2 Bakgrunnen for regjeringens initiativ til å dele fylker og kommuner

2.1 Fylker

Norge har hatt folkevalgt regionalt nivå siden 1838, da formannskapslovene tok til å gjelde og amtstinget ble opprettet. I dag er fylkeskommunen det regionale styrings- og forvaltningsnivået i Norge. Et fylke er det geografiske området for en fylkeskommune. Fram til 2020 var fylkesgrensene nesten uendret siden midten av 1800-tallet. Som følge av Stortingets vedtak 8. juni 2017 ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, som ble fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fikk Norge fra 1. januar 2020 11 fylker, mot 19 fylker før regionreformen. 13 fylker ble slått sammen til 6 nye. Det framgår av Prop. 84 S (2016–2017) at sammenslåingene av fylkene Buskerud, Østfold og Akershus til Viken, Oppland og Hedmark til Innlandet, Telemark og Vestfold til Vestfold og Telemark, og Finnmark og Troms til Troms og Finnmark, ble foreslått mot vedtak i de berørte fylkestingene.

I regjeringserklæringen framgår det at regjeringen vil «oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre».

I regjeringserklæringen står det også at regjeringen vil sende en sak til Stortinget med forslag om at den innsendte søknaden fra fylkestinget i Troms og Finnmark skal innvilges, og at det basert på søknad fra fylkestinget i Viken skal settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold.

12. november 2021 sendte kommunal- og distriktsministeren brev til de aktuelle fylkeskommunene med informasjon om prosess og tidsplan for eventuelle delinger. Med «tvangssammenslåtte» forstås fylkeskommuner som Stortinget i 2017 vedtok å slå sammen, og hvor ett eller flere av de involverte fylkestingene hadde fattet vedtak om at de ikke ønsket sammenslåing. Dette er fylkeskommunene Viken, Vestfold og Telemark, Innlandet og Troms og Finnmark.

Fristen for å søke om deling ble satt til 1. mars 2022. Bakgrunnen for dette er at regjeringen vil legge til rette for at nye fylkeskommuner skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2024. Dette forutsetter at Stortinget fatter vedtak om endret fylkesinndeling innen sommeren 2022. Nye fylkesting vil da kunne velges ved det ordinære fylkestingsvalget høsten 2023.

Kommunal- og distriktsdepartementet har mottatt søknader fra fylkestingene i Troms og Finnmark, Viken og Vestfold og Telemark om deling. Departementet har bedt fylkeskommunene om at en utredning av konsekvensene av deling skal legges ved en søknad om deling, og utredningene fra fylkeskommunene er lagt til grunn for proposisjonen.

Departementet har i tillegg fått oversendt vedtak fra kommunestyrene i henholdsvis Jevnaker og Hole kommuner om hvilket fylke kommunene ønsker å høre til.

2.2 Kommuner

Ved Stortingets vedtak 8. juni 2017 ved behandlingen av Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen, som ble fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ble en rekke kommuner slått sammen med virkning fra 1. januar 2020. Det framgår av Prop. 96 S (2016–2017) at flere av sammenslåingene ble foreslått mot vedtak i de berørte kommunestyrene. Dette gjaldt sammenslåingene av

• Hobøl, Askim, Spydeberg, Eidsberg og Trøgstad (til Indre Østfold)

• Skedsmo, Fet og Sørum (til Lillestrøm)

• Kristiansand, Søgne og Songdalen (til Kristiansand)

• Lindesnes, Mandal og Marnardal (til Lindesnes)

• Sogndal, Balestrand og Leikanger (til Sogndal)

• Ålesund, Sandøy, Skodje, Ørskog og Haram (til Ålesund)

• Bjugn og Ørland (til Ørland)

• Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg (til Senja)

• Hamarøy og deler av Tysfjord (til Hamarøy)

• Vikna, Nærøy, Leka og Bindal. Ved Stortingets vedtak 7. desember 2017 ved behandlingen av Dokument 8:2 S (2017–2018) Anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, ble sammenslåingen endret slik at kun Vikna og Nærøy kommuner ble slått sammen (til Nærøysund).

I regjeringserklæringen framgår det at regjeringen vil «oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre».

12. november 2021 sendte kommunal- og distriktsministeren brev til de aktuelle kommunene med informasjon om prosess og tidsplan for eventuelle delinger. Med «tvangssammenslåtte» forstås kommuner som Stortinget i 2017 vedtok å slå sammen, og hvor ett eller flere av de involverte kommunestyrene hadde fattet vedtak om at de ikke ønsket sammenslåing. Dette er kommunene Indre Østfold, Lillestrøm, Kristiansand, Lindesnes, Sogndal, Ålesund, Ørland, Senja, Hamarøy og Nærøysund.

Fristen for å søke om deling ble satt til 1. mars 2022. Bakgrunnen for dette er at regjeringen vil legge til rette for at nye kommuner skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2024. Dette forutsetter et formelt vedtak om deling innen sommeren 2022. Nye kommunestyrer vil da kunne velges ved det ordinære kommunestyrevalget høsten 2023.

Kommunal- og distriktsdepartementet har mottatt søknad fra kommunestyret i Ålesund om deling. Departementet har bedt kommunene om at en utredning av konsekvensene av deling skal legges ved en eventuell søknad om deling, og utredningen fra Ålesund kommune er lagt til grunn for proposisjonen.