9 Meldeplikt og bestemt oppholdssted

9.1 Forslag i høringsnotatet

Det følger uttrykkelig av § 106 annet ledd at det ikke er adgang til pågripelse dersom det er tilstrekkelig med meldeplikt eller bestemt oppholdssted. I høringsnotatet ble det foreslått å fastsette en hjemmel i § 105 for å kunne gi pålegg om bestemt oppholdssted eller meldeplikt når utlendingen har blitt stanset, innbragt eller pågrepet i forbindelse med innreise og har blitt eller mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist. Selv om slike pålegg ikke vil ivareta hensikten om å nekte den det gjelder innreise, vil det kunne være et nødvendig tiltak dersom frihetsberøvelse frem til utreise av særskilte grunner er uforholdsmessig.

9.2 Høringsinstansenes syn

Innlandet politidistrikt stiller seg positive vil den foreslåtte bestemmelsen.

Øst politidistrikt er enig i den foreslåtte endringen om meldeplikt og bestemt oppholdssted. De bemerker imidlertid at dette grunnlaget i praksis sannsynligvis kun vil bli brukt i noen få tilfeller.

Utlendingsdirektoratet(UDI) har ikke innvendinger mot at ny § 105 første ledd bokstav g gjelder bruk av tvangsmidler der det er mest sannsynlig at utlendingen vil bli bortvist eller utvist. UDI har også noen generelle innspill som er referert i punkt 7.2.

Advokatforeningen kan ikke se at departementet har gitt noen nærmere begrunnelse for behovet for en slik bestemmelse. Det er vist til «særlige omstendigheter», uten at det er grunngitt nærmere. Meldeplikt er et inngripende tiltak, og krever en begrunnelse.

Barneombudet kan ikke ut fra det som er beskrevet i høringsnotatet noen gang se at det vil være nødvendig å internere barn på Trandum eller ved et annet fengsel/internat, og at meldeplikt og bestemt oppholdssted vil være tilstrekkelig når det gjelder barnefamilier.

Politidirektoratet (POD) viser til følgende uttalelser fra høringsnotatet:

«Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen) gjelder som forskrift, jf. utlendingsforskriften § 4-1. Det enkelte Schengenland utfører grensekontroll på sin del av yttergrensen på vegne av de øvrige Schengenlandene. En tredjelandsborger som ikke oppfyller alle innreisevilkårene, og som ikke tilhører noen av de grupper av personer som er unntatt fra disse, skal nektes innreise på medlemsstatenes territorier, jf. artikkel 14 nr. 1. Grensevaktene har plikt til å påse at en tredjelandsstatsborger som er nektet innreise, ikke reiser inn på vedkommende medlemsstats territorium, jf. artikkel 14 nr. 4.»

I lys av dette savner POD en konkret drøftelse av forslagets forhold til grenseforordningen når det gjelder meldeplikt og bestemt oppholdssted. Grenseforordningen artikkel 14 nr. 4 sier: «The border guards shall ensure that a third-country national refused entry does not enter the territory of the Member State concerned.» Da denne bestemmelsen slår fast at tredjelandsborgere som nektes innreises ikke skal slippe inni Norge, mener POD at forslaget om å ilegge meldeplikt og bestemt oppholdssted ikke synes å være i overensstemmelse med grenseforordningen.

9.3 Departementets vurdering

Staten har gjennom internasjonale forpliktelser bundet seg til en prosedyre hvor utlendinger som ikke oppfyller innreisevilkårene, og som ikke skal unntas fra disse, skal nektes adgang til et felles territorium, jf. grenseforordningen artikkel 14 nr. 1 og 4. I saker hvor det ikke er mulig å gjennomføre umiddelbar bortvisning, vil frihetsberøvelse være det eneste mulige tiltaket for å hindre at utlendingen ikke reiser inn i Norge uten tillatelse.

Departementet legger til grunn at kortvarig frihetsberøvelse av en utlending for å hindre urettmessig innreise, i de færreste tilfeller vil utgjøre et uforholdsmessig inngrep. Det må imidlertid tas høyde for at det kan foreligge helt spesielle omstendigheter hvor pågripelse vil være i strid med Grunnloven eller menneskerettslige forpliktelser. Det vises i den forbindelse også til departementets vurderinger i punkt 8.3.2 om pågripelse av mindreårige, og begrunnelsen for hvorfor denne gruppen er foreslått unntatt fra den nye hjemmelen. Ved vurderingen kan det også være relevant hvilke innkvarteringsalternativer som er aktuelle, se kapittel 8.3.4.

Departementet understreker at selv om det skulle oppstå en situasjon hvor en utlending som ikke oppfyller innreisevilkårene ikke kan pågripes fordi det vil være et uforholdsmessig inngrep, vil utlendingen likevel ikke ha rett til videre opphold i Norge. Utlendingen vil ha plikt til å forlate landet. For å sikre kontroll med at slik utreise faktisk finner sted, bør politiet derfor ha adgang til å gi pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted. Det vises til lovforslaget § 105 første ledd ny bokstav g.

Departementet foreslår at den nye hjemmelen ikke skal gjelde for asylsøkere. Det vises til at det allerede er gitt en særskilt regulering om meldeplikt og bestemt oppholdssted rettet mot denne gruppen, se § 105 første ledd bokstav e og f.