2 Om fosterreduksjon

Ved flerlingsvangerskap er det i dag teknisk mulig å avslutte svangerskapet for ett eller flere av fostrene, mens det/de gjenværende fosteret/fostrene utvikler seg videre (fosterreduksjon).

Ønsket om å avslutte svangerskapet for ett av fostrene kan være begrunnet i at det er påvist alvorlig sykdom hos fostre. Kvinnen kan også ønske å redusere antall foster fra to til ett av andre grunner.

Ved flerlingsvangerskap med tre eller flere fostre, kan grunnen til ønske om reduksjon være å redusere faren for spontanabort og tidlig fødsel. I disse tilfellene vil en reduksjon av antall fostre også redusere risikoen for svangerskapsforgiftning og andre svangerskapskomplikasjoner hos den gravide.

Det er imidlertid ikke påvist vesentlig medisinsk gevinst ved reduksjon fra tvilling- til singelsvangerskap.

Flerlingsvangerskap har økt risiko for spontanabort og tidlig fødsel. Risikoen for spontanabort av hele svangerskapet etter tolvte svangerskapsuke, er ifølge tall fra Danmark ca. 25% i firlingsvangerskap, ca. 15–20% i trillingsvangerskap og ca. 6% i tvillingsvangerskap. For gravide med firlinger og trillinger vil en reduksjon til tvillinger redusere faren for spontanabort til 5–10%. Risikoen for tidlig fødsel reduseres fra ca. 25% til 8% for trillinger, og fra 40% til 16% for firlinger. Dette vil igjen føre til at sykeligheten og dødeligheten til de gjenværende fostrene går betydelig ned.

Dette er dagens vurdering av risiko. Nemndene må holde seg oppdatert på hva som er den medisinske risikoen og justere sin praksis basert på dette.

Vanlig prosedyre ved fosterreduksjon er at det settes en injeksjon av kaliumklorid i fosterhjertet via ultralydveiledet nålepunksjon gjennom morens buk, livmor og fosterhinnen. For inngrep som ikke er innvilget på grunnlag av tilstander ved fosteret/fostrene eller ved felles morkake, jf. § 2 tredje ledd bokstav c og § 2 a fjerde ledd tredje punktum, velger legen som utfører inngrepet det fosteret/ de fostrene som er lettest tilgjengelig ut fra sin plassering i livmoren. Legen kan ikke velge ut fra fosterets/fostrenes kjønn.

Risikoen for spontanabort av gjenværende fostre i trilling- og firlingsvangerskap anslås altså til ca. 5–10%. Tallene er hentet fra Aarhus Universitetshospital, som har lang erfaring med fosterreduksjon. Denne risikoen inkluderer også den generelle risikoen for spontanabort i slike svangerskap. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget og fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin i Norge har mindre erfaring enn Aarhus med å utføre dette inngrepet, noe som kan virke inn på risikoen.

Risikoen for spontanabort på grunn av selve inngrepet alene angis av fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin til ca. 1 prosent. Ved trillinger og firlinger vil det noen ganger være behov for å gjøre flere innstikk. Dette gir høyere risiko.

Fosterreduksjon er et ressurskrevende og høyspesialisert inngrep som krever erfaring og spesialkompetanse. Ettersom det er få slike inngrep per år i Norge, er disse inngrepene sentralisert til Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital HF i Trondheim.

I følge Nasjonal behandlingstjeneste ble det i perioden 2016 – 2018 utført til sammen 14 fosterreduksjoner på grunn av påvist alvorlig sykdom hos foster og 14 reduksjoner ved tvillingsvangerskap uten påvist alvorlig sykdom hos foster. I samme periode ble det utført 3 reduksjoner ved firlingsvangerskap og 13 reduksjoner ved trillingsvangerskap.

Alle 14 begjæringer om fosterreduksjon på grunn av påvist alvorlig sykdom hos fosteret ble behandlet i nemnd. Det samme gjaldt 6 av reduksjonene ved antatt friske fostre (3 ved trillingsvangerskap og 3 ved tvillingsvangerskap).