad, også i eventuelle rettslige prosesser, men kan be én eller flere av medlemsstatene om assistanse. Kommisjonen er ansvarlig for administrative støttefunksjoner, ordninger for håndtering av informasjon og dokumenter og leder komiteene under avtalene.

Artikkel 13 regulerer styringskomiteenes prosedyrer når de skal godkjenne eller uttale seg om Kommisjonens forslag. Komiteene må godkjenne forslag som vil ha rettslig bindende virkning for medlemsstatene etter at de er vedtatt, med mindre annet er sagt i avtalene. Andre forslag skal den uttale seg om. Hovedregelen er i begge tilfelle konsensus. Det hindrer ikke konsensus at medlemsstater avstår. Dersom det ikke er mulig å oppnå, kan forslag godkjennes dersom de støttes av et kvalifisert flertall av medlemsstatene som er tilstede eller representert. Forslag som ikke oppnår kvalifisert flertall etter to avstemminger på to ulike møter, skal anses vedtatt etter andre avstemming med mindre det er kvalifisert flertall mot. Uttalelser som det ikke er mulig å bli enige om, kan vedtas ved simpelt flertall. Uttalelser er ikke bindende for Kommisjonen, men den skal ta størst mulig hensyn til dem. Styringskomiteene kan etter forslag fra Kommisjonen gjøre unntak fra kravene om godkjenning eller uttalelse etter samme prosedyre som for godkjenning av forslag. Komiteene skal vedta sine prosedyreregler ved simpelt flertall.

Artikkel 14 regulerer kontraktsforvaltningskomiteenes prosedyrer. Komiteen skal bli enig med henholdsvis auksjonsplattformen og auksjonsovervåker som det inngås kontrakt med, om hvordan de skal rapportere i tråd med kontrakten. Komiteen kan fatte vedtak eller gi anbefalinger på forslag fra Kommisjonen. Hovedregelen er konsensus, men dersom dette ikke er mulig å oppnå, kan komiteene både ta beslutninger og avgi anbefalinger med simpelt flertall av medlemsstatene som er tilstede eller representert. Oppnås ikke simpelt flertall ved to avstemminger på to forskjellige møter, skal forslag sendes styringskomiteene, som avgjør saken i tråd med prosedyrene i artikkel 13. Komiteene skal rapportere til styringskomiteene. Avtalepartene kan ta opp i komiteen vanskeligheter eller uregelmessigheter de oppdager i forbindelse med gjennomføringen av kontrakten. Komiteene skal vedta sine prosedyreregler ved simpelt flertall.

Artikkel 15 regulerer åpning av søknader om deltakelse eller anbud.

Artikkel 16 fastslår at Kommisjonen innkaller til møtene i komiteene under avtalene og fastsetter frister og møtested, og at medlemsstatene selv må dekke kostnadene ved møtedeltakelse.

Artikkel 17 fastslår hvordan Kommisjonen skal fastsette innholdet i anbudsgrunnlaget, herunder modellkontrakter, i samspill med styringskomiteen.

Artikkel 18 regulerer evalueringskomiteenes prosedyrer for evaluering av anbud.

Artikkel 19 og 20 regulerer prosedyren for utelukkelse av kandidater eller anbydere fra innkjøpsprosedyrene og hvordan disse skal notifiseres om utelukkelse.

Artikkel 21 fastslår at Kommisjonen skal fatte beslutning om tildeling av kontrakt etter at styringskomiteen har godkjent forslag om dette. Dersom forslaget ikke er i tråd med evalueringskomiteens anbefaling, skal Kommisjonens begrunnelse for dette følge forslaget.

Artikkel 22 fastslår hvordan de som ikke har fått kontrakten, skal få melding om beslutningen.

Artikkel 23 regulerer undertegning og ikrafttredelse av kontrakter. Kommisjonen undertegner. Hvis kontraktene avviker vesentlig fra relevante kontraktsmaler, må styringskomiteene først godkjenne dem. Endringer må også godkjennes.

Artikkel 24 fastslår at Kommisjonen er eneste kontaktpunkt til markedsdeltakere, kandidater eller anbydere under innkjøpsprosedyrene. Den skal fastsette og offentliggjøre ordninger for slik kontakt. Medlemsstatene skal sikre at alle henvendelser henvises til Kommisjonen, som skal informeres. Det skal oppbevares skriftlige nedtegnelser over kontakten og henvendelser.

Artikkel 25 fastslår at Kommisjonen kan avbryte eller annullere innkjøpsprosedyrene før kontrakt tildeles eller undertegnes dersom dette er velbegrunnet, etter å ha innhentet uttalelse fra styringskomiteen.

Artikkel 26 regulerer hvordan forhandling for felles tildeling av kontrakter skal foregå. Kommisjonen fremmer forslag om kandidater som skal få delta i eller utelukkes fra forhandlingene til styringskomiteen for godkjenning. Evalueringskomiteen gjennomfører forhandlingene.

Artikkel 27 regulerer hvordan konkurransedialog for felles tildeling av kontrakter skal foregå. Evalueringskomiteen gjennomfører dialogen. Hvis dialogen foregår i flere faser, skal Kommisjonen fremme forslag om kandidater som skal utelukkes til styringskomiteen for godkjenning. Forslag om å avslutte dialogen og be om endelige anbud skal også godkjennes av styringskomiteen. Anbudene evalueres av evalueringskomiteen.

Del IV, artikkel 28–33 gir regler om håndtering av dokumenter og informasjon. Artikkel 28 fastslår at partene skal dele dokumenter og informasjon der det er nødvendig for at de skal kunne gjøre det de skal etter avtalen.

Artikkel 29 fastslår at de som arbeider i tilknytning til avtalen, skal ha taushetsplikt om det de får kjennskap til, særlig informasjon om foretak, deres forretningsforhold og kostnadskomponenter. Det følger av henvisningen til opplysninger som ut fra sin art omfattes av artikkel 339 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Det gjelder også etter at de har sluttet, så lenge informasjonen ikke lovlig er gjort offentlig kjent. Avtalepartene er forpliktet til å sørge for at taushetsplikten overholdes.

Artikkel 30 har bestemmelser for å unngå interessekonflikter.

Artikkel 31 begrenser bruken av opplysninger eller dokumenter for andre formål enn avtalen. Den fastslår at avtalen ikke skal hindre avtalepartene fra å overholde EU-retten eller nasjonal lovgivning om offentlig innsyn, vern av personopplysninger eller graderte opplysninger. Avtalepartene er forpliktet til å sørge for overholdelse også av denne bestemmelsen.

Artikkel 32 gjelder tiltak for å beskytte opplysninger eller dokumenter, og fastslår blant annet at Kommisjonen skal foreslå håndteringsinstrukser og sikkerhetstiltak for dette formål, som komiteene enten skal vedta som del av sin forretningsorden eller som skal godkjennes av styringskomiteen.

Artikkel 33 fastslår at hver avtalepart er ansvarlig for overholdelse av bestemmelsene i del IV og for å rette opp eventuell skade som forårsakes av overtredelse. Den enkelte part skal sørge for tiltak for å motvirke overtredelse, underrette styringskomiteen hvis det likevel skjer feil eller overtredelser, etterforske og eliminere, rette opp eller redusere skadevirkninger.

Del V, artikkel 34–40i avtalen om felles innkjøp av auksjonsplattform har bestemmelser om rettigheter og forpliktelser for EU-medlemsstater som har valgt å oppnevne egen plattform. Det følger av auksjonsforordningen at disse kan benytte felles auksjonsplattform inntil de har fått oppnevnt en egen plattform og Kommisjonen har sjekket at den oppfyller forordningens krav. De kan da få ren observatørstatus, med mulighet for på visse betingelser å delta på møter i komiteer under avtalen, og dermed mer begrensede rettigheter men stort sett samme forpliktelser som partene. De kan også ombestemme seg og velge å slutte seg til avtalen om felles innkjøp av auksjonsplattform og dermed få de samme rettigheter og forpliktelser som de øvrige partene. Ettersom disse bestemmelsene ikke omfatter EFTA-statene, som har valgt felles plattform, omtales disse bestemmelsene ikke nærmere her.

Del VI, artikkel 41–53 i avtalen om felles innkjøp av auksjonsplattform, og del V, artikkel 34–46 i avtalen om felles innkjøp av auksjonsovervåker, omfatter sluttbestemmelser.

Artikkel 41/34 fastslår partenes plikt til lojalt samarbeid.

Artikkel 42/35 regulerer konsekvenser ved manglende overholdelse av avtalene. Partene skal gjøre sitt ytterste for å finne løsninger ved manglende overholdelse eller tvister om hvordan avtalen skal forstås eller anvendes. Hvis de ikke finner løsninger gjennom styringskomiteen, kan saken henvises til EU-domstolen.

Det følger at både Kommisjonen og medlemsstater som er uenige seg imellom om manglende overholdelse, tolkning eller anvendelse av avtalen, kan bringe saken inn for EU-domstolen, og at det bare er denne domstolen som kan avgjøre slike saker. EU-domstolen avgjør hvilke avhjelpende tiltak den mener det er hensiktsmessig å tilkjenne i slike saker.

Artikkel 43/36 fastslår at uenighet om partenes overholdelse, tolkning eller anvendelse av avtalen kan bringes inn for EU-domstolen av Kommisjonen eller en medlemsstat dersom den ikke løses ved megling i styringskomiteen. EU-domstolen står fritt til å avgjøre hvilke tiltak som skal pålegges i tilfelle brudd på avtalen.

Artikkel 44/37 fastslår at eventuelle spørsmål eller tvister som oppstår under avtalen skal behandles etter gjeldende EU-regelverk, avtalen selv og subsidiært de generelle rettsprinsippene som er felles for EUs medlemsstater. Oppfølging av eventuelle tvister som oppstår i tilknytning til kontrakter som inngås under avtalene, skal skje i henhold til de regler som angis i kontraktene. Kontraktene skal også angi hvilken domstol som skal håndtere tvister i tilknytning til disse. Artikkelen regulerer også hvordan eventuelt ugyldighet, ulovlighet eller manglende mulighet for håndheving av en eller flere av avtalens bestemmelser skal håndteres.

Artikkel 45/38 regulerer avtalepartenes erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold. Erstatningsansvar i kontraktsforholdet reguleres av kontrakten. Artikkelen fastslår at medlemsstatene hver for seg står ansvarlig for erstatningsansvar som følge av skade de eller deres myndigheter og ansatte har forårsaket. Kommisjonens ansvar reguleres av EU-traktaten. Kommisjonen kan søke regress hos ansvarlig medlemsstat dersom den i utgangspunktet blir pålagt å betale erstatning. Dersom det ikke lar seg gjøre å finne ut hvilke(n) medlemsstat som er ansvarlig, blir alle statene solidarisk ansvarlig for skade. Kommisjonen blir tilsvarende erstatningsansvarlig for skade den har forårsaket, og solidarisk ansvarlig for skade som verken kan tilskrives den eller én eller flere medlemsstater. Det solidariske erstatningsansvaret skal fordeles i henhold til medlemsstatenes andel av det totale antallet kvoter som er auksjonert i det året/de årene skaden oppsto. Stater som kan påvise at de ikke forårsaket skaden, fritas for erstatningsansvar. Statene fritas ikke for ansvar selv om de ikke deltok i avstemming eller stemte mot beslutninger i styringskomiteene som forårsaket skaden.

Artikkel 46/39 regulerer også fordeling mellom avtalepartene av kostnadene ved auksjonering og overvåking av auksjonene, i tråd med artikkel 52 i auksjonsforordningen. Avtalene skal tolkes i lys av fortalene og EU-retten, herunder særlig kvotedirektivet, auksjonsforordningen, kvoteregisterforordningen og EUs budsjettforordning, og gjennomføringsreglene til den.

Artikkel 47/40 fastslår at avtalene skal tolkes i lys av fortalen og EU-regelverket, særlig kvotedirektivet (2003/87/EF), auksjonsforordningen (nr. 1031/2010) og budsjettregelverket. Vedleggene er en integrert del av avtalen.

Artikkel 48/41 fastslår at avtalen kan endres etter forslag fra Kommisjonen og enstemmig godkjenning i styringskomiteen. Endringer i vedlegg kan godkjennes ved kvalifisert flertall hvis det ikke oppnås enighet etter reglene i artikkel 13 (jf. omtale over). Dette gjelder også tilknytningsavtaler, som etter godkjenning og ikrafttreden blir en integrert del av avtalen.

Artikkel 49/42 regulerer avtalens varighet og opphør. Den gjelder så lenge bestemmelsene i auksjonsforordningen om felles innkjøp av auksjonsplattform og auksjonsovervåker gjelder. Kommisjonen kan utarbeide forslag om opphør eller å erstatte avtalen med en ny hvis et kvalifisert flertall i styringskomiteen støtter dette. Avtalen kan bare heves hvis det avtales skriftlig ved enstemmighet mellom partene.

Artikkel 50/43 fastslår hvordan meldinger i henhold til avtalen må sendes for å være gyldige.

Artikkel 51/44 regulerer undertegning og ikrafttredelse.

Artikkel 52/45 regulerer medlemsstaters deltakelse som observatører i styringskomiteen mellom undertegning og underretning om at nødvendige prosedyrer for ikrafttredelse er gjennomført.

Artikkel 53/46 fastslår at avtalen og endringer skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende på alle offisielle EU-språk.

Vedleggene til avtalen omfatter erklæring om fravær av interessekonflikt og vern av fortrolige opplysninger, bekreftelse på at nasjonale prosedyrer for godkjenning av avtalen er gjennomført, avtale om observatørdeltakelse og liste over gyldige språkversjoner iht. artikkel 51/44 i avtalen.