4 Nærmere om viktige politikkområder
I regjeringens politiske plattform heter det at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om bærekraft i reindriften. Videre at Reindriftsloven skal endres slik at økologisk bærekraft prioriteres. Behovet for ny melding om reindrift ble første gang påpekt av Høyre, Frp, Krf og Venstre da Stortinget behandlet reindriftsloven i 2007. Dette har de samme partiene også fremmet forslag om, enten samlet eller hver for seg, i forbindelse med Stortingets behandling av reindriftsavtalene i perioden 2009 – 2012.
I forbindelse med behandlingen av de årlige reindriftsavtalene har representanter fra Frp, Høyre, Krf og Venstre fremmet en rekke innspill og forslag til reindriftspolitikken, enten samlet eller hver for seg. Det dreier seg i stor grad om reintallstilpasning og ressursforvaltning, individmerking av rein, rovvilttap, oppfølging av Norsk-svensk reinbeitekonvensjon, ulovlig reinbeite, samt næringsavtalens innretning.
Den 5. april 2017 la regjeringen frem Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter.
Økologisk bærekraftig drift og økt produksjon danner grunnlaget for de unike mulighetene i reindriften. I meldingen presenteres strategier og tiltak for at næringen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale i en rasjonell og markedsorientert retning. Reindriftens inntekter skal i størst mulig grad skapes ved å selge etterspurte produkter og tjenester til markedet. Dette vil sikre grunnlaget for den unike næringen og kulturbæreren som reindriften er. Dette er hovedbudskapet i meldingen.
I tråd med konsultasjonsavtalen er det gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om forslag til tiltak i meldingen. Konsultasjonene har bidratt til en grundig gjennomgang av reindriftspolitikken.
Med bakgrunn i at meldingen behandler de sentrale politikkområdene på reindriftsområdet, gis det ikke som tidligere år en orientering om disse områdene i årets reindriftsavtaleproposisjon. Imidlertid finner departementet grunnlag for å orientere om enkelte aktuelle saker. Dette er regjeringens håndtering av utbruddet av CWD, arbeidet med kriseberedskap på reindriftsområdet og om to sentrale rettssaker.
4.1 CWD
Chronic Wasting Diease (CWD) (Skrantesyke) er en prionsykdom som kjennetegnes ved gradvis tap av nerveceller i hjernen, nevrologiske symptomer og avmagring, og ender alltid med døden. Skrantesjuke har i over 40 år vært kjent hos ulike hjortedyr i Nord-Amerika. Sykdommen ble for første gang også påvist hos en villrein i Norge i 2016. Samme år ble det funnet ytterligere to positive prøver på villrein og på to elger. Dette er så langt de eneste tilfellene av CWD hos hjortedyr i Europa. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom skrapesjuke hos sau, BSE hos storfe og skrantesjuke hos hjortedyr. Sykdommen er dødelig for dyr, men har aldri smittet til mennesker.
4.1.1 Gjennomførte og planlagte tiltak for å hindre spredning av CWD
En midlertidig forskrift ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. juli i 2016 for å forhindre spredning av CWD. Med enkelte endringer ble forskriften videreført fra desember 2016, og innebærer at det er innført forbud mot luktestoff, og begrensninger for fôring og bruk av saltslikkestein til hjortedyr. Det er heller ikke lov å flytte levende hjortedyr over fylkes- eller landegrenser, og Mattilsynet må varsles ved sykdom på hjortedyr. I forskriften er det lagt inn enkelte unntak for reindriften.
Forbudet gjelder ikke for utførsel av tamrein som beiter på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige, i områder i tilknytning til riksgrensen hvor norsk/finsk reingjerdekommisjon åpner for grensekryssende beiting, eller ved tilbakeføring av svensk og finsk tamrein som selv har krysset grensen til Norge. Forbudet gjelder heller ikke for utførsel av hjortedyr direkte til slakteri i Sverige og Finland. Videre åpnes det fortsatt for at tamrein kan krysse fylkesgrenser i samsvar med fastsatte beitebruksregler, eller ved tilbakeføring av tamrein som selv har krysset fylkesgrensen. Krav om tillatelse gjelder heller ikke for flytting av hjortedyr direkte til slakteri i Norge.
Våren 2017 sendte Mattilsynet ut forslag til endringer i CWD-forskriften og en ny soneforskrift på høring. Forslaget til endringer i CWD-forskriften innebærer ytterligere krav for å hindre spredning av CWD. Soneforskriften innebærer ekstra forbud og påbud i de områder hvor CWD er påvist. Basert på høringsuttalelsene, utarbeider Mattilsynet de endelige forskriftene.
Filefjell reinlag grenser direkte mot Nordfjella villreinområde. Etter utbruddet av skrantesjuke hos villreinen i Nordfjella, har det hersket stor bekymring hos Filefjell reinlag for at smitten skal spre seg over i deres flokk. For å hindre sammenblanding av rein fra Norefjella og rein fra Filefjell reinlag, ble det vinteren 2017 satt opp et midlertidig gjerde på den mest utsatte strekningen. Gjetere fra Filefjell reinlag ble også oppsatt som SNO tjenestemenn som gir dem mulighet til bl.a. å drive tilbake villrein som trekker inn mot reinlaget sine beiteområder.
Etter at sykdommen ble oppdaget, har Mattilsynet gjennomført en kartlegging av sykdommen. Det er tatt om lag 11.000 prøver. For kommende jakt og slaktesesong tas det sikte på å øke antall prøvetakinger.
Den 8. mai 2017 sendte Landbruks- og matdepartementet et brev til Mattilsynet hvor det fremkom at departementet har konkludert med å gi sin tilslutning til Mattilsynets anbefaling om å ta ut hele villreinflokken i Nordfjella sone 1 innen 1. mai 2018.
Fram mot 15. juni 2017 skal Mattilsynet i samarbeid med Miljødirektoratet og annen relevant kompetanse utarbeide en konkret plan for uttak av Nordfjellaflokken i sone 1. Planen skal blant annet beskrive den praktiske gjennomføringen av uttaket, fremdriftsplan, opplegg for prøveuttak, kjøtt- og avfallshåndtering og relevante smitteforebyggende tiltak.
Utover nevnte tiltak har Miljødirektoratet besluttet felling av villreinbukker som krysser riksveg 52, og som trekker inn i beiteområdet til Filefjell reinlag i perioden 17. april til 15. juni 2017. I tillegg har Miljødirektoratet sendt en anbefaling til aktuelle kommuner om å tilrettelegge for bestandsreduksjon av elg, hjort og rådyr i og rundt områder med påvist CWD. Dette gjelder først og fremst kommuner som har fått påvist skrantesyke og nabokommunene, det vil si Selbu og omkringliggende kommuner, og kommuner i og rundt Nordfjella villreinområde. Miljødirektoratet har anmodet også andre kommuner om å gjøre en vurdering basert på dyrenes arealbruk i området.
4.1.2 Oppføring av sperregjerde for å hindre sammenblanding av villrein og tamrein
For å hindre at villreinen krysser grensen og trekker inn i Filefjell reinlag sine bruksområder, har ulike interesser understreket behovet for at det oppføres et gjerde som et smittereduserende tiltak. Den mest utsatte strekningen er på om lag 7 km langs med Rv 52, og ligger i sin helhet innenfor Lærdal kommune.
Behovet for et sperregjerde er også et tiltak som er fremmet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i deres risikovurdering av 29. mars 2017. VKM viser til at uavhengig av hva man beslutter å gjøre med villreinflokken, bør det oppføres et sperregjerde. Selv om man har valgt å ta ut hele villreinflokken, vil gjerdet hindre tamreinflokken i å trekke inn i et område hvor det er påvist smitte. Videre vil gjerdet kunne ha en funksjon både overfor andre hjortedyr og for andre beitebrukere i deres drift.
Gjennom en tilleggsprotokoll til Reindriftsavtalen 2016/2017 har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund blitt enige om at gjerdet kan finansieres over reindriftsavtalen. Det er satt av inntil 2,1 mill. kroner over Reindriftens utviklingsfond, kapittel 1151 post 51 til oppføring av gjerdet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag blir tiltakshaver for gjerdet.
Valget av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som tiltakshaver er begrunnet med at dette embetet er forvaltningsmyndighet for Filefjell reinlag, og at de har bred erfaring med oppføring av reingjerder. I tillegg legger departementet til grunn at valg av fylkesmannen vil legge til rette for en rask og effektiv prosess.
Med bakgrunn i at sektorlovverket ikke kan benyttes for oppføring av dette gjerdet, vil en oppføring kreve byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Før en byggesøknad kan fremmes, kreves det en avtale med de grunneierne som får gjerde oppført på egen eiendom. Dersom grunneierne gir sin tilslutning til gjerdet, tas det sikte på at gjerdet oppføres i løpet av sommeren 2017.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gis også ansvaret for det fremtidige vedlikeholdet av gjerdet. På det tidspunktet det ikke lenger er behov for gjerdet for å hindre smitte av CWD, bortfaller statens forpliktelser knyttet til vedlikehold, og gjerdet skal fjernes. Viser det seg imidlertid at det rettslige grunnlaget for gjerdet foreligger, og de berørte grunneierne og Filefjell reinlag blir enige om eierskapet og det fremtidige vedlikeholdet, kan gjerdet bli stående.
4.2 Kriseberedskap i reindriften
Fordi reinen beiter fritt, kan det oppstå situasjoner der dyrene ikke får tilstrekkelig med mat selv om reintallet er tilpasset beitegrunnlaget. For eksempel kan det skje på grunn av uforutsette værforhold som gjør at beitet blir utilgjengelig på grunn av mye is og snø. Under særskilte tilfeller med barfrost kan også dyrenes tilgang til drikkevann begrenses som følge av islagte vannkilder. En sen vår med sen snøsmelting kan også skape en vanskelig beitesituasjon for reindriften, særlig når det er mye snø i terrenget. I slike tilfeller må det vurderes å iverksette tiltak for å sikre dyrene tilgang på mat og drikke. Det kan for eksempel være aktuelt å flytte dyrene til andre beiteområder, eller dyreeierne må igangsette fôring.
Vinteren og våren 2017 oppsto det i store deler av Finnmark problemer med låste beiter. Årsaken var klimaet, med en sein vår med mye snø og is. Dette gjorde beitesituasjonen særlig vanskelig. Det er mange år siden man har opplevd en tilsvarende vanskelig beitesituasjon.
Erfaringene fra årets vanskelige beitesituasjon har vist at det er behov for en ny gjennomgang av beredskapsarbeidet på reindriftsområdet. I løpet av 2017 vil Landbruks- og matdepartementet foreta en gjennomgang av organiseringen av beredskapsarbeidet. Det er viktig med god samhandling mellom reindriftsmyndighetene, Mattilsynet og reindriften som legger til rette for at man kan iverksette tiltak i forkant av en eventuell krise. Dette for å forhindre dyretragedier på grunn av mangel på mat og drikke som følge av ekstraordinære værforhold.
Dersom det skulle oppstå en vanskelig beitesituasjon, vil det være sentralt at reindriften har tilgang på riktig fôr. Videre vil det være viktig at reindriften har kunnskap om bruk av fôr, og at reindriften har innarbeidet en egen beredskapsplan som en del av bruksreglene som kan iverksettes dersom en krise skulle oppstå. I den forbindelsen legges det også opp til en gjennomgang av avsetningen til kriseberedskap som er en egen ordning over reindriftsavtalen.
4.3 Aktuelle rettssaker
4.3.1 Reduksjon av reintall
Jovsset Andte Sara saksøkte staten for å prøve gyldigheten av pålegg om forholdsmessig reduksjon for hans siidaandel, fra 116 til 75 rein. Sara vant frem både i Indre Finnmark tingrett i 2016, og i ankesaken som gikk for Hålogaland lagmannsrett i januar i år. Begge rettsintanser fant at vedtaket var ugyldig. Lagmannsretten avgjorde gyldighetsspørsmålet på grunnlag av FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP artikkel 27. Vedtaket ble funnet å være i strid med urfolks rett til å utøve kultur. I tingretten ble imidlertid vedtaket funnet å være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen bestemmelser om vern av eiendomsretten, EMK P1-1, mens lagmannsretten ikke tok stilling til dette spørsmålet
Departementet har besluttet å anke dommen fordi det er flere svakheter i begrunnelsen for dommen fra lagmannsretten. Departementet anser at en etterlevelse av dommen vil kunne medføre kostnader og ulemper, herunder vil dommen kunne få betydning for vedtak i andre saker. I tillegg reiser den prinsipielle spørsmål om rett til selvbestemmelse og om forvaltning av reindrift som næring.
4.3.2 Reindriftsrettigheter
En av de svenske samebyene, Talma sameby, har fremsatt krav overfor staten og Statskog om fastsettelsesdom for reindriftsrettigheter i to områder i Bardu kommune. Samebyen mener at staten, gjennom reinbeiteloven, urettmessig begrenser de privatrettslige rettighetene Talma mener å ha i området. Oslo tingrett frifant både staten og Statskog ved dom av 15. mars 2017. Denne dommen er nå anket av Talma sameby til Borgarting Lagmannsrett.