8 Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted
8.1 Gjeldende rett
Utlendingsloven § 105 gir hjemmel for pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted. De materielle vilkårene fremgår av første ledd.
I § 105 annet ledd er det gitt prosessuelle regler om hvem som treffer beslutning om meldeplikt og bestemt oppholdssted, og det går frem at utlendingen har rett til å kreve domstolsbehandling. Videre er det vist til at straffeprosessloven §§ 175 første ledd annet punktum, 184 og 187 a gjelder «så langt de passer». Her fremkommer det blant annet regler om skriftlighet, saksbehandling i tingretten og løslatelse, jf. kronologisk gjennomgang nedenfor.
I § 105 tredje ledd er det gitt hjemmel for nærmere regulering i forskrift. Slike regler er gitt i utlendingsforskriften § 18-12. Her fremgår det blant annet at det kan gis pålegg om meldeplikt og/eller bestemt oppholdssted, og det gis nærmere føringer for hva pålegget kan gå ut på.
Utlendingsloven § 105 (meldeplikt og bestemt oppholdssted) lyder:
En utlending kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted når
utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet,
det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket,
utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder,
det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73,
utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd, eller
utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer.
Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Utlendingen kan kreve innbrakt for retten spørsmålet om vilkårene for meldeplikt og bestemt oppholdssted foreligger, og om det er grunn til å opprettholde pålegget. Politiet sørger for at den som rammes av pålegget om meldeplikt og bestemt oppholdssted, blir gjort kjent med denne retten. Straffeprosessloven §§ 175 første ledd annet punktum, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted etter første ledd.
8.2 Gjennomgang av aktuelle bestemmelser i straffeprosessloven og vurdering av hvilke bestemmelser som bør innarbeides i utlendingsloven mv.
8.2.1 Gjeldende rett og forslag i høringsnotat
8.2.1.1 Straffeprosessloven § 175 første ledd annet punktum
Straffeprosessloven § 175 første ledd gjelder direkte pågripelse og lyder:
Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig og inneholde betegnelse av den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forhold og grunnen til pågripelsen. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig, men skal da snarest mulig nedtegnes.
Utlendingsloven § 105 viser her bare til § 175 første ledd annet punktum om beslutningsform (ved pågripelse). Det fastsettes her at beslutningen om meldeplikt og bestemt oppholdssted skal være skriftlig og opplyse om grunnen til pålegget. I høringsnotatet ble det foreslått at dette heller skal fremgå direkte av utlendingsloven § 105.
8.2.1.2 Straffeprosessloven § 184
Straffeprosessloven § 184 gjelder direkte fengslingsbeslutninger og er sitert i kapittel 6.4.2.10 ovenfor.
Det er noe uklart hvorfor det er henvist til hele § 184. I Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s. 352 pekes det på at henvisningen innebærer «at pålegg ikke kan ilegges eller opprettholdes hvis det ikke er tilstrekkelig grunn til det eller dersom det fremstår som et uforholdsmessig inngrep». Dette følger imidlertid allerede av utlendingsloven § 99 første ledd. Derimot er det relevant at bestemmelsen i første ledd fastsetter at retten skal treffe sin avgjørelse ved kjennelse og så vidt mulig innen rettsmøtets slutning. I høringsnotatet ble det foreslått at dette skal fremgå uttrykkelig av utlendingsloven § 105.
8.2.1.3 Straffeprosessloven § 187 a
Straffeprosessloven § 187 a gjelder direkte løslatelse fra varetektsfengsel og lyder:
Den som er fengslet, skal løslates så snart retten eller påtalemyndigheten finner at grunnen for varetektsfengsling er falt bort, eller når fengslingsfristen er gått ut.
Bestemmelsen regulerer løslatelse fra varetektsfengsling når grunnen er falt bort. Henvisningen fra § 105 innebærer at pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted skal opphøre når grunnlaget ikke lenger er til stede. Departementet foreslo at dette i stedet skal fremgå direkte av utlendingsloven § 105.
8.2.2 Høringsinstansenes syn
Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet støtter forslagene.
Advokatforeningen støtter også forslagene, men bemerker at det bør beskrives hvilket brudd på utlendingsloven som er begått og angis hvilket vedtak som ikke er etterfulgt. Grunnen til at det er viktig å angi type vedtak, er fordi det gjelder forskjellige regler for utsatt iverksetting, jf. utlendingsloven § 90, avhengig av hva slags vedtak det dreier seg om. I tilfelle Politiets utlendingsenhet begjærer internering av en utlending på grunnlag av fare for unndragelse, uten at vedtaket er endelig, er det således av stor betydning hva slags vedtak det dreier seg om.
8.2.3 Departementets vurdering
Departementet fastholder forslagene om at det skal presiseres i utlendingsloven at beslutninger om meldeplikt og bestemt oppholdssted skal være skriftlig og opplyse om grunnen til pålegget. Kravet til begrunnelse innebærer at det kort må opplyses om det rettslige og faktiske grunnlaget for pålegget. Har pålegget tilknytning til en underliggende sak etter utlendingsloven, bør det fremgå av beslutningen hvilken sak dette gjelder og når siste avgjørelse i saken er truffet.
Departementet opprettholder også forslagene om at det skal presiseres i utlendingsloven at retten skal treffe sin avgjørelse ved kjennelse og så vidt mulig innen rettsmøtets slutning, samt at pålegg om meldeplikt eller bestemt oppholdssted skal opphøre når grunnlaget ikke lenger er til stede.
Presiseringene i utlendingsloven innebærer at henvisningene i § 105 til straffeprosessloven §§ 175 første ledd annet punktum, 184 og 187 a kan utgå.