4 Hjemmel for delegasjon i Konkurranseklagenemnda
4.1 Gjeldende rett
Konkurranseklagenemndas sammensetning og beslutningskompetanse er regulert i konkurranseloven § 36. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd første punktum, at Konkurranseklagenemnda treffer avgjørelser og vedtak i et utvalg på tre medlemmer.
I andre punktum fremgår at nemndslederen i særlige tilfeller kan beslutte at det skal nedsettes en forsterket nemnd på fem medlemmer. Dette kan være aktuelt i saker av prinsipiell karakter, og i saker som krever særlig kompliserte juridiske eller økonomiske vurderinger. Tredje ledd siste punktum slår fast at lederen fastsetter sammensetning av nemnda for hver enkelt sak.
Konkurranseloven inneholder per i dag ingen hjemmel for forenklet behandling av avgjørelser og vedtak i mindre kompliserte saker, hvor det ikke er behov for ordinær nemndsbehandling. Ordlyden «avgjørelser og vedtak» innebærer at det ikke bare er enkeltvedtak som skal behandles av tre medlemmer. Også saksforberedende avgjørelser vil i utgangspunktet være omfattet. Denne forståelsen støttes av forarbeidene, se bl.a. Prop. 37 L (2015–2016) s. 39.
Samtidig kan sekretariatet forberede nemndas saker. Sekretariatets funksjon er regulert i konkurranseloven § 36 femte ledd:
«Konkurranseklagenemndas sekretariat skal utføre de oppgavene som lederen pålegger, som er fastsatt i instruks eller som fremgår av forskrift etter denne lov».
En nærmere beskrivelse av sekretariatets oppgaver fremgår av forskrift om behandling av saker for Konkurranseklagenemnda (FOR-2018-12-14-2031) § 2:
«Sekretariatets oppgaver er å forberede saker, utrede juridiske spørsmål, innkalle til og tilrettelegge for Konkurranseklagenemndas møter og høringer, og underrette klager og Konkurransetilsynet om Konkurranseklagenemndas vedtak og avgjørelser. Sekretariatet skal for øvrig utføre de oppgaver som lederen pålegger.»
Forskriften legger opp til at nemndas leder i stor grad kan styre sekretariatets oppgaver.
4.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet at Konkurranseklagenemndas leder gis adgang til å delegere myndighet til å treffe avgjørelser og vedtak i mindre kompliserte saker. Eksempler på denne type saker kan være krav om dekning av sakskostnader, og avslag på begjæring om innsyn i dokumenter etter offentleglova eller forvaltningsloven.
Selv om saksmengden til nemnda er begrenset, antar departementet at en delegasjonsadgang vil føre til at ressurser frigjøres til mer krevende saker.
Departementet har foreslått at kompetansen kan delegeres til et enkeltmedlem i nemnda. Departementet har også vurdert om nemndas leder bør kunne delegere beslutningskompetanse til sekretariatet, men mente at det ville være mindre hensiktsmessig fordi det kan være nødvendig å måtte foreta konkurransefaglige vurderinger. Nemnda og sekretariatet er ulike organer. Delegering til sekretariatet vil bringe beslutningskompetansen ut av nemnda. I høringsnotatet foreslo departementet at delegasjonsadgangen bør avgrenses positivt til klager i innsynssaker og saker om dekning av sakskostnader. Dette for å forhindre en utstrakt adgang til delegasjon av Konkurranseklagenemndas vedtak.
4.3 Høringsinstansenes syn
Konkurranseklagenemnda mener at Klagenemndssekretariatet kan behandle innsynsbegjæringer som nemnda mottar, fordi sekretariatet og nemnda er ett og samme organ i relasjon til saksbehandling, og fordi innsynsbegjæringer er et slikt saksforberedende arbeid som kan overlates til et sekretariat. For klagesaker om innsyn, som i dag behandles av en full nemnd, viser nemnda til at det kan dreie seg om relativt enkle, men også store og kompliserte, saker. Klagesakene som gjelder partsinnsyn i tilknytning til større gebyrsaker hos Konkurransetilsynet er viktige og til dels kompliserte, og klageadgangen ivaretar sentrale rettssikkerhetsgarantier. Etter nemndas syn bør disse sakene fremdeles behandles av full nemnd, men i mindre innsynsklagesaker kan det tenkes at det kan være grunn til at beslutningen treffes av ett medlem alene. I sakskostnadssaker, som er en forlengelse av de materielle sakene, gjelder kravene ofte store beløp, og det er erfaringsmessig kompliserte avveininger hvor kjennskap til den materielle saken er viktig. Etter nemndas syn bør man opprettholde regelverket slik det er i dag, også for denne sakstypen.
Konkurransetilsynet støtter departementets forslag, om å gi Konkurranseklagenemndas leder adgang til å delegere behandlingen av klager i innsynssaker og saker om dekning av sakskostnader, til et enkeltmedlem. Tilsynet viser til at det vil føre til at disse sakstypene behandles mer effektivt, samtidig som de fortsatt vil være underlagt en forsvarlig behandling. Tilsynet støtter videre departementets forslag om at delegasjonsadgangen bør rettes mot ett enkelt nemndsmedlem, fremfor Klagenemndssekretariatet.
Wikborg Rein Advokatfirma AS har ingen innvendinger mot departementets forslag om å tillate Konkurranseklagenemndas leder å delegere myndighet til å treffe avgjørelser i enkelte saker til ett nemndsmedlem.
4.4 Departementets vurdering
4.4.1 Innledning
Etter departementets vurdering er det behov for forenkling og klargjøringer i konkurranseloven § 36 knyttet til nemndas avgjørelser. Departementet viderefører derfor forslaget i høringsnotatet, men med enkelte justeringer for å klargjøre sekretariatets rolle.
4.4.2 Konkurranseklagenemndas behandling av innsynskrav i første instans
Som det fremgår av beskrivelsen av gjeldende rett under punkt 4.1, skal alle avgjørelser og vedtak treffes av nemnda med tre medlemmer, mens sekretariatet kan forberede saker. I lys av nemndas praksis, anser departementet imidlertid at det kan være tvil om hvor langt sekretariatet kan gå i saksforberedelsen, herunder om det er adgang til å treffe saksforberedende avgjørelser eller ikke.
Departementet ønsker å klargjøre Klagenemndssekretariatets beslutningskompetanse i saksforberedelsen i loven. Etter departementets syn er det gode grunner for at sekretariatet skal kunne treffe avgjørelser om innsynskrav som nemnda behandler i første instans. Dette vil også være i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, jf. blant annet NOU 1974: 43 Nemnder i forvaltningen på side 31.
Departementet viser særlig til at det kommer svært mange innsynsbegjæringer fra tredjeparter til Konkurranseklagenemnda, som skal behandles «utan ugrunna opphald» jf. offentleglova § 29 første ledd andre punktum. Slike saker er ofte rutinepregede, og partene gir innspill til hvilke opplysninger de mener det er hjemmel for å unnta fra innsyn. I motsetning til Klagenemndssekretariatet har ikke nemnda faste ansatte. Det er derfor upraktisk å måtte ta alle slike enkle saker for nemnda, noe også nemndas praksis viser. I rutinemessige saker anser departementet det derfor som hensiktsmessig at nemndsleder kan delegere både forberedelsen og avgjørelsen av slike saker til sekretariatet.
Nemnda innhenter i liten grad ny dokumentasjon selv, og det er derfor mer sjeldent at krav om partsinnsyn kommer inn til nemnda i første instans. Dersom det oppstår spørsmål hvor kontradiksjonshensyn eller andre rettssikkerhetshensyn gjør seg gjeldende, vil imidlertid det forvaltningsrettslige prinsippet om forsvarlig saksbehandling og/eller forpliktelser etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6, uansett tilsi at nemndsmedlemmene involveres i avgjørelsen.
Klageorganet for nemndas avgjørelser om innsyn i første instans er Nærings- og fiskeridepartementet jf. konkurranseloven § 35 andre ledd. Departementet legger til grunn at det også vil være tilfellet dersom sekretariatet treffer avgjørelsen. Det vises til at nemnda og sekretariatet i relasjon til reglene i offentleglova normalt anses som samme organ, se blant annet JDLOV-2001-8387 punkt 3.2. I rapport utarbeidet av Klagenemndssekretariatet (KNSE) på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, kommer det frem at KNSE anser Nærings- og fiskeridepartementet som overordnet organ for Konkurranseklagenemnda. I tillegg er KNSE av den oppfatning at i den kapasitet Klagenemndssekretariatet utfører saksforberedende oppgaver for en nemnd, blir det departementet den aktuelle nemnden hører inn under, overordnet organ i eventuelle klagesaker om disse vedtakene.
4.4.3 Konkurranseklagenemndas behandling av klager i innsynssaker og krav om å få dekket sakskostnader
Etter departementets syn vil det være nyttig å ha fleksibilitet i klagesaker om innsyn der Konkurransetilsynet har truffet avgjørelse i første instans, og i saker om sakskostnader, slik det ble foreslått i høringsnotatet. Enklere behandling i slike saker vil kunne frigjøre ressurser til mer krevende saker. Selv om behovet så langt har vært begrenset i disse sakene, er ikke det et tungtveiende argument mot å innføre en slik delegasjonshjemmel for fremtidige saker, da dette kan endre seg. En delegasjonshjemmel vil gi økt fleksibilitet til nemndsleder i saker hvor det er forsvarlig.
For klagesaker om innsyn og krav om å få dekket sakskostnader i nemnda, anser departementet det fortsatt som mest hensiktsmessig at nemnda selv treffer avgjørelsen. Disse sakene stiller i større grad krav om konkurransefaglige vurderinger og kjennskap til den materielle saken. Departementet mener derfor at denne type avgjørelser kun bør kunne delegeres til et enkeltmedlem i nemnda, og ikke til sekretariatet.
Av samme grunn er det departementets vurdering at sakens parter og Konkurransetilsynet, som hovedregel, bør få anledning til å uttale seg før nemndas leder treffer beslutning om delegasjon til et enkeltmedlem. I høringsnotatet var forslaget formulert som et absolutt krav, men departementet anser at det kan være et visst rom for skjønn i vurderingen av om spørsmålet skal forelegges partene og tilsynet i den enkelte sak. Etter departementets syn bør imidlertid hovedregelen særlig gjelde i klagesaker om partsinnsyn, som kan reise spørsmål om kontradiksjon og rettssikkerhet. Også i klagesaker om innsyn som omhandler forretningshemmeligheter bør partene få anledning til å uttale seg om delegasjon er forsvarlig, da innsyn i forretningshemmeligheter kan påføre parten det gjelder et økonomisk tap.