5 Forslagene i høringsnotatet
I høringsnotatet ble det foreslått å regulere fosterreduksjon i en ny bestemmelse i abortloven. Det ble presisert at fosterreduksjon skulle regnes som et svangerskapsavbrudd etter abortloven.
Det ble også foreslått at alle begjæringer om fosterreduksjon skulle behandles i nemnd uavhengig av når i svangerskapet inngrepet gjennomføres. Nemnda skulle etter forslaget kunne innvilge fosterreduksjon på grunnlag av en eller flere av indikasjonene i § 2 tredje ledd bokstav a til e.
Samtidig ble det presisert at antall fostre ikke i seg selv skulle gi grunnlag for fosterreduksjon ved tvillinger etter § 2 tredje ledd bokstav a eller b. Et tvillingsvangerskap, en tvillingfødsel og omsorg for tvillinger skulle ikke i seg selv kunne anses å føre til en urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det ville kreves noe mer for at vilkårene etter bokstav a skulle kunne anses oppfylt.
På samme måte ville ikke det forhold at en kvinne er gravid med tvillinger og ville få omsorg for to barn i seg selv føre til at vilkårene i bokstav b kunne anses oppfylt. Det ville ikke være tilstrekkelig å vise til at omsorgsbyrden er større ved tvillinger enn ved ett barn. For å innvilge fosterreduksjon etter bokstav b, skulle det etter forslaget i tillegg kreves at det forelå andre forhold som tilsa at kvinnen kunne settes i en vanskelig livssituasjon, for eksempel at kvinnen allerede hadde omsorgen for flere barn eller at hun hadde ansvar for et barn med en alvorlig sykdom. Kvinnens alder og familiesituasjon skulle også kunne innebære at fosterreduksjon kunne innvilges etter bokstav b.
Vurderingene ved begjæring om fosterreduksjon dersom det er påvist alvorlig sykdom hos ett av fostrene ville etter forslaget være tilsvarende som ved begjæring om vanlig svangerskapsavbrudd på grunnlag av § 2 tredje ledd bokstav c.
Nemnda skulle etter forslaget også kunne innvilge en reduksjon av antall fostre til to eller flere etter en vurdering av risiko for spontanabort og tidlig fødsel. Ved flerlingsvangerskap med tre eller flere fostre, kan grunnen til ønske om reduksjon være å redusere faren for spontanabort og tidlig fødsel. I disse tilfellene vil en reduksjon av antall fostre også redusere risikoen for svangerskapsforgiftning og andre svangerskapskomplikasjoner hos den gravide. Det er imidlertid ikke påvist vesentlig medisinsk gevinst ved reduksjon fra tvilling til singelsvangerskap.
På samme måte som ved andre svangerskapsavbrudd skulle nemnda etter forslaget legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon, kravene for innvilgelse skulle øke med svangerskapets lengde og etter utgangen av attende svangerskapsuke skulle fosterreduksjon ikke kunne utføres med mindre det forelå særlig tungtveiende grunner for det. Den øvre grensen for svangerskapsavbrudd skulle etter forslaget også gjelde ved fosterreduksjon, jf. abortloven § 2 sjette ledd andre punktum.
Saksbehandlingen ved fosterreduksjon skulle etter forslaget i hovedsak følge samme regler som for behandling av begjæringer om svangerskapsavbrudd når inngrepet ikke kan utføres før etter utgangen av tolvte svangerskapsuke.