6 Merknader til de enkelte paragrafene

Til straffeloven 2005 § 62

I første ledd annet punktum foreslås det en endring som innebærer at virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene utvides, slik at gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art kan møtes med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Slik særreaksjon skal gjennomføres etter de samme reglene som særreaksjon idømt på grunnlag av lovbrudd av alvorlig eller mindre alvorlig art som krenker eller utsetter andres liv, helse eller frihet for fare. Det foreslås likevel en endring i psykisk helsevernloven § 5-3 annet ledd, se nærmere ovenfor punkt 3.6.6 og merknad til psykisk helsevernloven § 5-3 annet ledd.

Et av grunnvilkårene er at en slik særreaksjon er nødvendig for å verne samfunnet eller andre borgere mot gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Retten må foreta en skjønnsmessig vurdering av om det skal idømmes en særreaksjon. Relevante momenter ved vurderingen er hvor alvorlig kriminalitet som er begått, hvor stor sannsynlighet det er for ny kriminalitet, hvor alvorlige handlinger det er fare for, og hvilken sinnstilstand den tiltalte er i. Det må også legges vekt på hva slags tilbud samfunnet ellers har å gi lovbryteren, for eksempel gjennom lov om psykisk helsevern.

Grunnvilkåret om at det må være begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, angir den nedre terskelen for hvilke lovbrudd som skal kunne møtes med en strafferettslig særreaksjon. Kravet om gjentakelse markerer at det må dreie seg om mer enn ett lovbrudd. Kravet om at det må dreie seg om lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art markerer at plagsom atferd i sin alminnelighet ikke skal kunne møtes med en særreaksjon. Hvorvidt de aktuelle lovbruddene kan anses å være av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art vil bero på en skjønnsmessig vurdering. Relevante momenter ved vurderingen er hvor mange og hvor alvorlige lovbrudd som er begått, hvor omfattende konsekvensene og skadevirkningene av lovbruddene er, hvor hyppig de er begått, hvor lenge den kriminelle atferden har vedvart og om lovbruddene er begått mot samme fornærmede. Det skal legges til grunn en høy terskel. Særreaksjon bør bare være aktuell i tilfeller hvor konsekvensene av at lovbruddene får fortsette er så merkbare og omfattende, at det fremstår som urimelig om samfunnet ikke skulle ha mulighet til å verne seg.

Det stilles ikke krav om at det er begått bestemte typer lovbrudd. I prinsippet vil de fleste typer lovbrudd kunne gi grunnlag for en særreaksjon. Det vises likevel til punkt 3.7.4 for en nærmere angivelse av typer lovbrudd som typisk vil kunne kvalifisere til en særreaksjon etter forslaget her, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

Fjerde ledd er nytt og angir de øvrige to grunnvilkårene for å bli idømt særreaksjon på grunnlag av lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Det ene grunnvilkåret som angis her er at faren for nye lovbrudd er særlig nærliggende. Kravet til gjentakelsesfare er her det samme som ved mindre alvorlige lovbrudd som krenker eller utsetter for fare en annens liv, helse eller frihet etter tredje ledd. Hvilke momenter som skal inngå i denne vurderingen fremgår av nytt femte ledd. Det andre grunnvilkåret som fremgår av nytt fjerde ledd er at andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessig. Det er altså et krav at en har prøvd andre tiltak, for eksempel frivillig helsehjelp, rusavvenning med mer uten at dette har ført til noen bedring i den kriminelle atferden.

Nytt femte ledd tilsvarer tidligere fjerde ledd og angir hvilke momenter som skal inngå i vurderingen av tilbakefallsfaren.

Til straffeloven 2005 § 65

Tredje ledd annet punktum er nytt. Det foreslås her at det ved særreaksjon som er idømt på grunnlag av lovbrudd av særlig samfunnsskadelig eller plagsom art, kan begjæres opphør seks måneder etter at overføringsdommen eller dom som nekter opphør er endelig.

I fjerde ledd nytt tredje punktum foreslås det at særreaksjon idømt på grunnlag av lovbrudd av særlig samfunnsskadelig eller plagsom art skal opphøre senest tre år etter overføringsdommen.

Til straffeprosessloven § 188

I nytt tredje ledd foreslås et unntak fra regelen i annet ledd om at beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet krever samtykke fra den aktuelle institusjonen. Retten skal kunne treffe avgjørelse om innleggelse i psykiatrisk institusjon av en siktet som er psykotisk og antas å være strafferettslig utilregnelig uten at institusjonen samtykker. Det er imidlertid det regionale helseforetaket hvor den siktede har bosted, og ikke retten, som peker ut hvilken institusjon siktede skal overføres til. Dette tilsvarer ordningen ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern. Det er en forutsetning at vurderingen av at siktede antas å være straffri, bygger på en entydig sakkyndig vurdering.

Regelen i nåværende annet ledd om at samtykke ikke er nødvendig for at personer som er psykisk utviklingshemmet og antas å være strafferettslig utilregnelig skal kunne plasseres i fagenheten for tvungen omsorg, er inntatt i nytt tredje ledd. Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd, mens nåværende annet ledd fjerde punktum blir nytt fjerde ledd.

Til psykisk helsevernloven § 5-3

Annet ledd er foreslått endret slik at det fremgår av bestemmelsen at den særlige vekten som faglig ansvarlig skal legge på behovet for samfunnsbeskyttelse ved vurderingen av hvordan særreaksjonen skal gjennomføres, ikke skal gjelde for domfelte som er dømt på grunnlag av samfunnsskadelig eller særlig plagsom kriminalitet.