2 Gjennomføringen av forhandlingene

I forkant av forhandlingene ble det gjennomført et oppstartsmøte hvor Totalregnskapet for 2015 med budsjett for 2016 ble presentert. Videre ble det gitt en gjennomgang av de utredningsoppdragene man ble enige om under de siste års reindriftsavtaleforhandlinger. I tillegg ble det orientert om flere aktuelle tema. Dette var blant annet Tråante 2017, gjennomgang av markedssituasjonen, rovvilt og arbeidet med ny erstatningsordning, samt en presentasjon av rapporten om økt internkontroll og selvstyre i reindriften.

Selve forhandlingene om Reindriftsavtalen 2017/2018 startet den 11. januar 2017 i Oslo ved at NRL overleverte sitt krav til Staten. På bakgrunn av gjennomføringen av Tråante 2017 ble Statens tilbud først lagt fram den 16. februar. Det ble gjennomført forhandlinger 21. – 23. februar og 27. –28. februar. Den 28. februar ble Staten og NRL enige om en reindriftsavtale for avtaleåret 2017/2018.

2.1 NRLs krav

Kravet hadde en økonomisk ramme på 143,1 mill. kroner, en økning på 28,6 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 114,5 mill. kroner. Dette utgjorde en økning på 20 pst.

NRL krevde gjeninnføring av en rekke tilskuddsordninger som er blitt avviklet de siste årene. I tillegg fremmet NRL flere av de krav som de hadde løftet frem i konsultasjonene om ny melding til Stortinget om reindriftspolitikken.

I sitt krav viste NRL til flere tiltak som de mener er viktige å få gjennomført for å kunne oppnå målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, samt understreket betydningen av at reindriftsavtalen skal være et verktøy for å videreutvikle den tradisjonelle reindriften, der målet er å legge til rette for en positiv og framtidsrettet næring i alle deler av landet.

NRL fremmet tiltak fordelt på 5 hovedsatsingsområder:

• Bedre sikring av reindriftens arealer.

• Styrke reindriftens rett til selvstyre og selvbestemmelse.

• Sikring av reindriften som en familiebasert næring.

• Sikring av reindriftens bærekraft relater til rovvilttap.

• Sikring av velferdsordninger og HMS.

De kostnadssenkende og direkte tilskuddene ble krevd videreført med enkelte justeringer og satsøkninger. Det ble fremmet krav om nye tilskuddsordninger for å sikre gode rammevilkår for ungdom og nyetablerere, og en økning av distriktstilskuddet for bedre å legge til rette for at distriktene skal kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning.

Rammen for Reindriftens utviklingsfond ble foreslått økt for å legge til rette for en positiv utvikling i reindriften, og bedre lønnsomhet. Utover en videreføring av gjeldende ordninger finansiert over RUF, krevde NRL blant annet en gjeninnføring av tilskudd til bygging og renovering av gjeterhytter, og avsetning av midler til Protect Sápmi.

Når det gjelder saker som ikke er en del av avtaleforhandlingene, fremmet NRL krav knyttet til blant annet tiltak for å hindre togpåkjørsler av rein, tiltak for å hindre smitte av CWD og håndtering av slakteavfall.

2.2 Statens tilbud

Staten la fram sitt tilbud den 16. februar 2017. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2017/2018 på 114,5 mill. kroner. Dette var tilsvarende ramme som for inneværende avtale.

Staten påpekte i sitt tilbud at reindriftspolitikken bør føres videre basert på Stortingets forutsetninger, og ut fra den situasjonen man står overfor i næringen. Videre at det er en politisk målsetting å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.

Rett i etterkant av prosessen med tilpassing av reintall, valgte Staten i sitt tilbud å prioritere å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres, og å prioritere de produksjonsrettede tilskuddene. Etter Statens vurderinger vil en slik prioritering bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I den forbindelse understreket Staten at siidaandeler som ikke har fulgt opp gitte reduksjonskrav, fortsatt ikke skal være tilskuddsberettiget.

I tilbudet ble det orientert om at finansiering av tiltak for distrikter som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at Norsk–svensk reinbeitekonvensjon ikke er på plass, vil som tidligere år bli løst på utsiden av reindriftsavtalen.

Staten orienterte også om reindriftsfradraget i sitt tilbud. Staten påpekte i tilbudet at den økonomiske rammen som ble lagt fram, må sees i sammenheng med reindriftsfradraget.

2.3 Det videre forløpet av forhandlingene

Etter at krav og tilbud var fremlagt, ble det gjennomført to forhandlingsrunder.

I første forhandlingsrunde var særlig reindriften som en familiebasert næring oppe til drøftelse. Forhandlingsrunden ble innledet ved at NRL overleverte sitt tilsvar på Statens tilbud. NRL fremhevet i sitt tilsvar at reindriften er en spesifikk samisk urfolksnæring, og danner det viktigste materielle grunnlaget for samisk kultur. For å styrke og ivareta reindriften som en spesifikk samisk næring og urfolksnæring, understreket NRL at næringen må gis gode rammevilkår som tilrettelegger for en utvikling i tråd med tradisjonell reindriftsutøvelse og verdigrunnlag. Videre at dette ikke bare kan innbefatte kjøttproduksjon, men også de kulturelle aspektene ved næringen som har betydning for en framtidsrettet reindrift.

Staten viste til at det ikke foreligger uenighet om at reindriften er en familiebasert næring og en viktig kulturbærer. Dette er også tydelig kommunisert i de siste års proposisjoner til Stortinget om reindriftsavtalen. Når det gjelder de fem hovedfokusområdene som NRL har trukket frem som avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift, sluttet Staten seg til at dette er fem sentrale områder som det er viktig at man har stor oppmerksomhet på i utformingen av reindriftspolitikken. Videre at de prioriteringer som ligger inne i Statens tilbud støtter opp om de fem fokusområdene, og legger til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig næring. Staten viste til at en økologisk og økonomisk bærekraftig næring er selve grunnlaget og forutsetningen for en kulturell bærekraftig næring og ivaretakelse av reindriften som en familiebasert næring. Et solid økonomisk utkomme av driften vil etter Statens vurderinger gi reindriften et økonomisk handlingsrom og en frihet til å organisere egen drift. Denne friheten ønsker Staten å legge til rette for gjennom de reindriftspolitiske virkemidlene.

Den andre forhandlingsrunden ble innledet ved at Staten la frem en sonderingsskisse til både ny reindriftsavtale og sluttprotokoll. NRL responderte skriftlig på sonderingsskissen den 28. februar. Staten og NRL fortsatte forhandlingene. Forhandlingene resulterte i at Staten la frem en justert skisse til både reindriftsavtale og sluttprotokoll. Etter nye forhandlinger kom partene på kvelden den 28. februar til enighet om Reindriftsavtalen 2017/2018 med sluttprotokoll.

Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2017/2018, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.