8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet antar at forslagene samlet sett vil kunne bidra til mindre bruk av deltid i virksomhetene, og at flere får større og hele stillinger. Forslagene antas dermed å få positive konsekvenser både samfunnsøkonomisk, for de enkelte arbeidstakere og for virksomhetene. Departementet viser i den sammenheng til den nærmere redegjørelsen for betydningen av heltidskultur i punkt 2 og 4.

Det er særlig stor andel deltid i enkelte sektorer, for eksempel innenfor helse- og omsorgssektoren. Forslagene antas derfor å kunne få særlig betydning i kommunal sektor.

Den foreslåtte lovfestingen av en heltidsnorm antas ikke i seg selv å ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget om arbeidsgivers dokumentasjons- og drøftingsplikt før ansettelse i deltidsstilling, vil ha administrative konsekvenser for arbeidsgivere, ved at det må settes av tid og ressurser til å gjennomføre forpliktelsen. Forslaget vil nødvendigvis få størst betydning i de sektorene hvor det er stort omfang av deltid. Det bemerkes at det er foreslått stor frihet knyttet til hvordan dokumentasjons- og drøftingsplikten skal gjennomføres. Departementet antar at det derfor vil være mulig for virksomhetene å planlegge og innrette seg slik at kravet medfører mindre ekstraarbeid i forbindelse med de konkrete ansettelsesprosessene.

Forslaget om å utvide gjeldende fortrinnsrettsbestemmelse i § 14-3 første ledd til også å gjelde innleie er i tråd med nyere praksis fra Tvisteløsningsnemnda om langvarig innleie fra bemanningsforetak, men går lengre enn det som kan utledes av denne. Forslaget vil derfor ha en viss betydning for arbeidsgiveres fleksibilitet til å dekke opp arbeidskraftbehov. Forslaget vil også medføre noen økonomiske konsekvenser for virksomheter som driver med utleie. Det antas imidlertid at de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget vil være begrensede.

Forslaget om å gi deltidsansatte fortrinnsrett til ekstravakter og lignende fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet, antas å ville medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene, særlig i enkelte sektorer.

Forslaget må på kort sikt antas å medføre administrative og økonomiske konsekvenser i en omstillingsfase, da virksomhetene må lage system for og legge til rette for utøvelse av fortrinnsretten. Også på lengre sikt vil endringen ha en konsekvens, ved at det særlig i enkelte sektorer vil innebære at arbeidsgiver i større grad må tilrettelegge for å dekke opp arbeidskraftbehov ved bruk av deltidsansatte i stedet for tilkallingsvikarer eller innleie.

Ansatte i deltidsstillinger fungerer i dag som en fleksibel arbeidskraftreserve for arbeidsgiverne. Jo flere fulle stillinger en virksomhet har, desto mindre fleksibilitet har arbeidsgiverne til å få dekket opp turnuser og lignende uten å innhente arbeidskraft utenfra eller bruke overtid. Forslagene må derfor, som konsekvens av at de har til formål å redusere omfanget av deltid, antas å redusere arbeidsgivers fleksibilitet ved arbeidstidsplanleggingen. Eventuell bruk av overtid innebærer også større kostnader enn bruk av merarbeid for virksomhetene.

Det er foreslått at Arbeidstilsynet skal ha tilsynskompetanse med den foreslåtte dokumentasjons- og drøftingsplikten. Arbeidstilsynet vil få økt tilsynsansvar, men det legges til grunn at dette vil inngå som ledd i Arbeidstilsynets øvrige tilsynsvirksomhet, og derfor ikke medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om at fortrinnsretten etter § 14-3 første ledd skal utvides til også å gjelde overfor innleie kan føre til at noen flere saker fremmes for Tvisteløsningsnemnda.

Departementet tar sikte på å evaluere lovendringene etter at disse har virket en tid.