5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Sonenøkler

Direkte kostnader knyttet til administrasjon av gjeldende ordning er av Posten anslått til mellom to og tre millioner kroner årlig. I tillegg vil det påløpe kostnader til ansettelser, opplæring, utdeling av nøkler, sikker lagring av nøkler, løsninger for inn- og utkvitteringer av nøkler og lokal oppfølging. Dersom systemet skal benyttes av flere tilbydere, vil rutinene måtte forbedres og videreutvikles, noe som vil medføre ekstra investeringer i systemet. Dersom flere tilbydere skal gis tilgang til sonenøkkelsystem for åpning av hovedlokk i postkasseanlegg, kreves det en utvikling og oppgradering av de rutiner og systemer som Posten har i dag. I forbindelse med etablering vil det blant annet påløpe kostnader ved oppstart og utarbeidelse av regler, systemer og avtaleverk.

I tillegg til kostnader forbundet med etablering og løpende drift, påløper det i gjeldende ordning årlige kostnader for utskifting og omkoding grunnet tapte nøkler på mellom tre og fem millioner kroner. Dersom flere tilbydere skal disponere nøklene, vil sannsynligheten for bortkomne nøkler øke og kostnadene knyttet til utskifting og omkoding vil øke.

Når det gjelder nærmere kostnadsfordeling, foreslår departementet at alminnelige kostnader knyttet til etablering, daglig drift og administrasjon av sonenøkkelsystem for åpning av hovedlokk i postkasseanlegg og inngangsdør skal deles blant tilbyderne som får tilgang til sonenøkkelsystemene.

For myndighetens del må det også påregnes enkelte kostnader i forbindelse med godkjenning, oppfølging, tilsyn, kontroll og klagebehandling. Dette er det allerede tatt høyde for i Prop. 1 S (2016–2017). I tillegg må det påregnes noe økte kostnader for den kommende Brukerklagenemnda for post for behandling av klager om misbruk av sonenøkler fra gårdeiere og postkasseeiere.

5.2 Ekspropriasjon

Oppheving av § 55 om ekspropriasjon innebærer en forenkling av reguleringen fordi eventuell ekspropriasjon til fordel for postformål kan skje etter bestemmelsene i oreigningslova. Ettersom § 55 ikke har vært satt i kraft, regner departementet med at forenklingen ikke har økonomiske kostnader eller administrative konsekvenser.

5.3 Gebyr og sektoravgifter

Forslag til endring av postloven § 53 som sikrer at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har rettsgrunnlag til å kreve inn gebyr og sektoravgift fra postsektoren i samsvar med Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 og rundskriv R-112/15, innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

5.4 Produktregnskap

Kravet om balanse for hver leveringspliktig tjeneste etter gjeldende rett forutsetter et omfattende og krevende analysearbeid. Dette medfører ekstra kostnader, både for utarbeidelse og revisjon. Forslaget til ny bestemmelse der det bare skal stilles krav om balanse på overordnet nivå, vil spare disse kostnadene.

Det blir anslått at endringen vil gi en besparelse i størrelsesorden 300 000 kroner for leveringspliktig tilbyder. Det foreligger ikke anslag for sparte revisjonskostnader, ut over at det legges til grunn at det også vil være en besparelse knyttet til dette.