4 Søknader fra fylkeskommunene og regjeringens forslag til delinger

4.1 Viken

4.1.1 Søknad fra Viken fylkeskommune

Kommunal- og distriktsdepartementet mottok 7. mars 2022 søknad fra Viken fylkeskommune om deling av fylket. Viken fylkesting søker om at fylket deles i tre enheter, Akershus fylke, Buskerud fylke og Østfold fylke, på en slik måte at fylkene dekker følgende geografiske områder:

• Akershus fylke: Asker, Bærum, Nesodden, Frogn, Vestby, Nordre Follo, Ås, Enebakk, Aurskog-Høland, Lillestrøm, Rælingen, Lørenskog, Nes, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nittedal, Gjerdrum og Lunner kommuner.

• Buskerud fylke: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nesbyen, Flå, Nore og Uvdal, Sigdal, Rollag, Krødsherad, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Drammen, Lier, Modum, Hole, Ringerike og Jevnaker kommuner.

• Østfold fylke: Hvaler, Fredrikstad, Halden, Aremark, Rakkestad, Sarpsborg, Råde, Skiptvet, Marker, Indre Østfold, Våler og Moss kommuner.

Forstørr bilde

4.1.2 Utgangspunkt for sammenslåingen

Det framgår av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå at fylkestinget i Akershus 5. desember 2016 fattet vedtak hvor det blant annet framgår at «1. Fylkestinget sier nei til avtalen om Region Viken slik den foreligger. Forutsetningene for struktur og virkeområde samt usikkerhet rundt fremtidige oppgaver, bidrar ikke til at denne reformen vil gi våre innbyggere et bedre tjenestetilbud. 2. Akershus setter som forutsetning for en regionreform at Oslo blir en del av en ev. region Viken. Vi er i dag et felles bo og arbeidsmarked, og en slik sammenslåing ville gitt en positiv gevinst. Akershus fylkesting vil ikke at Akershus deles.»

Fylkestinget i Buskerud fattet 15. desember 2016 vedtak hvor det blant annet framgår at «1. Fylkestinget godkjenner den vedlagte framforhandlede avtalen mellom Akershus, Buskerud og Østfold og reglementet som beskriver fellesnemndas oppgaver og fullmakter. 2. Dersom det blir en regionreform, vedtar Fylkestinget å søke Stortinget om å danne en ny region bestående av fylkene Akershus, Østfold og Buskerud».

Det framgår videre at fylkestinget i Østfold 7. desember 2016 fattet vedtak hvor det blant annet framgår at «(f)ylkestinget støtter ikke dannelsen av region Viken bestående av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.»

Stortinget vedtok 8. juni 2017 å slå sammen Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommuner i tråd med forslaget i Prop. 84 S (2016–2017).

4.1.3 Prosess og vedtak i fylkeskommunen

Det framgår av søknaden fra Viken at fylkesrådet i Viken 14. oktober 2021 fattet følgende vedtak:

• 1. Det fremmes en sak til fylkestinget 16-17 februar 2022 med anmodning til Stortinget om å oppløse Viken.

• 2. Det lages en administrativ utredning som skal følge saken. Denne skal blant annet inneholde:

  • a. Forslag til nye grenser

  • b. Overordnet forslag til prosess for oppløsning

  • c. En vurdering av konsekvenser av delingsprosess og ny fylkesinndeling når det gjelder:

    • i. Demokrati

    • ii. Økonomi

    • iii. Tjenester

    • iv. Samfunnsutvikling

    • v. Digitale tjenester og IKT-infrastruktur

    • vi. Fylkeskommunen som arbeidsgiver

    • vii. Bærekraft

• 3. Saken skal ta utgangspunkt i en deling som, i den grad det er mulig, følger de tidligere fylkesgrensene mellom Østfold, Akershus og Buskerud. Andre alternativer omtales, men utredes ikke.

• 4. Ansattes representanter skal involveres tidlig og oppfordres til å gjøre egne vurderinger og komme med uttalelser til saken ut ifra et ansattperspektiv før behandling i fylkesråd og fylkesting.

• 5. Det legges opp til en prosess sammen med fylkestinget der saken sendes til høring hos kommuner og andre sentrale samarbeidspartnere før fylkestingsbehandling.

Til grunn for behandlingen av saken og høringen utarbeidet administrasjonen i fylkeskommunen rapporten Viken fylkeskommune – konsekvenser ved fylkesdeling. Rapporten belyser hvilke konsekvenser en delingsprosess og ny fylkesinndeling vil få for blant annet demokrati, økonomi, tjenester, samfunnsutvikling, digitale tjenester og IKT-infrastruktur, fylkeskommunen som arbeidsgiver og bærekraft. I saksframlegget til fylkestingets behandling 23. februar 2022, oppsummeres konsekvenser av delingen for fylkeskommunen på følgende måte:

• 1. Økonomi

  Foreløpig anslås prosjekt- og etableringskostnadene for oppdeling av Viken fylkeskommune til Akershus, Buskerud og Østfold til å ligge i kostnadsintervallet mellom 310-440 mill. kr. Kostnadsnivået er særlig avhengig av valg for organisering av digitale tjenester. Samtidig er det usikkerhet for kostnader knyttet til bemanning og behov for innkjøp av tjenester. I tillegg kommer øvrig tids- og ressursbruk som finansieres innenfor organisasjonens vedtatte budsjettrammer.

  Det er utarbeidet illustrasjoner av Akershus, Buskerud og Østfolds økonomiske handlingsrom for perioden 2022-2031. Scenarioene bygger på en splitting av dagens inntektssystem og Viken fylkeskommunes driftsnivå. Akershus har både et positivt brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Dette innebærer at Akershus har midler til å finansiere sin andel av Vikens driftsutgifter og å finansiere sine planlagte investeringer i den kommende 10 års perioden. Frie inntekter øker i perioden på grunn av befolkningsutviklingen. Akershus har et mindreforbruk («overskudd») på mellom 70-110 millioner kroner årlig i hele perioden.

  Buskerud har positivt brutto driftsresultat i hele perioden, men negativt netto driftsresultat fra 2025. Dette innebærer at Buskerud ikke har midler til å både opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og samtidig finansiere sine planlagte investeringer fra og med 2025. Buskeruds frie inntekter reduseres gradvis i løpet av 10 års perioden. Dette skyldes i hovedsak befolkningsutviklingen i fylket, dvs. at den relative andelen av befolkningsveksten er lavere sett opp mot resten av landet. Buskerud har et merforbruk («underskudd») basert på sin andel av befolkningsutviklingen økende opp til 60 mill. kr årlig i perioden.

  Endring i kommunestruktur og fylkestilhørighet knyttet til kommunene Røyken, Hurum, Svelvik og Jevnaker gir også et kutt i frie inntekter for Buskerud på rundt 290 mill. kr årlig. Dette innebærer at en eventuelt ny Buskerud fylkeskommune fra dag en må redusere sitt driftsutgiftsnivå med 290 mill. kr for å sikre budsjettbalanse som følge av færre innbyggere i fylket. Dette kommer i tillegg til behovet for økonomisk tilpasning med budsjettreduksjoner på inntil 60 mill. kr.

  Østfold har positivt brutto driftsresultat, men i hovedsak negativt netto driftsresultat i den kommende 10 års perioden. Dette innebærer at Østfold ikke har midler til å både opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og finansiere sine planlagt investeringer i perioden. Østfold har et merforbruk («underskudd») årlig i størrelsesorden 50 mill. kr, økende til 175 mill. kr på slutten av perioden. For Østfold skyldes inntektsnedgangen en svakere befolkningsutvikling enn resten av landet samt økte investeringskostnader. Inntektsutviklingen er dermed ikke i samsvar med veksten i planlagte finansutgifter.

  Hovedforklaringen på den ulike inntektsutviklingen i Akershus, Buskerud og Østfold er ulik befolkningsutvikling i de tre fylkene. Dette medfører at sum frie inntekter går ned både i Buskerud og Østfold i perioden. Inntektsnedgangen for Østfold og Buskerud skyldes en svakere befolkningsutvikling enn landet for øvrig.

  Viken fylkeskommune har innarbeidet reduserte inntekter fra staten på 86 mill. kr i sin økonomiplan uten å redusere tjenestetilbudet. Det er hentet ut økonomiske effekter på 60 mill. kr av blant annet effektivisering og stordriftsfordeler i budsjettet for 2022. For påfølgende år er det forutsatt å kunne ta ut ytterligere 65 mill. kr årlig gjennom effektivisering, gevinstrealisering og stordriftsfordeler.

• 2. Fylkeskommunen som arbeidsgiver

  Viken har etablert en organisasjon med sterke fagmiljøer. Medarbeiderundersøkelser viser at Viken har motiverte medarbeidere som opplever mening og mestring i arbeidet. Etableringsprosessen og koronapandemien har medført at Viken ikke har fått erfare ordinær drift. Det forventes at en ny omstillingsprosess vil være arbeidskrevende for organisasjonen, og at belastningen på en del ansatte vil være høy. Belastningen på medarbeidere vil øke som følge av forventet tap av kompetanse og nøkkelpersonell, samt utfordrende rekrutteringsprosesser i fylkesadministrasjonen.

  Oppdelingsprosessen innebærer flere risikofaktorer som kan ha negativ effekt på arbeidsmiljøet, og det vil være behov for risikosenkende tiltak både for å sikre normal drift i perioden og for å beholde viktige medarbeidere. Et sentralt risikodempende tiltak er å fastslå at reglene for virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse for alle ansatte i Viken fylkeskommune.

  Det forventes at det vil bli krevende å styre organisasjonen administrativt i en oppdelingsprosess. Nødvendig ressurser må avsettes til deling av organisasjonen. Dette kan påvirke tjenesteproduksjonen.

• 3. IKT og digitalisering

  Det vil ikke være mulig å etablere IKT-løsninger for tre nye fylkeskommuner basert på den enkelte nye fylkeskommunes eget behov og ønske. Imidlertid vil det være mulig å etablere løsninger basert på dagens IKT-løsninger i Viken fylkeskommune, men likevel med en betydelig risiko. Det er lagt som en forutsetning at Viken fylkeskommunes ambisjoner innenfor det digitale området opprettholdes og videreføres til de nye fylkeskommunene. Risikoen er stor for at en ikke rekker å bli ferdige innenfor den tiden som er til rådighet. En etablering av tre nye fylkeskommuner basert på dagens IKT-løsninger må derfor tilpasses.

  I etableringsperioden for tre nye fylkeskommuner vil det være spesielt stor risiko for at driftsstabiliteten går ned. Ved en eventuell oppdeling av Viken er det gjort økonomiske beregninger basert på en forutsetning om at etableringen av de tre nye fylkeskommunene baseres på dagens IKT-løsninger med etablering av et forpliktende IKT-samarbeid mellom de tre nye fylkeskommunene.

• 4. Vikens samfunnsoppdrag

  Fylkeskommunens helhetlige samfunnsansvar og fylkeskommunens fire hovedroller som tjenesteyter, demokratisk arena, myndighetsutøver og samfunnsutvikler framgår av kommunelovens § 1-1. Fylkeskommunen får nasjonale styringssignaler for alle disse rollene gjennom rammetildeling, lover, forskrifter, retningslinjer, tildelings- og forventningsbrev fra ulike sektordepartement og direktorater.

  Ved en deling til tre nye fylkeskommuner er det lite trolig at tjenesteproduksjonen direkte blir berørt i særlig grad, men samtidig er det sannsynlig at konsekvenser av mindre tilgjengelig ressurser i stabs- og støttefunksjoner vil kunne få merkbare konsekvenser for tjenesteproduksjon.

  Viken fylkeskommune er myndighetsutøver innen flere fagområder. Myndighetsoppgavene er prioriterte oppgaver, og må løses uansett organisering. Disse oppgavene vil i stor grad løses som man gjorde i de tidligere fylkeskommunene og vil trolig kunne løses på samme måte i nye fylker.

  Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og regional planmyndighet er særlig definert i kommuneloven og plan- og bygningsloven. Regional planlegging som verktøy for fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle ble forsterket i regionreformen. De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging framhever at fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene.

  Arbeidet Viken fylkeskommune har utført innen dette feltet, med regional planstrategi og planprogram for tre tverrsektorielle regionale planer, er ifølge en rapport fra Nordlandsforskning nyskapende og et viktig ledd i utviklingen av samfunnsplanlegging for bærekraft.

  Rollen som samfunnsutvikler utøves i alle fagfelt fylkeskommune har, også i tjeneste- og myndighetsutøvelse. Neste fase i årene framover er å kunne implementere og hente ut effekter av dette strukturarbeidet som har pågått de siste tre årene. Det er en klar risiko for at en eventuell fylkesoppdeling vil forsinke, og kan være til hinder for å nå både nasjonale og regionale mål som er satt for fylkeskommunen innen 2030.

• 5. Bærekraft

  I 2030, om åtte år, har Viken som mål å nå sine bærekraftsmål. Viken-samfunnet har også gjennom regional planstrategi vedtatt et mål om at klimautslippene i Viken er kuttet med minst 80 prosent innen 2030. Dette vil kreve omfattende omstilling av Viken-samfunnet på svært kort tid, og fylkeskommunens innsats er viktig for å få det til.

  En fylkesdeling kan ha positive konsekvenser, særlig for sosial bærekraft, men den vil sannsynligvis, særlig i prosjektperioden, svekke det regionale samarbeidet og kunne forsinke det felles arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Prosessen har også, uansett hvordan det finansieres, en betydelig økonomisk kostnad for samfunnet. Samlet sett vurderes det slik at en delings- og etableringsprosess for tre nye fylkeskommuner vil svekke arbeidet med å nå bærekraftsmålene mot 2030 for det geografiske området som Viken dekker, til tross for at andre aktører fortsetter sin innsats.

• 6. Demokrati

  En oppdeling av Viken kan påvirke demokratiet positivt ved at de innbyggerne som var skeptiske til regionreformen og sammenslåingen vil oppleve at deres engasjement blir tatt på alvor. Dette vil kunne øke deres tillit til demokratiske prosesser. Videre kan en rekke prinsipielle forhold knyttet til styringsform, organisering og økonomiske prioriteringer vil bli satt på dagsorden og diskutert på nytt. Det kan også øke engasjementet hos politikere og innbyggerne om fylkeskommunens rolle og oppgaver.

  Samtidig vil en delingsprosess påvirke demokratiet negativt ved at det kan bli svært vanskelig å både fatte vedtak, og foreta prioriteringer i Vikens organer frem til de nye fylkene er etablert. Fylkesråd og fylkesting vil sannsynligvis ikke ha tilstrekkelig legitimitet til å gjøre beslutninger som legger sterke føringer for de nye fylkenes økonomi og organisering.

  Hva det folkevalgte organet har makt til å bestemme eller påvirke er også viktig for demokratiet. Generalistkommuneprinsippet i norsk politikk betyr at Viken har akkurat samme oppgaver og myndighet som alle andre fylker. Likevel rapporterer mange fagmiljøer at Viken i kraft av sin størrelse, og et mer profesjonalisert politisk og administrativt apparat, i større grad er i stand til å sette dagsorden og påvirke nasjonale og til dels internasjonale prosesser enn de tre tidligere fylkene. Dette styrker demokratiet og folkets påvirkning på nasjonale løsninger.

  En fylkesdeling vil også påvirke hvordan samfunnet for øvrig har tilpasset og organisert seg. Det kan bli behov for nye tilpasninger og endringer hos andre organisasjoner.

  Det er risiko for at tilliten til fylkeskommunen samlet kan bli svekket som følge av at nødvendige prosjekter, prosesser og investeringer blir utsatt.

Rapporten fra administrasjonen var på høring i kommunene og sivilsamfunnet og blant ansatte i Viken fylkeskommune. Det ble sendt høringsbrev 17. desember 2021 til kommunene med høringsfrist 1. februar 2022. Høringsdokumentene ble samtidig gjort tilgjengelig for alle på fylkeskommunens hjemmesider. Fylkeskommunen mottok 190 høringssvar innen fristen, herunder fra 51 kommuner, 51 organisasjoner/bedrifter og 16 arbeidstakerorganisasjoner. Det ble også avholdt fire høringsmøter i høringsperioden. Viken har samlet høringssvarene i ulike rapporter, men ikke laget en samlet oppsummering av høringen.

På bakgrunn av den administrative utredningen og den gjennomførte høringen, fattet fylkestinget i Viken 23. februar 2022 følgende vedtak:

• 1. Viken fylkesting sender søknad til Stortinget om deling av Viken fylkeskommune.

• 2. Etter en helhetlig vurdering begrunnes søknaden i at fylkesdeling vurderes som den beste løsningen for et velfungerende folkestyre, ivaretakelse av innbyggernes interesser og leveranse av tjenester i et hensiktsmessig geografisk område.

• 3. Det er ønskelig med en deling til tre nye fylker, Akershus, Buskerud og Østfold, og at disse får oppstart fra 1. januar 2024.

• 4. Forslag til nye fylkesgrenser er:

  • a. Akershus bestående av kommunene- Asker, Bærum, Nesodden, Frogn, Vestby, Nordre Follo, Ås, Enebakk, Aurskog-Høland, Lillestrøm, Rælingen, Lørenskog, Nes, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Gjerdrum og Lunner.

  • b. Buskerud bestående av kommunene- Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nore og Uvdal, Nesbyen, Flå, Sigdal, Rollag, Krødsherad, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Drammen, Lier, Modum, Hole, Ringerike og Jevnaker.

  • c. Østfold bestående av kommunene- Hvaler, Fredrikstad, Halden, Aremark, Rakkestad, Sarpsborg, Råde, Skiptvet, Marker, Indre Østfold, Våler og Moss.

• 5. Reglene for virksomhetsoverdragelse vil komme til anvendelse for alle ansatte i Viken fylkeskommune.

• 6. Viken fylkeskommune forventer at kostnaden ved en oppdeling finansieres i sin helhet fra staten og at det opprettes overgangsordninger og kompensasjoner for de fylkeskommuner som taper økonomisk på en oppløsning. En vellykket delingsprosess vil være avhengig av at de nye fylkeskommunene får en sunn økonomi. Det forventes at staten sikrer dette.

• 7. Viken fylkesting er opptatt av gode forutsetninger for de tre nye fylkene, og mener fylkeskommunene Akershus, Østfold og Buskerud skal få med seg ut de eiendeler og gjeldsforpliktelser som ble brakt inn i Viken fylkeskommune. Eiendeler og tilhørende gjeld opparbeidet i perioden 1.1.2020 til og med 31.12.2023 overføres ny fylkeskommune ut ifra et geografisk fordelingsprinsipp. Eiendommer som er geografisk lokalisert i kommuner med endret fylkestilhørighet fra 01.01.2024 sammenlignet med 31.12.2019, overføres til ny fylkeskommune. Tilhørende gjeld knyttet til disse overføres i den grad det kan fastsettes ut ifra Vikens regnskapsførte balanseverdier. Øvrig gjeld for felles investeringsprosjekter fordeles ut ifra Akershus, Buskerud og Østfolds andeler av frie inntekter for 2024. Dette medfører blant annet at:

  • a. Vikens andel av aksjene i Østfold Energi tilfaller nye Østfold fylkeskommune.

  • b. Akershus Energi tilfaller nye Akershus fylkeskommune.

  • c. Renteinntekter fra det ansvarlige lånet til Vardar tilfaller nye Buskerud fylkeskommune.

• 8. Viken fylkesting mener at fylkestinget selv skal fatte beslutninger om organisering av prosessen. Videre ber Viken fylkesting om at det i prosessen tas vurderinger av hvilke tjenester som er etablert i Viken som kan videreføres i samarbeid, uten at det går på bekostning av den demokratiske kontrollen.

• 9. De vedtatte investeringsplanene ligger til grunn i det videre arbeidet i Viken, frem mot de tre nye fylkene er etablert.

• 10. Viken fylkesting legger på bakgrunn av uttalelser fra regjeringen og Hurdalsplattformen til grunn at oppdeling finansieres i sin helhet fra staten, og at de økonomiske rammene gjennomgås og sikrer et godt tjenestetilbud og sunn utvikling av de nye fylkene med oppgaver som styrker dem. En omlegging av inntektssystemet må ikke svekke økonomien i de tre nye fylkene, men bidra til å løse flere fylkeskommunale utfordringer. I en overgangsfase er det spesielt viktig at staten stiller opp, da oppløsning og konsekvenser av koronapandemien vil presse tjenestetilbudet i en periode.

• 11. Med utgangspunkt i vedlegg 6 i saken, modell 2.2 «Fylkesrådsmodellen» organiseres den politiske styringen av delingsprosessen snarest på følgene måte:

  • Fylkesråd som i dag med samme antall fylkesråder.

  • Det må medføre samme antall komiteer som i dag. Ingen fylkesråd kan fungere på et fagområde uten at det er en komité som følger arbeidet.

  • I tillegg opprettes det tre regionale utvalg, en for hvert fylke. Disse ledes av opposisjonen som har både leder og en av nestlederne. En nestleder kommer i tillegg fra posisjonen.

  • Leder og nestledere i regionutvalgene fungerer som samordningsgruppe for bygging av de nye fylkene sammen med fylkesordfører og varaordfører. Fylkesrådet tiltrer samordningsgruppen ved behov.

  • Det er fylkestinget som fatter vedtak i sakene, også fra regionutvalgene. Finanskomiteen innstiller i sakene til fylkestinget og finanskomiteen utvides til å omfatte alle partiene.

  • Det opprettes ett eller tre partsammesatte utvalg hvor både posisjonen og opposisjonen deltar i sammen med de ansattes organisasjoner.

  • Det settes snarest ned en hurtigarbeidende reglementskomite som foreslår nødvendige tilpasninger i fylkestingets saksbehandlingsreglement, til prosessen som vi står framfor.

• 12. Fylkesrådet må snarest avklare hvilke vedtak fylkestinget kan gjøre på egen hånd og hvilke vedtak som vil kreve en statlig forskrift.

• 13. Fylkesrådet må snarest utarbeide en oversikt over kompetansebehovet i de nye fylkene slik at man så raskt som mulig kan komme i gang med innplassering og ansettelser. Dette er et vesentlig og tidskritisk arbeide som må gjøres for en vellykket etablering av de nye fylkene.

• 14. Det må snarest fremmes en sak for fylkestinget for å starte prosessen med å ansette/innplassere de tre prosjektlederne som skal lede arbeidet med å etablere de nye fylkeskommunene.

• 15. Fylkesrådet kommer tilbake til fylkestinget med en sak om valg til regionutvalg. Saken skal blant annet fastsette mandat for utvalgene og hvilke fullmakter de skal ha.

• 16. Igangsatt arbeid med å videreutvikle og samordne kollektivtransporten på tvers av tidligere fylkesgrenser videreføres.

4.1.4 Lokale prosesser og vedtak om hvilke fylker kommuner skal høre til

I etterkant av fylkestingets vedtak 23. februar 2022, har flere kommuner i Viken behandlet sak i kommunestyrene om hvilket fylke kommunen ønsker å høre til etter deling av Viken. To kommuner, Hole og Jevnaker, har vedtatt at de ønsker å høre til et annet fylke enn det som framgår av søknaden fra Viken.

Hole kommune hørte til Buskerud fylke før sammenslåingen til Viken. Kommunen grenser til Ringerike, Lier, Modum og Bærum kommuner. I fylkestingets søknad om deling er Hole, Ringerike, Lier og Modum plassert i Buskerud, mens Bærum er plassert i Akershus.

Kommunestyret i Hole fattet 4. april 2022 følgende vedtak: «Hole kommune søker å bli del av Akershus fylkeskommune ved oppløsning av Viken fylkeskommune». I kommunens saksutredning vises det til at «(…) Hole kommune har en sterk knytning mot Asker, Bærum og Oslo, gjennom arbeidspendling samt handel- og næringsaktivitet. Denne knytningen vil styrkes ytterligere når Ringeriksbanen og ny E16 er ferdig utbygd.»

Jevnaker kommune hørte til i Oppland fylke før sammenslåingen til Viken. Stortinget vedtok 13. juni 2018 ved behandlingen av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 at «fylkesgrensen mellom Oppland og Buskerud justeres slik at Jevnaker kommune blir en del av det nye fylket bestående av Buskerud, Akershus og Østfold fra 1. januar 2020.» Kommunen grenser til Ringerike, Lunner og Gran kommuner. I fylkestingets søknad om deling er Jevnaker og Ringerike plassert i Buskerud, mens Lunner er plassert i Akershus. Gran kommune hører til i Innlandet fylke. Departementet har hatt felles møte med Jevnaker, Lunner og Gran kommuner om framtidig fylkestilhørighet.

Kommunestyret i Jevnaker fattet 31. mars 2022 følgende vedtak: «Jevnaker kommune søker om å bli en del av Akershus fylkeskommune ved oppløsning av Viken fylkeskommune».

I oversendelsen av vedtaket til departementet vises det til at «Av argumenter for tilknytning til Akershus fylkeskommune, peker felles bo- og arbeidsmarked, samt næringslivets knytning mot Osloområdet og Gardermoen, seg ut som det viktigste. Forskning viser at kraftsenteret for nyskaping og næringsutvikling, i hovedsak ligger rundt de store byene. Oslo og omland er derfor svært viktig for nyskapning både for Hadelandsregionen og Ringeriksregionen. Når ny vei og bane bygges vil dette ytterliggere forsterkes. Kommunene er derfor forberedt på vekst, både hva gjelder infrastruktur, arealer for bolig og næring, knutepunktutvikling og tilrettelegging for næringsutvikling. Den naturlige vekstaksen for Jevnaker er derfor mot Oslo. Det vil derfor være naturlig å tilhøre Akershus fylke sett ut fra en geografisk vurdering. Pendlerstatistikken viser at alle tre Hadelandskommunene pendler mot Osloregionen. Pendlerstatistikken gjenspeiler igjen bo- og arbeidsmarkedet og ikke minst samferdsel og kollektivtilbudet. Også her peker Akershus seg ut som naturlig regional tilhørighet for Jevnaker.»

Departementet har i tillegg hatt møte med Kongsvinger kommune. Både Kongsvinger og Gran kommuner hører til i Innlandet fylke, og har vurdert å søke om fylkesgrensejustering til nye Akershus fylke i forbindelse med delingen av Viken. Begge kommunene har i etterkant av møtene orientert departementet om at de ikke vil søke om fylkesgrensejustering i denne omgang.

4.1.5 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til søknad med utredning fra Viken fylkeskommune. Fylkeskommunens prosess og søknad oppfyller de formelle kravene i inndelingslova til søknad om deling av fylkeskommuner. Fylkeskommunen har gjennomført en utredning av hvilke konsekvenser en deling av fylkeskommunen vil få, i samsvar med inndelingslova og brev 12. november 2021. Departementet legger utredningen fra fylkeskommunen og vurderingene som framkommer der, til grunn for departementets vurdering.

Fylkestingets vedtak 23. februar 2022 inneholder flere punkter som omtaler ulike forutsetninger for gjennomføring av delingen. Departementet legger til grunn at fylkestinget, gjennom vedtaket og innsendt søknad, ønsker en deling av fylket, og går ikke nærmere inn på disse punktene.

Utredningen peker på at en deling vil gi både noen ønskede og uønskede konsekvenser i driften av de nye enhetene. Det pekes blant annet på at to av de nye fylkeskommunene, Østfold og Buskerud, ifølge administrasjonens beregninger vil ha netto negativt driftsresultat i årene etter at de nye enhetene er etablert. Videre framgår det at en deling vil være belastende for de ansatte, og at planlagte gevinster ved sammenslåingen ikke vil bli realisert. I vedtaket til fylkestinget framgår det at «Etter en helhetlig vurdering begrunnes søknaden i at fylkesdeling vurderes som den beste løsningen for et velfungerende folkestyre, ivaretakelse av innbyggernes interesser og leveranse av tjenester i et hensiktsmessig geografisk område.»

Departementets vurdering er at det ikke er framkommet forhold i utredningen som er av en slik karakter at de tilsier at de tre nye fylkeskommunene ikke vil kunne fylle sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena for innbyggerne i sine geografiske områder.

Departementet har registrert at det i forbindelse med fylkeskommunens prosess med å vurdere deling, har vært diskusjoner i enkeltkommuner om hvilket fylke de ønsker å høre til. Departementet har mottatt vedtak fra kommunestyrene i Hole og Jevnaker, som begge ønsker å høre til Akershus fylke ved deling av Viken fylke. I søknaden fra fylkestinget er begge kommunene plassert i Buskerud.

Vedtakene i kommunestyrene ble fattet etter at fylkestinget i Viken sendte sin søknad om deling. En inndeling av fylkene med Jevnaker og Hole i Akershus fylke i stedet for Buskerud fylke, er ikke utredet av fylkeskommunen. Det har på den korte tiden fra vedtakene ble fattet i kommunestyrene til proposisjonen fremmes for Stortinget, ikke vært mulig for regjeringen å ta stilling til fylkestilhørigheten til Jevnaker og Hole kommuner. Departementet kommer derfor innen kort tid tilbake til Stortinget med en proposisjon med forslag om fylkestilhørighet for henholdsvis Jevnaker og Hole kommuner. Departementet legger for øvrig forslaget fra fylkestinget til grunn for departementets forslag om nye fylkesgrenser.

Departementet viser til at regjeringserklæringen varsler at regjeringen vil «oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre». På bakgrunn av de respektive fylkestingenes vedtak forut for Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017), og den mottatte søknaden om deling fra Viken fylkeskommune 7. mars 2022, foreslår departementet at Viken fylke deles i tre enheter, Akershus fylke, Buskerud fylke og Østfold fylke, på en slik måte at fylkene dekker følgende geografiske områder:

• Akershus fylke: Asker, Bærum, Nesodden, Frogn, Vestby, Nordre Follo, Ås, Enebakk, Aurskog-Høland, Lillestrøm, Rælingen, Lørenskog, Nes, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nittedal, Gjerdrum og Lunner kommuner.

• Buskerud fylke: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nesbyen, Flå, Nore og Uvdal, Sigdal, Rollag, Krødsherad, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Drammen, Lier, Modum og Ringerike kommuner.

• Østfold fylke: Hvaler, Fredrikstad, Halden, Aremark, Rakkestad, Sarpsborg, Råde, Skiptvet, Marker, Indre Østfold, Våler og Moss kommuner.

Forslaget omtaler ikke hvilke fylker Jevnaker og Hole kommuner skal høre til. Dette innebærer at forslaget til grense mellom fylkene Buskerud og Akershus ikke er fullstendig. Regjeringen vil innen kort tid fremme et fullstendig forslag om delingen av Viken i en egen proposisjon. Det ligger flere grunnlovsforslag til behandling i Stortinget om valgordningen ved stortingsvalg, inkludert valgdistriktsinndeling. Endringer i fylkesinndelingen kan ha betydning for mandatfordelingen mellom valgdistriktene ved stortingsvalg. Spørsmål om fylkesinndeling og plassering av kommuner bør derfor sees i sammenheng med behandlingen av grunnlovsforslag om valgdistriktsinndeling.

4.2 Vestfold og Telemark

4.2.1 Søknad fra Vestfold og Telemark fylkeskommune

Kommunal- og distriktsdepartementet mottok 18. februar 2022 søknad fra Vestfold og Telemark fylkeskommune om deling av fylket. Vestfold og Telemark fylkesting søker om at fylket deles i to enheter, Vestfold fylke og Telemark fylke, på en slik måte at fylkene dekker følgende geografiske områder:

• Vestfold fylke: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik kommuner.

• Telemark fylke: Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Midt-Telemark, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje kommuner.

Forstørr bilde

4.2.2 Utgangspunkt for sammenslåingen

Det framgår av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå at fylkestinget i Telemark 8. desember 2016 fattet vedtak hvor det blant annet framgår at «den framforhandlede intensjonsavtalen mellom Vestfold og Telemark er preget av et felles ønske om balansert utvikling i de to fylkene, og danner et godt grunnlag i den videre prosessen. For å kunne utføre betydelige økte oppgaver på hensiktsmessig vis, mener Telemark fylkeskommune likevel sammenslåing av Buskerud, Vestfold og Telemark som den mest aktuelle løsningen. Dette vil gi nødvendig befolkningsmessig tyngde, samtidig som regionen har betydelige felles interesser og utfordringer».

Det framgår videre at fylkestinget i Vestfold 15. desember 2016 fattet vedtak hvor det blant annet framgår at «Vestfold fylkeskommune ønsker at Buskerud, Telemark og Vestfold slår seg sammen til en folkevalgt region».

Stortinget vedtok 8. juni 2017 å slå sammen Vestfold og Telemark fylkeskommuner i tråd med forslaget i Prop. 84 S (2016–2017).

4.2.3 Prosess og vedtak i fylkeskommunen

Det framgår av søknaden at fylkestinget i Vestfold og Telemark 15. desember 2021 fattet følgende vedtak:

• 1. Fylkesdirektøren legger frem sak om eventuell søknad om deling av Vestfold og Telemark fylkeskommune i Fylkestingets møte 15. februar 2022.

• 2. Det gjennomføres en høring blant fylkets kommuner og sivilsamfunn hvor fylkeskommunens beslutningsgrunnlag legges til grunn.

• 3. Det gjennomføres ikke folkeavstemning.

Til grunn for behandlingen av saken og høringen utarbeidet administrasjonen i fylkeskommunen rapporten Beslutningsgrunnlag – konsekvenser av å avvikle Vestfold og Telemark fylkeskommune og opprette to nye fylkeskommuner. Rapporten belyser hvilke økonomiske og administrative konsekvenser delingen vil få samt hvilke konsekvenser delingen vil få for samfunnsutviklingen i fylket, tjenester til innbyggerne (herunder at nye fylkeskommuner kan ivareta lovpålagte oppgaver), myndighetsutøvelse og lokaldemokratiet. I saksframlegget til fylkestingets behandling 15. februar, oppsummeres konsekvenser av delingen for fylkeskommunens fire roller på følgende måte:

Demokratisk arena

Det lokale demokratiet er tuftet på at folkevalgte har makt og myndighet. At innbyggerne har anledning til selv å velge sine lokale politiske ledere og å stille dem til ansvar for deres innsats er en del av kjernen i hele vårt demokratiske system. For at fylkeskommunalt nivå skal oppleves som relevant og være et bindeledd mellom nasjonalt og kommunalt nivå, er det viktig at det har innflytelse i samfunnet og innvirkning på folks liv. Kommunenes og fylkeskommunenes demokratiske rolle har blitt viktigere de siste 40 årene ettersom velferdssystemet i stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen og fylkeskommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige fellesytelser. Regionreformen la vekt på at større fylkeskommuner kunne tillegges nye oppgaver og en utvidet rolle, noe som skulle styrke lokaldemokratiet og gi innbyggerne større innflytelsesmulighet på utviklingen i sin region og på den konkrete oppgaveutførelsen.

Det er forskjellige synspunkter på hvilken størrelse en fylkeskommune bør ha for å fylle rollen som beskrives over på en god måte. En større fylkeskommune kan ha større påvirkningskraft overfor statlige myndigheter i viktige prosesser for regional utvikling, eksempelvis innen næringsutvikling, klima- og miljøområdet og samferdsel.

Samtidig viser mange til at en deling vil føre til større nærhet til innbyggerne og kommunene, og at demokratiet vil styrkes gjennom større kjennskap til lokale utfordringer. Opplevd identitet knyttet til de gamle regionene Vestfold og Telemark og større geografisk nærhet kan være argumenter for en deling. Eksempelvis vil et separat Vestfold fylke være en mer homogen enhet med tanke på eksempelvis befolkningsutvikling, kommunestørrelse og bosettingsmønster, mens Telemark på sin side har en større variasjon i befolkningsutvikling, geografi og bosettingsmønster.

Samfunnsutvikler

Regionreformen har hatt som mål å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler. Rollen som samfunnsutvikler innebærer å legge til rette for regionalt samarbeid mellom offentlige og private aktører og næringsliv for å finne de beste løsningene for regionens muligheter og utfordringer. Dette er et komplekst og langsiktig arbeid som nå utføres innen rammene av FNs bærekraftsmål. Den nye fylkeskommunen har tatt mange grep for å fylle rollen som samfunnsutvikler og har fått nye oppgaver som har gjort det mulig å styrke rollen.

Mange av fylkeskommunens sektorer trekker fram at de nå har større og mer spesialiserte fagmiljøer som har kapasitet og kompetanse til å arbeide med de regionale utviklingsoppgavene, og ytrer bekymring for negative konsekvenser av en deling. Overtakelsen av veiområdet er et eksempel på et område hvor fylkeskommunen nå spiller en mer aktiv rolle i den konkrete utviklingen enn tidligere. Etablering av det regionale klima- og energinettverket er et annet eksempel. Staten har også tydeliggjort fylkeskommunens rolle i prosessen med nasjonal transportplan.

Det er utarbeidet en rekke nye strategier for det nye fylket. Ved en eventuell deling må de nye fylkene ta stilling til hva som skal utarbeides av planer og strategier for de nye fylkene. De vedtatte regionale planene vil gjelde til nye er vedtatt. Det er opp til nye fylkesting å beslutte om man skal utvikle nye planer og strategier. Strategi- og planarbeider vil binde opp fylkeskommunenes strategiske kapasitet, og beslaglegge kapasitet hos kommuner og andre samarbeidsparter.

Det er etablert nye samarbeidsarenaer og nettverk på politisk og administrativt nivå for å samarbeide om samfunnsutfordringene i eget fylke og for å forhandle og påvirke statlige myndigheter. Samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og strukturer er et viktig grep i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Disse samarbeidsarenaene må eventuelt etableres på nytt.

Sammenslåingen har gjort regionen mer kompleks, med flere kommuner i et geografisk område med større mangfold av særegenheter, styrker og utfordringer. Tilfanget av kommuner, samarbeidsaktører og medarbeidere ved flere fylkeshus kan gjøre koordinering av samfunnsutviklingsoppgavene mer krevende. Bedre oversikt og færre aktører er forhold som taler for at det i enkelte tilfeller kan være lettere å lykkes ved en deling av fylkeskommunen. For noen eksterne samarbeidspartnere vil antagelig to nye fylkeskommuner med en mindre kompleks organisering medføre at de forholder seg til færre kontaktpersoner enn de gjør i VTFK nå.

Tjenesteyter

Fylkeskommunen er først og fremst en leverandør av tjenester til befolkningen, hovedsakelig innenfor opplæring, kollektivtransport, fylkesveier og tannhelsetjenester. Tjenestetilbudene er svært ulike og berøres på ulike måter av en eventuell avvikling av VTFK og opprettelse av to nye fylkeskommuner.

Flere av fylkeskommunens tjenesteytende virksomheter opplever økt avstand til ledelse og beslutningstakere og sterkere styring i den nye fylkeskommunen. Det kan antas at en deling av fylket vil redusere den opplevde avstanden mellom overordna politisk og administrativ ledelse og virksomhetene. Internt opplever deler av organisasjonen at fylkeskommunen har blitt mer byråkratisk og at noen prosesser tar unødig lang tid. Det er usikkert i hvilken grad dette skyldes at det ennå er kort tid etter sammenslåingen. Det tar tid å etablere og gjøre kjent en ny organisasjon, få på plass nye rutiner, nye arbeidsformer og utvikle felles praksis. Like fullt antas det at et mindre byråkrati vil kunne ha fordeler som et større byråkrati ikke vil ha ut fra størrelse og kompleksitet.

På flere områder innen samferdsel er det små fagmiljøer med høy grad av nødvendig spesialkompetanse. En deling av fagmiljøene på samferdsel er mulig, men det er risiko for at dette vil slå uheldig ut for tjenestetilbudet, blant annet grunnet tap av nøkkelpersonell. For fylkesveiadministrasjonen stiller en eventuell avvikling av fylkeskommunen seg i tillegg annerledes enn for øvrige sektorer/seksjoner, da dette ansvaret ble overført til fylkeskommunen med regionreformen. Svekkede fagmiljøer vil gi store utfordringer med å løse oppgaver som utbygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesveiene. Fylkeskommunen kan, gjennom sine anbudskonkurranser og kontraktstrategier, legge til rette for størst mulig konkurranse og samtidig legge til rette for et større innslag av virksomheter. Dette krever et aktivt strategisk arbeid på samferdselsområdet, som vil bli svekket ved en deling av fagmiljøene. En avvikling av VTFK vil også svekke fylkeskommunes attraktivitet som stor kunde. Nærmere 90 % av kostnadene på samferdselssektoren går til å kjøpe tjenester og produkter fra næringslivet. Det er derfor av avgjørende betydning at fylkeskommunen har store nok fagmiljøer til å opptre som en profesjonell og kompetent bestiller og kjøper. På kollektivfeltet har etableringen av VTFK ført til stordriftsfordeler bla. Knyttet til billett- og informasjonssystemer. Ved en deling vil prosesser knyttet til nye felles systemer gjøres på nytt, og det vil være behov for administrative funksjoner, slik som kundesenter to steder.

For videregående opplæring vil en deling kunne være negativt med tanke på pedagogisk og administrativ støtte. Sammenslåingen har gitt mulighet til å profesjonalisere og spesialisere både den pedagogiske og administrative siden knyttet til skolenes drift, blant annet innen inntak, eksamen, skoleadministrasjon og kvalitetsarbeid. Dette gjelder også innen fagopplæring og voksenopplæring. En deling vil antagelig føre til økt ressursbehov. Mye av det samme gjør seg gjeldende for pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten, der en deling vil få konsekvenser for fagmiljø, ressursbehov og organisering av tjenesten.

Tannhelsetjenesten opplever samlet sett positive effekter av sammenslåingen, blant annet innen digital utvikling, forebyggende og helsefremmende arbeid og gjennomslagskraft overfor eksterne. Det er relativt høy risiko for at man ikke klarer å videreføre en del av dette arbeidet i to mindre fylkeskommuner.

Myndighetsutøver

Fylkeskommunen er myndighetsutøver på en rekke forskjellige fagfelt, blant annet innen samferdsel, vannforvaltning, kulturarv og regional planlegging. Myndighetsoppgavene er lovregulerte, og fylkeskommunens utøvelse vil i begrenset grad bli påvirket av å være to istedenfor en fylkeskommune. I forbindelse med sammenslåingen har imidlertid en del av fagmiljøene som jobber med ulike type myndighetsoppgaver blitt mer spesialiserte og fordelt oppgaver på nye måter, og sammenslåingen har styrket fagmiljøene kompetansemessig. Ved en avvikling av VTFK og opprettelse to nye fylkeskommuner, melder flere fagområder at det vil være behov for økte administrative ressurser for å løse rollen som myndighetsutøver da funksjoner må dubleres og fagmiljø blir små og dermed mer sårbare. Det er også en risiko for at det å splitte allerede små fagmiljøer vil gå utover kompetansen og profesjonaliteten i utførelsen av myndighetsrollen.

Rapporten fra administrasjonen var på høring hos kommuner og sivilsamfunnet og blant ansatte i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Det ble sendt høringsbrev 4. januar 2022 til kommunene med høringsfrist 27. januar 2022. Høringsdokumentene ble samtidig gjort tilgjengelig for alle på fylkeskommunens hjemmesider. Høringssvarene er samlet og oppsummert i en egen rapport. I saksframlegget til fylkestingets behandling 15. februar 2022, oppsummeres høringsinnspillene på følgende måte:

Av høringsinnspillene som er kommet fra sivilsamfunnet har fylkesdirektøren merket seg at:

• Landbruksrelaterte organisasjoner er samlet i sin tilbakemelding som sier at fylket bør deles.

• Øvrige næringslivsinteresser står samlet i sitt syn mot deling av fylket

• At organisasjoner som representerer ansattes interesser i hovedsak ikke tar stilling til deling, men gir gode og verdifulle innspill.

• Organisasjonene som representerer funksjonshemmedes interesser har ulikt syn

• Organisasjonene som representerer idretten har ulikt syn

Av høringsinnspillene som er kommet fra kommunene merker fylkesdirektøren seg at:

• Et klart flertall av kommunene, også når man ser på antall innbyggere de representerer, ønsker en deling.

• Kommunene argumenterer ulikt og vektlegger ulike hensyn i sine tilbakemeldinger.

• Uavhengig av om fylkestinget søker deling må fylkeskommunen arbeide for økt oppslutning og legitimitet i kommunene

Av høringsinnspillene som er kommet fra de ansattes organisasjoner, fylkeshovedverneombud og hovedarbeidsmiljøutvalget merker seg fylkesdirektøren at:

• Det er svært viktig å ivareta hensynet til ansatte i den videre prosessen uavhengig av beslutning.

• Fylkeskommunen bør vektlegge arbeidet med kultur, organisering og samarbeid uavhengig av beslutning.

• Fylkesdirektøren har merket seg en spesiell bekymring rettet mot Samferdsel, miljø og mobilitet (SMM).

På bakgrunn av den administrative utredningen og den gjennomførte høringen, fattet fylkestinget i Vestfold og Telemark 15. februar 2022 følgende vedtak:

• 1. Fylkestinget søker Kommunal- og distriktsdepartementet om deling av Vestfold og Telemark fylkeskommune. Vestfold fylkeskommune og Telemark fylkeskommune søkes opprettet fra 01.01.2024. Fylkesordfører sender søknaden før 1. mars 2022.

• 2. Fylkestinget krever og forventer følgende:

  • a. At alle kostnader ved en oppsplitting av Vestfold og Telemark fylkeskommune og etablering av to nye fylkeskommuner finansieres i sin helhet av staten som lovet. Staten må opprette overgangsordninger og kompensasjoner for å sikre økonomiske rammer som bidrar til å opprettholde et godt tjenestetilbud og skaper nødvendig trygghet for fylkeskommunenes ansatte. I dette inngår det at i delingsforskriften bestemmes at reglene for virksomhetsoverdragelse skal følges, og at utgiftene for dette kompenseres.

  • b. At regjeringen vedtar at statsforvalterembete følger de nye fylkesgrensene i Vestfold og Telemark.

  • c. At regjeringen følger opp egen Hurdalsplattform og styrker lokaldemokratiet gjennom å desentralisere vesentlig flere oppgaver og myndighet fra staten til fylkeskommunene. Fylkestinget mener det ikke trengs mange nye kostbare utredninger, men viser bl.a til Hagenutvalgets rapport «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen» fra 2018. Oppgavene må overføres og fullfinansieres raskt.

• 3. Fylkesdirektøren bes forberede delingsprosessen og legge frem en plan for organisering og gjennomføring av delingen.

  • a. De ansatte skal omfattes av prinsippene for virksomhetsoverdragelse i prosessen. Det er avgjørende for prosessen at de tillitsvalgte tildeles nødvendig tid og ressurser for å sikre reell medvirkning og involvering.

  • b. Fylkestinget ber fylkesdirektøren ta med tilbakemeldinger og høringssvar denne delingssaken har gitt. Dette som et viktig grunnlag for å skape god forankring av de to nye fylkeskommunene.

  • c. Fylkesdirektøren bes legge frem en sak om mulige samarbeidsformer, der det er hensiktsmessig med et regionalt politisk og administrativt samarbeid.

  • d. Fylkesdirektøren bes legge frem en sak om videre prosess til fylkestingets møte 15. mars.

4.2.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til søknad med utredning fra Vestfold og Telemark fylkeskommune. Fylkeskommunens prosess og søknad oppfyller de formelle kravene i inndelingslova til søknad om deling av fylkeskommuner. Fylkeskommunen har gjennomført en utredning av hvilke konsekvenser en deling av fylkeskommunen vil få, i samsvar med inndelingslova og brev 12. november 2021. Departementet legger utredningen fra fylkeskommunen og vurderingene som framkommer der, til grunn for departementets vurdering.

Fylkestingets vedtak 15. februar 2022 inneholder flere punkter som omtaler ulike forutsetninger for gjennomføring av delingen. Departementet legger til grunn at fylkestinget gjennom vedtaket og innsendt søknad ønsker en deling av fylket, og går ikke nærmere inn på disse punktene.

Utredningen peker på at en deling vil gi både noen ønskede og uønskede konsekvenser i driften av de nye enhetene. Det pekes blant annet på at en deling innebærer risiko for at to nye fylkeskommuner vil være mindre effektive eller dyrere å drifte enn dagens fylkeskommune, og dårligere i stand til å håndtere både allerede overførte og nye oppgaver fra staten. En deling innebærer også risiko for tap av nøkkelpersonell og etablering av små og sårbare fagmiljøer på flere områder. På den annen side trekkes det fram at en større kompleksitet i dagens fylkeskommune til dels skygger for fordelene ved en større organisasjon. Det vises også til at to mindre fylkeskommuner vil kunne oppleves som en bedre demokratisk arena for kommuner og innbyggere.

Departementets vurdering er at det ikke er framkommet forhold i utredningen som er av en slik karakter at de tilsier at de to nye fylkeskommunene ikke vil kunne fylle sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena for innbyggerne i sine geografiske områder.

Departementet har ikke mottatt uttalelser fra kommuner som er uenige i fylkestingets forslag til inndeling av de to fylkene.

Departementet viser til at regjeringserklæringen varsler at regjeringen vil «oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre». På bakgrunn av de respektive fylkestingenes vedtak forut for Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017), og den mottatte søknaden om deling fra Vestfold og Telemark fylkeskommune, foreslår departementet at Vestfold og Telemark fylke deles i to enheter, Vestfold fylke og Telemark fylke, på en slik måte at fylkene dekker følgende geografiske områder:

• Vestfold fylke: Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik kommuner.

• Telemark fylke: Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Midt-Telemark, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje kommuner.

Forslaget til ny inndeling av fylkene samsvarer med dagens valgdistrikter til Stortinget.

4.3 Troms og Finnmark

4.3.1 Søknad fra Troms og Finnmark fylkeskommune

Kommunal- og distriktsdepartementet mottok 25. februar 2022 søknad fra Troms og Finnmark fylkeskommune om deling av fylket. Troms og Finnmark fylkesting søker om at fylket deles i to enheter, Troms fylke og Finnmark fylke, på en slik måte at fylkene dekker følgende geografiske områder:

• Troms fylke: Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Senja, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner.

• Finnmark fylke: Alta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger kommuner.

Forstørr bilde

4.3.2 Utgangspunkt for sammenslåingen

Det framgår av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå at fylkestinget i Finnmark 7. desember 2016 fattet vedtak hvor det blant annet framgår at «Fylkestinget vedtar at Finnmark skal bestå som egen region».

Det framgår videre at fylkestinget i Troms 13. desember 2016 fattet vedtak hvor det blant annet framgår at «Fylkestinget mener at sammenslåing av fylker må skje på bakgrunn av frivillighet, ut fra vedtak fattet i de respektive fylkestingene. Troms fylkesting vil med bakgrunn i en henvendelse fra Nordland fylkesting be fylkesrådet gjennomføre samtaler med Nordland og involvere partiene i Troms fylkesting underveis i prosessen.»

Stortinget vedtok 8. juni 2017 å slå sammen Troms og Finnmark fylkeskommuner i tråd med forslag fremmet i Stortinget under debatt og vedtak om Prop. 84 S (2016–2017).

4.3.3 Prosess og vedtak i fylkeskommunen

Det framgår av vedlegg til søknaden at fylkestinget i Troms og Finnmark 14. desember 2021 fattet følgende vedtak:

• 1. Fylkestinget vedtar å gjennomføre prosess oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Det vises til tidligere vedtak i fylkestinget (sak 10/20, behandlet 12.3.2020), regjeringsplattformen, politisk plattform for fylkesrådet og brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 28.10.21 og 12.11.2021.

• 2. Fylkestinget vedtar at oppdelingsprosessen skal ledes politisk og være forankret i fylkestinget.

• 3. Fylkestinget slutter seg til at det etableres tre utvalg etter kommunelovens § 5.7; organisasjonsutvalg Troms, organisasjonsutvalg Finnmark og utvalg for fellessaker.

• 4. Utvalgene får innstillingsrett til fylkestinget på alle saker som kommer via fylkesrådet og som omhandler reetablering av henholdsvis Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune.

• 5. Fylkestinget viser til at det er første gang at oppdeling av en fylkeskommune skal gjennomføres. Fylkestinget forutsetter at KMD vil bistå Troms og Finnmark fylkeskommune i oppdelingsprosessen.

• 6. Fylkesrådet leder administrasjonen, jf. reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget i Troms og Finnmark og tildeling av innstillingsrett. Fylkestinget ber fylkesrådet om å igangsette et funksjonelt skille i administrasjonen som sikrer en effektiv oppdelingsprosess.

• 7. Fylkestinget legger til grunn at det fylkene hadde med seg inn i sammenslåingen skal fylkene ha med ut.

Administrasjonen i fylkeskommunen utarbeidet rapporten Utredning – oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Rapporten «beskriver hvorfor det søkes om deling og hvilke konsekvenser en deling vil få for tilbud og utvikling av tjenester til innbyggerne, samfunnsutviklingen, myndighetsutøvelse og (lokal)demokratiet». Fylkesrådet i Troms og Finnmark oppsummerer den administrative utredningen på følgende måte:

Demokrati og folkevilje. Det sterkeste argumentet for en oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune er at innbyggerne selv ønsker at fylkeskommunen deles. Det er og har vært betydelig motstand i befolkningen mot sammenslåingen. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom folkeavstemningen som ble gjennomført i mai 2018 i Finnmark, der 87 % stemte nei til spørsmål om de ønsket at Finnmark skulle slås sammen med Troms fylke. Ved påfølgende fylkestingsvalg i 2019 og Stortingsvalget 2021 ga valgresultatet et flertall for partier med standpunkt for å gjenopprette de to fylkeskommunene. Fylkesrådet ser ikke behov for ytterligere høring eller folkeavstemning om spørsmålet.

En oppdeling vil styrke forutsetningene for fylkespolitikerne til å få kjennskap til lokale forhold og behov og det gir samtidig innbyggerne nærmere kontakt med egne politikere. En oppdeling styrker demokratiet og gir også best utgangspunkt for å gjøre riktige politiske prioriteringer.

Avstander og kommunikasjoner. Troms og Finnmark dekker nær ¼ av landets landareal, det vil si omtrent det samme som det Viken og Innlandet fylkeskommuner til sammen dekker. Troms og Finnmark har en så stor utstrekning og så vidt begrenset kommunikasjonstilbud at det gir betydelige utfordringer med hensyn til reiseavstand og reisetid blant annet for fylkespolitikere og administrasjon. Værforhold vil gi forsinkelser uten at det finnes gode alternative reisemåter. En innenlands reiseavstand mellom Harstad-Vadsø på 978 km eller 13 t 12 min med bil, eller via Finland på 955 km eller 12 t 13 min illustrerer dette. Dette er en avstand omtrent som fra Oslo til Mo i Rana (960 km). Reising innad i fylket er svært tids- og kostnadskrevende.

Klima og miljø. I og med at tjenesteytingen i begrenset grad skal påvirkes av oppdelingen vil også effekten på miljø og klima av en oppdeling være begrenset. Den mest konkrete betydningen antas å ha sammenheng med reisevirksomhet, avstander og omfang av fylkespolitikeres og administrativt ansattes reiser. En sammenslått fylkeskommune medfører mer reisevirksomhet enn en delt fylkeskommune vil gjøre, slik at en oppdeling dermed vil gi lavere klimagassutslipp.

Utfordringer med klima- og miljøpolitikken og avveiinger mellom bruk og bevaring vil prege den regionale utviklingspolitikken i begge de nye fylkeskommunene.

Ulikheter. Troms og Finnmark har noen forutsetninger som gjelder det ene området og der det ikke er naturlig at det andre området involveres i debatten. Et eksempel på dette er Finnmarksloven, som gjelder for fast eiendom og vassdrag i Finnmark, som gir et særskilt utgangspunkt blant annet for planlegging av og debatter om ressurser og arealbruk.

BA-regionene i Troms og Finnmark strekker seg ikke over den tidligere fylkesgrensa. Det er dermed ikke et stort omfang med daglig yrkespendling. Befolkningen i Troms og Finnmark har således i begrenset grad daglig interaksjon som krever reisevirksomhet imellom.

Fagmiljø og arbeidsmiljø. En sammenslått fylkeskommune har på noen områder bidratt til et sterkere fagmiljø, med nærmere kontakt mellom flere kolleger. Samtidig er det tilbakemelding om at det interne samarbeidet i organisasjonen har vært tids- og ressurskrevende, og utfordrende i forhold til arbeidsmiljøet, med opplevd slitasje blant mange arbeidstakere.

Samfunnsutvikling. En oppdeling gir enheter som skal være godt i stand til å ivareta samfunnsutviklerrollen, med basis i lokale/regionale forhold og i samarbeid med offentlige og private aktører. Med to fylkesting og to administrasjoner gis det bedre forutsetninger for en forsterket innsats på samfunnsutviklingsarbeid.

Kontakten med kommunene vil bli enklere å opprettholde med to fylkeskommuner og mindre avstander. Kontakten med regional stat, Sametinget, enkelte arbeidslivsorganisasjoner mv vil bli ulikt påvirket. Samtidig vil det skje en gjensidig tilpasning over tid med praktiske samarbeidsløsninger, og allerede i dag har de fleste av disse kontorsteder i både Troms og Finnmark.

En organisasjon som er forberedt på oppdeling. Som det framgår i kapittel 1 har fylkestinget og fylkesrådet fattet vedtak som allerede fra 1.1.22 legger til rette for å drifte fylkeskommunen mest mulig selvstendig i henholdsvis Troms og Finnmark, herunder etableringen av et funksjonelt skille i administrasjonen som sikrer en effektiv oppdelingsprosess, jf. fylkestinget sak 93/21.

I utredningens kapittel 3 er det redegjort for organiseringen av hovedkontor og tjenestesteder. Bemanning i sentraladministrasjon ved fylkeshus i Tromsø og Vadsø er opprettholdt fra sammenslåingstidspunktet. Drift og bemanning på de ulike tjenestesteder er i mindre grad påvirket av om Troms og Finnmark fylkeskommune er en felles organisasjon eller to separate.

En oppdeling til to organisasjoner vil ikke være til hinder for at det kan være hensiktsmessig å videreføre et samarbeid for å løse noen oppgaver. Dette kan handle om samarbeid som allerede var på plass før sammenslåingen og samarbeid som er etablert etter 2020. Det vises til redegjørelse i kapittel 3 med hensyn til mer konkrete vurderinger, blant annet innenfor samferdsel. Det vil arbeides videre fram mot 1.1.2024 for å konkretisere ulike løsninger der det vil være nyttig. Videreføring av hensiktsmessig samarbeid om konkrete oppgaver vil bidra til å forhindre en eventuell negativ påvirkning på tjenesteytingen som en følge av oppdeling til to organisasjoner.

FYLKESRÅDETS KONKLUSJON. Det er ikke og har ikke vært et ønske fra innbyggerne i Troms og Finnmark at det skal være en sammenslått fylkeskommune. Dette er en organisering som har blitt presset igjennom mot folkets vilje. Selvstendige fylkesting vil gi økt nærhet mellom politikere og folk, et bedre grunnlag for politiske prioriteringer og til å drive målrettet arbeid for samfunnsutvikling i nord.

En samlet vurdering tilsier at egne fylkeskommuner i Troms og Finnmark er best i samsvar med inndelingslovens formål om å sikre et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv lokalforvaltning. Utredningen viser at dette vil være de mest formålstjenlige enheter og fylkeskommunene vil med en slik organisering være godt i stand til å løse sine oppgaver og gi innbyggerne og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning.

Fylkeskommunen har ikke oppgaver, og er ikke tilført oppgaver fra 2020, som ikke kan løses på en god måte selv om fylkeskommunen deles opp. Samarbeid mellom fylkeskommunene etter 1.1.2024 vil gjøres mellom selvstendige enheter på de områder der det er hensiktsmessig. På noen områder vil det fram mot oppdelingen bli gjort vurderinger av om det vil være mest formålstjenlig å løse spesifikke oppgaver i et samarbeid mellom fylkeskommunene.

Kompetansen til å ivareta forvaltningsoppgaver og bredden i tjenesteyting vil være til stede i både Troms og Finnmark også etter oppdelingen av fylkeskommunen. Fylkeskommunen er administrativt og delvis politisk rigget for en oppdeling allerede fra 1.1.2022. Fra 1.1.2024 vil det, forutsatt Stortingets vedtak, være klart for at selvstendige fylkeskommuner etableres som separate organisasjoner med egne folkevalgte organer.

Fylkeskommunen har ikke gjennomført noen høring av den administrative utredningen.

På bakgrunn av den administrative utredningen, fattet fylkestinget i Troms og Finnmark 25. februar 2022 følgende vedtak:

• 1. Fylkestinget i Troms og Finnmark viser til fylkestingets vedtak i sak 68/21. Fylkestinget ber om oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune, senest med virkning fra 1.1.2024.

• 2. Fylkestinget tilrår at navnene på de to nye fylkeskommunene skrives på bokmål, nordsamisk og kvensk. Fylkestinget ber om at navn på de to fylkeskommunene på bokmål skal være «Troms fylkeskommune» og «Finnmark fylkeskommune».

  Navn på Troms fylkeskommune på nordsamisk: Romssa fylkkasuohkan Navn på Finnmark fylkeskommune på nordsamisk: Finnmárkku fylkkagielda Fylkestinget ber om at de nye fylkeskommunene selv foreslår navn på kvensk.

• 3. Fylkestinget ber om at skal grensa mellom de to fylkeskommunene fra og med 1.1.2024 trekkes der den gikk mellom de tidligere Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune før sammenslåingen i 2020 slik:

  Følgende kommuner vil fra 1.1.2024 tilhøre Troms: Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Senja, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.

  Følgende kommuner vil fra 1.1.2024 tilhøre Finnmark: Alta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger.

• 4. Fylkestinget viser til vedlagte utredning og begrunner søknaden om oppdeling med:

  • Innbyggernes vilje. Det er og har vært betydelig motstand i befolkningen mot sammenslåingen. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom folkeavstemmingen som ble gjennomført i mai 2018 i Finnmark, der 87 % stemte nei til spørsmål om de ønsket at Finnmark skulle slås sammen med Troms fylke. Ved påfølgende fylkestingsvalg i 2019 og Stortingsvalget 2021 ga valgresultatet et flertall for partier med standpunkt for å gjenopprette de to fylkeskommunene. Fylkestinget ser ikke behov for ytterligere høring eller folkeavstemning om spørsmålet.

  • Lokalt forankrete prioriteringer. En oppdeling styrker forutsetningene for fylkespolitikerne til å få kjennskap til lokale forhold og behov og det gir samtidig innbyggerne nærmere kontakt med egne politikere. Fylkestinget mener en oppdeling styrker demokratiet og at dette gir best utgangspunkt for å gjøre riktige politiske prioriteringer.

  • Ulikheter. Troms og Finnmark har noen forutsetninger som gjelder det ene området og der det ikke er naturlig at det andre området involveres i debatten. Et eksempel på dette er Finnmarksloven som er avgrenset til å gjelde i Finnmark og som gir et særskilt utgangspunkt blant annet for planlegging av og debatter om arealbruk her.

  • Samfunnsutvikling. En oppdeling gir enheter som skal være godt i stand til å ivareta samfunnsutviklerrollen, med basis i lokale/regionale forhold og i samarbeid med offentlige og private aktører. Med to fylkesting og to administrasjoner gis det bedre forutsetninger for en forsterket innsats på samfunnsutviklingsarbeid.

  • Avstander og kommunikasjoner. Troms og Finnmark dekker et så stort areal at det gir betydelige utfordringer med hensyn til reiseavstand og reisetid blant annet for fylkespolitikere og administrasjon. Værforhold vil gi forsinkelser uten at det finnes gode alternative reisemåter.

  • Klima. En sammenslått fylkeskommune medfører mer reisevirksomhet. En delt fylkeskommune gir lavere klimagassutslipp.

• 5. Fylkestingets vurdering er at egne fylkeskommuner som dekker det geografiske Troms og det geografiske Finnmark er best i samsvar med inndelingslovens formål om å sikre et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv lokalforvaltning. Videre vil det gi formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning.

  Fylkestinget viser til den vedlagte utredningen som underbygger at en deling av fylkeskommunen vil gi administrative enheter som er godt i stand til å løse sine oppgaver. Kompetansen til å ivareta forvaltningsoppgaver og bredden i tjenesteyting vil være til stede i både Troms og Finnmark også etter oppdelingen av fylkeskommunen.

  Samarbeid mellom fylkeskommunene etter 1.1.2024 vil gjøres mellom selvstendige enheter på de områder der det er hensiktsmessig. På noen områder vil det bli gjort vurderinger av om det vil være mest formålstjenlig å løse spesifikke oppgaver i et samarbeid mellom fylkeskommunene, som eventuelt da vil utredes fram mot 1.1.2024.

• 6. Fylkestinget vil arbeide for styrking av fylkeskommunens rolle og funksjon som samfunnsutvikler, politisk aktør og tjenesteleverandør. Fylkeskommunene må gis rammebetingelser og myndighet som gjør det mulig å fylle rollene på en kraftfull måte.

  Fylkestinget viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen viser store ambisjoner for utviklingen i nord, og vil fornye og forsterke innsatsen. Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, ha større ringvirkninger og fremme nye initiativ for samarbeid med våre naboer. En ny giv i nordområdene vil innebære en kraftfull satsing på tvers av flere sektorer, som utdanning og forskning, ressursforvaltning, næring og samferdsel. Troms og Finnmark fylkesting deler disse visjonene, og forventer at regjering og Storting stiller opp med økte økonomiske midler for å nå disse.

• 7. Ved endringer av rammebetingelsene som i de senere år er gjort fra sentralt hold, har de spredtbebygde fylkeskommunene, som Troms og Finnmark, havnet dårligere ut økonomisk enn de fylkeskommunene som har høy befolkningstetthet. Det samme gjelder endringer i båt- og fergenøkler. Fylkestinget i Troms og Finnmark krever om at den nye regjeringen retter opp slike skjevheter gjennom inntektssystemet.

• 8. Fylkestinget forventer at kostnader til oppdelingen dekkes fullt ut av staten.

• 9. Fylkestinget viser til inndelingslovens § 17 og ber fylkesrådet om å gå i dialog med departementet om innholdet i forskrift om oppdeling, jf. fylkestingssak 93/21 og herværende sak 10. Fylkestinget ber fylkesrådet bistå departementet med nærmere begrunnelse for oppdelingssøknaden dersom departementet ber om det i forbindelse med regjeringens sak til Stortinget om oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune.

4.3.4 Lokale prosesser og vedtak om hvilke fylker kommuner skal høre til

I forbindelse med fylkestingets prosess med å søke om deling, har det vært diskusjon i Alta kommune om hvilket fylke kommunen ønsker å høre til. Departementet har hatt møte med Alta om saken. Kommunestyret i Alta vedtok 4. april 2022 å avholde folkeavstemning i kommunen innen 16. mai om hvilket fylke kommunen ønsker å høre til. Dato for folkeavstemningen ble i ettertid satt til 10. mai.

4.3.5 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til søknad med utredning fra Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkeskommunens prosess og søknad oppfyller de formelle kravene i inndelingslova til søknad om deling av fylker. Fylkeskommunen har gjennomført en utredning av hvilke konsekvenser en deling av fylkeskommunen vil få, i samsvar med inndelingslova og brev 12. november 2021. Departementet legger utredningen fra fylkeskommunen og vurderingene som framkommer der, til grunn for departementets vurdering.

Fylkestingets vedtak 25. februar 2022 inneholder flere punkter som omtaler ulike forutsetninger for gjennomføring av delingen. Departementet legger til grunn at fylkestinget, gjennom vedtaket og innsendt søknad, ønsker en deling av fylket, og går ikke nærmere inn på disse punktene.

Utredningen peker på at en deling vil gi kun begrensede uønskede konsekvenser i driften av de nye enhetene. Det vises til at sammenslåingen på noen områder har bidratt til et sterkere fagmiljø blant de ansatte i fylkeskommunen. Samtidig vises det til at sammenslåingen har vært en belastning for arbeidsmiljøet i fylkeskommunen, og at en deling vil bedre situasjonen. En deling er vurdert å gi positive effekter for blant annet demokrati, samfunnsutvikling, planoppgaver og samarbeid med kommuner, sammenlignet med dagens fylkeskommune.

Utredningen fra fylkeskommunen har ikke vært på høring blant kommuner, sivilsamfunn eller ansatte. I fylkestingets vedtak 25. februar 2022 vises det blant annet til at det over tid har vært betydelig motstand mot sammenslåingen blant innbyggerne, særlig i tidligere Finnmark, slik dette kom til uttrykk i folkeavstemningen i 2018. Fylkestinget ser derfor ikke behov for ytterligere høring av spørsmålet.

Departementet har mottatt innspill om at den fylkeskommunale prosessen har vært mangelfull. Alta kommune påpeker i et brev til fylkeskommunen og departementet at utredningen er mangelfull og at de ønsket å gi sine innspill til utredningen gjennom en høring. Kommunen er også «kritisk til at fylkeskommunens begrunnelse alene, uten innspill, skal danne grunnlaget for departementets proposisjon og Stortingets behandling av denne. Med en slik prosess kan viktige elementer bli utelatt fra beslutningsgrunnlaget som fylkestinget og departementet burde ha som vurderingsgrunnlag før saken legges frem for Stortinget. Dette er både en demokratisk utfordring, og ikke minst problematisk med tanke på krav om forsvarlig saksbehandling.»

Fylkestingsrepresentantene til Høyre, Venstre og Nordkalottfolket skriver i et brev til departementet at de mener utredningen har omfattende mangler, blant annet ved at den «legger til grunn en usannsynlig befolkningsprognose med kraftig vekst i Finnmark», og at den mangler fullstendige beregninger for antall 16–18-åringer i fylkene. Fylkestingsrepresentantene mener utredningen «ikke gir et grunnlag for en forsvarlig saksbehandling i saken om oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune. Utredningen synliggjør ingenting om økonomien i nye Finnmark og nye Troms, og hvilke konsekvenser dette vil få for tjenestetilbudet til innbyggerne, elever, næringsliv og øvrig samfunnsliv. Det vil derfor være en absolutt nødvendighet at det fremskaffes et forsvarlig beslutningsgrunnlag før en gjør en vurdering om Troms og Finnmark skal splittes i to fylker.»

Departementet mener at en høring av den administrative utredningen ville kunne belyst ytterligere konsekvenser og synliggjort flere vurderinger av delingen. Slik departementet vurderer det, viser den omfattende historikken, den betydelige motstanden mot sammenslåingen av Troms og Finnmark og den politiske viljen blant flertallet i dagens fylkesting, at ytterligere utredning og høring neppe ville gitt et annet utfall av fylkestingets behandling 25. februar 2022 om å søke om deling. Departementet viser i den forbindelse til at fylkestinget i Troms og Finnmark ved to tidligere anledninger, 10. mars 2020 og 16. juni 2021, har fattet vedtak hvor det bes om at det igangsettes en prosess med å dele fylkeskommunen.

Departementet registrerer at fylkeskommunen i sin utredning konkluderer med at de to nye fylkeskommunene vil kunne fylle sine roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena for innbyggerne i sine geografiske områder. Departementet legger denne vurderingen til grunn.

Departementet har registrert at det i forbindelse med fylkeskommunens prosess med å vurdere deling, har vært diskusjon i enkeltkommuner om hvilket nye fylke kommunen burde høre til. Departementet har imidlertid ikke mottatt uttalelser eller vedtak fra kommuner hvor det uttrykkes ønske om en annen inndeling av de to fylkene enn fylkestingets forslag.

Departementet viser til at regjeringserklæringen varsler at regjeringen vil «oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre» og at «regjeringen vil sende en sak til Stortinget med forslag om at den innsendte søknaden fra fylkestinget i Troms og Finnmark innvilges». På bakgrunn av de respektive fylkestingenes vedtak forut for Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017), og den mottatte søknaden om deling fra Troms og Finnmark fylkeskommune, foreslår departementet at Troms og Finnmark fylke deles i to enheter, Troms fylke og Finnmark fylke, på en slik måte at fylkene dekker følgende geografiske områder:

• Troms fylke: Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Senja, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner.

• Finnmark fylke: Alta, Vardø, Vadsø, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Karasjok, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger kommuner.

Forslaget til ny inndeling av fylkene samsvarer med dagens valgdistrikter til Stortinget. Det ligger flere grunnlovsforslag til behandling i Stortinget om valgordningen ved stortingsvalg, inkludert valgdistriktsinndeling. Endringer i fylkesinndelingen kan ha betydning for mandatfordelingen mellom valgdistriktene ved stortingsvalg. Spørsmål om fylkesinndeling og plassering av kommuner bør derfor sees i sammenheng med behandlingen av grunnlovsforslag om valgdistriktsinndeling.

4.3.6 Konsultasjon med Sametinget

Departementet har sendt brev til Sametinget med forespørsel om eventuell konsultasjon. Sametinget legger i sitt svar til departementet til grunn at deling av Troms og Finnmark fylke utløser et behov for lovendring og en plikt til konsultasjoner med Sametinget om oppnevning av styrerepresentanter fra Finnmark fylke til Finnmarkseiendommen (FeFo). Sametinget legger til grunn at slike konsultasjoner settes i gang så snart som mulig. Departementet vil komme tilbake til Sametinget etter at Stortinget har behandlet denne proposisjonen, vedrørende konsultasjoner om endringer i Finnmarksloven.

4.4 Samlet oversikt over ny fylkesstruktur

Regjeringens forslag til delinger innebærer at det fra 1. januar 2024 vil være 15 fylker i Norge. Det vil være til dels stor variasjon mellom fylkene i antall innbyggere og areal, og antallet kommuner i det enkelte fylke. Innlandet vil være det største fylket i landet målt i både areal og antall kommuner (46), mens Akershus vil være det største fylket målt i antall innbyggere, sett bort fra Oslo. Vestfold vil, sett bort fra Oslo, være det minste fylket målt i både areal og antall kommuner (6), mens Finnmark vil være det minste fylket målt i antall innbyggere. Antall innbyggere, kommuner og areal i de nye fylkene framgår av tabell 4.1. I tabellen er Hole og Jevnaker kommuner foreløpig plassert i Buskerud, i samsvar med søknaden fra fylkestinget i Viken.