5 Nærmere om Reindriftsavtalen 2017/2018

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Etter departementets vurdering er det sentralt at reindriftsavtalen dreies mot og forsterker de ordningene som fører til høyere slaktevolum, og dermed i større grad bidrar til ei økologisk og økonomisk bærekraftig reindriftsnæring. Ei økologisk og økonomisk bærekraftig næring vil, etter departementets vurdering, også være selve grunnlaget og forutsetningen for ei kulturell bærekraftig næring og ivaretakelse av reindriften som en familiebasert næring.

Reindriftsavtalen 2017/2018 legger til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I samsvar med regjeringsplattformen prioriteres tiltak som bygger opp om økologisk bærekraft. Ved inngåelsen av de to siste reindriftsavtalene er det gjennomført en rekke forenklingstiltak og lagt til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. I utvikling av forskriftene til Reindriftsavtalen 2017/2018 har man fulgt opp dette ved forenklinger både i regelverket og i praktisering av de ulike ordningene.

Rett i etterkant av prosessen med tilpassing av reintall, har avtalepartene sett det som viktig å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres. Dette for å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg medfører en videreføring at man støtter opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I den forbindelse understrekes at de siidaandeler som ikke følger gitte reduksjonskrav, eller som øker sitt reintall slik at siidaens totale reintall blir over det fastsatte, vil fortsatt ikke være tilskuddsberettiget.

Markedsituasjonen for reinsdyrkjøtt har over lengre tid vært i en positiv utvikling. Utover høsten 2016 ble det registret at reinkjøttmarkedet ble mer utfordrende. Med bakgrunn i at markedssituasjonen har stor betydning for slakteuttaket hadde avtalepartene under årets forhandlinger særlig oppmerksomhet på tiltak som skal bidra til økt omsetning og slakting av rein.

For å øke forutsigbarheten knyttet til utbetalingene av produksjonspremien og kalveslaktetilskuddet, samt bidra til at disse tilskuddsutbetalingene er innenfor gitt økonomisk ramme, er det lagt inn en åpning som gir mulighet til å justere satsene før utbetalingene blir gjennomført. Konkret innebærer en slik løsning at etter alle søknadene er registret og kontrollert, fastsettes de endelige satsene slik at utbetalingene ikke blir større enn den økonomiske rammen Stortinget har vedtatt.

5.1 Økonomisk ramme og periode

Det foreslås at bevilgningen for Reindriftsavtalen 2017/2018 settes til 118,6 mill. kroner. Dette er en økning på 4,1 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale.

Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2017, og gjelde til 30. juni 2018. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2018. Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet. Foreliggende proposisjon om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen.

5.2 Priser

Fram til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 definerte man en målpris for reinkjøtt. Målprisen var ikke en maksimalpris, men en pris som avtalepartene mente var mulig å oppnå i markedet under de aktuelle markedsforhold. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem ved at målprisen var styrende for utløsning av administrativ tollnedsettelse og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble imidlertid avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres for Reindriftsavtalen 2017/2018. Det vises til nærmere omtale av importordninger under punkt 5.7.

5.3 Utviklings- og investeringstiltak

5.3.1 Økonomisk ramme

For Reindriftsavtalen 2017/2018 foreslås en økning av bevilgningen til RUF fra 31,6 mill. kroner til 32,8 mill. kroner. Ut fra fondets økonomiske situasjon, foreslås tildelingsrammen satt lik bevilgningsrammen. Avtalepartene legger til grunn at RUF-styret skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av ikke-øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindriftspolitikken. Så fremt annet ikke er bestemt av avtalepartene, skal frigjøring av tidligere gitte bevilgninger over fondet inngå som en styrking av fondets egenkapital.

5.3.2 Kvinnerettede tiltak

Det øremerkes ikke særskilte midler til kvinnerettede tiltak i Reindriftsavtalen 2017/2018, men avtalepartene understreker at dette ikke utelukker reindriftskvinnene fra å søke RUF om prosjektmidler, eller at NRL som organisasjon søker om midler til kvinnerelaterte utviklingsprosjekter.

Arbeidet med likestilling i reindriften krever innsats fra flere aktører. Dette gjelder både fra det offentlige ved utforming av virkemidler, fra næringen selv og gjennom næringsorganisasjonen.

NRL har utarbeidet en strategi for likestilling i reindriften med konkrete oppfølgingspunkter. Framover vil det være av sentral betydning at NRL arbeider aktivt og målrettet med strategien, samt at NRL foretar en prioritering av de ulike tiltakene. Særlig trekkes frem viktigheten av at NRL legger til rette for økt kvinneandel i egen organisasjon. Dette gjelder både i NRLs styre og i lokallagene. I den forbindelse har avtalepartene blitt enige om at likestillingslovens prinsipper med kjønnsrepresentasjon ved oppnevning og valg skal gjelde som grunnlag for tildeling av organisasjonsstøtte.

For å gjøre de aktuelle ordningene over reindriftsavtalen for kvinner mer kjent, og for å gjøre det enklere for brukerne å følge med på søknadsfrister for de ulike ordningene, skal Landbruksdirektoratet intensivere informasjonen til næringen. NRL skal også på egnet måte bidra til økt informasjon i næringen om reindriftsavtalens ordninger.

5.3.3 Forskning og utvikling

Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og utvikling i 2017. Det forutsettes at RUF-styret snarlig avklarer hvordan årets avsetting skal brukes.

Forskning finansiert over reindriftsavtalen skal bidra til forskning på rein og reindrift og hvor hensikten er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å nå målet om en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift. Forskningen skal produsere ny kunnskap eller dokumentere tradisjonell kunnskap. Det skal i hovedsak satses på forskning som er næringsrettet.

Avtalepartene viser til at det er betydelig forskning som er gjennomført på reindriftsområdet. Videre at det er viktig at dette arbeidet gjøres kjent og kommer reindriften og myndighetene til nytte.

For å gjøre forskningsresultater mer tilgjengelig for omverden, skal det arbeides for at vitenskapelige artikler blir publisert i open access-tidsskrifter, jf. Kunnskapsdepartementets forslag til nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Open access-publisering innebærer at forskningsartikler er søkbare på nett, og kan leses eller lastes ned gratis, noe som bidrar til synliggjøring og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater. Samtidig viderefører RUF kravet om at forskningsresultater skal formidles gjennom populærvitenskapelige artikler, som Landbruksdirektoratet bruker for å informere omverden om reindriftsfaglige forskningsresultater.

5.3.4 Konfliktforebyggende tiltak

Det avsettes 1,45 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak i forhold mellom reindrift og annen berørt part.

Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket. I «Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part», er administrasjonen og avgjørelsesmyndigheten lagt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og med Landbruks- og matdepartementet som klageinstans.

Avtalepartene påpeker viktigheten av at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader sett ut i fra formålet med ordningen. Avtalepartene viser til at maksimal støttesats er 80 pst. og at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan differensiere støttesatsen ut fra tiltakets omfang og forventet effekt.

Avtalepartene legger til grunn at man i forbindelse med det kommende jordbruksoppgjøret overfører til Fylkesmannen minst tilsvarende bevilgning på 1,45 mill. kroner fra jordbruksavtalen til samme formål.

5.3.5 Utviklingsprogrammet

Det settes av 8,2 mill. kroner til Utviklingsprogrammet.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015, ble avtalepartene enige om å samordne Reinprogrammet med Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat (Endret navn til Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert – vekst og verdiskaping). Bakgrunnen for sammenslåingen var at partene vurderte det slik at begge programmene har tilnærmet lik innretning, kundene har de samme utfordringene og at reinkjøttbedriftene har mye å hente på en tettere samordning av programmene. Videre var en samordning også en oppfølging av regjeringens målsetting om en forenkling av landbruksbyråkratiet og virkemiddelapparatet.

Ved en sammenslåing satte avtalepartene som en forutsetning at reindriften gis representasjon i styringsgruppen for Utviklingsprogrammet. Videre at Innovasjon Norge fortsatt utøver en aktiv innsats og tilrettelegging overfor programmets reinkjøttkunder, og har stor oppmerksomhet på å få fram de muligheter som finnes i programmet og Innovasjon Norge for øvrig.

Statens forhandlingsutvalg forutsetter at avtalepartenes gitte føringer følges opp av styringsgruppen og administrasjonen for Utviklingsprogrammet.

I avtaleåret 2017/2018 legges det opp til å prioritere videreutvikling av de etablerte bedriftene. Dette gjelder særlig forretningsutvikling, produktutvikling og markedsutvikling. I tillegg prioriteres etablering av reiselivsbedrifter. Flere av bedriftene har vekstambisjoner og er kvalifisert for vekststøtte. Disse skal også prioriteres da de er viktige drivere i utviklingen av mangfold og kvalitet. Det legges opp til at bedriftene fortsatt får tilbud gjennom kompetansenavene. Aktuelle tilbud er i første rekke kurs og besøksordningen, samt mentorordningen for vekstbedrifter. Utover deltagelse under Tråante 2017 legges det opp til omdømmetiltak gjennom et bransjetreff i Tromsø og deltagelse under Matstreif 2017.

Med bakgrunn i et mindreforbruk av øremerket andel til reindriften over Utviklingsprogrammet, har avtalepartene valgt at 7,0 mill. kroner av dette mindreforbruket skal bidra til å dekke beregnet merforbruk over post 75 i 2017.

5.3.6 Fagbrevordningen

Det settes av 2,0 mill. kroner til fagbrevordningen.

Formålet med fagbrevordningen er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift, samt videreutdanne lærebedrifter med sikte på å ta fagbrev og kompetansebevis etter fagopplæringsloven.

For å koordinere og effektivisere de tilsluttede lærebedriftenes opplæringer av lærekandidater i reindrift, ble opplæringskontoret opprettet i februar 2002. Opplæringskontoret er godkjent av fagopplæringsnemdene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag fylker. Opplæringskontoret skal arbeide aktivt for å rekruttere lærlinger og lærekandidater i reindrift, og motivere lærebedrifter til å ta imot lærlinger.

Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, skal Opplæringskontoret videreføre prioriteringen av kvinner blant kommende lærlinger og instruktører. I tillegg påpeker avtalepartene viktigheten av å sikre en geografisk fordeling av lærlingene.

5.3.7 Markedstiltak

Det settes av 5,0 mill. kroner til Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011 ble avtalepartene enige om å etablere et eget Markedsutvalg for reinkjøtt. Hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget benytter Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.

Avtalepartene slutter seg til Markedsutvalget vurdering om at det er viktig å opprettholde markedsføringen av reinkjøtt, og at høy etterspørselen av reinkjøtt er en følge av kampanjetrykket i media og kommunikasjon gjennom kanaler som matprat.no m.m. og ikke minst økt tilgjengelighet. Fremover er viktig å opprettholde trykket på forbrukerkommunikasjon for å sikre omsetningen og ivareta reinkjøttets posisjon i markedet.

Aktiviteten i Markedsutvalget har vært større enn først antatt. Ut fra den posisjonen reinkjøttet har hatt i markedet, har dette vært nødvendig. Aktiviteten har vært større både for medlemmene og for sekretariatet. Fortsatt kreves det et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 50.000 kroner i budsjettet for å kompensere for ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet. I tillegg kan ytterligere 150.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.

5.3.8 Pramming av rein

Det settes av 4,5 mill. kroner til pramming av rein.

Avtalepartene ble ved Reindriftsavtaleforhandlingene for 2010/2011 enige om at pramming av rein fremdeles skal administreres av staten ved daværende Reindriftsforvaltningen, og at kostnadene ved prammingen skal dekkes over Reindriftsavtalen.

Når det gjelder administrasjonskostnadene, legges det fortsatt opp til at disse dekkes gjennom en avgift per rein som belastes den enkelte reineier. De administrative utgiftene ved ordningen har økt de siste årene. Avtalepartene er derfor enige om at egenandelen for transporten økes med 3 kroner pr. rein, dvs fra 12 kroner til 15 kroner.

Det vil bli utarbeidet en egen forskrift for ordningen med pramming av rein.

5.3.9 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester

Det settes av 1,0 mill. kroner til lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.

Under Reindriftsavtalen 2013/2014 ble avtalepartene enige om å utrede mulighetene for å utvikle og etablere lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. På den bakgrunn ble det gjennomført et pilotprosjekt i Finnmark. Erfaringer og anbefalinger fra dette prosjektet ble lagt frem 28. november 2014 i rapporten «Lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Rapport fra pilotprosjektet «Ut på vidda», utført høsten 2014». Her ble det blant annet anbefalt å etablere et flerårig prosjekt som ledd i å utvikle en permanent ordning med lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.

På bakgrunn av anbefalingene i rapporten, ble avtalepartene under reindriftsavtalen 2014/2015 enige om at det i en oppstartfase settes av midler til et treårig prosjekt over reindriftsavtalen. Hensikten med gjennomføringen av prosjektet er å få et grunnlag for å vurdere om ordningen skal gjøres permanent. Til det første året av prosjektperioden ble det satt av 1 mill. kroner.

På grunn av at oppstart av prosjektet ble forsinket med ett år, ble det ikke som tidligere forutsatt satt av midler over fjorårets reindriftsavtale til aktiviteter i prosjektet. Imidlertid ble det satt av midler til engasjement av sekretær/prosjektleder hos Fylkesmannen i Troms, totalt 250.000 kroner.

Arbeidet i prosjektet er nå inne i en aktiv avklarings- og mobiliseringsfase der man blant annet skal avklare mulige kjøpere og tilbydere.

Lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften vil være et positivt bidrag til en familiebasert reindrift.

5.3.10 Nytt klassifiseringssystem

Det settes av 750.000 kroner til drift av nytt klassifiseringssystem, og inntil 100.000 kroner til innkjøp av terminalløsninger for de to slakteriene som ennå ikke har fått etablert løsninger for bruk av det nye klassifiseringssystemet.

I Norge har det ikke vært et felles klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Dette til forskjell fra Sverige som har benyttet et Europ system siden 1994. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 ble avtalepartene, etter krav fra NRL, enige om å etablere et nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Nytt klassifiseringssystem ble innført fra høsten 2015. Det nye systemet er tilsvarende som det systemet som benyttes i Sverige. Regelverket er samlet i en Klassifiseringshåndbok for reinsdyrslakt. Regelverket inneholder også regler for pussing av slakt, definerer hvordan et reinsdyrslakt skal se ut ved veiing, regelverk for tidspunkt for varmveiing av slakt, varmvektssvinn og regelverk for merking av reinsdyrslakt. Det er også vedtatt regelverk for aspirantopplæring og sertifisering av nye klassifisører, etterutdanning av godkjente klassifisører og regelverk for klassifiserings- og pussekontroller ved reinsdyrslakteriene. Animalia er gitt ansvaret for opplæring og etterutdanning av klassifisører på reinsdyrkjøtt, kontroll med klassifiseringen og ansvaret for å motta rapportering fra reinslakteriene. Animalias oppdrag er formalisert gjennom en avtale med NRL.

Nytt klassifiseringssystem skal premiere levering av slakterein med god kjøttfylde. Systemet skal også bidra til økt forutsigbarhet for reineierne og likebehandling når det gjelder fastsetting av klasse for slaktet.

Avtalepartene er kjent med at det har vært enkelte utfordringer i bruken av det nye systemet, og partene ser det som viktig at det arbeides aktivt for at intensjonen med systemet blir ivaretatt. I den forbindelse skal NRL arbeide aktivt med å orientere om systemet til reineierne. Videre skal Animalia øke oppfølgingen og kontrollen av slakteribedriftene.

5.3.11 Fjerning av gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder

Det settes av 1,0 mill. kroner til fjerning av gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder i Vest-Finnmark reinbeiteområde.

I samtlige reinbeiteområder ligger det betydelige mengder med gammelt gjerdemateriell som bør fjernes. Avtalepartene er enige om at de som har oppført ulovlige gjerder også har et ansvar for å fjerne dem, men at dette i flere distrikter i liten grad er fulgt opp. Gjerdemateriell som blir liggende er til hinder og skade for både vilt og personer som ferdes i naturen. Gammelt gjerdemateriell som kan knyttes til reindriften kan også være et omdømmeproblem.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 ble avtalepartene enige om å iverksette et prosjekt som har som formål å få fjernet gammelt gjerdemateriell. Ordningen ble det første året gjort gjeldende for Troms og Nordland reinbeiteområder. Deretter for Nord-Trøndelag reinbeiteområde.

For Reindriftsavtalen 2017/2018 har avtalepartene valgt å prioritere Vest-Finnmark reinbeiteområde.

5.3.12 Individmerking av rein

Det settes av 0,3 mill. kroner til individmerking av rein.

Avtalepartene er enige om at det innføres en tilskuddsordning til individmerking av rein, herunder til innkjøp av både plastmerker og elektroniske merker. Dette vil fungere som en tilleggsmerking til tradisjonelle øremerker.

Ordningen etableres som en tilskuddsordning over Reindriftens utviklingsfond. Det legges opp til at detaljene knyttet til regelverk og satser fastsettes i forbindelse med utarbeidelsen av forskriften for ordningen.

5.3.13 Videreutvikling av reindriftens arealbrukskart

Det settes av 0,3 mill. kroner til videreutvikling av reindriftens arealbrukskart.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å få gjennomført et pilotprosjekt knyttet til utvikling av reindriftens arealbrukskart. Hensikten var å få etablert kart som synliggjør og gir en samlet oversikt over gjennomførte utbyggingstiltak innenfor det enkelte distrikts grenser.

Landbruksdirektoratet fikk ansvaret for gjennomføring av pilotprosjektet. I den grad direktoratet fant det hensiktsmessig, skulle direktoratet benytte Norsk Institutt for skog og landskap som strategisk samarbeidspartner i gjennomføringen av pilotprosjektet (nå NIBIO). NRL skulle involveres i arbeidet.

Landbruksdirektoratet valgte å bruke NIBIO ved gjennomføringen av pilotprosjektet.

Avtalepartene ble ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 enige om å gå videre med utvikling av reindriftens arealbrukskart. I den forbindelse understreket avtalepartene at de ser det som viktig at reindriftens arealbrukskart utvikles til å bli helhetlige og dynamiske kart til bruk for reindriftsnæringen, offentlig forvaltning, planmyndigheter og utbyggere. Videre at det er et mål at kartene skal danne grunnlag for innsyn i reindriftens arealbruk, og være et sentralt saksbehandlingsverktøy i analyser og tematiske framstillinger i saker hvor reindriften blir berørt.

Det gjenstår noe utviklingsarbeid før avtalepartenes intensjoner med utviklingen av kartene er fullt ut ivaretatt. Det meste av dette utviklingsarbeidet følges opp av Landbruksdirektoratet, og finansieres over direktoratets budsjettkapittel. Imidlertid har avtalepartene blitt enige om at følgende delprosjekter finansieres over Reindriftsavtalen 2017/2018:

• Begrepsavklaringsprosjekt. Gjennomgang av begreper og definisjoner tilknyttet reindriftens arealbrukskart, i den hensikt at forvaltning, næring og samfunnet for øvrig har felles forståelse for begrepsbruken.

• Tilretteleggelse for bruk av flere temalag i Kilden.

• Vurdering av muligheter til å implementere historiske reindriftsdata i Kilden, slik at man kan analysere endringer i reindriftens arealbruk over tid.

Landbruksdirektoratet leder prosjektarbeidet. Den etablerte arbeidsgruppen videreføres med deltakere fra Fylkesmannen og NRL, og skal drøfte aktuelle problemstillinger ved gjennomføringen av prosjektet. Arbeidsgruppen vil også bli trukket inn i direktoratets øvrige arbeid med utvikling av arealbrukskartene der det er naturlig. Dersom arbeidsgruppa foreslår justeringer i fastsatt prosjektplan, skal saken legges frem for avtalepartene.

5.3.14 Reindriftsfaglig medvirkning i regional forvaltning

Det settes av 200.000 kroner til reindriftsfaglig medvirkning i regional forvaltning

I forbindelse med avvikling av områdestyrene og overføring av den regionale forvaltningen av reindriften til fylkesmannen, ble det besluttet at de aktuelle fylkesmennene skal etablere ordninger som legger til rette for samisk og reindriftsfaglig medvirkning i den regionale forvaltningen.

Avtalepartene har sett det som viktig at reindriftsavtalen legger til rette for gjennomføring av møter mellom reindriften og fylkesmennene. Med dette som utgangspunkt, har avtalepartene vært enige om at det avsettes midler over RUF som gir reindriften mulighet til å få dekket sine reiseutgifter for å delta på møter i regi av fylkesmennene.

Med bakgrunn i at hoveddelen av avsetningen i 2016 ikke er benyttet, har avtalepartene valgt å redusere avsetningen til 200.000 kroner over Reindriftsavtalen 2017/2018.

5.3.15 Andre ordninger som sorterer under RUF

Utover de ordningene som er omtalt ovenfor, er avtalepartene enige om at det ikke gjennomføres endringer i de øvrige ordningene som i dag sorterer under Reindriftens utviklingsfond.

5.4 Kostnadssenkende og direkte tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 76,7 mill. kroner til kostnadssenkende og direkte tilskudd.

I forhandlingene om de tre siste års reindriftsavtaleforhandlinger har avtalepartene valgt å prioritere en ekstra økning av de direkte tilskuddene som en stimulering til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Denne stimuleringen har virket etter hensikten ved at slakteuttaket har økt med hele 20.000 rein siden 2014.

En stor økning av både produsentprisen og slakteuttaket de siste årene har medført at man i 2016 hadde et betydelig overforbruk på de direkte tilskuddspostene. Likeledes er det med utgangspunkt i slakteuttaket i 2016, beregnet et betydelig overforbruk i 2017. Overforbruket dekkes inn ved å redusere fondskapitalen og enkelte av avsetningene over Reindriftens utviklingsfond.

Reindriftsavtalens ramme er ikke en overslagsbevilgning. For å sikre at tilskuddsordningene ikke overstiger den økonomiske rammen som Stortinget har vedtatt, vil de endelige satsene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med NRL når alle søknadene er registrert og kontrollert.

5.4.1 Generelle vilkår

Avtalepartene er enige om å videreføre gjeldende regelverk med bortfall av tilskudd dersom siidaandelene ikke har redusert i samsvar med Reindriftsstyrets vedtatte reduksjon. Tilsvarende dersom siidaandelen har bidratt til å øke siidaens totale reintall siste driftsår slik at reintallet overskrider fastsatt reintall for siidaen.

I henhold til Forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag § 2 a tredje ledd, er et av grunnvilkårene for tilskudd at «leder av siidaandelen og dennes ektefelle eller samboer og familie i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken til leder av siidaandel til sammen må eie minimum 85 pst av reintallet i siidaandelen». I henhold til § 2 b annet ledd blir tilskuddet til siidaandeler som ikke tilfredsstiller vilkåret i § 2a tredje ledd, avkortet med 5 pst.

Kravet om at 85 pst av reintallet i siidaandelen skal eies av siidaandelsleders kjernefamilie for å kunne få uavkortet tilskudd, ble innført i forskriften fra og med avtaleåret 2013/2014. Begrunnelse for innføring av vilkåret var avtalepartenes ønske om å stimulere til at reinen i det vesentligste eies av kjernefamilien, jf. sluttprotokoll for Reindriftsavtalen 2013/2014 punkt 2.2.1.

Erfaringene viser at ordningen er utfordrende å forvalte. Ordningen har samtidig forholdsvis liten betydning for utbetaling av tilskudd, da det kun har vært 22 siidaandeler som har fått avkortet tilskuddet med bakgrunn i manglende oppfølging av dette vilkåret.

På bakgrunn av de nevnte forhold og mål om økt forenkling og effektivisering av forvaltningen, er avtalepartene enige om at kravet i forskriftens § 2a tredje ledd om at leder av siidaandel med nærmeste familie, samt søsken til leder må eie 85 pst av reintallet, tas ut.

For øvrig videreføres de generelle vilkårene.

5.4.2 Distriktstilskudd

Det avsettes 11,6 mill. kroner til ordningen med distriktstilskudd.

Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og tamreinlagene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. Dette innebærer bl.a. å få et reintall i balanse med beitegrunnlaget, sikring av reindriftens arealer, økt lønnsomhet, samt å legge til rette for en kriseberedskap.

Grunnbeløpet per distrikt økes fra 40.000 kroner til 56.000 kroner.

For distrikt 16 og 17 i Øst-Finnmark reinbeiteområde og for hver av distriktene 30A, 30B og 30C økes tilskuddet fra 150.000 kroner til 170.000 kroner. For Femunden økes tilskuddet fra 30.000 kroner til 40.000 kroner.

Gjeldende regelverk videreføres.

5.4.3 Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag

Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag:

a. Produksjonspremie

Det avsettes 33,5 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie for Reindriftsavtalen 2017/2018.

Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien bidrar også til å verdsette og synliggjøre den innsatsen som utføres i tillegg til arbeidet på fjellet.

I forbindelse med reintallsreduksjonen har beregningsprosenten for beregning av produksjonspremien økt betydelig. I etterkant av gjennomføringen av reintallsreduksjonen og for å tilpasse ordningen innenfor gitte rammer, reduseres beregningsprosenten fra 37 pst. til 34 pst.

For øvrig videreføres gjeldende satser og regelverk.

Det er avgiftspliktig salgsinntekt av kjøtt og andre avgiftspliktige salgsinntekter fra rein tilhørende alle reineierne i siidaandelen som danner grunnlaget for beregning av produksjonspremien. Avgiftsfrie salgsinntekter og salg av livdyr inngår ikke som grunnlag for beregningen av produksjonspremien. Frakt og slaktekostnader inngår ikke i grunnlaget for beregning av produksjonspremien. Dette innebærer at det er reineierens oppgjørspris for reinskrotten som skal danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.

Produksjonspremien utbetales til leder av siidaandelen. Lederen har ansvaret for å oversende næringsoppgavene fra reineierne som er registrert under siidaandelen innen fastsatt frist. For tamreinlagene vil årsregnskapene danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.

b. Kalveslaktetilskudd

Det avsettes 24,0 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd for Reindriftsavtalen 2017/2018.

Formålet med kalveslaktetilskuddet er å stimulere til at en større del av kjøttproduksjonen foregår på kalv, noe som er ressursøkonomisk gunstig. Uttak av kalv reduserer presset på vinterbeitene, og reduserer tapene i løpet av vinteren. Økt uttak av kalv bidrar også til økt produktivitet, fordi tilveksten på kalv er større enn tilveksten på større dyr.

Satsen for kalveslaktetilskuddet videreføres med 475 kroner per kalv.

Gjeldende regelverk videreføres.

c. Særskilt driftstilskudd til ungdom

Det avsettes 1,4 mill. kroner til særskilt driftstilskudd til ungdom for Reindriftsavtalen 2017/2018.

Formålet med særskilt driftstilskudd til ungdom er å støtte opp om siidaandelsledere som er under 30 år, og som er under etablering og oppbygging av egen drift.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

d. Ektefelle- og samboertillegg

Det avsettes 1,5 mill. kroner til ordningen med ektefelle- og samboertillegg for Reindriftsavtalen 2017/2018.

Formålet med ektefelle- og samboertillegget er å støtte opp om den familiebaserte reindriften.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

e. Etableringstilskudd

Det avsettes 1,9 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd over Reindriftsavtalen 2017/2018.

Etableringstilskuddet har som formål å støtte opp om reindriftsutøvere under 35 år, og som er under etablering av egen enhet. Samtidig skal tilskuddet stimulere til strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til personer under 35 år.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

5.4.4 Frakttilskudd

Det avsettes 2,5 mill. kroner til frakttilskuddsordningen.

Tilskudd til frakt av reinslakt skal bidra til utjevning av pris på reinkjøtt til reineier i ulike reinbeitedistrikt og tamreinlag, samt bidra til effektiv slakting og omsetning av reinkjøtt. Avtalepartene er enige om å utvide formålet slik at tilskuddet også bidrar til økt slakteuttak før innflytting til høst- og vinterbeitene, samt økt konkurranse om råstoffet.

Ved næringsmessig transport av dyr, gjelder lov om dyrevelferd og forskrift om næringsmessig transport av dyr. Regelverket forvaltes av Mattilsynet, som med hjemmel i ovennevnte regelverk stiller visse krav til blant annet transportør når det foregår transport av levende rein i forbindelse med slakting. Dette er ikke gjenspeilet i dagens fraktforskrift. På den bakgrunn er avtalepartene enige om innføring av et nytt vilkår for å få tilskudd til frakt:

«Transportør som utfører frakt av levende rein og transportmiddel som brukes i forbindelse med dette, må ha alle nødvendige godkjenninger og tilfredsstille samtlige krav i forskrift om næringsmessig transport av dyr kapittel 3».

For øvrig videreføres gjeldende satser og regelverk.

5.4.5 Rapportering av slaktet rein

Det avsettes 300.000 kroner til økonomisk støtte for slakterier til gjennomføring av aldersbestemmelser.

Ordningen er forankret i Forskrift om rapportering av slaktet rein, hvor det åpnes for at de som slakter rein kan søke om økonomisk støtte til gjennomføring de aldersbestemmelser som kreves.

5.5 Velferdsordninger

Det avsettes 2,6 mill. kroner til velferdsordninger.

Av disse avsettes 1,0 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Tidligpensjon i reindriften skal bidra til å lette generasjonsoverganger i reindriften for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindriften. Ordningen skal videre stimulere til at reintallet og sysselsettingsstrukturen tilpasses næringens ressurs- og inntektsgrunnlag.

Videre avsettes det 1,0 mill. kroner til ordningen med avløsning ved svangerskap og fødsel.

Formålet med ordningen er å bidra til å finansiere leie av avløsere i reindriften ved svangerskap og fødsel, samt styrke stillingen til reindriftskvinnene. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Bevilgningen til sykepengeordningen videreføres uendret med 0,6 mill. kroner. Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økte sykepenger – fra 65 pst til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Fødselspenger dekkes også med 100 pst. av inntektsgrunnlaget. Bevilgningen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineiere som inngår i ordningen. Midlene overføres sentralt til Folketrygden.

Over organisasjonstilskuddet øremerkes det 200.000 kroner til organisering og drift av HMS-tiltak for reindriftsnæringen, jf. pkt 5.6. Tildelingen forutsetter en egenandel på 10 pst. fra brukerne av tjenesten. NRL skal årlig rapportere om bruken av midlene.

5.6 Organisasjonstilskudd

Det settes av 6,5 mill. kroner til organisasjonstilskudd, herunder 200.000 kroner til HMS-tiltak i reindriften.

Når NRL får sitt organisasjonstilskudd over statsbudsjettet, stilles det en rekke vilkår om rapportering, og til oppfølging av andre krav. Videre forutsettes det at NRL organiserer sitt arbeid slik at organisasjonen kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften.

I arbeidet med likestilling i reindriften er det viktig at NRL legger til rette for økt kvinneandel i egen organisasjon. Dette gjelder både i NRLs styre og i lokallagene. Avtalepartene er blitt enige om at likestillingslovens prinsipper med kjønnsrepresentasjon ved oppnevning og valg skal gjelde som grunnlag for tildeling av organisasjonsstøtte. Et slik krav for tildeling av organisasjonsstøtte er også i samsvar med Sametingets praksis som stiller krav om minimum 60/40 representasjon i institusjoner og organisasjoner som får økonomisk støtte fra Sametinget. Nytt vilkår om kjønnsrepresentasjon skal gjelde fra 1. januar 2018.

Det vises til at landbrukets næringsorganisasjoner, og i særdeleshet samvirkeorganisasjonene i landbruket var tidlig ute med å følge opp anmodningen om kjønnsmessig lik representasjon i styrene fra daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen, og innførte kravet, jf. samvirkelova § 69 – Krav om representasjon av begge kjønn i styret, allerede i 2003, tre år før det formelle kravet til styresammensetning i aksjeselskap trådte i kraft.

Organisasjonstilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2018. Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre offentlige institusjoner skal spesifiseres både i regnskap og budsjett.

5.7 Importordninger

Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.

Landbruksdirektoratet kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting som kan importeres med redusert toll etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig. I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om å importere reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Landbruksdirektoratet tar kontakt med departementet.

5.8 Regelverk

Regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene under punkt 5.4 fastsettes av LMD i samråd med NRL. Det forutsettes at fastsettelsen finner sted senest 1. juli 2017. Regelverket blir publisert i et eget forskriftshefte som trykkes både med norsk og samisk tekst. Videre blir regelverket lagt ut på Landbruksdirektoratets internettside, samt utsendt til samtlige ledere av siidaandeler.

5.9 Utredninger

Fram mot forhandlingene om Reindriftsavtalen 2018/2019 er avtalepartene enige om å gjennomføre fire utredninger.

5.9.1 Utredning for å avdekke mulighetene for å knytte kalveslaktetilskuddet til klassifiseringssystemet for reinsdyrkjøtt

Høsten 2015 ble det innført et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Nytt klassifiseringssystem skal premiere levering av slakterein med god kjøttfylde. Dette skal igjen stimulere reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein.

Avtalepartene er enige om at det gjennomføres en utredning for å avdekke mulighetene for å knytte kalveslaktetilskuddet til klassifiseringssystemet for reinsdyrkjøtt.

Utredningen gjennomføres av NIBIO og skal skje i nært samarbeid med Animalia og Landbruksdirektoratet. Gjennom en referansegruppe skal NIBIO arbeide i nær kontakt med avtalepartene for drøfting og innspill.

Konkret skal NIBIO kartlegge og vurdere effektene ved dagens ordning med kalveslaktetilskudd, og gi en oversikt over utbetalingene av kalveslaktetilskuddet totalt og fordelt på det enkelte reinbeiteområdet de fem siste avtaleårene. Videre skal NIBIO gi en oversikt over klassifiseringssystemet for kalv og hvordan klassifiseringssystemet for kalv har fungert, og evt. foreslå tiltak dersom systemet i dag ikke fungerer i samsvar med formålet og intensjon bak etableringen av et felles klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. NIBIO skal med bakgrunn i data fra klassifiseringen, gi en oversikt over klasse og vektutviklingen for kalv gjennom slaktesesongen. I tillegg skal NIBIO forslå om, og eventuelt hvordan, kalveslaktetilskuddet kan knyttes til klassifiseringssystemet for reinsdyrkjøtt.

NIBIO utarbeider en rapport som legges fram for avtalepartene innen 1. oktober 2017.

5.9.2 Utredning av innretning og organisering av HMS-tiltak i reindriften

Reindriften har dessverre i løpet av de siste årene opplevd en rekke alvorlige ulykker. Avtalepartene er enige om at det er et behov for å få utredet hvordan helse, miljø og sikkerhet i reindriften kan organiseres og ivaretas. Målet med dette arbeidet er å få på plass en HMS-tjeneste som er tilpasset reindriften, og som kan veilede og bistå reineierne.

Avtalepartene er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe på inntil 8 personer, herunder oppnevnes 2 av NRL, 2 oppnevnes av LMD og 1 oppnevnes av Sametinget. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus), Norsk landbruksrådgivning og Matmerk/KSL inviteres til å delta i arbeidsgruppen. LMD leder arbeidsgruppen, og Landbruksdirektoratet er sekretariat.

Arbeidsgruppen skal utrede hvordan HMS-tiltak i reindriften kan ivaretas og organiseres. Sentralt i utredningen er å se på hvordan HMS-tiltak i jordbruket ivaretas, herunder muligheten for om evt. Norsk landbruksrådgivning også kan følge opp HMS-tiltak i reindriften.

Arbeidsgruppen utarbeider en rapport som legges fram for avtalepartene innen 1. oktober 2017.

5.9.3 Oppfølging av selvstyrerapporten

Reindriftsloven av 2007 skal gi grunnlag for en hensiktsmessig indre organisering og forvaltning av reindriften. Videre skal reindriftsnæringen etter loven, gjennom internt selvstyre, selv spille en aktiv rolle og ha ansvar for at reindriften er bærekraftig. Reindriftsnæringen står overfor store utfordringer fremover for å sikre en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Avtalepartene er enige om at en videreutvikling av lokalt styre vil være viktig for å nå gitte reindriftspolitiske mål.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016, ble det avtalt å igangsette et prosjekt for å styrke reindriftsnæringens evne til selvstyre og internkontroll. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som ble ledet av Landbruksdirektoratet. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport i desember 2016.

Arbeidsgruppen foreslår flere tiltak direkte rettet mot næringen og mot forvaltningen. Avtalepartene er enige om at forslagene må følges opp i flere faser, men at oppfølgingen av flere tiltak innad i forvaltningen kan skje parallelt med oppfølgingen opp mot næringen.

For å styrke reindriftsnæringens evne til selvstyre og internkontroll, er økt kompetanse en forutsetning. Fram mot forskriftsmøte skal en arbeidsgruppe utarbeide en plan med budsjett for hvilke kompetansetiltak som bør gjennomføres, samt foreslå hvordan tiltakene skal følges opp overfor næringen. Planen presenteres og legges frem for avtalepartenes godkjenning under forskriftsmøte i mai/juni 2017.

Arbeidsgruppen skal bestå av 6 personer, hvorav NRL oppnevner tre personer, LMD oppnevner 2 personer og Sametinget oppnevner 1 person. NRL leder arbeidsgruppen og Landbruksdirektoratet er sekretariat for gruppens arbeid.

Møter i arbeidsgruppen og oppfølging av godkjent tiltaksplan finansieres med omdisponering av 200.000 kroner fra tidligere avsetting til arbeidet med økt selvstyre og internkontroll.

5.9.4 Rapportering av slaktet rein

Det har vært utfordringer med å få inn rapporteringer av slaktet rein i henhold til gitte krav. Manglende rapportering gir bl.a. Landbruksdirektoratet utfordringer i forvaltningskontrollen, samt at det gir Markedsutvalget et ufullstendig grunnlag i planlegging og gjennomføring av markedskampanjer.

Avtalepartene er enige om at Animalia, systemleverandøren Meats, Landbruksdirektoratet og lederen av klassifiseringsutvalget, foretar en gjennomgang av muligheten for hvordan rapporteringene til Animalia kan benyttes for å sikre en mer effektiv rapportering i samsvar med formålet og vilkårene i forskriften. Forslagene fra gjennomgangen legges fram for avtalepartene under forskriftsmøtet i mai/juni 2017.