6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 4 Definisjoner

Til nr. 9 Sonenøkkel

Definisjonen av sonenøkkel er ny. Definisjonen av sonenøkkel er ment å dekke både tradisjonelle nøkler og andre adgangsmekanismer (for eksempel koder til digitale låssystemer, mv.) som gir tilgang til enten inngangsdører eller hovedlokk i postkasseanlegg i en avgrenset geografisk sone.

Til nr. 10 Sonenøkkelsystem

Definisjonen av sonenøkkelsystem er ny. Definisjonen omfatter all nødvendig overbygning hva gjelder det organisatoriske, administrative, tekniske og driftsmessige knyttet til felles bruk av sonenøklene. Sonenøkkelsystem omfatter både den fysiske infrastrukturen, dvs. alle tilgangsmekanismer/låssylindere og de funksjoner som er knyttet til samarbeidet omkring disse og adgangsmekanismene (nøklene) som sådan. Dette inkluderer blant annet den konkrete soneinndelingen, herunder nødvendig databaseverktøy for oversikt over tilgangen til adgangsmekanismene, samt administrative funksjoner knyttet til sonene og sonenøklene, for eksempel avtaler og rutiner knyttet til drift, sikkerhet, utskifting eller omkoding av låser.

Til § 11 Produktregnskap og regnskapsmessig skille

Departementet foreslår å endre § 11 første ledd slik at tilbyder med leveringsplikt skal føre et produktregnskap med separat resultat for hver av de leveringspliktige tjenestene, men kun en samlet oppstilling av anvendt kapital for alle leveringspliktige tjenester. Dette medfører at kravet til separat balanse for hver av de leveringspliktige tjenestene utgår.

Bestemmelsen gjennomfører postdirektivet artikkel 14.2 som fastsetter at leveringspliktig tilbyder skal gjennomføre et regnskapsmessig skille mellom leveringspliktige tjenester og andre tjenester. I første ledd foreslås pålegget om regnskapsmessig skille og produktregnskap for regulatoriske formål videreført. I produktregnskapet vil kapitalkostnadene være erstattet med kalkulatorisk rente for anvendt kapital for de leveringspliktige tjenestene sett under ett. Produktregnskap skal dokumentere at priser og vilkår er i samsvar med kravet til kostnadsorientert pris, jf. § 10.

Regnskapsmessig skille er et viktig virkemiddel for å forhindre konkurransevridende kryssubsidiering mellom leveringspliktige tjenester og andre deler av virksomheten.

Til § 19 Utleveringspostkasse

Det foreslås et nytt tredje ledd i § 19 som gjør det klart at leveringsplikt tilbyder kan anvise plassering av utleveringspostkasse på fremmed grunn. Bestemmelsen gjeninnfører tidligere § 14 i postloven av 1996. Plassering av utleveringspostkasser på fremmed grunn er relativt utbredt og viktig for at de leveringspliktige tjenestene skal kunne utføres på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. Særlig må det tas hensyn til avstandskrav fastsatt i forskrift for å sikre effektiv og rasjonell postomdeling.

Når flere utleveringspostkasser anvises plassert på samme sted, kan postkasseeierne plassere disse i samlestativer. Det beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om plasseringen volder særlig skade eller ulempe. I den konkrete vurderingen kan det på samme måte som tidligere, jf. Ot.prp. nr. 64 (1995–96) Lov om formidling av landsdekkende postsendinger, blant annet legges til grunn at grunneier kan nekte andre å sette opp postkasse i særlige tilfeller om plasseringen gir vesentlige trafikale belastninger eller om kassen/kassetypen eller plasseringen av denne virker sterkt skjemmende ut fra en estetisk vurdering.

Det ytes ikke kompensasjon ved anvisning etter denne bestemmelsen.

Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 33 Tilgang til sonenøkkelsystem

Første ledd gjenspeiler at Posten i dag administrerer to sonenøkkelordninger som ble bygget opp under enerettsperioden. Dette gjelder sonenøkler for åpning av hovedlokk i postkasseanlegg og for åpning av stengte inngangsdører som fører til postkasseanlegg. Posten kan etter første ledd pålegges å gi tilgang til sonenøkler, systemnøkler eller andre adgangsmekanismer, slik at de kan videreutvikles av Posten og de andre tilbyderne som oppfyller nærmere fastsatte vilkår for deltagelse, til å bli system som ivaretar både tilbydernes behov for tilgang og huseier/boligsammenslutnings behov for sikkerhet. Første ledd er ment å presisere at Posten Norge kan pålegges å åpne opp dagens sonenøkkelsystemer som selskapet disponerer på vegne av eierne av utleveringspostkassene.

I høringer og møter med aktørene har det vært diskutert om Posten skal kompenseres for å gi slik tilgang til sonenøkler og innarbeidede ordninger rundt disse, fordi Posten delvis har erstattet de opprinnelige sonenøklene som er bekostet av gårdeier. Eller motsatt; om Posten skal pålegges å betale for de omkodingsmulighetene av låssystemene som Posten har «brukt» opp i de ulike sonene i årenes løp. Departementet foreslår at Posten vederlagsfritt kan pålegges å dele sonenøklene og gi tilgang til de innarbeidede ordningene for forvaltning av disse. Bakgrunnen for dette er at investeringene delvis er foretatt av gårdeier og delvis av Posten som forvalter av statens enerett, til erstatning for gårdeiers investering. Departementet ønsker i utgangspunktet ikke å pålegge Posten en bakoverskuende tilleggsbetaling for brukte omkodinger av låssystemene. Departementet vil vurdere en framoverskuende modell som fordeler kostnadene forholdsmessig mellom tilbyderne og tar hensyn til reinvesteringsbehov i de ulike sonene. Departementet foreslår at dette reguleres nærmere i forskrift etter en alminnelig høring.

Det legges opp til at de aktuelle tilbyderne skal bli enige om et forvaltningssystem som er rasjonelt og effektivt for markedsaktørene, samtidig som det ivaretar de sentrale hensynene til tilgang for tilbyder og sikkerhet og personvern for bruker. Myndigheten ønsker ikke i utgangspunktet å avgjøre hvordan forvaltningen skal skje, men å overlate detaljene til markedsaktørene. Myndigheten vil imidlertid etter lovforslaget kunne avgjøre eventuelle tvister og å kreve at visse vilkår er på plass, dersom det blir behov for det. Tilgang til sonenøkkelsystemet skal bidra til å sikre likeverdige vilkår for de aktuelle tilbyderne. Siktemålet er at bruk av sonenøkkelsystemet skal foregå innenfor betryggende, objektive rammer og i samtlige tilbyderes interesse som deltar i ordningen. Beslutninger ved forvaltningen av sonenøkkelsystemet vil måtte tas innenfor disse rammene.

I tillegg foreslås det at myndigheten kan pålegge tilbydere eller andre som disponerer sonenøkler å gi tilgang til disse. Med «andre» menes enhver som har rådighet over sonenøkler. Dette vil også for eksempel omfatte fremtidige digitale låssystemer.

Første ledd fjerde punktum setter overordnede krav til administrasjon og drift av sonenøkkelsystemet. Nærmere krav fastsettes i forskrift. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med at kravene overholdes og kan ilegge sanksjoner ved overtredelser.

I henhold til annet ledd skal det kun gis tilgang til sonenøkkelsystem for tilbydere som godkjennes av myndigheten. Tillatelsen innebærer at myndigheten ikke anser tilbyder som uskikket til å delta i sonenøkkelsystemet, og at tilbyder skal få utlevert adgangsmekanismer for åpning av hovedlokk i postkasseanlegg, eventuelt også sonenøkler til inngangsdør, for de geografiske soner der vedkommende kan fremvise behov for tilgang. Dette skal bidra til opprettholdelse av sikkerheten og personvernet for eier av utleveringspostkasse. De som omfattes av sonenøkkelsystemene plikter å gi tilbyder med tillatelse fra myndigheten tilgang. Tillatelsesordningen må være forholdsmessig og tilpasset formålet. Departementet bemerker at for Posten Norge som er leveringspliktig tilbyder og som har administrert dagens sonenøkkelsystem, vil det bli gitt tillatelse forutsatt at Posten Norge oppfyller vilkårene som settes. Departementet legger videre til grunn at Posten Norge må innrette seg etter felles regler og føringer på lik linje med andre deltagere.

Annet ledd annet punktum fastslår at tilbyder skal ivareta sonenøklene på en sikker måte. Nærmere krav kan fastsettes i forskrift.

Det fremkommer videre av annet ledd tredje punktum at gårdeier og postkasseeier som omfattes av sonenøkkelsystem plikter å gi tilbyder med tillatelse fra myndigheten tilgang forutsatt at tilbyder deltar i felles sonenøkkelforvaltning. Tilgangen gjelder henholdsvis tilgang til inngangsdør og utleveringspostkasse. Plikten medfører ikke at tilbyder kan kreve å få «samtykke», i og med at bestemmelsen ikke inneholder noe krav til samtykke fra den enkelte gårdeier. Annet ledd annet punktum er ment å synliggjøre at gårdeier/postkasseeier har en plikt til å la en tilbyder som deltar i sonenøkkelsystemet på grunn av en tillatelse som vedkommende har fått av myndigheten få tilgang. Plikten strekker seg ikke lenger enn til ikke å legge hindringer i veien for tilgangen som sonenøkkelen gir. Dersom gårdeier eller postkasseeier mener at posttilbyder misligholder sine plikter og får medhold i dette, så kan tillatelsen og plikten til å gi tilgang falle bort, jf. postloven kapittel 5.

I tredje ledd legges det til grunn at sonenøkkelsystemet finansieres ved at tilbyderne skal dekke kostnadene til etablering, utvikling og daglig drift av sonenøkkelsystemet. Kostnadene fordeles forholdsmessig mellom tilbyderne som deltar i systemet for eksempel basert på andel omsetning, antall omdelingsdager mv. Kostnadene vil omfatte både kostnader knyttet til etablering og utvikling av sonenøkkelsystemet, samt kostnader for daglig drift. Tilbyder som ønsker tilgang til sonenøkkelsystemet må betale en forholdsmessig andel av kostnadene. Kostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom tilbyderne, etter prinsipper som fastsettes av myndigheten i forskrift, jf. fjerde ledd.

Selv om det stilles sikkerhetskrav til tilbyderne i form av blant annet krav til intern kontroll, nøkkeloppbevaring og rapportering, vil det kunne oppstå hendelser hvor sonenøkler kommer bort eller ikke kan gjøres rede for. Det kan også oppdages tap/misbruk i postkasseanleggene eller avdekkes «utro tjenere» internt som tilsier at det må foretas omkoding/utskifting av samtlige sylindere i en sone. Dersom ansvar for omkodings-/utskiftingssituasjonen kan henføres til én tilbyder, skal vedkommende dekke samtlige kostnader alene, jf. tredje ledd, annet punktum. Der det påvises årsakssammenheng mellom tilbyders forhold og omkodings-/utskiftingssituasjonen, skal tilbyder være ansvarlig for kostnadene knyttet til dette. Departementet legger til grunn at tilbyderne vil finne gode ordninger/prosesser for ansvarsplassering. Dersom årsakssammenheng ikke kan påvises og ansvaret ikke kan fastslås, må kostnadene dekkes av tilbyderne i sonen etter en forholdsmessig fordeling, jf. tredje ledd, tredje punktum.

Kostnader til omkoding/utskifting kan henføres til hendelser i konkrete soner og skal derfor fordeles forholdsmessig mellom tilbyderne som har tilgang til sonenøkler/adgangsmekanismer i den aktuelle sonen. En inntrådt omkodingssituasjon utløser lavere kostnader enn utskifting av låssylindre. En omkoding vil imidlertid redusere mulighetene for senere omkodinger, og vil derfor få direkte betydning for hvilket tidspunkt en utskifting må gjøres. Hvordan dette skal håndteres kan reguleres i forskrift, jf. fjerde ledd.

Fjerde ledd, første punktum slår fast at myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om organisering og drift av organet. Dette vil først og fremst være aktuelt dersom tilbyderne ikke blir enige seg imellom om organisering og drift av felles sonenøkkelsystem. Myndighetens kompetanse er ment å være vid, slik at myndigheten kan fastsette og pålegge tilbyderne alle plikter om organisering og drift som er nødvendige for at sonenøkkelsystem skal fungere i praksis. I tillegg kan myndigheten gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgangen til sonenøkkelsystemet og hvordan tilgangen til systemet skal skje, om vilkår som kan stilles til den enkelte tilbyder. Fjerde ledd inneholder videre en eksemplifisering av hva myndigheten kan fatte vedtak eller gi forskrift om.

I fjerde leddnummer 5 foreslås at myndigheten gjennom forskrift og enkeltvedtak kan etablere en tillatelsesordning for tilgang til sonenøklene. I dette ligger at myndigheten kan fastsette regler for når tillatelse skal gis, når tillatelse skal nektes og når tillatelse kan trekkes tilbake. Det presiseres for øvrig i § 47 at tillatelser gitt med hjemmel i § 33 kan trekkes tilbake.

I fjerde ledd nummer 1 foreslås at myndigheten skal kunne gi forskrift og fatte enkeltvedtak om samarbeidet mellom de relevante tilbyderne i sonenøkkelsystemet, om driften av og sikkerheten i systemene. Når det gjelder driften og sikkerheten kan dette blant annet innebære felles regler om hvorvidt tap av nøkler eller innmeldt mistanke om misbruk skal innebære omkoding/utskifting av sylindere. Beslutning om utskifting, nye nøkler med videre i tilfeller av bortkomne adgangsmekanismer eller misbruk skal omfattes av daglig drift, og skal tas ut fra forhåndsdefinerte, objektive kriterier. Myndigheten legger i utgangspunktet opp til bare å regulere hovedprinsipper, men vil ta i bruk detaljregulering når det er påkrevd dersom ikke deltagerne i sonenøkkelsystemet oppnår enighet, eller fordi det er påkrevd av samfunnsmessige hensyn. I fjerde ledd nummer 1 foreslås videre at myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om interne rutiner og om kontrollsystemer. Dette gjelder både for selve sonenøkkelsystemet, og for tilbydere som benytter systemet. Slike interne rutiner og kontrollsystemer kan fremgå av database med informasjon om sonene, hvor mange nøkler som eksisterer, hvem som har tilgang, når de har nøkler osv. Bestemmelsen gir også hjemmel til å videreføre regler som fremgår av gjeldende postforskrift § 10 når det gjelder for eksempel deltagernes plikt til å ha system for sikker oppbevaring og distribusjon av nøkler, adgangskort eller –koder. Det vises for øvrig til gjeldende postlov § 48 om etablering av interne kontrollsystemer for å ivareta krav fastsatt i eller i medhold av postloven.

I fjerde ledd nummer 2 foreslås at myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om finansiering og tilbyders dekning av kostnader til sonenøkkelsystem. Det legges til grunn at sonenøkkelsystemet finansieres i fellesskap av tilbyderne som deltar i systemet, jf. merknad til tredje ledd. Myndigheten gis kompetanse til å fastsette finansiering av felles sonenøkkelforvaltning på system- og sonenivå. Kostnader på systemnivå vil være kostnader i forbindelse med selve etableringen og løpende administrasjons– og driftskostnader. Enkelte av kostnadene på systemnivå påløper særlig under etableringsfasen («etableringskostnader»), mens andre vil påløpe under ordinær administrasjon/drift («administrasjons-/driftskostnader»). Kostnader på sonenivå er tett knyttet til bestemte geografiske soner, og kostnadene skal derfor fordeles blant tilbyderne som deltar i den konkrete sonen. Slike kostnader er for det første kostnader til vedlikehold av låssylindre («vedlikeholdskostnader»), men kan også gjelde andre kostnader som påløper dersom sonen har digitale låssystemer. For det andre vil det også påløpe kostnader forbundet med inntrufne omkodings-/utskiftingssituasjoner i konkrete soner. Kostnadsfordelingen kompliseres her ved at eksisterende infrastruktur består av «omkodbare» låssylindere, som i enkelte tilfeller kan kodes om to (eller fire) ganger før det er nødvendig med utskifting av/investering i nye sylindere. Det vil altså både være tale om «investeringskostnader» knyttet til nye sylindere, samt omkodings-/utskiftingskostnader knyttet til bestemte hendelser i den konkrete sonen.

Begrepet forholdsmessig medfører at myndigheten gis kompetanse til å fastsette prinsipper for fordeling av kostnader mellom tilbyderne både på system og sonenivå. Forholdsmessig fordeling medfører at kostnadene fordeles etter en fordelingsnøkkel, og ikke begrenses til en likedeling. For eksempel kan myndigheten beslutte fordeling basert på andel omsetning, antall omdelingsdager mv.

Fordelingen av kostnader for omkodings-utskifting på sonenivå bør sikre at kostnadene er av en slik størrelse at de gir en preventiv virkning også for små tilbydere til å ivareta sikkerheten i systemet. Det foreslås derfor at myndigheten i forskrift kan fastsette at tilbyder skal betale en såkalt sikkerhetsavgift. Størrelsen på sikkerhetsavgiften kan også fastsettes i forskrift.

Myndigheten kan også i forskrift fastsette prinsipper for forholdsmessig beregning av pris ved inntreden og uttreden av sonenøkkelsystemet, både på system- og sonenivå. Dette kan være praktisk når en aktør ønsker å tre inn i enkeltsoner eller sonenøkkelsystemet som etableres eller er etablert i felleskap, eller når en aktør som har investert i systemet, ønsker å gå ut.

Videre kan det fattes enkeltvedtak og gis forskrift med krav til tilbyders soliditet og sikkerhetsstillelse. Hensynet bak dette er å bidra til økt sikkerhet i systemet og å hindre tap for andre deltagere.

I fjerde ledd nummer 3 foreslås at myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om endring og oppgradering, For at reglene skal dekke slik oppgradering foreslås dette tatt høyde for i definisjonen av sonenøkkelsystem i § 4 nummer 10. I utgangpunktet legges det opp til at tilbyderne som deltar i systemet blir enige om endringer og oppgraderinger, men om dette ikke skjer eller det er nødvendig av samfunnsmessige hensyn så kan myndigheten fastsette regler etter å ha hørt deltagerne.

I fjerde ledd nummer 4 foreslås at myndigheten kan gi forskrift om delvis overgang til elektroniske adgangssystemer/låssystemer. Kompetansen til å gi forskrift inkluderer kompetanse til å pålegge forvalter av sonenøkkelsystemet å tilrettelegge systemet slik at det blir mulig for gårdeiere som ønsker å benytte elektroniske låssystemer å gjøre dette. Formålet er å tilrettelegge for en overgang til elektroniske systemer.

I fjerde ledd nummer 6 foreslås det at myndigheten kan gi regler om rapporteringsordninger. Dette gir blant annet rettsgrunnlag til å videreføre lignende rapporteringsordninger som følger av gjeldende postforskrift § 10 om plikt til årlig rapportering til myndigheten ved misbruk eller tap av nøkler, adgangskort eller -koder. Det kan også pålegges rapportering på forespørsel fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I tillegg kan det kreves at tilbyder rapporterer fortløpende til organet for sonenøkkelsystemet ved tap av nøkler med mer.

Etter fjerde ledd nummer 7 kan det gis regler om ansvar og ansvarsbegrensninger. Dette gjelder ansvar for tilbyder. Staten kan ikke holdes ansvarlig for direkte eller indirekte tap som følge av misbruk av sonenøkler.

Etter femte ledd kan det gis forskrift og fattes enkeltvedtak om tilgang til nøkler som åpner postkasseanlegg som ikke er tilgjengelig for allmennheten, men som ikke er en del av sonenøkkelsystemer. Dette gjelder med andre ord tilgang i områder der det ikke er i bruk sonenøkler, men der posttilbyder har behov for tilgang til postkasseanlegg bak låst inngangsdør.

Til ny § 33 a Tilgang til postboksanlegg

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 33 annet ledd. I tillegg videreføres tilbyders plikt til kostnadsdekning etter gjeldende § 33 tredje ledd for tilbyder som ønsker tilgang til postboksanlegg. Videre foreslås en forskriftshjemmel som langt på vei er en videreføring av forskriftshjemmelen i gjeldende rett. Myndigheten kan fatte enkeltvedtak om tilgang til postboksanlegg, særlig kan dette være praktisk dersom det ikke blir enighet om vilkår for tilgang og priser.

I tillegg presiseres at det kan gis forskrift og fattes enkeltvedtak om kostnadsdekningen.

Til § 39 Tilbyders klageordninger

Det foreslås et nytt annet ledd som sikrer at tilbyderne i sonenøkkelsystemet i fellesskap oppretter en klageordning som håndterer klager fra gårdeier/postkasseeier om mulig misbruk eller lignende av sonenøkkelsystemet. Tilbydernes felles sonenøkkelsystemer sørger for at det kan treffes tiltak, for eksempel ved klager på misbruk eller dersom sonenøkler er på avveie.

Det legges opp til at organet som forvalter tilbydernes felles sonenøkkelsystemer skal ta stilling til om det skjer et misbruk som kan håndteres gjennom endring av låssystemene, og kan beslutte at låsene som skal omkodes eller skiftes. Organet som forvalter tilbydernes felles sonenøkkelsystemer skal også ta stilling til om en eller flere av tilbyderne ansees uegnet for å inneha sonenøkler, og kan i så fall ta saken opp med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Organet som forvalter tilbydernes felles sonenøkkelsystemer kan anmode Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om å trekke tilbake en tillatelse eller ilegge virkemidler som gjør at en tilbyder som misbruker systemet retter forholdet.

Dersom det eventuelt skulle vise seg å ikke bli stor oppslutning om sonenøkkelsystemet med det resultat at Posten alene viderefører sitt system, vil Posten være ansvarlig for å behandle klager fra brukerne, slik selskapet også er i dag etter første ledd.

I bestemmelsens tredje ledd videreføres det at klageordningene skal være vederlagsfrie for klagerne og at avgjørelsene skal begrunnes. Dette gjelder også for klageordningen som skal etableres for sonenøkkelsystemet.

Det kan gis nærmere forskrift om klageordningen etter bestemmelsens fjerde ledd ved behov.

Til § 40 Brukerklagenemnd for posttjenester

Det foreslås en endring i første ledd første punktum som fastslår at Brukerklagenemda skal behandle klager fra gårdeier og postkasseeier som mener at sonenøkkelsystemets klagebehandling ikke har ført til nødvendige tiltak. Dette kan for eksempel gjelde saker om pålegg om sylinderbytte når nøkler er på avveie.

Til § 41 Klage til myndigheten

Første ledd nummer 3 endres slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bare skal behandle tvister mellom eier av postboksanlegg og tilbyder av posttjeneste. Dette er en videreføring av gjeldende rett hva gjelder postboksanleggene.

Når det gjelder endringer i annet ledd og forholdet mellom gårdeier/postkasseeier og tilbydere som har fått tilgang til sonenøkler etter § 33, vil klageadgang i samsvar med forvaltningsloven § 28 første ledd være uhensiktsmessig. Bakgrunnen er at vedtak om tilgang til én sonenøkkel vil kunne gi rettslig klageinteresse for opp mot 12 000 postkasseeiere. Det foreslås derfor at gårdeier/postkasseeier ikke kan klage på tillatelser fra myndigheten som gir posttilbyder adgang til å delta i sonenøkkelsystemet. Fordi gårdeier/postkasseeier må ansees å ha rettslig interesse i et slikt vedtak, foreslås det å gjøre unntak fra forvaltningsloven § 28 første ledd. Det legges imidlertid opp til at tilbyder som får avslag på tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal kunne klage til departementet. Det legges i tillegg opp til at dersom tillatelse som er gitt trekkes tilbake, så utløser også dette en klagemulighet til departementet på grunn av betydningen dette vil ha for tilbyders konkurransesituasjon. Derimot vil ikke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets avgjørelser som gjelder avvising kunne påklages. Dette kan også sees på som et unntak fra forvaltningsloven § 28, jf. § 2 tredje ledd.

Myndigheten tar ikke stilling til spørsmål som gjelder erstatning. Etter gjeldende rett skal Brukerklagenemnda behandle klager på tap, skade og forsinket postsending. Brukerklagenemnda skal også behandle klager for tap og skade på postsending som gårdeier/postkasseeier mener skyldes misbruk av sonenøkler. Erstatningsspørsmål som følge av annet misbruk av sonenøkler må anmeldes på vanlig måte.

Når det gjelder sikkerhet for gårdeier/postkasseier, så foreslås det at organet som forvalter tilbydernes felles sonenøkkelsystemer skal ta imot og behandle henvendelser som gjelder bruken av sonenøkkelsystemet, jf. § 39.

Til § 47 Oppsigelse og tilbakekall

Første ledd er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett, med unntak av at det presiseres at tillatelse etter § 33 kan kalles tilbake også når det foreligger brudd på vedtak gitt i eller i medhold av lov. Inndragning av tillatelse medfører blant annet at sonenøkler og andre adgangsmekanismer skal leveres tilbake. Bakgrunnen for denne presiseringen er at § 33 foreslås endret til en rammebestemmelse, slik at de fleste plikter og rettigheter vil følge av enkeltvedtak eller forskrift. Departementet ser behov for å inkludere krav som følger i medhold av loven fordi det tas sikte på å detaljere langt flere krav i forskrift. Det er nødvendig at myndigheten har tilstrekkelig mulighet til å følge opp regler gitt i og i medhold av § 33, slik at siktemålet om like konkurransevilkår og betryggende sikkerhet oppfylles i praksis.

Annet ledd er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett.

I tredje ledd åpnes opp for å treffe hastevedtak som ikke forhåndsvarsles etter forvaltningsloven § 16. Dette kan skje dersom det er en overhengende fare for at tilbud om leveringspliktige tjenester ikke opprettholdes. For leveringsplikt vil dette være forbeholdt ekstraordinære tilfeller der hele eller deler av befolkningen kan miste en eller flere leveringspliktige posttjenester.

Tilsvarende åpnes det opp for hastevedtak uten forhåndsvarsel dersom det er en overhengende fare for brudd på sikkerhet og personvern, for eksempel ved alvorlige brudd på tillatelsen, eller fordi posttilbyder med tillatelse til å bruke sonenøkler etter § 33 er kjøpt opp av et foretak som ikke ville blitt gitt tillatelse til tilgang til sonenøkler. Det kan også tenkes andre situasjoner som kan utgjøre en overhengende fare for sikkerhet og personvern. I tillegg kan det tenkes at hastevedtak vil bli nødvendig på grunn av andre samfunnsviktige forhold. Om det er nødvendig vil bero på en konkret vurdering der blant annet hensynet til sikkerhet, personvern, kriminalitetsbekjempelse eller terrorbekjempelse veies opp mot hensynet til posttilbyders forhold. Listen er ikke uttømmende

Fjerde ledd slår fast at myndigheten ikke er erstatningsansvarlig for tillatelser som trekkes tilbake. Dette gjelder uavhengig av hvilken tillatelse som trekkes tilbake. Det gjelder både tillatelser som trekkes tilbake etter at andre sanksjoner er prøvd og tillatelser som trekkes tilbake med umiddelbar virkning uten at parten er forhåndsvarslet.

Til § 49 Overtredelsesgebyr

Det foreslås at sanksjonering av overtredelse av § 23 om håndtering og oppbevaring av postsending inkluderes i § 49 om overtredelsesgebyr første ledd nummer 1. Det vises i den forbindelse til begrunnelsen i merknaden til § 51 nedenfor. Videre foreslås å inkludere ny § 33 a om tilgang til postboksanlegg i § 49 første ledd nummer 1, 2 og 3 for å opprettholde rettstilstanden etter at gjeldende § 33 om tilbyderens tilgang til utleveringspostkasse foreslås delt opp i to bestemmelser, § 33 om tilgang til sonenøkkelsystem og § 33 a om tilgang til postboksanlegg.

Til § 51 Straff

Departementet foreslår å endre § 51 nummer 2 og nummer 3 for å sikre at det kan ilegges straff etter § 51 ved overtredelse av forskrifter eller enkeltvedtak etter § 33 om tilgang til sonenøkkelsystem og utleveringspostkasser. Bøter eller fengsel inntil seks måneder bør kunne komme til anvendelse dersom posttilbyder som får tilgang til sonenøkkelsystemet etter forslag til ny § 33, forsettlig eller uaktsomt unnlater å gjennomføre tiltak som skal hindre at uvedkomne får tilgang til postsendinger jf. § 23 annet ledd.

På denne bakgrunn opprettholdes henvisningen til § 23 i bestemmelsen nummer 1. Departementet opprettholder imidlertid at det neppe vil være forholdsmessig å belegge andre overtredelser av § 23 med straff, og henviser til departementets vurdering under kapittel 10.4.4 i Prop. 109 L (2014–2015) om postloven. Med henvisning til kapittel 10.4.2 der det fremholdes at overtredelse av § 23 vurderes som alvorlig på grunn av at publikum må ha tillit til at tilbyderne håndterer og oppbevarer postsendingene forsvarlig ved formidlingen, foreslås at overtredelse av § 23 kan sanksjoneres ved hjelp av ilegging av overtredelsesgebyr etter § 49.

Til § 53 Sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Gjeldende § 53 gir hjemmel til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve gebyr til dekning av kostnader for forvaltningsoppgavene som utføres. Bestemmelsen innfører skillet i Rundskriv R-112/15 av 7. oktober 2015 mellom statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.

Sektoravgifter skal gjelde for fellestiltak overfor en næring eller sektor og betales av aktører som tilhører eller har en nær tilknytning til sektoren, for eksempel for å dekke kostnadene ved tilsynsorganenes virksomhet. Hovedformålet med sektoravgiftene er helt eller delvis å finansiere utgiftene til bestemte tiltak. Satsene skal fastsettes så sektoravgiften oppfyller sitt finansieringsformål, og løpende justeres slik at finansieringen fortsatt blir ivaretatt. Sektoravgifter skal beregnes på grunnlag av samlede kostnader for tiltaket eller virksomheten etter fradrag for andre inntekter. Det skal heller ikke for sektoravgifter legges inn krav til overskudd i beregningsgrunnlaget.

Til § 55 Ekspropriasjon

Det foreslås å oppheve § 55 på grunn av dobbeltregulering. Ved behov for ekspropriasjon til postinnretninger vil oreigningslova kunne komme til anvendelse, jf. oreigningslova § 2 nummer 7 om ekspropriasjon til poststell.