1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i referanserenteloven. Endringene gjennomfører EUs referanseverdiforordning i norsk rett ved inkorporasjon, i tillegg til å gi nødvendige tilstøtende regler forutsatt i forordningen. Referanseverdiforordningen er EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Det er ikke truffet beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av referanseverdiforordningen på tidspunktet for fremleggelse av denne proposisjonen. Fordi forordningen medfører behov for lovendringer i norsk rett, er det nødvendig med Stortingets samtykke til beslutningen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Utkast til EØS-komitébeslutning er til behandling i EUs organer.

For å ivareta Norges interesser i saken, som er raskest mulig innlemmelse og gjennomføring av denne forordningen, bør Norge unngå å utsette innlemmelsen av rettsakten i EØS-avtalen eller å måtte ta et langvarig konstitusjonelt forbehold når beslutning om innlemmelse av referanseverdiforordningen fattes i EØS-komiteen. Norske markedsaktører vil kunne bli skadelidende ved en utsettelse. Det bes derfor også om Stortingets forhåndssamtykke til innlemmelse av referanseverdiforordningen i EØS-avtalen.

Det vil bli fremmet en egen kongelig resolusjon om deltakelse i EØS-komiteens beslutning dersom vedtak i EØS-komiteen blir truffet før Stortinget har behandlet saken og truffet vedtak. Stortinget vil i så fall bli informert om vedtaket i EØS-komiteen.

Det er ikke ventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom denne likevel skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen her, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.

Utkast til EØS-komitébeslutning i uoffisiell norsk oversettelse, og uoffisiell norsk oversettelse av rettsakten som er omfattet av EØS-komitébeslutningen, følger som trykte vedlegg (vedlegg 1 og 2 til proposisjonen).

1.2 Hovedtrekk i lovforslaget

I Norge er det gitt overordnede regler om fastsettelse av referanserenter i referanserenteloven. Loven gir i dag hjemmel for fremtidig gjennomføring av reglene for referanserenter i referanseverdiforordningen, men gir ikke hjemmel for gjennomføring av referanseverdiforordningens regler om andre referanseverdier.

Forslaget går som nevnt ut på at forordningen skal gjelde som norsk lov. Forordningen skal med det gjelde som den er, jf. EØS-avtalen artikkel 7, med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen, avtalens protokoll 1 og eventuelle tilpasninger i EØS-komiteens beslutning om å innlemme forordningen i EØS-avtalen.

I kapittel 2 gjennomgås bakgrunnen for lovforslaget. I kapittel 3 omtales forslaget om gjennomføring av referanseverdiforordningen i norsk rett. Selv om forordningen skal gjelde som den er, er det behov for nasjonale bestemmelser for å operasjonalisere enkelte bestemmelser i forordningen. Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i referanserenteloven for å operasjonalisere reglene i forordningen, herunder hvem som skal være tilsynsmyndighet, forordningens krav til tilsynsmyndighetens tilgjengelige virkemidler og forordningens krav til reaksjonssystem. Lovens korttittel foreslås endret til «referanseverdiloven», i samsvar med det utvidede anvendelsesområdet.

I kapittel 4 redegjøres det for klassifiseringen av referanseverdier etter forordningen, forordningens krav til administratorer av referanseverdier og bidragsytere til referanseverdier og hva som regnes som bruk av en referanseverdi etter forordningen. Det er ikke behov for nasjonale bestemmelser for å operasjonalisere disse delene av forordningen.

I kapittel 5 redegjøres det for endringene i referanserenteloven som er nødvendige for å operasjonalisere forordningens krav til tilsynsmyndighetens tilgjengelige virkemidler. Det foreslås bestemmelser om opplysningsplikt, bevissikring og pålegg om retting. Kompetansen til å gi tillatelse eller godkjenning av registrering av en administrator av en referanseverdi foreslås lagt til Finanstilsynet. Det foreslås også at Finanstilsynet skal være tilsynsmyndighet for fastsettelsen av referanseverdier.

I kapittel 6 redegjøres det for forordningens krav til medlemsstatenes reaksjonssystem og nødvendige nasjonale bestemmelser. Det foreslås at Finanstilsynet skal ha hjemler til å gi pålegg om publisering av rettelse til referanseverdier, gi tvangsmulkt for manglende etterlevelse av pålegg og fatte vedtak om å ilegge personer forbud mot å inneha ledelsesfunksjon i foretak som må ha tillatelse eller godkjenning etter loven. Det foreslås også bestemmelser som gir Finanstilsynet hjemmel til å beslutte at vinning skal inndras og til å ilegge overtredelsesgebyr ved nærmere angitte overtredelser. Straffebestemmelsen foreslås derimot ikke videreført.

Overgangsbestemmelsene i forordningen omtales i kapittel 7. En forordning som endrer referanseverdiforordningen omtales i kapittel 8. Konsekvenser for annet regelverk omtales i kapittel 9. I kapittel 10 omtales EØS-komitébeslutningene og i kapittel 11 redegjøres det for lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser.