1 Innledning
Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2017/2018, inngått mellom Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) 28. februar 2017.
I kapittel 1 og 2 gjennomgås det politiske grunnlaget og en del av de ytre rammene for avtalen. Kapittel 3 går nærmere inn på noen sentrale utviklingstrekk med særlig vektlegging av den økonomiske utviklingen. Kapittel 4 omtaler enkelte aktuelle politikkområder, og kapittel 5 redegjør nærmere om den fremforhandlede avtalen. Kapittel 6 omtaler forslag til endringer i statsbudsjettet 2017.
Årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2018. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet (LMD). Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2018.
1.1 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2017/2018
Det sentrale politiske grunnlaget for forhandlingene er regjeringens politiske plattform og Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaleproposisjoner. I tillegg fremmer Sametinget et eget innspill til de årlige reindriftsavtaleforhandlingene. Reindriftsavtaleforhandlingene gjennomføres etter de bestemmelser som er gitt i Hovedavtalen for reindriften.
1.1.1 Hovedavtalen for reindriften
Hovedavtalen ble inngått mellom Staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund 26. februar 1993. I henhold til avtalens § 2, skal LMD og NRL føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.
Reindriftsforhandlingene gjennomføres hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette, utarbeider Økonomisk utvalg for reindriften et totalregnskap for reindriften.
Hovedavtalen har åpnet for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold utenom de økonomiske virkemidlene. Dette er faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved NRL, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Imidlertid kan NRL løfte problemstillinger gjennom forhandlingene, og LMD kan bidra til at NRL får tatt opp saken med rette fagdepartement.
I tilfelle brudd i forhandlingene, fremmer Staten ved LMD, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.
1.1.2 Regjeringens politiske plattform
I regjeringens politiske plattform vises det til at reindriften er en viktig næring i deler av landet. Den sikrer matproduksjon og utgjør livsgrunnlaget for mange mennesker. Videre vises det til at næringen er en forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv. Følgende tiltak er konkretisert i plattformen:
Legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften.
Endre reindriftsloven slik at økologisk bærekraft prioriteres.
Sikre rammevilkår som gjør at næringen på sikt blir mindre avhengig av overføringer.
Likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.
Gjennomføre forenklinger i landbruksbyråkratiet.
Det vises også til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig folkeparti hvor det bl.a. fremgår at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes. Videre at det skal legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.
1.1.3 Stortingets behandling av reindriftsavtalen i 2014, 2015 og 2016
Ved behandlingen av Prop. 108 S (2013–2014) Reindriftsavtalen 2014/2015, og endringer i statsbudsjettet 2014 m.m. uttalte en samlet Næringskomité blant annet følgende:
«Komiteen peker også på det viktige i at reindriftsloven og reindriftsavtalen utfyller hverandre og trekker i samme retning. Komiteen er derfor tilfreds med at statens tilbud dreier tilbudet mot, og forsterker, de ordningene som fører til høyere slaktevolum, og derved tar næringen mer i retning av økologisk bærekraft. Komiteen støtter regjeringen når den varsler at det vil legges opp til en avkortning i utbetalingene av rovvilterstatningene i de tilfeller reindriftsutøverne ikke følger reindriftslovens regler om øvre reintall. Komiteen viser til at dette er forankret i en bred politisk enighet i de senere år.
Komiteen viser til at tilskuddsordningene ble vesentlig lagt om fra og med Reindriftsavtalen 2003/2004, til ordninger som skal premiere produksjon og verdiskaping. Gjennom reindriftsloven av 2007 ble det etablert en rekke virkemidler for å redusere reintallet til et bærekraftig nivå, og at reindriftsloven påla næringen selv et stort ansvar for å drive økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Komiteen viser til at Landbruks- og matdepartementet i 2013 påla Reindriftsstyret å fatte vedtak om frister for forholdsmessig reduksjon av reintallet. Komiteen mener reindriftens utfordringer er mange og sammensatte. I deler av Finnmark foreligger det fortsatt store utfordringer i forholdet mellom beitetrykk og beitegrunnlag. Komiteen mener derfor det er nødvendig at Landbruks- og matdepartementet er tydelige overfor SRF og fylkesmennene når det kommer til spørsmål om sanksjonsbruk.
Komiteen viser til at reindriften er i en unik situasjon hvor potensialet for etterspørsel er langt større enn potensialet for produksjon. I dette ligger det store muligheter for økt verdiskaping. Komiteen er enig med regjeringen i at det er sentralt at reindriften får utnyttet potensialet for verdiskaping. En moderne reindriftsnæring forutsetter at næringen besitter kunnskap om økologisk bærekraft og innehar markedskompetanse. Årets reindriftsavtale forsterker ordningene for de utøverne som vil ta næringen i den retningen.»
Videre uttalte en samlet Næringskomite blant annet følgende ved behandlingen av Prop. 68 S (2014–2015) Reindriftsavtalen 2015/2016, og endringer i statsbudsjettet 2015 m.m.:
«Komiteen viser til at forhandlingene er gjennomført etter bestemmelser gitt i Hovedavtalen for reindriften fra 1993, med det hovedmål å utvikle reindriftsnæringen til en rasjonell og markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Komiteen er tilfreds med at avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, slik at det legges best mulig til rette for de reindriftsutøvere som har reindrift som hovedvirksomhet.
Komiteen viser til at reindriften er i en unik posisjon, med en potensiell etterspørsel som overgår potensialet i produksjonen. Det innebærer at potensialet for verdiskaping er langt høyere enn det som utnyttes i dag. Komiteen er derfor tilfreds med at Reindriftsavtalen for 2015/2016 innebærer særskilt stimulans til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.
Komiteen er enig med regjeringen i at den fremforhandlede Reindriftsavtalen for 2015/2016 gir grunnlag for økt inntjening og verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver. Samtidig viderefører avtalen den dreining man har hatt i virkemidlene de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet. Dette er det bred politisk enighet om.»
Når det gjelder inneværende reindriftsavtale, uttalte en samlet Næringskomité blant annet følgende ved behandlingen av Prop. 77 S (2015–2016) Reindriftsavtalen 2016/2017, og endringer i statsbudsjettet 2016 m.m.:
«Komiteen merker seg at man fortsetter linjen fra de tre siste års avtaler, og støtter dette. En fortsatt prioritering mot en økologisk bærekraftig reindrift innen rammene av dyrehelselovgivningen vil, som komiteen har påpekt i tidligere meldinger, være en absolutt forutsetning for også å oppnå reindriftslovens mål om økonomisk og kulturell bærekraft.
Komiteen viser til at Stortingets målsetting er at politikken skal legge rammer for reindriften som en rasjonell markedsorientert næring, bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Komiteen støtter derfor at tilbudet la opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Økt slakteuttak, økt verdiskaping, økt satsing på kvalitet og dermed økt inntjening, er den beste garanti for ivaretakelse og videreutvikling av reindriftens kulturarv.
Komiteen registrerer at forhandlingene om reinbeitekonvensjonen med Sverige drar ut. Det er viktigere at man ivaretar de norske interessene enn å skynde frem en avgjørelse. Komiteen registrerer at det er mange uavklarte arealspørsmål rundt reindriften, og imøteser derfor regjeringens arbeid med jordskifteretten og ny stortingsmelding.»
Næringskomiteens innstilling ved behandling av de tre siste års avtaleproposisjoner viser at en samlet Næringskomité har støttet opp om regjeringens reindriftspolitikk. Videre at det er bred politisk enighet i den dreining man har hatt i virkemidlene de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet.
1.1.4 Sametingets innspill
Sametinget har observatørstatus i forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene, og følger forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne møtene på Statens side under forhandlingene. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalenfor reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.
Sametinget behandler spørsmål knyttet til reindriftsavtaleforhandlingene under ett av sine plenumsmøter på høsten. Før Staten legger fram sitt tilbud, avholdes det et møte mellom politisk ledelse i LMD og Sametinget. Under dette møtet utdyper Sametinget sitt innspill.
På grunn av skifte av Sametingets politiske ledelse i desember 2016, utgikk Sametingets plenumsbehandling av innspillet. Innspillet som ble oversendt departementet var derfor kun behandlet av Sametingsrådet. Møtet mellom Sametinget og LMD ble avholdt 11. januar 2017.
Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2017/2018 forslag som berørte følgende områder:
Virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft.
Sikring av reindriftens arealgrunnlag.
Velferdsordninger for reindriftsnæringen.
Rekruttering og likestilling.
Økonomisk utvikling.
Sametinget viste for øvrig til Sametingsmeldingen om reindrift, og understreker at denne meldingen vil danne et viktig grunnlag for Sametingets videre oppfølging av saker på den reindriftspolitiske dagsorden framover.