8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Hjemmel for beregning og krav om renter

Forslaget om innføring av avsavnsrenter på overtredelsesgebyr vil innebære økte inntekter for staten, og tilsvarende utgifter for de private partene.

I syv av ni saker om ileggelse av overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven § 10, § 11 og § 29 om henholdsvis konkurransebegrensende samarbeid, misbruk av markedsmakt og brudd på opplysningsplikten i perioden 2013–2021, har én eller flere av partene tatt ut søksmål mot staten v/Konkurransetilsynet. For samtlige ni saker er gjennomsnittlig overtredelsesgebyr vedtatt av Konkurransetilsynet på 107 mill. kroner (97 mill. kroner justert for lempning). Etter klage- og domstolsbehandling ble overtredelsesgebyrene for de syv påklagde og ferdigbehandlede sakene redusert med om lag 45 prosent i gjennomsnitt. Rettskraftig gjennomsnittlig overtredelsesgebyr for de syv påklagde og ferdigbehandlede sakene tilsvarer ca. 108 mill. kroner. I gjennomsnitt tok det 30 måneder fra Konkurransetilsynet fattet et vedtak om overtredelse, til det forelå rettskraftig vedtak.

Dersom det innføres en bestemmelse om betaling av avsavnsrenter for overtredelsesgebyr fra to måneder etter at Konkurransetilsynets vedtak er mottatt og frem til vedtak er rettskraftig, blir gjennomsnittlig periode for betaling av rente på 30 måneder. Med en årlig rentesats lik den pengepolitiske styringsrenten fastsatt av Norges Bank (i 2020 lik 0,36 prosent), tillagt ett prosentpoeng, vil statens renteinntekt for et overtredelsesgebyr på 15 mill. kroner over 30 måneder tilsvare ca. 0,5 mill. kroner. Dersom det legges til grunn et overtredelsesgebyr på 37 mill. kroner, blir statens renteinntekt i underkant av 1,3 mill. kroner. Et overtredelsesgebyr på hhv. 108 mill. kroner, 500 mill. kroner og én mrd. kroner, gir opphav til statlig renteinntekt over 30 måneder på om lag 4, 17 og 34 mill. kroner.

8.2 Delegering

Forslaget går ut på at nemndsleder kan beslutte at en sak skal avgjøres av sekretariatet, eller av ett nemndsmedlem i stedet for tre. En delegasjonshjemmel bidrar til at Konkurranseklagenemnda får økt grad av fleksibilitet i saksbehandlingen sin. Nemndsmedlemmene innehar vervet ved siden av andre forpliktelser og engasjement. En delegasjonshjemmel vil kunne frigjøre ressurser, ved at sekretariatet kan behandle innsynskrav i første instans, eller at kun ett nemndsmedlem må sette seg inn i og behandle en klagesak om innsyn eller krav om dekning av sakskostnader. Hvor store besparelser dette vil utgjøre, avhenger av hvilke sakstyper som delegeres. Nemnda har relativt få saker til behandling hvert år. Siden oppstarten 1. april 2017 og frem til mai 2022, har nemnda hatt 31 saker til behandling som fordeler seg på følgende sakstyper:

• Misbruk av dominerende stilling: 1

• Konkurransebegrensende samarbeid: 3

• Klagesaker relatert til fusjonskontroll: 2

• Klage på avslag på innsyn: 7

• Krav om dekning av sakskostnader: 8

• Krav om innsyn til nemnda i første instans: 8

• Annet: 2

Dette innebærer at dersom det gis adgang til å delegere innsyns- og sakskostnadssaker, vil dette omfatte de fleste sakene nemnda har til behandling. Samtidig reflekterer ikke dette forholdstallet fordelingen av nemdas samlede ressursbruk, ettersom behandlingen av hver enkelt overtredelsessak er betydelig mer ressurskrevende enn en innsyns- eller sakskostnadssak.

8.3 Unntak fra offentleglova

Forslaget vil innebære en utvidelse av unntaket fra offentleglova sammenlignet med dagens unntak. Etter departementets syn vil ikke forslaget ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Det kan likevel tenkes visse effektivitetsgevinster ved at Konkurransetilsynet ikke vil ha en plikt til å vurdere hvert enkelt dokument for innsyn i sakene som etter endringen vil omfattes av unntaket.

8.4 Oversendelse av dokumenter

Forslaget vil innebære at Konkurransetilsynet ikke lenger har en plikt til å oversende samtlige av sakens dokumenter til Konkurranseklagenemnda i forbindelse med en klagesak, slik forvaltningsloven § 33 fjerde ledd krever. Konkurransetilsynet vil ha mulighet til å holde igjen dokumenter som tilsynet ikke vil påberope seg i saken for Konkurranseklagenemnda og som kan nektes innsyn i medhold av forvaltningsloven § 18 a. Forslaget antas å ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget kan likevel tenkes å innebære en viss grad av effektivisering, ved at Konkurranseklagenemnda ikke trenger å foreta en selvstendig vurdering av om dokumenter den mottar i forbindelse med en klagesak er unntatt innsyn.

Øvrige forslag antas å ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.