2 Bakgrunnen for rettsaktene

2.1 Det overordnete formålet med forordningene

Det overordnete formålet med forordningene er å redusere utslippet av CO₂ fra tunge kjøretøy. Utslipp av CO₂ fra tunge kjøretøy har tidligere ikke har vært regulert ved konkrete utslippsmål. Dette er gjort i tre trinn, først etablerte EU en metode for å beregne utslippet, deretter et rapporteringskrav og til slutt selve kravene til reduserte utslipp. Ettersom tunge kjøretøy står for omkring 6 % av de totale utslippene i EU, vil reduserte utslipp fra tunge kjøretøy være et viktig bidrag for å nå målet i Parisavtalen.

Tunge kjøretøy står for om lag en fjerdedel av utslippene fra veisektoren i Norge og har hatt en langt svakere teknologiutvikling enn de lette kjøretøyene. Den foreslåtte reguleringen fra EU forventes å bidra til raskere teknologiutvikling og dermed bidra til å nå de norske klimaforpliktelsene mot EU og FN.

For EU er reguleringene også et uttrykk for behovet for å skape nye jobber, redusere transportkostnadene og stimulere til nye teknologier for produsenter og leverandører. Dette kan også ha betydning for norske underleverandører.

2.2 Om forordningene

Forordning (EU) nr. 2018/956 setter krav til rapportering av CO₂ utslipp og forbruk av drivstoff fra tunge kjøretøy. Tunge kjøretøy defineres her som kjøretøyer i gruppe M₁, (personbil) M₂, (minibuss) N₁ (varebil) og N₂ (lastebil over 3,5 tonn) med en referansemasse som overskrider 2 610 kg og som ikke hører inn under virkeområdet for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007, og alle kjøretøyer i gruppe M₃ (buss) og N₃ (stor lastebil), samt kjøretøy i gruppe O₃ og O₄ (trailere).

Forordning (EU) nr. 2019/1242 setter krav til utslipp for nye tunge kjøretøyer i gruppe N₂ og N₃ som oppfyller gitte akselkonfigurasjoner og største teknisk tillatte totalmasse. Forordningen inneholder også en mekanisme for å insentivere opptaket av null- og lavutslippskjøretøy, på en teknologinøytral måte. Rapporteringskravene etter forordning (EU) nr. 2019/956 gjelder altså flere kjøretøygrupper enn utslippsstandardene etter forordning (EU) nr. 2019/1242.

Utslippet skal beregnes ved bruk av simuleringsverktøyet VECTO slik det fremgår av kommisjonsforordning (EU) nr. 2017/2400 av 12. desember 2017 om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 595/2009 med hensyn til bestemmelse av CO₂-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøyer, og om endring av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2007/46 og kommisjonsforordning (EU) nr. 582/2011, som ble tatt inn i EØS-avtalen 27. april 2018, jf. EØS-komitébeslutning nr. 82/2018.

2.3 Høring

Utkast til lov om endring av vegtrafikkloven § 13 b Krav til CO₂-utslipp mv. for produsenter av personbiler, varebiler og tunge kjøretøy ble sendt på høring 21. januar 2022 med frist for uttalelse 4. mars 2022.

Høringsutkastet ble lagt ut på regjeringen.no og sendt til følgende høringsinstanser

• Finansdepartementet

• Justis og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og distriktsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Utenriksdepartementet

• Statens vegvesen

• Miljødirektoratet

• Bellona

• Bilimportørenes Landsforening

• Drivkraft Norge

• Hovedorganisasjonen Virke

• Landsorganisasjonen i Norge

• Naturvernforbundet

• Norges Automobil-Forbund

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Lastebileierforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Posten Norge AS

• PostNord AS

• Zero Emission Resource Organisation

Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet hadde merknader, som er tatt inn i sin helhet. Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet hadde ikke merknader. Statens vegvesen, hadde ikke merknader, mens Norsk Hydrogenforum, PostNord AS og Evig Grønn AS på vegne av 13 partnere i H2 Truck støtter forslaget.