12 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 18

Annet ledd ny bokstav d presiserer at Utlendingsdirektoratet kan beslutte å avgjøre saker som ellers kan avgjøres av politiet. Det vises til punkt 10.3 i de alminnelige motiver.

Til § 21 a

Paragrafen er ny og i stor grad skåret over samme lest som innbringelse etter politiloven § 8. Den er ment som en spesialregulering i utlendingssaker, og kommer i tillegg til politiloven. Det vises til punkt 7.3 i de alminnelige motiver.

Det fremgår av første ledd at inngrepene kan foretas overfor en utlending, dvs. enhver som ikke er norsk statsborger, jf. § 5 første ledd. Dette omfatter også utlendinger som er mindreårige.

Ordet «eller» markerer at tilbakeholdelse og innbringelse er forskjellige tvangsmidler som i utgangspunktet kan anvendes hver for seg. De vil likevel ofte benyttes i sammenheng. For eksempel kan en utlending holdes tilbake under en alminnelig utlendingskontroll mens politiet undersøker oppgitte opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av utlendingens opphold i riket på det rene, og deretter innbringes til tjenestelokalet hvis det er nødvendig for å foreta ytterligere undersøkelser. Det kan imidlertid også tenkes situasjoner hvor en utlending kan innbringes med det samme, for eksempel dersom utlendingen ikke kan fremvise gyldig reisedokument i en inn- eller utreisekontroll.

Første ledd bokstav a gir hjemmel for tilbakeholdelse og innbringelse i forbindelse med alminnelig utlendingskontroll. Formålet vil være å avklare utlendingens identitet og lovligheten av oppholdet. Det vises til punkt 7.3.3 i de alminnelige motiver.

Første ledd bokstav b gir hjemmel for tilbakeholdelse og innbringelse i forbindelse med inn- og utreisekontroll. Formålet vil være å avklare om utlendingen oppfyller vilkårene for innreise og om det foreligger grunnlag for bortvisning eller utvisning. Det vises til punkt 7.3.2 i de alminnelige motiver.

Annet ledd første punktum svarer til politiloven § 8 annet ledd. Det fastsettes her en maksfrist på inntil fire timer.

Regelen i annet punktum innebærer at eventuell tid som utlendingen er frihetsberøvet, skal tas med i beregningen av fremmstillingsfrist og pågripelsestid etter §§ 106 a til 106 c, samt ved beregning av frist for innbringelse etter politiloven § 8. En forutsetning vil være at frihetsberøvelsen skjer i sammenheng. Dersom en utlending for eksempel blir innbragt og sluppet etter kort tid, og deretter blir innbragt eller pågrepet dagen etter, vil det løpe ny frist.

Til § 84

Endringen i § 84 første ledd bokstav d er en rettelse av en skrivefeil fra lov 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven), hvor det også ble foretatt endringer i utlendingsloven.

Til § 92

Endringene i § 92 fjerde ledd første og annet punktum innebærer at uttrykket «fengsling» endres til «internering». Ved en inkurie ble uttrykket ikke endret i forbindelse med lov 20. april 2018 nr. 9 om endringer i utlendingsloven (tvangsmidler mv.). Når det gjelder bakgrunnen for ny terminologi, vises det til Prop. 126 L (2016–2017) s. 19–21.

Til § 104

Endringen i § 104 femte ledd innebærer at tredje punktum oppheves. At det skal opplyses muntlig om formålet med beslaget i tilfeller hvor det ikke foreligger en skriftlig beslutning, fremgår av § 104 fjerde ledd siste punktum. Nåværende § 104 femte ledd tredje punktum er derfor overflødig. Denne bestemmelsen viderefører tidligere lov 24. juni 1988 nr. 64 (utlendingsloven) § 37 a annet ledd annet punktum, til tross for at det ble foreslått i forarbeidene at bestemmelsen fra 1988-loven ikke skulle videreføres, se Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 447. Ved en inkurie ble bestemmelsen likevel inntatt i lovforslaget og senere vedtatt.

Til § 105

Endringen innebærer at det gis hjemmel til å pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted når utlendingen har blitt stanset i forbindelse med innreise, og har blitt eller mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen søker beskyttelse. Det vises til punkt 9.3 i de alminnelige motiver.

Til § 106

Endringen innebærer at det gis hjemmel til vurdere pågripelse av en utlending som stanses i forbindelse med innreise, for å avklare spørsmålet om bortvisning eller utvisning, og/eller for å gjennomføre returreise. Formuleringen «mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist» innebærer et krav om at det må foreligge alminnelig sannsynlighetsovervekt for at utlendingen vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist. Det vises til punkt 8.3.1 i de alminnelige motiver.

Hvilke lokaler som kan benyttes vil ha betydning for vurderingen av om pågripelse kan foretas og opprettholdes. Det vises til punkt 8.3.4 i de alminnelige motiver.

Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som søker om beskyttelse (asyl). For denne gruppen gjelder de øvrige reglene i § 106, som både omfatter generelle regler om pågripelse og internering, samt spesielle regler for asylsøkere (bokstav g og h).

Utlendinger som er mindreårige eller har med seg mindreårige barn som ikke fyller vilkårene for innreise, kan heller ikke pågripes etter den nye bestemmelsen. I slike tilfeller vil det være aktuelt å vurdere meldeplikt og bestemt oppholdssted, eventuelt pågripelse på annet grunnlag. Det vises til punkt 8.3.2 i de alminnelige motiver.

Til § 106 a

Endringen innebærer at det gis unntak for forklaringsrett når en utlending pågripes etter å ha forklart seg for politiet i forbindelse med inn- og utreisekontroll. Det vises til punkt 8.3.1 i de alminnelige motiver.

Til § 106 b

Endringen innebærer at det gis begrensninger i varigheten av pågripelse etter § 106 første ledd ny bokstav i. Pågripelsen kan ikke overstige 24 timer, men fristen er ikke til hinder for at utlendingen deretter kan pågripes på et nytt grunnlag. Det vises til punkt 8.3.1 i de alminnelige motiver.

Til § 129

Paragrafens femte ledd viser i dag til § 90 femte ledd (regler om iverksettelse ved anførsel om vern mot retur). Opprinnelig viste bestemmelsen til reglene i dagens sjette ledd (regler om fastsettelse av utreisefrist), men ved en inkurie ble ikke dette endret ved behandlingen av Prop. 90 L (2015–2016). Henvisningen endres derfor fra femte til sjette ledd.