5 Høringsinstansenes syn

5.1 Høringsinstansenes syn på forslaget om rett til fritt rettsråd ved utvisning på grunn av ilagt straff mv.

Blant høringsinstansene er det kun Statens sivilrettsforvaltning (SRF) som har uttalt seg tydelig negative til forslaget. SRF har uttalt følgende:

«SRF ser at de aktuelle sakene har stor betydning for de det gjelder, men støtter likevel ikke forslaget. Vi viser i utgangspunktet til at det er et generelt prinsipp i dagens rettshjelpsordning at det ikke gis bistand i saker som har sitt utspring i forhold som søker selv åpenbart har ansvaret for og kan klandres for. Det er ikke en begrunnelse som brukes ofte, men det er etter vårt syn prinsipielt ikke riktig at det offentlige skal støtte slike forhold.

I saker om utvisning for straffbare forhold er personen det gjelder dømt, slik at det ikke er tvil om at det er et straffbart forhold. Flere av sakene gjelder alvorlige og gjentatte brudd på straffeloven, og utlendingen har hatt forsvarer til å ivareta sine interesser i forbindelse med den rettslige behandlingen av disse spørsmålene. Øvrige vurderingstema i utvisningssaken er hvilken tilknytning vedkommende har til Norge og hvilke konsekvenser en utvisning vil ha for eventuelle familiemedlemmer. Dette er ikke vurderinger av utpreget juridisk karakter, og det må antas at de fleste selv vil kunne legge frem denne typen opplysninger. Det vil i disse sakene også variere hvor sterkt saken berører utlendingen. Det må derfor i utgangspunktet anses tilstrekkelig, slik det er i dag, at den som har fått et varsel om utvisning kan få rettshjelp etter skjønnsbestemmelsen når det ut fra sakens karakter er rimelig.

Som et alternativ til å gjøre saker om utvisning for straffbare forhold prioriterte, kan det eventuelt vurderes om dagens restriktive praksis bør gjøres noe mer liberal. I dag gis det bare helt unntaksvis fritt rettsråd dersom den som skal utvises har spesielt sterk tilknytning til landet. I praksis er det lagt til grunn at søkeren må ha bodd større deler av sitt liv i Norge, være etablert med jobb eller familie og mangle tilknytning til det landet vedkommende utvises til. I vurderingen ses det også hen til hjemmelen for utvisningen, herunder hvor alvorlig lovbrudd søker har begått og hvor lenge vedkommende har blitt utvist for. Det er fullt mulig å praktisere en ordning hvor det stilles noe mindre strenge krav til tilknytning, og vi mener at dette bør vurderes, heller enn at saksfeltet gjøres prioritert.»

Politidirektoratet, Riksadvokaten, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda er blant de høringsinstansene som utrykkelig støtter forslaget. UNE legger særlig vekt på saker om berører barn og uttaler følgende:

«Vi er enig i at det vil være hensiktsmessig og rettssikkerhetsmessig betryggende med gratis rettshjelp ved utvisningssaker hvor grunnlaget er straffbare forhold. Også her vil det for UNE være en fordel med advokatbistand, slik at saksbehandlingen blir smidig og utvisningssaken godt opplyst. Vi kan ikke se noen grunner til at gratis rettshjelp bør forbeholdes saker om utvisning for brudd på utlendingsloven, som i dag. Begge utvisningsgrunnlag kan for eksempel være like inngripende overfor berørte barn.»

5.2 Høringsinstansenes syn på forslaget om rett til fritt rettsråd i saker som behandles i Utlendingsnemndas stornemnd

Blant høringsinstansene er det bare Human Rights Service som har uttalt seg kritiske til forslaget om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving når saker behandles i UNEs stornemnd med personlig fremmøte.

Statens sivilrettsforvaltning og Statsforvalteren i Oslo og Viken stilte imidlertid spørsmål ved om det i dag er tilstrekkelig lovhjemmel for å gi rett til fritt rettsråd i forskriften.