4 Nærmere om EØS-komiteens beslutning nr. 396/2021 av 10. desember 2021 og EØS-komiteens beslutning nr. 398/2021 av 10. desember 2021
4.1 EØS-komiteens beslutning 396/2021
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 396/2021 ble forordning (EU) nr. 2018/956 innlemmet i EØS-avtalen under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,
og ut fra følgende betraktninger:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 av 28. juni 2018 om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer skal innlemmes i EØS-avtalen.
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 2019/888 av 13. mars 2019 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 med hensyn til data om nye tunge kjøretøyer som skal overvåkes og rapporteres av medlemsstatene og produsentene skal innlemmes i EØS-avtalen.
EØS-avtalens vedlegg XX bør derfor endres
4.2 EØS-komiteens beslutning 398/2021
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 398/2021 ble forordning (EU) nr. 2019/1242 innlemmet i EØS-avtalen under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,
og ut fra følgende betraktninger:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1242 av 20. juni 2019 om fastsettelse av CO2-utslippsstandarder for nye tunge kjøretøyer og om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 og (EU) nr. 2018/956 og rådsdirektiv 96/53/EF skal innlemmes i EØS-avtalen.
EØS-avtalens vedlegg II og XX bør derfor endres
4.3 Tilpasninger til EØS-komiteens beslutning 396/2021
I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 396/2021 skal det i EØS-avtalens vedlegg XX, etter nr. 21ay, tilføyes Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 av 28. juni 2018 om overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer, som endret ved forordning (EU) 2019/888 av 13. mars 2019.
Videre fremgår det av beslutningens artikkel 1 tilpasningstekster i forordningens artikkel 4 som gjelder myndighetenes rapportering. Denne rapportering som skal sendes Kommisjonen innen 30. september hvert år i samsvar med rapporteringsprosedyrene fastsatt i vedlegg II, men med underretning til EFTAs overvåkingsorgan. Oppgaver og ansvar i forordningen som er lagt til Kommisjonen, legges til EFTAs overvåkingsorgan. I forordningens artikkel 8 og 9 gjøres endringer slik at EFTAs overvåkingsorgan trer inn i stedet for Kommisjonen, eller i samarbeid med, når det gjelder reglene om overtredelsesgebyrer.
Det følger av artikkel 5 nr. 1 andre ledd at produsenter av tunge kjøretøyer som er etablert i en EFTA-stat innen 30. september hvert år fra de startårene som er fastsatt i vedlegg I del B nr. 1, skal rapportere disse dataene for hvert nytt tungt kjøretøy med en simuleringsdato som hører inn under det foregående kalenderåret, til Kommisjonen i samsvar med rapporteringsprosedyren fastsatt i vedlegg II.
For både artikkel 4 og 5 skal kontaktpunktet, som er Statens vegvesen, underrette EFTAs overvåkingsorgan, per e-post til adressen som er fastsatt i henhold til punkt 1.1 i vedlegg II, når data oversendes til Kommisjonen.
Videre skal EFTAs overvåkingsorgan, i tett samarbeid med Kommisjonen, utføre en egen kontroll av kvaliteten på dataene som rapporteres i henhold til artikkel 4 og 5. Tilsvarende som for kontroll av kvalitet på data, skal EFTAs overvåkingsorgan, også når det gjelder vurdering om produsenter etablert i en EFTA-stat skal ilegges overtredelsesgebyrer, gjøres i tett samarbeid med Kommisjonen.
4.4 Tilpasninger til EØS-komiteens beslutning 398/2021
I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 398/2021 artikkel 1 skal Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1242 av 20. juni 2019 tas inn i EØS-avtalens vedlegg XX kapittel I nr. 45zzk (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009).
Forordningens bestemmelser skal gjelde med tilpasninger i forordningens artikkel 4, artikkel 5 nr. 1, artikkel 6 og artikkel 9 nr. 2. For disse artiklene legges Kommisjonens myndighet til EFTAs overvåkingsorgan, men i tett samarbeid med Kommisjonen. Iht. ny artikkel 8 nr. 1 skal Kommisjonens myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr legges til EFTAs overvåkingsorgan og i artikkel 8 nr. 1 annet ledd, jf. artikkel 8 nr. 4, gis regler om fordeling av overtredelsesgebyrets beløp.
4.5 Om forholdet til norsk rett
Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutninger i norsk rett vil kreve lovendring. Det legges opp til at forordningene (EU) nr. 2018/956 og forordning (EU) nr. 2019/1242 tas inn i norsk rett ved endring av § 13 b i vegtrafikkloven kapittel III, som vil gi nødvendig forskriftshjemmel til å innlemme ovennevnte forordninger og tilknyttede rettsakter i norsk rett.
4.6 Særlig om myndighetsoverføring
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 gir Kommisjonen myndighet til å ilegge og innkreve overtredelsesgebyr overfor bilprodusenter når den finner at de dataene som rapporteres av produsenten i henhold til artikkel 5 i forordningen, avviker fra de dataene som framgår av produsentens registreringsfil eller av typegodkjenningsdokumentet for motoren utstedt innenfor rammen av forordning (EF) nr. 595/2009, og avviket er forsettlig eller skyldes grov uaktsomhet, eller dersom dataene ikke er framlagt innen den gjeldende fristen i henhold til artikkel 5 nr. 1, og forsinkelsen ikke er behørig begrunnet. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1242 gir Kommisjonen myndighet til å ilegge og innkreve overtredelsesgebyr overfor bilprodusenter som overskrider forordningens grenser for utslipp av CO2, jf. forordningens artikkel 8.
Som følge av at begge forordningene, (EU) nr. 2018/956 og (EU) nr. 2019/1242, gir Kommisjonen myndighet til å ilegge produsenter av tunge kjøretøy overtredelsesgebyr, er det foretatt tilpasninger i forordning (EU) nr. 2018/956 artikkel 9, og i forordning (EU) nr. 2019/1242 artikkel 8, slik at denne myndigheten tillegges ESA for bilprodusenter i EØS/EFTA-statene. Gjennom tilpasningstekstene i EØS-komiteens beslutninger vil altså Kommisjonens myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr bli overført til ESA når det gjelder bilprodusenter i EØS/EFTA-statene.
For tilfeller hvor produsenten er i en EØS/EFTA-stat, skal ESA ilegge overtredelsesgebyr overfor produsenter som overskrider grensene for gjennomsnittlig spesifikt utslipp av CO2 fastsatt etter bestemmelsene i forordning (EU) nr. 2019/1242, eller ved feilaktig rapportering etter artikkel 5 i forordning (EU) nr 2018/956. Innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen innebærer således en begrenset overføring av norsk statlig myndighet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll.
Myndighetsoverføringen gjelder et bestemt og avgrenset saksområde, og Norge har per i dag ingen produsenter av tunge kjøretøy og ingen virksomhet i Norge vil i dag bli omfattet av regelverket. Videre vil det i liten grad være skjønn ved ESAs eventuelle avgjørelser, fordi overtredelsesgebyret vil ilegges på bakgrunn av overskridelser av konkrete reduksjonsmål for utslipp av CO2 i forordning (EU) nr. 2019/1242 eller ved avvik mellom rapporterte data og data i samsvarssertifikatet (COC) i forordning (EU) nr. 2018/956.
Tilsvarende ordning hvor avgrenset sanksjonsmyndighet, her kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr, er lagt til et overnasjonalt organ, her ESA, er tidligere godtatt av Norge for person- og varebilområdet. Det ble tatt inn tilsvarende tilpasninger i EØS-avtalen ved innlemmelse av (EF) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011, jf. Prop. 91 LS (2018–2019) om endringer i vegtrafikkloven og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen og Innst. 41 S (2018–2019) og Innst. 42 L (2018–2019).
Norge har også tidligere akseptert ordninger som langt på vei likner på myndighetsoverføringen for forordningene for tunge kjøretøy, bl.a. innen luftfart. Forordning (EU) nr. 2016/2008 – om felles regler for sivil luftfart og opprettelsen av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA) – gir Kommisjonen kompetanse til å pålegge bøter for brudd på reglene i forordningen. Gjennom luftfartsloven § 13-a-6 er ESA gitt kompetanse til å ilegge bøter for brudd på reglene i forordning (EU) nr. 2016/2008. Også forordning (EF) nr. 80/2009, som er innlemmet i norsk rett gjennom lov om reservasjonssystemer for flyreiser mv., gir ESA kompetanse til å gi pålegg om at ulovlig praksis skal opphøre (artikkel 13) og å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på reglene i forordningen (artikkel 15). ESAs bøteleggingskompetanse fremgår også av lovens § 3.
Etter gjeldende statsrettslig lære kan Stortinget i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til å overføre myndighet som ellers tillegger statens myndigheter til en internasjonal sammenslutning, forutsatt at den myndigheten som overføres er «lite inngripende».
På bakgrunn av ovennevnte vurderer Samferdselsdepartementet myndighetsoverføringen etter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2018/956 og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1242 som «lite inngripende», og at Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen kan innhentes i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.