4 Tilstandsbeskrivelse

4.1 Omfanget av deltid

I 2021 jobbet 26 prosent av alle sysselsatte deltid, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU 2021). 36,5 prosent av alle sysselsatte kvinner jobbet deltid, mens andelen blant menn var 17 prosent. Andelen kvinner som jobber deltid har falt over tid, mens den har økt svakt for menn. Deltidsandelen i Norge er om lag på nivå med de andre skandinaviske landene, men høyere enn EU-gjennomsnittet, som er på 19 prosent. I AKU er deltid definert som vanlig arbeidstid under 32 timer i uken og varierende arbeidstid eller vanlig arbeidstid på 32–36 timer hvor respondenten oppgir dette som deltid. Kort deltid er avtalt arbeidstid under 20 timer i uken, mens lang deltid er definert som 20–36 timer i uken med unntak av personer med arbeidstid på 30–36 timer som i undersøkelsen oppgir at det utgjør heltid. De siste tiårene har andelen i kort deltid holdt seg stabil, mens det har vært en stor nedgang i andelen som jobber lang deltid. Blant sysselsatte jobber omtrent 13 prosent kort deltid, mens 12 prosent jobber lang deltid. Blant deltidsarbeidende er det mest vanlig med lang deltid blant kvinner og kort deltid blant menn (AKU 2021).

Deltid er mest utbredt i overnattings- og servicevirksomhet, der over 48 prosent er deltidsansatte, i personlig tjenesteyting, med 40 prosent deltid, og i helse- og sosialsektoren og i varehandelen, der henholdsvis 37 og 36 prosent er deltidsansatte.

De yngre og eldre arbeidstakerne har høyere deltidsandel enn gjennomsnittet. Blant ungdom skyldes dette i hovedsak at en stor andel, litt over 60 prosent i aldersgruppen 15–24 år, har utdanning som sin hovedaktivitet. I de eldste aldersgruppene øker deltidsandelen med alder for både menn og kvinner (NOU 2021: 2).

Forekomsten av deltidsarbeid synker med utdanningsnivå både for menn og kvinner. Andelen sysselsatte som jobber deltid er litt under 40 prosent blant personer med utdanning på grunnskolenivå, litt over 25 prosent blant de med videregående skole (inkludert personer med fagutdanning), og litt under 20 prosent for de med universitets- og høgskoleutdanning (NOU 2021: 2).

Det er spesielt noen yrker som har en høy andel deltidsstillinger. Blant pleiemedarbeidere i kommuner og fylkeskommuner jobber 91 prosent i deltidsstillinger, og blant hjelpepleiere er det 74 prosent som jobber deltid. Ifølge KS er det blant sykepleiere i fylkeskommuner og kommuner en deltidsandel på 53 prosent. Dette tilsvarer nesten 14 000 deltidsansatte sykepleiere. Blant ansatte som jobber turnus i helse- og omsorgstjenestene, jobber 78 prosent deltid (KS 2021).

Andelen midlertidig ansatte i Norge har holdt seg stabil på omkring 8 prosent de siste ti årene. I 2021 var andelen midlertidig ansatte 9,3 prosent (AKU 2021). I 2017 jobbet 44 prosent av de midlertidig ansatte deltid. Midlertidig ansatte på deltid oppgir langt oftere enn fast ansatte at de ønsker større stillingsprosent, eller at de ser seg om etter en annen jobb (Nergaard 2018).

4.2 Årsaker til bruk av deltid

Deltid og stillingsstørrelse er påvirket av mange faktorer både hos virksomhetene, den enkelte arbeidstaker og i samfunnet. Det kan være arbeidstakers ønsker og muligheter, men også virksomhetens ønsker og behov, arbeidstidsordninger, arbeidsbelastning, arbeidsplasskultur og samfunnsmessige forhold. Virksomhetens ønske om fleksibel arbeidskraft, økonomiske vurderinger og holdninger og verdier hos ledere, ansatte og tillitsvalgte bidrar alle sammen til utviklingen og opprettholdelsen av en deltidskultur. Videre fungerer kommunenes utlysningspraksis som en barriere mot heltidskultur, og mange kommuner lyser gjerne ut en ledig stilling eller stillingsandel uten å vurdere alternativer. Blant utlyste sykepleierstillinger var 47 prosent heltidsstillinger, og gjennomsnittlig stillingsstørrelse var 73 prosent. Av utlyste helsefagarbeiderstillinger var kun 16 prosent heltidsstillinger, med gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 46 prosent (Moland og Bråthen 2021).

Det er ulike årsaker til at sysselsatte jobber deltid. I aldersgruppen 15–74 år var det i 2019, ifølge AKU, 25 prosent som jobbet deltid på grunn av utdanning, 18 prosent fant ikke fulltidsjobb, 16 prosent oppga sykdom eller nedsatt arbeidsevne som årsak, 12 prosent svarte at de hadde ansvar for barn, eldre eller andre og 28 prosent svarte andre grunner.

Deltid kan være knyttet til hvordan arbeidet organiseres og hvordan arbeidstidsordningene er lagt opp. Både Skift/turnusutvalget (NOU 2008: 17) og Arbeidstidsutvalget (NOU 2016: 1) har dokumentert arbeidstidsordningenes betydning for deltid, hvor særlig bemanning i helgene kan skape behov for deltidsstillinger. Innenfor helse- og sosialtjenester er en stor del av arbeidskraftbehovet knyttet til kvelds-, natt- og helgearbeid. Selv om mange heltidsansatte også jobber ubekvem arbeidstid, er omfanget av dette mindre enn behovet, særlig for helgearbeid. Derfor vil det gjenstå et betydelig arbeidskraftbehov, særlig i helgene, som i stor grad dekkes av deltidsstillinger.

Videre har flere ulike undersøkelser avdekket at svært mange i helse- og sosialsektoren jobber deltid fordi de opplever arbeidsbelastningen i yrket som svært krevende, særlig i kombinasjon med en dårlig turnus og mange ekstravakter i helgene. Flere av disse arbeidstakerne ville valgt å arbeide mer dersom forutsetningene var annerledes (Moland 2021).

Muligheter for deltidsarbeid kan bidra til å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og deltakelsen i arbeidslivet. Sysselsettingen i Norge er høyere enn i mange andre land, og sammenhengen mellom andelen av sysselsatte som jobber deltid og samlet sysselsettingsandel i ulike land viser en positiv sammenheng, selv om det er stor spredning mellom landene (NOU 2021: 2).

4.3 Betydning for arbeidsmiljø, tjenestekvalitet mv.

Et stort omfang deltidsstillinger innen noen sektorer kan ha negativ påvirkning på både arbeidsmiljø for de ansatte og rekruttering til viktige stillinger, samt for kontinuiteten og kvaliteten i arbeidet. Heltid og store stillinger bidrar derimot til å styrke både tjenestekvaliteten og arbeidsmiljøet.

Forskning dokumenterer at heltid og stabilt personale fører til bedre tjenesteavvikling og mer ro. Dette skyldes at arbeidstakere som er formelt ansatt i store stillingsstørrelser, er tilstrekkelig mye til stede på ett tjenestested til at de kjenner oppgaver, rutiner og kollegaer, og de gjør dermed en god jobb og opplever mestring. Heltidsansatte er videre mer involvert i tjenesteutvikling og i hvordan gjennomføringen av arbeidsdagen foregår, og de er oftere med i avdelingsmøter og fagutvikling (Moland og Bråthen 2019).

Forskning fra blant annet AFI og Fafo tyder på at ansatte i ufrivillig deltid oftere har flere jobber og oftere må møte på jobb på kort varsel enn heltidsansatte. De er i tillegg i større grad bekymret for å miste jobben eller for negative konsekvenser av omstilling eller nedbemanning. Videre viser forskning at det er mest slitsomt å jobbe på arbeidsplasser med mange deltidsansatte, og deltidsansatte oppgir oftere å være mer slitne enn heltidsansatte. Ansatte i Norge opplever som hovedregel høy grad av jobbtilfredshet, mestring, positive utfordringer og selvstendighet på jobb. Sammenlignet med heltidsansatte, er det en noe lavere andel av ansatte i deltidsstillinger med et ønske om større stilling, som opplever de samme kvalitetene. I tillegg opplever ansatte i ufrivillig deltid seg mindre verdsatt av arbeidsgiver enn heltidsansatte, og de svarer oftere at de ikke får brukt den kompetansen og de ferdighetene de har. Innenfor både privat og offentlig sektor har deltidsansatte lavere organisasjonsgrad enn heltidsansatte. Spesielt gjelder dette for arbeidstakere som jobber kort deltid, det vil si under 20 timer i uken (Ingelsrud mfl. 2020).