3 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 av 28. juni 2018 om overvåking og rapportering av CO₂-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Et bindende mål om innen 2030 å redusere Unionens egne klimagassutslipp for hele økonomien med minst 40 % sammenlignet med 1990, ble godkjent i konklusjonene fra Det europeiske råd av 23. og 24. oktober 2014 om klima- og energirammen for 2030, og dette målet ble bekreftet på nytt på Det europeiske råds møte 17. og 18. mars 2016.

• 2) I sine konklusjoner av 23. og 24. oktober 2014 fastslo Det europeiske råd at målet skal nås av Unionen i fellesskap på en mest mulig kostnadseffektiv måte, med en reduksjon innen 2030 i sektorene i og utenfor Den europeiske unions ordning for handel med utslippskvoter (EU ETS) på henholdsvis 43 % og 30 % sammenlignet med 2005. Paris-avtalen3 fastsetter blant annet et langsiktig mål i samsvar med målsettingen om å holde den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen godt under 2 °C sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense den til 1,5 °C over førindustrielt nivå. Det er nødvendig at alle medlemsstater deltar i denne innsatsen, og at alle økonomiske sektorer, herunder transportsektoren, bidrar til å nå de utslippsreduksjonene som er vedtatt av Det europeiske råd, og til å oppfylle de langsiktige målene i Paris-avtalen.

• 3) Kommisjonens europeiske strategi for lavutslippsmobilitet fra 2016 har som ambisjon at klimagassutslippene fra transport senest i midten av dette århundret skal være minst 60 % lavere enn i 1990 og være på god vei mot null.

• 4) For å nå dette målet er det hensiktsmessig å overveie en rekke ulike tiltak. I tillegg til å fastsette CO₂-utslippsstandarder for tunge kjøretøyer, som lastebiler, busser og turvogner, kan disse tiltakene omfatte andre tiltak som bidrar til å øke effektiviteten og redusere CO₂-utslippene fra tunge kjøretøyer, for eksempel lastoptimalisering, automatisk kolonnekjøring, opplæring av førere, bruk av alternative drivstoffer, ordninger for fornyelse av vognparken, dekk med lav rullemotstand, reduksjon av trafikktettheten og investeringer i vedlikehold av infrastrukturen.

• 5) Utslipp av klimagasser fra tunge kjøretøyer utgjør for tiden rundt en firedel av utslippene fra veitransport i Unionen, og forventes dersom det ikke treffes ytterligere tiltak, å stige med 10 % mellom 2010 og 2030, og med 17 % mellom 2010 og 2050. Det bør innføres effektive tiltak for å begrense utslippene fra tunge kjøretøyer for å bidra til de nødvendige utslippsreduksjonene i transportsektoren.

• 6) I sin melding fra 2014 om en strategi for å redusere tunge kjøretøyers drivstofforbruk og CO₂-utslipp fastslo Kommisjonen at en forutsetning for å innføre slike tiltak, er at det finnes en regulert prosedyre for bestemmelse av CO₂-utslipp og drivstofforbruk.

• 7) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/20094 utgjør rammen for å gjennomføre en slik regulert prosedyre. De målingene som er utført i samsvar med denne prosedyren, vil gi robuste og sammenlignbare data om CO₂-utslipp og drivstofforbruk for de enkelte tunge kjøretøyene for en betydelig del av Unionens vognpark av tunge kjøretøyer. Kjøperen av et bestemt tungt kjøretøy og registreringsmedlemsstaten vil ha tilgang til disse opplysningene, noe som til dels vil dekke behovet for kunnskap.

• 8) Transportforetak er i stor grad små og mellomstore bedrifter. De har dessuten ennå ikke tilgang til standardiserte opplysninger som gjør det mulig å vurdere drivstoffeffektiviserende teknologi eller å sammenligne tunge kjøretøyer, for å treffe velbegrunnede innkjøpsbeslutninger og dermed redusere sine drivstoffkostnader, som utgjør mer enn en firedel av deres driftskostnader.

• 9) Opplysninger om et tungt kjøretøys ytelse med hensyn til CO₂-utslipp og drivstofforbruk bør gjøres offentlig tilgjengelige, slik at alle brukere av kjøretøyer kan treffe velbegrunnede innkjøpsbeslutninger, og for å sikre en høy grad av gjennomsiktighet. Alle produsenter av tunge kjøretøyer vil kunne sammenligne sine kjøretøyers ytelse med andre merker. Dette vil stimulere til økt nyskaping og oppmuntre til utvikling av mer energieffektive tunge kjøretøyer, og derved øke konkurranseevnen. Disse opplysningene vil også gi beslutningstakere på EU- og medlemsstatsplan et solid grunnlag for å utarbeide strategier for å fremme bruken av mer energieffektive tunge kjøretøyer.

• 10) For å tilegne seg fullstendige kunnskaper om sammensetningen av Unionens vognpark av tunge kjøretøyer, dens utvikling over tid og dens mulige innvirkning på CO₂-utslipp, er det hensiktsmessig at vedkommende myndigheter i medlemsstatene overvåker og rapporterer til Kommisjonen data om registrering av alle nye tunge kjøretøyer og alle nye tilhengere, herunder data om framdriftssystemer samt relevant karosseri.

• 11) Det er derfor hensiktsmessig at produsenter av tunge kjøretøyer overvåker og rapporterer verdier for CO₂-utslipp og drivstofforbruk som bestemmes for hvert nytt tungt kjøretøy i henhold til kommisjonsforordning (EU) 2017/24005 til Kommisjonen.

• 12) Tilgjengeligheten av data om CO₂-utslipp og drivstofforbruk for de ulike gruppene av tunge kjøretøyer avhenger av når disse gruppene blir omfattet av forordning (EU) 2017/2400. For å skape klarhet og rettssikkerhet med hensyn til overvåkings- og rapporteringsforpliktelsene for produsentene, bør denne forordning fastsette startårene for overvåking og rapportering for hver gruppe av tunge kjøretøyer som hører inn under dens virkeområde. I henhold til forordning (EU) 2017/2400 vil data være tilgjengelige for visse nye tunge kjøretøyer som registreres i 2019. Fra og med dette året bør produsentene være pålagt å overvåke og rapportere de tekniske dataene for disse kjøretøyene. For andre grupper og klasser av tunge kjøretøyer vil dataene først bli tilgjengelige fra en senere dato. Det bør fastsettes en rimelig frist for å fastsette startårene for overvåking og rapportering av data for disse gruppene og klassene av kjøretøyer. Ettersom det er teknisk komplisert å utarbeide prosedyrer for å bestemme CO₂-utslipp og drivstofforbruk for de gjenstående gruppene og klassene av tunge kjøretøyer, bør fristen settes til sju år fra datoen for denne forordnings ikrafttredelse.

• 13) Det er i offentlighetens interesse at tekniske data som er vesentlige for å bestemme et tungt kjøretøys ytelse med hensyn til CO₂-utslipp og drivstofforbruk, formidles aktivt til offentligheten for å øke gjennomsiktigheten i tunge kjøretøyers spesifikasjoner og hvordan de påvirker ytelsen, og fremme konkurransen mellom produsenter. Data som er følsomme som følge av vern av personopplysninger og rettferdig konkurranse, bør ikke offentliggjøres. Visse data knyttet til de aerodynamiske egenskapene til tunge kjøretøyer bør gjøres tilgjengelige for offentligheten i et intervallformat for å ta hensyn til betraktninger om rettferdig konkurranse. De rapporterte dataene bør gjøres tilgjengelige for offentligheten i et lett tilgjengelig format, og vederlagsfritt. Denne forordning berører ikke ytterligere rett til offentlig tilgang til miljøinformasjon, blant annet i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/20066.

• 14) Det er viktig at overvåkings- og rapporteringssystemet er brukervennlig for alle transportforetak, uansett størrelse og ressurser. Det er på samme måte viktig at Kommisjonen aktivt fremmer et slikt system for å sikre at det har en betydelig innvirkning på sektoren, og for å øke bevisstheten om at de rapporterte dataene er tilgjengelige.

• 15) Kommisjonens analyse av de dataene som overføres av medlemsstatene og produsentene for det foregående kalenderåret, bør framlegges for offentligheten på en måte som tydelig viser ytelsen for Unionens og hver medlemsstats vognpark av tunge kjøretøyer samt for hver produsent. Dette bør gjøre det mulig å sammenligne innenfor og mellom vognparkene med hensyn til gjennomsnittlig drivstofforbruk og CO₂-utslipp for hver gruppe av tunge kjøretøyer etter bruksprofil.

• 16) Det er av stor betydning at verdier for CO₂-utslipp og drivstofforbruk som bestemmes i henhold til forordning (EU) 2017/2400, gir et korrekt bilde av ytelsen til tunge kjøretøyer. Denne forordning fastsetter derfor bestemmelser for å kontrollere og sikre at bruken av simuleringsverktøyet samt de CO₂-utslipps- og drivstofforbrukrelaterte egenskapene ved de aktuelle komponentene, separate tekniske enhetene og systemene, er i samsvar med kravene. Denne kontrollprosedyren bør omfatte prøving på vei. Den nye rammen for typegodkjenning som er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/8587, gjør det mulig å sikre at produsenten treffer utbedringstiltak ved avvik, og at Kommisjonen ved manglende overholdelse har mulighet til å ilegge overtredelsesgebyrer. Den nye rammen anerkjenner også viktigheten av at tredjeparter får tillatelse til å utføre uavhengig prøving av kjøretøyer og at de har tilgang til nødvendige data. Kommisjonen bør overvåke resultatene av slike kontrollprøvinger og la en analyse av disse resultatene inngå i sin årsrapport.

• 17) Det er viktig å sikre at de dataene som overvåkes og rapporteres, er robuste og pålitelige. Kommisjonen bør derfor ha mulighet til å kontrollere og om nødvendig korrigere de endelige dataene. Overvåkingskravene bør derfor også inneholde parametrer som gjør det mulig å spore og kontrollere dataene på en passende måte.

• 18) Kommisjonen bør ha mulighet til å ilegge et overtredelsesgebyr dersom den finner at dataene som er rapportert av produsenten, avviker fra de registrerte dataene innenfor rammen av forordning (EF) nr. 595/2009, og særlig i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 582/20118 og forordning (EU) 2017/2400, eller dersom produsenten unnlater å levere de nødvendige dataene innen den gjeldende fristen. Overtredelsesgebyrene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

• 19) Ut fra erfaringene fra overvåking og rapportering av data om CO₂-utslipp fra nye personbiler i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/20099 og fra nye lette nyttekjøretøyer i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 510/201101, er det hensiktsmessig å gi Det europeiske miljøbyrået ansvaret for utveksling av slike data med vedkommende myndigheter i medlemsstatene og produsenter, samt for forvaltningen av den endelige databasen, på vegne av Kommisjonen. Det er også hensiktsmessig at overvåkings- og rapporteringsprosedyrene for tunge kjøretøyer tilpasses dem som allerede gjelder for lette nyttekjøretøyer.

• 20) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av bestemmelsene i denne forordning om kontroll og korrigering av de overvåkede dataene, bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201111.

• 21) For å sikre at datakravene og overvåkings- og rapporteringsprosedyren fortsetter å være relevante over tid for å vurdere vognparken av tunge kjøretøyers bidrag til CO₂-utslipp, for å sikre tilgangen til data om nye og avanserte CO₂-reduserende teknologier og om resultatene av kontrollprøvinger på vei, og for å sikre at intervallene for luftmotstandsverdier fortsetter å være relevante med hensyn til informasjon og sammenlignbarhet, samt for å utfylle bestemmelsene om overtredelsesgebyrer, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte delegeres til Kommisjonen når det gjelder fastsettelse av startårene for overvåking og rapportering av de gruppene av tunge kjøretøyer som omfattes, endring av datakravene og overvåkings- og rapporteringsprosedyren fastsatt i vedleggene til denne forordning, angivelse av hvilke data som skal rapporteres av medlemsstatene for overvåkingen av resultatene av kontrollprøvingene på vei, endring av intervallene for luftmotstandsverdier og fastsettelse av kriteriene for, beregningen av og metoden for innkreving av overtredelsesgebyrer som ilegges produsenter. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at disse samrådene gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming12. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper der det arbeides med å utarbeide delegerte rettsakter.

• 22) Ettersom målet for denne forordning, som er å overvåke og rapportere CO₂-utslipp og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer i Unionen, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av forordningens omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Formål

Denne forordning fastsetter kravene til overvåking og rapportering av CO₂ -utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer som registreres i Unionen.

Artikkel 2

Virkeområde

Denne forordning får anvendelse på medlemsstaters og produsenter av tunge kjøretøyers overvåking og rapportering av data om nye tunge kjøretøyer.

Den får anvendelse på følgende kjøretøygrupper:

• a) Kjøretøyer i gruppe M₁, M₂, N₁ og N₂ med en referansemasse som overskrider 2 610 kg og som ikke hører inn under virkeområdet for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/200713, og alle kjøretøyer i gruppe M₃ og N₃.

• b) Kjøretøyer i gruppe O₃ og O₄.

I henhold til denne forordning betegnes disse kjøretøyene som tunge kjøretøyer.

Artikkel 3

Definisjoner

I denne forordning gjelder definisjonene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF14 og forordning (EF) nr. 595/2009.

Artikkel 4

Medlemsstatenes overvåking og rapportering

• 1. Fra 1. januar 2019 og for hvert etterfølgende kalenderår skal medlemsstatene overvåke dataene angitt i vedlegg I del A med hensyn til nye tunge kjøretøyer som registreres for første gang i Unionen.

  Innen 28. februar hvert år fra 2020 skal vedkommende myndigheter i medlemsstatene rapportere disse dataene til Kommisjonen i samsvar med rapporteringsprosedyrene fastsatt i vedlegg II.

  Data om nye tunge kjøretøyer som er registrert tidligere utenfor Unionen, skal ikke overvåkes og rapporteres, med mindre denne registreringen ble utført mindre enn tre måneder før registreringen i Unionen.

• 2. Vedkommende myndigheter med ansvar for overvåking og rapportering av data i samsvar med denne forordning, skal være de som er utpekt av medlemsstatene i samsvar med artikkel 8 nr. 7 i forordning (EF) nr. 443/2009.

Artikkel 5

Produsentenes overvåking og rapportering

• 1. Fra de startårene som er fastsatt i vedlegg I del B nr. 1, skal produsentene av tunge kjøretøyer for hvert kalenderår overvåke de dataene som er angitt i vedlegg I del B nr. 2 for hvert nytt tungt kjøretøy.

  Innen 28. februar hvert år fra de startårene som er fastsatt i vedlegg I del B nr. 1, skal produsentene av tunge kjøretøyer rapportere disse dataene for hvert nytt tungt kjøretøy med en simuleringsdato som hører inn under det foregående kalenderåret, til Kommisjonen i samsvar med rapporteringsprosedyren fastsatt i vedlegg II.

  Simuleringsdatoen skal være den datoen som rapporteres i samsvar med post 71 i vedlegg I del B nr. 2.

• 2. Hver produsent skal utpeke et kontaktpunkt for rapportering av data i samsvar med denne forordning.

Artikkel 6

Sentralt register for data om tunge kjøretøyer

• 1. Kommisjonen skal føre et sentralt register over data om tunge kjøretøyer (heretter kalt «registeret») som rapporteres i samsvar med artikkel 4 og 5.

  Registeret skal være offentlig tilgjengelig, med unntak av post a) angitt i vedlegg I del A, og post nr. 1, 24, 25, 32, 33, 39 og 40 angitt i vedlegg I del B nr. 2. Med hensyn til post nr. 23 angitt i vedlegg I del B nr. 2, skal verdien offentliggjøres i et intervallformat som fastsatt i vedlegg I del C.

• 2. Registeret skal forvaltes av Det europeiske miljøbyrået på vegne av Kommisjonen.

Artikkel 7

Overvåking av resultatene av kontrollprøvinger på vei

• 1. Kommisjonen skal, når slike foreligger, overvåke resultatene av prøvinger på vei som utføres innenfor rammen av forordning (EF) nr. 595/2009, for å kontrollere nye tunge kjøretøyers CO₂-utslipp og drivstofforbruk.

• 2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 13 for å utfylle dette direktiv, ved å angi de dataene som skal rapporteres av vedkommende myndigheter i medlemsstatene ved anvendelse av nr. 1 i denne artikkel.

Artikkel 8

Datakvalitet

• 1. Vedkommende myndigheter og produsenter skal ha ansvar for nøyaktigheten og kvaliteten av de dataene de rapporterer i henhold til artikkel 4 og 5. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om eventuelle feil som oppdages i de rapporterte dataene.

• 2. Kommisjonen skal utføre en egen kontroll av kvaliteten på dataene som rapporteres i henhold til artikkel 4 og 5.

• 3. Dersom Kommisjonen underrettes om feil i dataene eller i forbindelse med egen kontroll finner avvik i datasettet, skal den når det er hensiktsmessig, treffe nødvendige tiltak for å korrigere dataene som er offentliggjort i registeret nevnt i artikkel 6.

• 4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette de kontroll- og korrigeringstiltakene som er nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 12.

Artikkel 9

Overtredelsesgebyrer

• 1. Kommisjonen kan ilegge et overtredelsesgebyr i hvert av følgende tilfeller:

  • a) Når den finner at de dataene som rapporteres av produsenten i henhold til artikkel 5 i denne forordning, avviker fra de dataene som framgår av produsentens registreringsfil eller av typegodkjenningsdokumentet for motoren utstedt innenfor rammen av forordning (EF) nr. 595/2009, og avviket er forsettlig eller skyldes grov uaktsomhet.

  • b) Dersom dataene ikke er framlagt innen den gjeldende fristen i henhold til artikkel 5 nr. 1, og forsinkelsen ikke er behørig begrunnet.

  Kommisjonen skal, for å verifisere dataene nevnt i bokstav a), rådføre seg med vedkommende godkjenningsmyndigheter.

  Overtredelsesgebyrene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende, og skal ikke overstige 30 000 euro per tungt kjøretøy som berøres av avvikende eller forsinkede data nevnt i bokstav a) og b).

• 2. Kommisjonen skal på grunnlag av prinsippene fastsatt i nr. 3 i denne artikkel, vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 13 for å utfylle denne forordning ved å fastsette framgangsmåten og metoder for beregning og innkreving av overtredelsesgebyrene nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

• 3. De delegerte rettsaktene nevnt i nr. 2 skal overholde følgende prinsipper:

  • a) Prosedyren fastsatt av Kommisjonen skal være forenlig med retten til god forvaltning, og særlig retten til å bli hørt og retten til dokumentinnsyn, idet tas hensyn til rettmessige interesser med hensyn til fortrolighet og forretningshemmeligheter,

  • b) Ved beregning av passende overtredelsesgebyrer skal Kommisjonen følge prinsippene om at gebyrene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende, idet det, dersom det er relevant, tas hensyn til avvikets eller forsinkelsens alvorlighetsgrad og følgene av avviket, antallet tunge kjøretøyer som berøres av avvikende eller forsinkede data, produsentens gode tro, produsentens grad av aktsomhet og samarbeid, gjentakelse, hyppighet eller varighet av avviket eller forsinkelsen, samt tidligere sanksjoner som er pålagt den samme produsenten.

  • c) Overtredelsesgebyrer skal innkreves uten unødig opphold ved å fastsette betalingsfrister, og dersom det er relevant, også muligheten for å fordele betalingene på flere avdrag og faser.

• 4. Overtredelsesgebyrer skal betraktes som en inntekt som inngår i Unionens alminnelige budsjett.

Artikkel 10

Rapport

• 1. Kommisjonen skal innen 31. oktober hvert år offentliggjøre en årsrapport med sin analyse av de dataene som medlemsstatene og produsentene har oversendt for foregående kalenderår.

• 2. Analysen skal minst angi ytelsen for Unionens og hver produsents vognpark av tunge kjøretøyer samt for hver produsent med hensyn til gjennomsnittlig drivstofforbruk og CO₂-utslipp for hver gruppe av tunge kjøretøyer etter bruksprofil-, last- og drivstoffkombinasjon. Den skal også ta hensyn til eventuelle tilgjengelige data om bruk av ny og avansert teknologi for å redusere CO₂, samt om alternative framdriftssystemer. Den skal dessuten omfatte, om denne foreligger, en analyse av resultatene av kontrollprøvinger på vei som overvåket i samsvar med artikkel 7.

• 3. Kommisjonen skal utarbeide analysen med bistand fra Det europeiske miljøbyrået.

Artikkel 11

Endringer av vedleggene

• 1. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 13 med sikte på å endre vedleggene for å

  • a) oppdatere eller tilpasse datakravene angitt i vedlegg I del A og del B, dersom det anses som nødvendig for å kunne levere en grundig analyse i samsvar med artikkel 10,

  • b) fastsette startårene nevnt i vedlegg I del B nr. 1,

  • c) oppdatere eller tilpasse de intervallene som er fastsatt i vedlegg I del C for å ta hensyn til endringer i konstruksjonen av tunge kjøretøyer og sikre at intervallene fortsetter å være relevante med hensyn til informasjon og sammenlignbarhet,

  • d) tilpasse den overvåkings- og rapporteringsprosedyren som er fastsatt i vedlegg II for å ta hensyn til de erfaringene som er gjort ved anvendelsen av denne forordning.

• 2. De delegerte rettsaktene nevnt i nr. 1 bokstav b) skal vedtas innen 30. juli 2025.

Artikkel 12

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av Komiteen for klimaendringer nedsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/201315. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Artikkel 13

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel.

• 2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 7 nr. 2, artikkel 9 nr. 2 og artikkel 11 nr. 1 skal gis Kommisjonen for en periode på sju år fra 29. juli 2018. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av sjuårsperioden. Den delegerte myndigheten skal automatisk forlenges med perioder av samme varighet med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode.

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 7 nr. 2, artikkel 9 nr. 2 og artikkel 11 nr. 1 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Tilbakekallingen skal tre i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som angis i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådspørre sakkyndige utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 7 nr. 2, artikkel 9 nr. 2 og artikkel 11 nr. 1 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før utløpet av nevnte frist har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 28. juni 2018.

Vedlegg I

Regler for data som skal overvåkes og rapporteres

DEL A: Data som skal overvåkes og rapporteres av medlemsstatene

• a) Understellsnumrene til alle nye tunge kjøretøyer som nevnt i artikkel 2 annet ledd bokstav a) og b) som er registrert på medlemsstaten territorium.

• b) Produsentens navn.

• c) Merke (produsentens handelsnavn).

• d) Koden for karosseriet som angitt i post 38 i samsvarssertifikatet, dersom dette foreligger.

• e) For tunge kjøretøyer som nevnt i artikkel 2 annet ledd bokstav a), opplysninger om motor som er angitt i post 23, 23.1 og 26 i samsvarssertifikatet.

DEL B: Data som skal overvåkes og rapporteres av produsenter av tunge kjøretøyer

• 1. Startår for overvåking og rapportering av data for de gruppene av tunge kjøretøyer som er fastsatt i artikkel 2 annet ledd bokstav a) og b):

  Gruppe av tunge kjøretøyer	Kjøretøyklasse i kjøretøygruppe (som nevnt i vedlegg I til forordning (EU) 2017/2400)	Startår Overvåking	Startår Rapportering
  N1	–	–	–
  N2	1 og 2	2020	2021
  N3	3	2020	2021
  	4, 5, 9 og 10	2019	2020
  	11, 12 og 16	2020	2021
  M1	–	–	–
  M2	–	–	–
  M3	–	–	–
  O3	–	–	–
  O4	–	–	–

• 2. Data som skal overvåkes og rapporteres:

  Nr.	Overvåkingsparametrer	Kilde: Vedlegg IV del I til forordning (EU) 2017/2400, med mindre annet er angitt	Beskrivelse
  1	Kjøretøyets understellsnummer	1.1.3	Identifikasjon av kjøretøy og komponenter
  2	Motorens identifikasjonsnummer	1.2.2
  3	CdxA(1)-identifikasjonsnummer (dersom relevant)	1.8.3
  4	Girkassens identifikasjonsnummer	1.3.2
  5	Akselens identifikasjonsnummer	1.6.2
  6	Dekkets identifikasjonsnummer, aksel 1	1.9.2
  7	Dekkets identifikasjonsnummer, aksel 2	1.9.6
  8	Dekkets identifikasjonsnummer, aksel 3	1.9.10
  9	Dekkets identifikasjonsnummer, aksel 4	1.9.14
  10	Kjøretøygruppe (N1, N2, N3, M1, M2, M3)	1.1.4	Kjøretøyklassifisering
  11	Akselkonfigurasjon	1.1.5
  12	Kjøretøyets største bruttovekt (t)	1.1.6
  13	Kjøretøygruppe	1.1.7
  14	Produsentens navn og adresse	1.1.1	Spesifikasjon for kjøretøy og understell
  15	Merke (produsentens handelsnavn)	1.1.7 Vedlegg IV del II til forordning (EU) 2017/2400
  16	Korrigert masse i driftsferdig stand (kg)	1.1.8
  17	Motorens nominelle effekt (kW)	1.2.3	Hovedspesifikasjoner for motor
  18	Tomgangsturtall (1/min)	1.2.4
  19	Nominelt turtall (1/min)	1.2.5
  20	Slagvolum (l)	1.2.6
  21	Type referansedrivstoff for motoren (diesel/LPG/CNG …)	1.2.7
  22	Sertifiseringsalternativ som brukes til genering av CdxA (standardverdier/måling)	1.8.2	Aerodynamikk
  23	CdxA-verdi (luftmotstandsverdi)	1.8.4
  24	Girkasseprodusentens navn og adresse	–	Hovedspesifikasjoner for girkasse
  25	Merke (girkasseprodusentens handelsnavn)	–
  26	Sertifiseringsalternativ som brukes til generering av tapskart for simuleringsverktøy (alternativ 1 / alternativ 2 / alternativ 3 /standardverdier)	1.3.3
  27	Type girkasse (SMT(2), AMT(3), APT(4) -S(5), APT-P(6))	1.3.4
  28	Antall gir	1.3.5
  29	Endelig utvekslingsforhold for gir	1.3.6
  30	Type mellomakselbrems	1.3.7
  31	Kraftuttak (ja/nei)	1.3.8
  32	Akselprodusentens navn og adresse	–	Hovedspesifikasjoner for aksel
  33	Merke (akselprodusentens handelsnavn)	–
  34	Sertifiseringsalternativ som brukes til generering av tapskart for simuleringsverktøy (standardverdier/måling)	1.7.3
  35	Akseltype (f.eks. standard enkel drivaksel)	1.7.4
  36	Akselens utvekslingsforhold	1.7.5
  37	Sertifiseringsalternativ som brukes til generering av tapskart for simuleringsverktøy (standardverdier/måling)	1.6.3	Spesifikasjoner for vinkeldrev
  38	Vinkeldrevets utvekslingsforhold	1.6.4
  39	Dekkprodusentens navn og adresse	–	Hovedspesifikasjoner for dekk
  40	Merke (dekkprodusentens handelsnavn)	–
  41	Dekkdimensjon, aksel 1	1.9.1
  42	Spesifikk rullemotstandskoeffisient (RRC) for alle dekk på aksel 1	1.9.3
  43	Dekkdimensjon, aksel 2	1.9.4
  44	Dobbeltaksel (ja/nei) aksel 2	1.9.5
  45	Spesifikk rullemotstandskoeffisient (RRC) for alle dekk på aksel 2	1.9.7
  46	Dekkdimensjon, aksel 3	1.9.8
  47	Dobbeltaksel (ja/nei) aksel 3	1.9.9
  48	Spesifikk rullemotstandskoeffisient (RRC) for alle dekk på aksel 3	1.9.11
  49	Dekkdimensjon, aksel 4	1.9.12
  50	Dobbeltaksel (ja/nei) aksel 4	1.9.13
  51	Spesifikk rullemotstandskoeffisient (RRC) for alle dekk på aksel 4	1.9.15
  52	Kjølevifte motor – teknologi	1.10.1	Hovedspesifikasjoner for hjelpeutstyr
  53	Servopumpe – teknologi	1.10.2
  54	Elektrisk system – teknologi	1.10.3
  55	Pneumatisk system – teknologi	1.10.4
  56	Bruksprofil (langtransport, langtransport (EMS(7)), regionaltransport, regionaltransport (EMS), bytransport, kommunal transport, bygg og anlegg)	2.1.1	Simuleringsparametrer (for hver kombinasjon av bruksprofil/last/drivstoff)
  57	Last (som definert i simuleringsverktøyet) (kg)	2.1.2
  58	Drivstofftype (diesel/bensin/LPG/CNG/…)	2.1.3
  59	Kjøretøyets samlede masse ved simulering (kg)	2.1.4
  60	Gjennomsnittshastighet (km/t)	2.2.1	Kjøretøyets ytelse (for hver kombinasjon av bruksprofil/last/drivstoff)
  61	Laveste momentane hastighet (km/t)	2.2.2
  62	Høyeste momentane hastighet (km/t)	2.2.3
  63	Maksimal retardasjon (m/s2)	2.2.4
  64	Maksimal akselerasjon (m/s2)	2.2.5
  65	Prosentdel av kjøretid med full last	2.2.6
  66	Samlet antall girskift	2.2.7
  67	Samlet kjørt strekning (km)	2.2.8
  68	CO2-utslipp (uttrykt i g/km, g/t-km, g/p-km, g/m3-km)	2.3.13–2.3.16	CO2-utslipp og drivstofforbruk (for hver kombinasjon av bruksprofil/last/drivstoff)
  69	Drivstofforbruk (uttrykt i g/km, g/t-km, g/p-km, g/m3-km, l/100km, l/t-km, l/p-km, l/m3-km, MJ/km, MJ/t-km, MJ/p-km, MJ/m3-km)	2.3.1–2.3.12
  70	Versjon av simuleringsverktøy (X.X.X.)	3.1.1	Programvare og brukerinformasjon
  71	Dato og tidspunkt for simuleringen	3.1.2
  72	Nummer på lisens for drift av simuleringsverktøyet	–
  73	Kryptografisk hash av simuleringsverktøyets resultat	3.1.4
  74	Avanserte CO2-reduserende teknologier	–	Kjøretøyets CO2-reduserende teknologier
  75	Motorens CO2-masseutslipp under WHTC-prøving(8) (g/kWh)	Nr. 1.4.2 i tilføyelsen til tillegg 5, eller nr. 1.4.2 i tilføyelsen til tillegg 7 til vedlegg I til forordning (EU) nr. 582/2011, etter hva som er relevant	Motorens CO2-utslipp og spesifikke drivstofforbruk
  76	Motorens drivstofforbruk under WHTC-prøving() (g/kWh)	Nr. 1.4.2 i tilføyelsen til tillegg 5, eller nr. 1.4.2 i tilføyelsen til tillegg 7 til vedlegg I til forordning (EU) nr. 582/2011, etter hva som er relevant
  77	Motorens CO2-masseutslipp under WHSC-prøving(9) (g/kWh)	Nr. 1.4.1 i tilføyelsen til tillegg 5, eller nr. 1.4.1 i tilføyelsen til tillegg 7 til vedlegg I til forordning (EU) nr. 582/2011, etter hva som er relevant
  78	Motorens drivstofforbruk under WHSC-prøving (g/kWh)	Nr. 1.4.1 i tilføyelsen til tillegg 5, eller nr. 1.4.1 i tilføyelsen til tillegg 7 til vedlegg I til forordning (EU) nr. 582/2011, etter hva som er relevant

  ⁽¹⁾ Luftmotstand.

  ⁽²⁾ Synkronisert manuelt gir.

  ⁽³⁾ Automatisk manuelt gir eller automatisk mekanisk aktivert gir.

  ⁽⁴⁾ Automatisk powershift-girkasse.

  ⁽⁵⁾ Med «S-oppstilling» menes seriell oppstilling av en dreiemomentomformer og de tilknyttede mekaniske delene av girkassen.

  ⁽⁶⁾ Med «P-oppstilling» menes parallell oppstilling av en dreiemomentomformer og de tilknyttede mekaniske delene av girkassen (f.eks. i installasjoner med en splitter).

  ⁽⁷⁾ European Modular System (EMS) i samsvar med Rådsdirektiv 96/53/EF av 25. juli 1996 om fastsettelse av største tillatte dimensjoner i innenlands og internasjonal trafikk og av største tillatte totalvekt i internasjonal trafikk for visse veigående kjøretøyer i Fellesskapet (EFT L 235 av 17.9.1996, s. 59).

  ⁽⁸⁾ Verdensomspennende harmonisert ikke-stasjonær kjøresyklus (World Harmonized Transient Driving Cycle).

  ⁽⁹⁾ Verdensomspennende harmonisert stasjonær kjøresyklus (Worldwide Harmonised Steady state Cycle).

DEL C: Intervaller for luftmotstandsverdier (CDXA) for offentliggjøring i samsvar med artikkel 6

For å gjøre den CdxA-verdien som er angitt i post 23, tilgjengelig for offentligheten i samsvar med artikkel 6, skal Kommisjonen bruke de intervallene som er definert i tabellen nedenfor, som inneholder tilsvarende intervallet for hver CdxA-verdi:

Vedlegg II

Rapportering og behandling av data

• 1. MEDLEMSSTATENES RAPPORTERING

  • 1.1. Dataene angitt i vedlegg I del A skal oversendes via elektronisk dataoverføring i samsvar med artikkel 4 av vedkommende myndighets kontaktpunkt til det sentrale datalageret som forvaltes av Det europeiske miljøbyrået (heretter kalt «Byrået»).

    Kontaktpunktet skal underrette Kommisjonen og Byrået når dataene er overført per e-post til følgende adresser:

    EC-CO2-HDV-IMPLEMENTATION@ec.europa.eu

    og

    HDV-monitoring@eea.europa.eu

• 2. PRODUSENTENES RAPPORTERING

  • 2.1. Produsentene skal uten opphold og senest 31. desember 2018 underrette Kommisjonen om følgende opplysninger:

    • a) Produsentens navn som framgår av samsvarssertifikatet eller enkeltgodkjenningsdokumentet.

    • b) Identifikatorkoden for verdens produsenter (WMI-kode) som definert i kommisjonsforordning (EU) nr. 19/201116 som skal brukes i understellsnumrene til nye tunge kjøretøyer som skal bringes i omsetning.

    • c) Kontaktpunktet som har ansvar for å laste opp dataene til Byråets BDR-datalager (Business Data Repository).

De skal omgående underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i disse opplysningene.

Meldingene skal sendes til adressene nevnt i nr. 1.1.

• 2.2. Nye produsenter på markedet skal omgående sende Kommisjonen opplysningene nevnt i nr. 2.1.

• 2.3. Dataene angitt i vedlegg I del B nr. 2, skal oversendes via elektronisk dataoverføring i samsvar med artikkel 5 nr. 1 av produsentens kontaktpunkt til BDR-datalageret som forvaltes av Byrået.

  Kontaktpunktet skal underrette Kommisjonen og Byrået når dataene er overført per e-post til adressene nevnt i nr. 1.1.

• 3. DATABEHANDLING

  • 3.1. Byrået skal behandle de dataene som overføres i samsvar med nr. 1.1 og 2.3, og registrere de behandlede dataene i registeret.

  • 3.2. Dataene som gjelder tunge kjøretøyer som er registrert i det foregående kalenderåret og ført inn i registeret, skal offentliggjøres innen 31. oktober hvert år fra og med 2020, med unntak av poster som er angitt i artikkel 6 nr. 1.

  • 3.3. Når en vedkommende myndighet eller produsenter oppdager feil i de dataene som framlegges, skal de omgående underrette Kommisjonen og Byrået ved å framlegge en feilmeldingsrapport til det sentrale datalageret eller BDR-datalageret og via e-post sendt til adressene nevnt i nr. 1.1.

  • 3.4. Kommisjonen skal med bistand fra Byrået kontrollere de meldte feilene, og, dersom det er relevant, korrigere dataene i registeret.

  • 3.5. Kommisjonen skal med bistand fra Byrået stille til rådighet elektroniske formater for dataoverføringene nevnt i nr. 1.1 og 2.3 i god tid før fristene for oversending av data.