2 Bakgrunnen for lovforslaget

Økt bruk av heltid i arbeidslivet er viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I Perspektivmeldingen 2021 (Meld. St. 14 (2020–2021)) er det fremhevet at det er vesentlig å utnytte potensialet i arbeidsstyrken best mulig, ettersom høy arbeidsinnsats er med på å sikre verdiskaping, velferd og en bærekraftig økonomisk utvikling. Høy velferd i fremtiden er avhengig av at det tilbys nok arbeidskraft, og da er det, som Sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2) påpeker, nødvendig at flere arbeidstakere kan jobbe i hele stillinger.

Heltidskultur er samtidig grunnleggende for den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv ved sin arbeidsinntekt. Heltidsstillinger er videre sentralt for arbeidstakernes medvirkning, trygghet og forutsigbarhet. En lavere andel små stillinger vil styrke arbeidsmiljøet og kan bidra til økt kompetanse og faglighet i virksomheten. Deltidsandelen er høyere for kvinner. Utstrakt deltidsarbeid utgjør derfor et hinder for likestilling, og kan være med på å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller og inntektsforskjeller mellom kjønnene.

De senere år har det vært gjennomført en rekke tiltak, i regi av myndighetene og partene imellom, for å fremme økt bruk av heltid. Det er blant annet fastsatt flere lovbestemmelser som skal bidra til større stillinger og derved støtte opp under mer bruk av heltid, blant annet reglene om fortrinnsrett for deltidsansatte i arbeidsmiljøloven § 14-3 og retten til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid etter § 14-4 a. Også plikten til å informere om ledige stillinger i virksomheten etter § 14-1, drøfting av bruken av deltid i § 14-1 a og aktivitets- og redegjørelsesplikten knyttet til ufrivillig deltidsarbeid i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 26 og 26 a underbygger at heltid er normen i norsk arbeidsliv. Tilsvarende eller lignende kommer dessuten til uttrykk i mange tariffavtaler.

Deltid og heltidskultur har også vært tema i flere offentlige utvalg. Deltidsutvalget (NOU 2004: 29) fokuserte på deltidsproblematikken, og utvalgets mandat var i hovedsak å utrede årsaker til deltid. Skift/turnusutvalget (NOU 2008: 17) fokuserte på deltidsarbeid i forbindelse med turnusordninger, og hvorvidt skift- og turnusordningene begrunner bruk av deltid. Også i Arbeidstidsutvalget (NOU 2016: 1) fikk deltid bred omtale. I Sysselsettingsutvalgets rapport (NOU 2021: 2) er deltid viet et eget kapittel.

I tillegg er det gjennomført prosjekter og holdningsskapende tiltak, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Et eksempel på dette er heltidserklæringen «Det store heltidsvalget» fra 2013, som ble fornyet i 2018 og 2021. Heltidserklæringen er signert av KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fellesorganisasjonen (FO), som har forpliktet seg til å jobbe sammen om å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. I tillegg har en rekke kommuner gjennomført prosjekter eller innført målsettinger om heltidskultur. Det er videre gjennomført flere prosjekter som har fokusert på alternative tilnærminger til organisering av turnus, for eksempel langvakter, bemanningsenheter og flerpoststillinger.

Selv om tiltakene har hatt effekt, er det departementets oppfatning at andelen deltid fortsatt er for høy og at det er behov for ytterligere tiltak.

Departementet har på denne bakgrunn hatt på høring forslag til flere lovendringer som skal støtte opp om heltid som norm og hovedansettelsesform i norsk arbeidsliv. Departementet vil i denne sammenheng understreke at det er viktig å beholde adgangen til å benytte deltid der dette er hensiktsmessig. Muligheten til deltid må derfor ikke begrenses på en måte som ekskluderer personer som av ulike årsaker ikke har anledning til eller ikke ønsker å jobbe heltid fra å delta i arbeidslivet. Dette kan for eksempel gjelde studenter, eldre, personer med ulike helsemessige utfordringer og personer med særskilt omsorgsansvar. Deltid vil også i noen grad kunne være nødvendig på bakgrunn av virksomhetenes behov, for å tilpasse arbeidskraften til etterspørsel og produksjon.

Departementet vil videre understreke at de regulatoriske forslagene i denne proposisjonen bare er en del av regjeringens arbeid for å nå målet om økt bruk av heltid i arbeidslivet. Fortsatt samarbeid med og mellom arbeidslivets parter, arbeidet til den nylig nedsatte helsepersonellkommisjonen og innføringen av pensjon fra første krone, som gir deltidsansatte i privat sektor rett på medlemskap i tjenestepensjonsordninger uavhengig av stillingsbrøk, er eksempler på andre viktige bidrag.