4 Nærmere om de to tilknytningsavtalene
De to tilknytningsavtalene som skal inngås mellom EFTA-statene og Kommisjonen, legger opp til at EFTA-statene skal kunne bli parter i to felles innkjøpsavtaler (JPA-avtaler); innkjøpsavtalen om felles tildeling av kontrakter for å anskaffe felles auksjonsplattformer for auksjonering av klimakvoter, som er inngått mellom Kommisjonen og de av EUs medlemsstater som har valgt løsningen med felles auksjonsplattform, og innkjøpsavtalen om felles tildeling av kontrakter for å anskaffe felles auksjonsovervåker, som er inngått mellom Kommisjonen og alle EUs medlemsstater. Kommisjonen er i henhold til artikkel 4 nr. 6 i innkjøpsavtalene gitt myndighet til å inngå slike tilknytningsavtaler på vegne av avtalepartene etter godkjenning av styringskomiteen under avtalene. De to tilknytningsavtalene er i all hovedsak likelydende og omtales derfor samlet her.
Fortalen viser til innkjøpsavtalene, auksjonsforordningen, EØS-komitébeslutningen med nye tilpasninger til denne og bestemmelsene om felles innkjøp i EUs budsjettregelverk som grunnlaget for avtalen, og at EFTA-statene for tilknytningsavtalens formål skal anses omfattet av adgangen til å inngå slike avtaler etter artikkel 4 i de felles innkjøpsavtalene.
Artikkel 1 fastslår at innkjøpsavtalene endres, slik at EFTA-statene blir parter til disse når tilknytningsavtalene trer i kraft.
Artikkel 2, første ledd fastslår at EFTA-statene blir bundet av innkjøpsavtalene i sin helhet når tilknytningsavtalene trer i kraft, inkludert vedleggene til innkjøpsavtalene.
Annet ledd fastslår at EFTA-statene blir bundet av de rettsakter som er vedtatt fra innkjøpsavtalene trådte i kraft og frem til tilknytningsavtalene trer i kraft. Det er i tråd med auksjonsforordningen artikkel 26 nr. 6, som fastslår at enhver medlemsstat som slutter seg til innkjøpsavtalene etter at de trer i kraft, skal akseptere de begreper og vilkår som Kommisjonen og medlemsstatene er blitt enige om før de felles innkjøpsavtalene trådte i kraft, og enhver beslutning som er vedtatt under avtalene.
Tredje ledd fastslår at begrepene medlemsstater og avtaleparter i innkjøpsavtalene skal tolkes slik at de også anses å omfatte EFTA-statene når tilknytningsavtalene trer i kraft, med unntak av artikkel 13 (jf. omtale over). Dermed likestilles Norge med medlemsstatene og Kommisjonen som fullverdige parter til avtalen (i motsetning til ikke deltakende medlemsstater, som gis mer begrensede rettigheter og forpliktelser som observatører).
Fjerde ledd fastslår at EFTA-statene ikke har stemmerett i styringskomiteene og ikke skal regnes med når avgjørelser skal fattes ved enstemmighet, majoritets- eller simpelt flertall i komiteen. Det innebærer at EFTA-statene ikke får rett til å stemme over forslag fra Kommisjonen som styringskomiteene enten skal godta eller avgi uttalelse til. EFTA-statene har heller ikke stemmerett i noen av EUs organer, byråer eller komiteer på områder under EØS-avtalen. Norge vil derimot ha stemmerett i komiteene som forvalter kontraktene under avtalene, ettersom artikkel 2 fjerde ledd i tilknytningsavtalene kun gjelder styringskomiteen. Dersom saker fra forvaltningskomiteen må løftes til styringskomiteen, vil Norge ikke ha stemmerett.
Artikkel 3, første ledd fastslår at tilknytningsavtalene, når de trer i kraft i tråd med artikkel 4(4), blir en integrert del av innkjøpsavtalene, og at de generelle vilkårene i disse avtalene dermed også vil gjelde for tilknytningsavtalene med mindre disse endrer innkjøpsavtalene.
Annet ledd fastslår at endringer til tilknytningsavtalene skal foretas i tråd med artiklene om avtaleendringer i henholdsvis innkjøpsavtalen for felles auksjonsplattform (artikkel 48) og innkjøpsavtalen for felles auksjonsovervåker (artikkel 41), med mindre det er snakk om endringer som følge av tilknytningsavtaler i henhold til artikkel 4(6). Som omtalt over fastslår artiklene at forslag om endringer må legges frem for styringskomiteene, og at endringene trer i kraft på det tidspunkt endringene selv angir, etter enstemmig godkjenning av medlemmene i styringskomiteene. EFTA-statene kan påvirke innholdet i eventuelle endringer gjennom sin deltakelse i styringskomiteen, men har som omtalt over ikke stemmerett her.
Artikkel 4, første ledd fastslår at avtalene skal inngås på de språk som er angitt i vedlegg IV til innkjøpsavtalene som gyldige (autentiske) språk (som er engelsk, fransk, gresk, italiensk, spansk og tysk).
Annet ledd fastslår at henholdsvis Kommisjonen og EFTA-statene skal undertegne en originalversjon av avtalen.
Tredje ledd fastslår at Kommisjonen skal være depositar for avtalene. Kommisjonen er også depositar for innkjøpsavtalene, jf. artikkel 51(3) og 44(3) i disse avtalene.
Fjerdeledd fastslår at tilknytningsavtalene trer i kraft 14 dager etter undertegning eller – dersom den kommer senere – erklæring fra EFTA-statene om at nasjonale prosedyrer for godkjenning av avtalene er gjennomført eller at de ikke er nødvendig. EFTA-statene kan også velge å avgi erklæring om at fristen på 14 dager før ikrafttreden ikke skal gjelde. Innholdet i slike erklæringer er fastlagt i vedlegg til avtalene.
Opphør av avtalen reguleres ikke særskilt og følger dermed reglene i henholdsvis innkjøpsavtalen for felles auksjonsplattform (artikkel 49) og auksjonsovervåker (artikkel 42). Av disse fremgår det at avtalene gjelder så lenge auksjonsforordningens artikler 24 (2) og 26 (1) eller (2) gjelder, og inntil de enten er erstattet av en annen avtale eller opphører.
Artikkel 5 Offentliggjøring. Avtalene og eventuelt endringer av dem skal offentliggjøres på alle EU-språk i C-delen av EU-tidende. Innkjøpsavtalene er publisert på samme måte i tråd med henholdsvis artikkel 53 og 46.
Vedlegg I omhandler innholdet i erklæring om at nasjonale prosedyrer for godkjenning av avtalene er gjennomført eller ikke er nødvendig, og erklæring om at fristen på 14 dager før ikrafttreden ikke skal gjelde.