3 Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger

3.1 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) nr. 2018/956 av 28. juni 2018

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 om overvåking og rapportering av CO₂-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer ble vedtatt 28. juni 2018 og trådte i kraft i medlemsstatene 29. juli 2018.

Forordningen fastsetter regler for medlemsstatenes rapportering av data om CO₂-utslipp og drivstofforbruk. Fra 2020 skal registreringsmyndigheten senest 30. september hvert år rapportere disse data fra foregående rapporteringsperiode (1. juli til 30. juni) i samsvar med fastsatte rapporteringsprosedyrer.

Produsentene av tunge kjøretøyer skal innen 28. februar hvert år rapportere til Kommisjonen data som er angitt i vedlegg I del B nr. 2 for hvert nytt tungt kjøretøy med en simuleringsdato som hører inn under det foregående kalenderåret i samsvar med rapporteringsprosedyren fastsatt i vedlegg II.

Artikkel 1 definerer virkeområde. Forordningen får anvendelse for medlemsstatene og produsentene av tunge kjøretøyer ved overvåking og rapportering av data om nye tunge kjøretøyer.

Den får anvendelse på følgende kjøretøygrupper:

1. Kjøretøyer i gruppe M₁ (personbil), M₂ (minibuss), N₁ (varebil) og N₂ (lastebil) med en referansemasse som overskrider 2 610 kg og som ikke hører inn under virkeområdet for Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007, og alle kjøretøyer i gruppe M₃ (buss) og N₃ (lastebil).

2. Kjøretøyer i gruppe O₃ (bil med tilhenger inntil 10 000 kg) og O₄ (bil med tilhenger over 10 000kg).

I henhold til denne forordningen betegnes disse kjøretøyene som tunge kjøretøyer.

Hensikten med forordningen er å etablere krav til overvåkning og rapportering av CO₂-utslipp og forbruk av drivstoff fra tunge kjøretøy som definert i artikkel 2. Kravene retter seg både mot nasjonale myndigheter og bilprodusenter. Kompetent myndighet skal rapportere registreringsstatistikk, mens bilprodusentene er ansvarlig for å rapportere all teknisk informasjon som f.eks. motorstørrelse, -type og -effekt, antall akslinger, dekk, luftpådrag, forbruk av og type drivstoff og hvilket simuleringsverktøy som er benyttet.

Hovedforpliktelsen i forordningen er at medlemsstatene og bilprodusentene skal overvåke og rapportere data fra nye tunge kjøretøy som registreres, jf. artikkel 2.

Artikkel 3 refererer til definisjoner i forordning (EF) nr. 595/2009 og til endring av forordningene (EF) nr. 715/2007 og (EF) nr. 2007/46, som gjelder utslippskrav ved typegodkjenning av tunge kjøretøy og om tilgang til informasjon om reparasjon og vedlikehold. Forordningene er tatt inn i norsk rett ved endringer i bilforskriften og kjøretøyforskriften.

I artikkel 4 pålegges nasjonale myndigheter fra 1. januar 2019 og hvert påfølgende kalenderår å overvåke, og innen 28. februar 2020, rapportere data fra første gangs registrering av tunge kjøretøy. Informasjonen som skal overvåkes og rapporters fremgår av hhv. del A i vedlegg I og pkt.1 i vedlegg II. Rapporteringen skal foretas av kompetent myndighet som er utpekt etter artikkel 8 nr. 7 i forordning (EF) nr. 443/2009, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Statens vegvesen er tillagt denne oppgaven i Norge. Norges rapporteringsforpliktelse vil være overfor Kommisjonen, men med underretning til ESA.

Tilsvarende går kravene til overvåking og rapportering for bilprodusentene frem av artikkel 5, men informasjonen som skal rapporteres er langt mer omfattende med i alt 78 definerte poster, som er beskrevet i forordningens vedlegg I del B. Tidsfristen for bilprodusenter er imidlertid ett år senere enn for nasjonale myndigheter. Norge har ingen bilprodusenter og dette kravet vil derfor være uten reell betydning nå.

I artikkel 6 beskrives opprettelsen av et sentralt register for informasjonen som rapporteres iht. artiklene 4 og 5. På vegne av Kommisjonen skal det europeiske miljøbyrået (EEA) ha ansvaret for å drifte registeret. Hensikten med registeret er bl.a. å gjøre informasjonen offentlig tilgjengelig, med unntak av informasjon som gjør det mulig å identifisere det enkelte kjøretøy.

For å verifisere utslipp av CO₂ og drivstofforbruk skal Kommisjonen iht. artikkel 7 overvåke resultatene fra testkjøring på veg som er utført i samsvar med forordning (EF) nr. 595/2009. Kommisjonen gis også myndighet til å vedta avledete rettsakter for å supplere informasjonen som kan innhentes fra kompetent myndighet til også å omfatte resultater fra slik testkjøring.

Artikkel 8 inneholder bestemmelser om datakvalitet og beskriver prosedyrer for å korrigere eventuelle feilrapporterte data. Det er kompetent myndighet i hvert land og bilprodusentene som er ansvarlig for at informasjonen er korrekt.

Kommisjonen kan etter artikkel 9 ilegge bilprodusenter administrative bøter hvis rapporterte data avviker fra data som kommer frem iht. forordning (EF) nr. 595/2009 og avviket skyldes en bevisst handling eller en forsømmelse. Bøter kan også ilegges hvis tidsfristen den 28. februar iht. artikkel 5, ikke overholdes. Kommisjonen skal også vedta avledete rettsakter etter reglene i artikkel 13 i denne forordningen for å fastsette fremgangsmåte og metode, under gitte hensyn, for å beregne de administrative bøtene.

Artikkel 10 pålegger Kommisjonen med bistand fra EEA å utarbeide en årlig rapport innen 31. oktober med en analyse av informasjonen som er oversendt fra kompetent myndighet i hvert land og bilprodusentene.

Artiklene 11, 12 og 13 fastsetter prosedyrer for endringer av vedleggene til forordningen og prosedyrer for å kunne vedta avledete rettsakter.

3.2 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) nr. 2019/1242 av 20. juni 2019

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1242 om fastsettelse av CO₂-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer og om endring av Europaparlaments- og rådsforordningene (EF) nr. 595/2009 og (EU) nr. 2018/956, og rådsdirektiv 96/53/EF, ble vedtatt 20. juni 2019 og trådte i kraft i medlemsstatene 14. august 2019.

Utslippskravene retter seg ikke mot utslipp fra det enkelte kjøretøy, men mot hver bilprodusents gjennomsnittlige spesifikke CO₂-utslipp fra alle registrerte kjøretøy det enkelte år. Reduksjonen skal ses i forhold til gjennomsnittlig utslipp fra hele EU-flåten av tunge kjøretøy over 3,5 tonn (gruppen N₂ og N₃) i referanseåret 1. juli 2019 til 30. juni 2020. For rapporteringsperiodene fra 2025 og framover skal de spesifikke CO₂-utslippene fra hele EUs flåte av tunge kjøretøy reduseres med 15 % og med 30 % for år 2030 og framover.

Forordningens saklige virkeområde fremgår av artikkel 1. Kjøretøy som omfattes er nye tunge kjøretøyer i gruppe N₂ og N₃, dvs. kjøretøy over 3,5 tonn, som oppfyller gitte egenskaper for akselkonfigurasjon og totalmasse.

Artikkel 2 inneholder flere definisjoner, her nevnes definisjonene av CO₂-utslipp.

• «CO₂-referanseutslipp» som er gjennomsnittet av de spesifikke CO₂-utslippene i referanseperioden 1. juli 2019 til 30. juni 2020 for alle nye tunge kjøretøyer i hver undergruppe av kjøretøyer, unntatt arbeidskjøretøyer,

• «gjennomsnittlige spesifikke CO₂-utslipp» som er gjennomsnittet av de spesifikke CO₂-utslippene fra en produsents nye tunge kjøretøyer i en gitt rapporteringsperiode

• «mål for spesifikke CO₂-utslipp» som er CO₂-utslippsmålet for den enkelte produsent uttrykt i g/tkm og fastsatt årlig for den foregående rapporteringsperioden

Formålet med forordningen er å redusere CO₂-utslipp fra tunge kjøretøy i tråd med EUs klimapolitikk og forpliktelser i Parisavtalen, og samtidig bidra til mindre forurensning. Videre legger forordningen til rette for reduserte kostnader i tungtransporten, både transportørenes driftskostnader og forbrukernes transportomkostninger. For EU er det dessuten viktig å opprettholde en teknologisk og innovativ lederposisjon for EUs produsenter av tunge kjøretøy og komponentleverandører til denne industrien

Forordningen fastsetter nærmere bestemmelser i artikkel 1 om reduksjonsmål for CO₂-utslipp fra tunge kjøretøy på flåtenivå innen EU for 2025 og 2030.

• beregning av gjennomsnittlig spesifikt utslipp i g CO₂/tkm for hver produsent, fra 2020, artiklene 4 og 5, på grunnlag av data rapportert iht. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956,

• fastsette spesifikt utslippsmål for CO₂ for hver fabrikant, fra og med 2025, artiklene 6 og 7,

• fastsettelse av CO₂-utslippsreduksjonskurve for den enkelte fabrikant, som en lineær kurve mellom CO₂-referenseutslippene og CO₂-utslippsmål for rapporteringsperioden 2025 og tilsvarende for 2030, artikkel 7,

• overtredelsesgebyr ved overskridelse av målene for utslippsreduksjon fra 2025–2029, og fra og med 2030. En produsent anses for å ha CO₂-utslippsoverskridelse i nærmere angitte tilfeller, artikkel 8.

• verifisering av rapporterte data og offentliggjøring av disse, jf. artiklene 9 til 13.

Forordningen retter seg i første rekke mot kjøretøyprodusenter og setter for første gang reduksjonsmål for CO₂-utslipp fra tunge kjøretøy. Reduksjonsmålene er på 15 % i 2025 og 30 % i 2030 sammenlignet med gjennomsnittet for nye, tunge kjøretøy registrert i EU i referanseperioden. Referanseperioden er satt til 1. juli 2019 til 30. juni 2020. Kravene til utslippsreduksjoner angis i gram CO₂ per tonnkilometer (g CO₂/tkm) for å gjenspeile de tunge kjøretøyenes transportnytte.

Forordningen omfatter nye lastebiler i gruppe N₂ (bil for godsbefordring med tillatt totalvekt mellom 3 500 kg og 12 000 kg) og N₃ (bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12 000 kg), som er delt i fire grupper med undergrupper.

EU-kommisjonen skal årlig fra 1. juli 2020 beregne det gjennomsnittlige spesifikke CO₂-utslippet til en produsent. Data som legges til grunn for Kommisjonens beregninger er bl.a. rapporterte data slik det er beskrevet i forordning (EU) nr. 2018/956. Rapporteringsforpliktelsene faller på kjøretøyfabrikantene og registreringsmyndigheten. Rapporteringsforpliktelsen for tunge kjøretøy startet i 2020, med frist 30. september.

Det er Statens vegvesen som rapporterer på vegne av Norge. Statens vegvesen rapporterer i dag allerede for person- og varebiler, i henhold til forordningene (EU) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011. Rapporteringen går til Kommisjonen via EUs miljøbyrå EEA.

I tilfeller hvor produsentene ikke oppnår sine utslippsreduksjonsmål, blir de ilagt en økonomisk sanksjon (overtredelsesgebyr) for sine overskridelser. Denne myndigheten er lagt til Kommisjonen. Overtredelsesgebyret er i perioden 2025–2029 satt til 4 250 euro per g CO₂/tkm, og fra 2030 er gebyret satt til 6 800 euro per g CO₂/tkm.

Bestemmelser om å beregne CO₂-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy er gitt i forordning (EU) nr. 2017/2400. Denne forordningen fastsetter regler for hvordan bilprodusentene skal beregne utslipp av CO₂ ved å benytte simuleringsverktøyet VECTO. Produsentene skal sikre at verdiene for CO₂-utslipp og drivstofforbruk fastsatt for et kjøretøy ved godkjenning, svarer til CO₂-utslipp og drivstofforbruk for kjøretøyet i virkelig trafikk.

Typegodkjenningsmyndighetene skal verifisere at godkjenningsverdiene for CO₂-utslipp og drivstofforbruk til et kjøretøy samsvarer med CO₂-utslippet og drivstofforbruket for kjøretøyet i bruk. Ved avvik skal det rapporteres til Kommisjonen. Prosedyrer for verifisering og rapportering av avvik vil bli gitt i egne gjennomføringsrettsakter.