5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Konsekvenser for spesialisthelsetjenesten og kommunene

Forslaget om å utvide virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene vil føre til at noen flere vil bli gitt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Det er vanskelig å beregne hvor mange som vil oppfylle kriteriene i forslaget her. Selv om det kan innhentes statistikk over antall saker som er henlagt på grunn av tvil om utilregnelighet og hvor mange lovbrytere disse sakene fordeler seg på, gir ikke dette grunnlag for å si noe om hvor mange som vil kvalifisere til en særreaksjon etter forslaget her.

Som nevnt under punkt 3.4.2 ovenfor, ba utredningsgruppen samtlige politidistrikt i landet om å gi en oversikt over antall saker som er henlagt på grunn av utilregnelighet eller tvil om dette i perioden fra 1. januar 2004 til 1. januar 2007, og hvor mange personer som oppfattes å ha fått «fribillett» etter at de nye særreaksjonene trådte i kraft. Antall personer som av politidistriktene ble ansett å ha fribillett, var på 61 personer

Departementet har gjennomgått opplysningene som ble gitt om disse personenes lovbrudd og bakgrunn, og antar at 15 til 30 av disse personene ville kvalifisert til en særreaksjon etter de kriterier som er foreslått i proposisjonen her.1 Årsakene til at departementets vurdering synes å avvike fra politidistriktenes vurdering, skyldes for det første at kun 54 av de aktuelle personene i «fribillettgruppen» ble antatt å være strafferettslig utilregnelige på gjerningstiden. Videre antas det at flere av disse personene ikke har begått lovbrudd av en slik art og omfang at de vil tilfredsstille kravet om at det må dreie seg om lovbrudd av «samfunnsskadelig eller særlig plagsom art». Andre igjen synes å bli fulgt opp av helsevesenet på en slik måte at det antas at kriteriet om at andre tiltak må ha vist seg åpenbart uhensiktsmessig, ikke vil være oppfylt.

Selv om det materialet som ble innhentet av utredningsgruppen ligger noe tilbake i tid, antar departementet at anslaget også er dekkende i dag. Det kan her vises til at det samlede antall henleggelsessaker har holdt seg stabilt siden 2004. Det samme gjelder for eksempel antall personer som er registrert med mer enn fem saker som er henlagt på grunn av utilregnelighet eller tvil om utilregnelighet.

Departementets vurdering er etter dette at det i en overgangsperiode vil kunne bli en økning på 15 til 30 personer som skal gjennomføre dom på særreaksjon i psykisk helsevern. Den årlige tilveksten antas å bli vesentlig lavere. Etter at loven har trådt i kraft vil det gå noe tid før de første dommene foreligger. Utgifter til spesialisthelsetjenesten som følge av forslaget om å utvide virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene antas derfor å være begrenset den første tiden etter ikrafttredelse. Lovforslaget vil kunne medføre utgifter til spesialisthelsetjenesten i intervallet fra 0 til 5 mill. kroner i 2016, fra 6 til 25 mill. kroner i 2017 og fra 12 til 50 mill. kroner i 2018 og utover. Det påløper utgifter til behandling av denne gruppen personer også med dagens lovgivning. Merutgiftene som følge av lovforslaget antas derfor å være lavere enn de nevnte intervallene. Anslagene over utgiftene til spesialisthelsetjenesten som følge av lovforslaget er svært usikre.

Forslaget om å utvide virkeområdet for de rettslige særreaksjonene pålegger ikke kommunene nye forpliktelser. Det er likevel grunn til å anta at forventningene til tjenestene som kommunene må levere til den gruppen som vil kunne idømmes særreaksjon etter forslaget her vil øke, og derigjennom også kostnadene. Dette er en gruppe som sannsynligvis utgjør en betydelig utfordring for kommunene i dag, men som trolig i liten grad nyttiggjør seg kommunale tjenester utover eventuelt bolig. Det er likevel viktig å understreke at kommunene i dag har en plikt til å yte nødvendige og forsvarlige helsetjenester også til denne gruppen, og at kommunene også i dag trolig har utgifter knyttet til oppfølging av de aktuelle personene.

Forslaget om å endre straffeprosessloven § 188 annet ledd slik at retten kan treffe avgjørelse om innleggelse i psykiatrisk institusjon av en siktet som er psykotisk og antas å være strafferettslig utilregnelig uten at institusjonen samtykker, antas ikke å få nevneverdige konsekvenser for helsevesenet, ettersom det kun antas å ville gjelde et lite antall personer.

5.2 Konsekvenser for politiet, påtalemyndighet og domstoler

Forslaget om å utvide virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene, vil kunne føre til en økning i antall saker som anmeldes, etterforskes og behandles av domstolene. Forslaget vil videre medføre en økning i antallet rettslige avgjørelser under gjennomføringen av reaksjonen knyttet til prøving av om vilkårene for opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern foreligger. Behovet for offentlig oppnevnte forsvarere vil også bli større, med de omkostninger dette innebærer.

Det er imidlertid usikkert hvor mange saker dette vil dreie seg om. Det er vanskelig å tallfeste økningen av saksmengden for politiet, påtalemyndighet og domstolene. De strenge kriteriene for idømmelse av en særreaksjon etter forslaget her, tilsier at det ikke vil bli reist mange saker. Som følge av at en antar at inntil 15 til 30 personer vil kunne kvalifisere for en særreaksjon etter forslaget, vil det i en overgangsperiode kunne dreie seg om i overkant av 20 til 30 saker. Det årlige antall saker utover dette vil imidlertid være langt lavere. Økningen i saksmengde for politiet, påtalemyndigheten, domstolene vil således ikke være stor.

Det kan legges til at antall saker om særreaksjon bare utgjør en svært liten andel av det totale antall straffesaker hvor det blir idømt en reaksjon. I 2011 ble det idømt en reaksjon i 33 202 straffesaker.

Samtidig vil en kunne forvente en nedgang i antall lovbrudd begått av personer som ikke kan straffes fordi de er utilregnelige, noe som vil kunne medføre en viss ressursbesparelse for politiet.

Det antas videre at forslaget om å endre straffeprosessloven § 188 annet ledd, ikke vil føre til noen nevneverdig økning i saksmengden for politiet, påtalemyndighet og domstolene.