6 Høringsinstansenes syn

Forslaget om å lovregulere adgangen til fosterreduksjon i en egen bestemmelse i abortloven støttes av de fleste instansene som uttaler seg om dette spørsmålet.

Flertallet av høringsinstansene går imot forslaget om å kreve tillatelse fra nemnd ved alle fosterreduksjoner, blant annet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet –storbyuniversitetet, Statens helsetilsyn, Kvinneklinikken ved Haukeland sykehus ved Helse Bergen HF, Herøy kommune, Levanger kommune, Nordland fylkeskommune, Den norske jordmorforening, Den norske legeforening, FRI –Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Human-Etisk Forbund, JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, Kvinnefronten, Kvinnefronten i Ås, Kvinnegruppen Ottar, Kvinnepolitisk lag i Rødt Oslo, Kvinnepolitisk utvalg ved FO Hordaland, LO – landsorganisasjonen, MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Nasjonalt SRHR-nettverk, Nordkapp SV, Norges kvinnelobby, Norsk Gynekologisk Forening, Norsk Kvinnesaksforening, Norsk studentorganisasjon, Norsk Sykepleierforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening, Organisasjonen Voksne for Barn, Oslo SV, Rettspolitisk forening, Rødt Porsgrunn, Rådet for legeetikk (flertallet), Sagene SV, Sex og Samfunn, Velferdstinget i Oslo og Akershus, Viken SVs kvinnepolitiske nettverk og Vågan Arbeiderparti.

I begrunnelsen for å ikke støtte forslaget uttaler noen instanser at fosterreduksjon ikke reiser andre etiske problemstillinger enn øvrige aborter, blant annet Human-Etisk Forbund, Rettspolitisk forening, LO og Kvinnefronten. Noen instanser er enig i at de etiske dilemmaene er ulike, men mener dette ikke er tilstrekkelig til å begrunne et krav om nemndbehandling ved alle fosterreduksjoner. Dette gjelder blant annet Statens helsetilsyn og LDO. Human-Etisk forbund mener det er etisk og juridisk utfordrende å behandle ulikt basert på om det er ett eller flere fostre i svangerskapet.

Mange av instansene som går imot kravet om nemndbehandling av alle fosterreduksjoner, uttaler at kvinnen og hennes familie er nærmest til selv å vurdere konsekvensene av svangerskapet, fødselen og omsorgen for barna. Det er kvinnen som er best egnet til å ta etiske valg som omhandler hennes liv. Det er hun som løper den medisinske risikoen ved et flerlingsvangerskap, og hun som skal leve videre med resultatet av vurderingen. Dette gjelder blant annet Sex og Samfunn, Sagene SV, Statens helsetilsyn, Norges kvinnelobby, MIRA-senteret, Norsk Kvinnesaksforening (NKF), Kvinnepolitisk lag i Rødt Oslo og Nordland fylkeskommune.

En del instanser viser til at kvinnens selvbestemmelse før utgangen av tolvte svangerskapsuke har vært et grunnleggende prinsipp i abortloven i 40 år. Det har vært forutsatt at kvinner er i stand til alene å ta avgjørelser om svangerskapsavbrudd. Kvinnefronten mener forslaget viser en stor mistillit til kvinnens moralske og etiske evner til å bestemme hva som er best for henne og hennes familie.

Noen instanser tar også opp at møtet med en nemnd kan oppleves veldig ydmykende for kvinnen. Statens helsetilsyn uttaler at mange kvinner opplever nemndbehandlingen som vanskelig og belastende.

Blant andre Kvinnefronten peker på at forslaget er en innskrenkning i kvinners rettigheter, og er av den grunn imot. De frykter at dette er et første skritt mot ytterligere innskrenkninger i abortlovgivningen.

Også LDO peker på at forslaget er en innskrenkning i kvinners rett til selvbestemt abort. Selv om omfanget er lite, mener ombudet at det er prinsipielt viktig ikke å foreta en slik endring. Ombudet deler bekymringen for at selvbestemmelsen på sikt kan bli uthulet.

Blant annet Folkehelseinstituttet peker på at det er et lite antall avslag i abortnemndene i dag og at forslaget derfor ikke vil føre til reduksjon av antall aborter. Blant annet Human-Etisk Forbund mener konsekvensen av forslaget kan bli flere aborter ved at kvinner velger å abortere begge eller alle fostrene dersom de ikke får innvilget fosterreduksjon.

En del instanser viser til at selv om forslaget gjelder få inngrep, har det stor betydning for dem det gjelder. FRI mener at reduksjon i antall uønskede graviditeter må skje gjennom andre tiltak som blant annet økt kunnskap, bedre tilgang til prevensjon og styrket seksualundervisning i skolen.

Forholdet til internasjonale forpliktelser tas opp av noen instanser. Særlig vises det til FNs kvinnekonvensjon artikkel 12, FNs internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12, og generelle anbefalinger til disse. Bufdir mener forslaget vil være i strid med artikkel 12 i ØSK.

Bufdir, LO og Kvinnefronten mener forslaget også er i strid med Bejingplattformen fra 1995 og kvinner og pars rett til selv å bestemme om og når en vil ha barn, og hvor mange barn de ønsker.

Det pekes også på at Norge har vært et foregangsland i å sikre kvinner forsvarlige og likeverdige helsetjenester knyttet til reproduktiv helse og at forslaget om å begrense kvinners selvbestemmelse sender uheldige signaler.

Selv om fosterreduksjon i Norge i dag utføres etter utgangen av tolvte svangerskapsuke, mener blant annet Den norske legeforening at den teknologiske utviklingen vil kunne føre til at vi etter hvert vil kunne utføre fosterreduksjon før tolvte uke. Legeforeningen uttaler at forskning ikke gir tydelige støtte til at det er enklere å gjøre inngrepet etter tolvte svangerskapsuke. Det er ulik praksis ved ulike klinikker. Helsedirektoratet mener også inngrepet kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke.

Blant annet Human-Etisk forbund og Sykepleieforbundet mener det ikke er et argument for å kreve nemndbehandling at kvinnen skal informeres om risikoen ved inngrepet. Informasjon og veiledning kan gis på annen måte enn i nemnd. LDO uttaler at istedenfor nemndbehandling, bør kvinnen få god veiledning slik at hun kan ta et informert valg

Human-Etisk Forbund uttaler at en bør rette søkelys mot at fosterreduksjon ofte er resultat av assistert befruktning i utlandet og se på tilbud om assistert befruktning i Norge.

Voksne for Barn fremhever et hvert barns rett til å være elsket og velkomment til verden og det kommende barnets muligheter til å voksne opp under gode forhold.

Forslaget om å kreve tillatelse fra nemnd ved alle fosterreduksjoner støttes av blant annet Frelsesarmeen, Helse Midt-Norge RHF, St. Olavs hospital HF, Agder og Telemark biskop, Biskopen i Nidaros, Bjørgvin biskop, Borg biskop, Hamar biskop, Kirkerådet, Møre biskop, Nord-Hålogaland biskop, Oslo katolske bispedømme, Preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Menneskeverd.

Av instansene som støtter forslaget, er det mange som viser til at Nasjonal behandlingstjeneste ved St. Olavs hospital HF mener at fosterreduksjoner ikke skal gjøres før etter utgangen av tolvte svangerskapsuke. Inngrepet bør derfor reguleres som andre svangerskapsavbrudd etter tolvte uke. Dette gjelder blant annet Helse Midt-Norge RHF, Kirkerådet, Borg biskop, biskopen i Nidaros, Biskop i Agder og Telemark, Bjørgvin biskop og Preses i Bispemøtet i Den norske kirke. Mange mener også det er uheldig med en systematisk bruk av en unntaksbestemmelse i forskrift.

Mange er også enig i at fosterreduksjon er etisk vanskeligere enn andre aborter, blant annet Senter for medisinsk etikk ved UiO (SME) og biskopene i Nidaros, Borg, Agder og Telemark og Nord-Hålogaland. Borg biskop uttaler at det er en forskjell på en avgjørelse om å avslutte et svangerskap og å abortere ett av to eller flere friske fostre.

SME uttaler at beslutningen om fosterreduksjon etisk sett vanskelig kan likestilles med beslutninger om andre svangerskapsavbrudd, verken før eller etter tolvte svangerskapsuke. Dette er fordi slike beslutninger ikke handler om retten til å avslutte et svangerskap, men om retten til å abortere noen fostre i et flerlingsvangerskap. SME peker på at dette er en situasjon som involverer flere parter enn tilfellet er ved andre svangerskapsavbrudd; de øvrige fostrene i tillegg til kvinnen og hennes partner.

Noen instanser peker også på faren for skade på gjenværende foster/fostre. Biskopen i Agder og Telemark og Oslo katolske bispedømme mener fosterreduksjon for å redusere faren for spontanabort eller tidlig fødsel innebærer at et menneske blir brukt som middel for et annet menneske.

Blant annet Preses i Bispemøtet i Den norske kirke mener valget av to eller flere friske foster som skal aborteres gjennom injeksjon, er et stort etisk dilemma. Avgjørelsen må gjøres innen kort tid, og det tas hensyn til det/de av fostrene som ligger lettest tilgjengelig. Hva dette åpner opp for på lengre sikt, er uvisst, men seleksjon og sortering av foster fremstår som en mulighet.

Blant annet Menneskeverd og biskopene i Agder og Telemark, Borg og Nidaros tar opp vitenskapens fremskritt og ny teknologi som vil gjøre det mulig å skaffe mer informasjon om fosteret stadig tidligere i svangerskapet. Dette øker faren for selektiv abort ut fra for eksempel kjønn eller andre egenskaper.

Justis- og beredskapsdepartementet mener at proposisjonen bør drøfte og eventuelt regulere hvilke kriterier som kan, skal eller ikke skal legges til grunn for utvelgelsen av fostre.

Flere instanser tar også opp manglende kunnskap om hva det betyr å vokse opp med kjennskap til at det var en tvilling eller trillinger som ikke fikk leve. Mange peker på at det er svært nære relasjoner mellom tvillinger og trillinger, som til dels er mye tettere enn mellom søsken flest.

Blant annet Hamar biskop og biskopen i Borg uttaler at den tilfeldige utvelgelsen av hvilke fostre som skal aborteres, kan føre til tunge eksistensielle utfordringer for de barna som bæres frem og vokser opp.

Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs hospital HF uttaler at det blir lettere å håndtere henvendelser om fosterreduksjon fra utlandet dersom det kreves nemndbehandling for alle fosterreduksjoner. Også biskopen i Agder og Telemark tar opp forholdet til andre land og mener dagens praksis er på kollisjonskurs med tenkningen i andre land. Biskopen i Nidaros mener forslaget om nemndbehandling vil minske faren for at utenlandske kvinner kommer til Norge for å få utført fosterreduksjon.

Noen instanser tar opp belastningen på kvinnen og uttaler at avgjørelsen om fosterreduksjon er en stor avgjørelse, som det kan være fornuftig å gjøre i samråd med andre. Det kan være tøft å ta stilling til slike kompliserte prosedyrer og etiske spørsmål alene.

Hamar biskop er positiv til at høringsnotatet fremhever at nemndbehandlingen bør gjennomføres i størst mulig grad som en drøfting mellom kvinnen og medlemmene av nemda, og påpeker at det må sikres at dette gjøres på en omsorgsfull måte.

Menneskeverd peker også på at det er en stor etisk utfordring dersom fosterreduksjon blir en løsning på et problem oppstått ved assistert befruktning fordi man har satt inn for mange embryo.

Som begrunnelse for forslaget om å kreve nemndbehandling av alle fosterreduksjoner, peker Menneskeverd også på de argumenter som generelt brukes til støtte for nemndbehandling av senaborter. For det første er nemndbehandling en styrking av fosterets rettigheter ved at det stilles kriterier for gjennomføring av aborten. Menneskeverd mener det ikke er utenkelig at nemndbehandlingen kan forhindre press mot den gravide. Nemndbehandling gir også en mulighet for å drøfte saken med medisinske eksperter.

Noen instanser kommenterer føringene som er gitt i høringsnotatet for nemndenes vurdering av kriteriene i § 2 tredje ledd bokstav a til d ved behandling av begjæring om fosterreduksjon.

JURK mener det gis motstridende føringer for nemndenes vurderinger og at dette kan føre til ulik praksis. I forslaget er det lagt føringer for vurderingen av hva som kan anses som «urimelig belastning» eller «vanskelig livssituasjon», samtidig som det fremgår at nemnda skal legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.

Norsk Kvinnesaksforening (NKF) forutsetter at departementet har ment at disse mer restriktive tolkningene bare skal gjelde ved fosterreduksjon. NKF mener slike innsnevringer av kriteriene er svært uheldige og i strid med god lovteknikk. Det er fare for at de kan føre til en generell innsnevring av abortgrunnlagene etter tolvte svangerskapsuke.

Sex og Samfunn og Kvinnepolitisk utvalg i FO Hordaland reagerer på at et tvillingsvangerskap ikke skal regnes som tilstrekkelig belastende for å kunne innvilge fosterreduksjon. Sex og Samfunn mener det er kvinnen selv som er nærmest til å vurdere dette. Sex og Samfunn er også kritisk til at høringsnotatet gir inntrykk av at kvinnen skal bli hørt, når realiteten er at det er nemnda som avgjør.

Kvinnepolitisk utvalg i FO Hordaland peker på at tvillingsvangerskap anses som risikosvangerskap og at det medfører økt risiko både for mor og begge barna mor bærer. I tillegg fødes halvparten av alle tvillinger før termin, såkalte tidlige fødsler som inntreffer før uke 37.

Senter for medisinsk etikk (SME) uttaler at det er sagt lite i høringsnotatet om hvilke kriterier en nemnd skal legge til grunn i sine vurderinger ut over dagens kriterier som anvendes i vurderingen av senaborter. Det er for eksempel, uklart hvorvidt og i hvilken grad nemnda skal ta hensyn til de gjenlevende fostrene i sine vurderinger, og hvilken rolle prinsippet om et gradert rettsvern vil måtte komme til å spille i slike vurderinger.

Helsedirektoratet uttaler seg til forslaget om å åpne for fosterreduksjon av hensyn til fare for spontanabort og tidlig fødsel og bemerker at lovbestemmelsen slik den er foreslått vil være begrenset til å gjelde de to spesifikke diagnosene spontanabort og tidlig fødsel. Etter direktoratets vurdering kan det være andre medisinske tilstander i svangerskapet hvor anbefaling om fosterreduksjon kan være aktuell av medisinske grunner – av hensyn til muligheter for overlevelse av foster og forhindre skader på foster (fetal indikasjon).

Direktoratet peker også på at det vil kunne være tilfeller hvor antall fostre etter en vurdering av risiko for spontanabort eller tidlig fødsel, bør reduseres til ett i stedet for to. Som eksempel på slike tilfeller nevner direktoratet kvinner som er gravid med flerlinger og som tidligere har hatt sene spontanaborter og/eller ekstremt for tidlig fødsel under svangerskap med ett foster for eksempel på grunn av livmorhalssvekkelse eller misdannelser i livmor. Tvillingsvangerskap gir i dette tilfelle større risiko for nytt uheldig utfall sammenlignet med svangerskap med ett foster.

Et annet eksempel er kvinner som er gravid med trillinger som består av ett sett tvillinger med felles morkake og ett annet foster. Dersom det skal utføres fosterreduksjon, vil det i de fleste tilfeller, bli anbefalt å redusere de to tvillingene med felles morkake og la svangerskapet fortsette med ett foster. Grunnen til dette er at tvillinger med felles morkake har dårligere prognose enn andre tvillingsvangerskap.

Helsedirektoratet mener det bør reguleres at alle begjæringer om fosterreduksjon skal behandles i abortnemnda ved St. Olavs Hospital HF. Fosterreduksjoner er sjeldne. Det vil være krevende for alle landets primærnemnder å sette seg godt inn i vurderingsgrunnlaget. For å sikre likebehandling, bør vurderingene gjøres ett sted og der kompetansen er størst.

Noen høringsinstanser kommenterer begrepsbruken i forslaget.

Bjørgvin biskop mener begrepet «fosterreduksjon» tilslører det etisk alvorlige ved inngrepet. Tilsvarende mener Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo at begrepet kan virke misvisende og skjønnmalende. Den norske legeforening bemerker at en bør bruke uttrykket «fosterantallsreduksjon», som er mer presist. Menneskeverd er uenig i at fosterreduksjon defineres som et svangerskapsavbrudd fordi svangerskapet ikke avbrytes ved disse inngrepene.

Den norske legeforening og Norsk Gynekologisk Forening uttaler at det ikke er riktig at initiativet til de foreslåtte endringene kom fra fagmiljøet eller at et samlet medisinsk fagmiljø ønsker endringene. Fagmiljøet er ikke samlet om et slikt forslag. Det er tvert imot ulike syn blant legene om dette.