2 Sluttprotokoll fra reindriftsavtaleforhandlingene 2017

Staten v/Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har gjennomført forhandlinger om en reindriftsavtale for 2017/2018.

Fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) møtte:

Fra Staten møtte:

2.1 Budsjettmessige endringer i Reindriftsavtalen 2016/2017

2.1.1 Utestenging fra vinterbeiter i Sverige

For å finansiere tiltak for distrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige sesongen 2016/2017, fremmes ved Stortingets behandling av Reindriftsavtalen 2017/2018 forslag om å omdisponere 2,1 mill. kroner fra kapittel 1142 post 71 til kapittel 1151 post 51 i 2017, til fôring, frakt av reinfôr og andre nødvendige tiltak.

2.1.2 Inndekning av beregnet overforbruk på post 75 i 2017

Foreløpige beregninger tilsier et overforbruk i størrelsen 12–14 mill. kroner over de kostnadssenkende og direkte tilskuddene i 2017. Årsaken til dette overforbruket skyldes den betydelige økningen av slakteuttaket som har funnet sted.

Under forutsetning om Stortingets godkjenning, er avtalepartene enige om at beregnet overforbruk på post 75 dekkes inn ved å bruke mindreforbruket på post 75 i 2016 på totalt 1.550.000 kroner, samt en ompostering av mindreforbruket på post 79 Velferdsordninger på totalt 350.000 kroner. Resterende dekkes inn ved at det fremmes forslag om å overføre 11,0 mill. kroner fra Reindriftens utviklingsfond til kapittel 1151 post 75 Direkte tilskudd. Overføringen fra Reindriftens utviklingsfond dekkes inn med 7,0 mill. fra ubrukt avsetning til Utviklingsprogrammet, samt 4,0 mill. kroner fra fondskapitalen.

Dersom det viser seg at foreslått inndekning ikke er tilstrekkelig, skal avtalepartene møtes for å finne inndekning innenfor Reindriftsavtalen 2016/2017 sin økonomiske ramme.

2.2 Reindriftsavtalen for 2017/2018

Partene er enige om en reindriftsavtale for 2017/2018, gjeldende fra 1. juli 2017 til 30. juni 2018. Avtaleteksten er gjennomgått og undertegnet.

Avtalepartene er i tilknytning til de enkelte poster og ordninger enige om:

2.2.1 Post 51: Reindriftens utviklingsfond (RUF)

2.2.1.1 Kvinnerettede tiltak

Det øremerkes ikke særskilte midler til kvinnerettede tiltak i Reindriftsavtalen 2017/2018, men avtalepartene understreker at dette ikke utelukker reindriftskvinnene fra å søke RUF om prosjektmidler, eller at NRL som organisasjon søker om midler til kvinnerelaterte utviklingsprosjekter.

Arbeidet med likestilling i reindriften krever innsats fra flere aktører. Dette gjelder både fra det offentlige ved utforming av virkemidler, fra næringen selv og gjennom næringsorganisasjonen.

NRL har utarbeidet en strategi for likestilling i reindriften med konkrete oppfølgingspunkter. Framover vil det være av sentral betydning at NRL arbeider aktivt og målrettet med strategien, samt at NRL foretar en prioritering av de ulike tiltakene. Særlig trekkes frem viktigheten av at NRL legger til rette for økt kvinneandel i egen organisasjon. Dette gjelder både i NRLs styre og i lokallagene. I den forbindelse har avtalepartene blitt enige om at likestillingslovens prinsipper med kjønnsrepresentasjon ved oppnevning og valg skal gjelde som grunnlag for tildeling av organisasjonsstøtte. Et slik krav for tildeling av organisasjonsstøtte er også i samsvar med Sametingets praksis som stiller krav om minimum 60/40 representasjon i institusjoner og organisasjoner som får økonomisk støtte fra Sametinget. Nytt vilkår om kjønnsrepresentasjon skal gjelde fra 1. januar 2018.

For å gjøre de kvinnerettede ordningene over reindriftsavtalen mer kjent, og for å gjøre det enklere for brukerne å følge med på søknadsfrister for de ulike ordningene, skal Landbruksdirektoratet intensivere informasjonen til næringen. NRL skal også på egnet måte bidra til økt informasjon i næringen om reindriftsavtalens ordninger.

2.2.1.2 Forskning og utvikling

Det øremerkes ikke midler til forskning og utvikling i 2017. Det forutsettes at RUF-styret snarlig avklarer hvordan årets avsetning skal brukes.

Landbruksdirektoratet skal fortsette arbeidet med å synliggjøre reindriftsfaglig forskning og forskningsresultater på sin hjemmeside, samt intensivere informasjonen generelt.

2.2.1.3 Konfliktforebyggende tiltak

Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket. Avtalepartene påpeker viktigheten av at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader ut i fra formålet med ordningen. Avtalepartene viser til at maksimal støttesats er 80 pst., og at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan differensiere støttesatsen ut fra tiltakets omfang og forventet effekt.

Avtalepartene legger til grunn at man i forbindelse med det kommende jordbruksoppgjøret overfører til Fylkesmannen minst tilsvarende bevilgning på 1,45 mill. kroner fra jordbruksavtalen til samme formål.

2.2.1.4 Utviklingsprogrammet

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015, ble avtalepartene enige om å samordne Reinprogrammet med Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat (Endret navn til Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert – vekst og verdiskaping). Bakgrunnen for sammenslåingen var at partene vurderte det slik at begge programmene har tilnærmet lik innretning, kundene har de samme utfordringene og at reinkjøttbedriftene har mye å hente på en tettere samordning av programmene. Videre var en samordning også en oppfølging av regjeringens målsetting om en forenkling av landbruksbyråkratiet og virkemiddelapparatet.

Ved en sammenslåing satte avtalepartene som en forutsetning at reindriften gis representasjon i styringsgruppen for Utviklingsprogrammet. Videre at Innovasjon Norge fortsatt utøver en aktiv innsats og tilrettelegging overfor programmets reinkjøttkunder, og har stor oppmerksomhet på å få fram de muligheter som finnes i programmet og Innovasjon Norge for øvrig.

Statens forhandlingsutvalg forutsetter at avtalepartenes gitte føringer følges opp av styringsgruppen og administrasjonen for Utviklingsprogrammet. Utover gitte føringer slutter avtalepartene seg til Innovasjon Norge sine anbefalinger til målrettede tiltak for avtaleåret 2017/2018 gitt som innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2017/2018.

Med bakgrunn i et mindreforbruk av øremerket andel til reindriften over Utviklingsprogrammet, har avtalepartene valgt at 7,0 mill. kroner av dette mindreforbruket skal bidra til å dekke beregnet merforbruk over post 75 i 2017. Se punkt 1.2 for nærmere omtale.

2.2.1.5 Fagbrevordningen

Avtalepartene registrerer at Opplæringskontoret ikke har funnet andre finansieringskilder til fagbrevordningen. For å unngå at ordningen blir avviklet, har avtalepartene valgt å avsette 2,0 mill. kroner også over Reindriftsavtalen 2017/2018.

2.2.1.6 Markedstiltak

Hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget skal fortsatt benytte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.

Markedsutvalget har i samarbeid med Utviklingsprogrammet årlig gjennomført et seminar for reinkjøttbedriftene. Markedsutvalget skal videreføre samarbeidet med Utviklingsprogrammet om et bransjetreff også i 2018.

Avtalepartene slutter seg til Markedsutvalgets forslag til aktiviteter og budsjett for 2017. Markedsutvalgets mindreforbruk fra 2016 overføres til 2017.

Markedsutvalgets aktiviteter i 2018 må tilpasses innenfor gitt bevilgning og en eventuell overføring av et mindreforbruk fra 2017.

Aktiviteten i Markedsutvalget har vært større enn først antatt. Ut fra den posisjonen reinkjøttet har hatt i markedet, har dette vært nødvendig. Aktiviteten har vært større både for medlemmene og for sekretariatet. Fortsatt kreves det et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 50.000 kroner i budsjettet for 2017 for å kompensere for ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet. I tillegg kan ytterligere 150.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.

2.2.1.7 Pramming av rein

I samsvar med forslag fra en arbeidsgruppe som fikk ansvaret for en gjennomgang av ordning med pramming av rein, ble det i Reindriftsavtalen 2016/2017 lagt opp til at antall seilingsdøgn ble redusert fra 50 til 24 døgn. Dette medførte at avsetningen til pramming ble redusert fra 5,3 mill. kroner til 3,2 mill. kroner. Reduksjon i antall prammedøgn medførte at ikke alle reineierne fikk mulighet til å bruke prammen som tidligere.

Avtalepartene er enige om at pramming av rein gjennomføres innenfor en ramme på inntil 40 prammedøgn, og at dette gjenspeiles ved utlysning av fremtidige anbud. Det legges til grunn at Landbruksdirektoratet legger fram forslag til anbudstekst for avtalepartene til drøftelse under forskriftsmøtet i mai/juni 2017.

De administrative utgiftene ved ordningen har økt de siste årene. Avtalepartene er derfor enige om at egenandelen for transporten økes med 3 kroner pr. rein, dvs fra 12 kroner til 15 kroner.

Det vil bli utarbeidet en egen forskrift for ordningen med pramming av rein.

2.2.1.8 Reindriftsanlegg

Gjeldende regelverk og satsene for tilskudd til anlegg videreføres. Det øremerkes ikke midler til reindriftsanlegg over Reindriftsavtalen 2017/2018.

2.2.1.9 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester

Avtalepartene har tidligere blitt enige om å sette av midler til et treårig prosjekt over reindriftsavtalen i den hensikt å få et grunnlag for å vurdere om ordningen med lærings- og omsorgbaserte tjenester i reindriften skal gjøres permanent.

Prosjektet startet i 2016, og avsluttes dermed i 2018.

Prosjektet er nå inne i en aktiv fase der det er igangsatt mange aktiviteter rettet mot både kommuner og reindriften.

Avtalepartene er enige om at prosjektet skal gjennomføres i samsvar med godkjent prosjektplan.

2.2.1.10 Nytt klassifiseringssystem

Nytt klassifiseringssystem ble innført fra høsten 2015. Det er utarbeidet et regelverk for nytt klassifiseringssystem. Regelverket er samlet i en Klassifiseringshåndbok for reinsdyrslakt. Regelverket inneholder også regler for pussing av slakt, definerer hvordan et reinsdyrslakt skal se ut ved veiing, regelverk for tidspunkt for varmveiing av slakt, varmvektssvinn og regelverk for merking av reinsdyrslakt. Det er også vedtatt regelverk for aspirantopplæring og sertifisering av nye klassifisører, etterutdanning av godkjente klassifisører og regelverk for klassifiserings- og pussekontroller ved reinsdyrslakteriene. Animalia er gitt ansvaret for opplæring og etterutdanning av klassifisører på reinsdyrkjøtt, kontroll med klassifiseringen og ansvaret for å motta rapportering fra reinslakteriene. Animalias oppdrag er formalisert gjennom en avtale med NRL.

Avtalepartene er enige om at det settes av midler over Reindriftsavtalen 2017/2018 til drift av klassifiseringssystemet.

Avtalepartene er kjent med at det har vært enkelte utfordringer i bruken av det nye systemet, og partene ser det som viktig at det arbeides aktivt for at intensjonen med systemet blir ivaretatt. I den forbindelse skal NRL arbeide aktivt med å orientere om systemet til reineierne. Videre skal Animalia øke oppfølgingen og kontrollen av slakteribedriftene.

Ved innføring av nytt klassifiseringssystem fikk slakteriene tilskudd på opp mot 50.000 kroner til innkjøp av nye terminalløsninger. Avtalepartene er kjent med at det er to mindre slakterier som ennå ikke har fått nytt klassifiseringssystem på plass. Av avsetningen på 0,85 mill. kroner er avtalepartene enige om at det avsettes inntil 100.000 kroner til innkjøp av terminalløsninger for de to slakteriene som ennå ikke har fått etablert løsninger for bruk av det nye klassifiseringssystemet.

2.2.1.11 Fjerning av gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder

I samtlige reinbeiteområder ligger det betydelige mengder med gammelt gjerdemateriell som bør fjernes. Avtalepartene er enige om at de som har oppført ulovlige gjerder også har et ansvar for å fjerne dem, men at dette i flere distrikter i liten grad er fulgt opp. Gjerdemateriell som blir liggende er til hinder og skade for både vilt og personer som ferdes i naturen. Gammelt gjerdemateriell som kan knyttes til reindriften kan også være et omdømmeproblem.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 ble avtalepartene enige om å iverksette et prosjekt som har som formål å få fjernet gammelt gjerdemateriell. Ordningen ble tidsbegrenset og knyttet til driftsåret 2015/2016 for Troms og Nordland reinbeiteområder. For avtaleåret 2016/2017 ble ordningen gjort gjeldende for Nord-Trøndelag reinbeiteområde.

Avtalepartene er enige om at ordningen gjøres gjeldende for Vest-Finnmark reinbeiteområde for avtaleåret 2017/2018.

Utover en avsetning på 1,0 mill. kroner over Reindriftsavtalen 2017/2018, overføres et evt. mindreforbruk fra tidligere ordninger for Troms, Nordland og Nord-Trøndelag.

2.2.1.12 Individmerking av rein

Avtalepartene er enige om at det innføres en tilskuddsordning til individmerking av rein, herunder til innkjøp av både plastmerker og elektroniske merker. Dette vil fungere som en tilleggsmerking til tradisjonelle øremerker.

Ordningen etableres som en tilskuddsordning over Reindriftens utviklingsfond. Det legges opp til at detaljene knyttet til regelverk og satser fastsettes i forbindelse med utarbeidelsen av forskriften.

2.2.1.13 Videreutvikling av reindriftens arealbrukskart

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å igangsette et prosjekt knyttet til utvikling av reindriftens arealbrukskart. Hensikten med prosjektet var å få etablert kart som synliggjør og gir en samlet oversikt over gjennomførte utbyggingstiltak innenfor det enkelte distrikts grenser. Videre at kartene utvikles til å bli helhetlige og dynamiske kart til bruk for reindriftsnæringen, offentlig forvaltning og utbyggere.

Det gjenstår noe utviklingsarbeid før avtalepartenes intensjoner med utviklingen av kartene er fullt ut ivaretatt. Det meste av dette utviklingsarbeidet følges opp av Landbruksdirektoratet, og finansieres over direktoratets budsjettkapittel. Imidlertid har avtalepartene blitt enige om at følgende delprosjekter finansieres over Reindriftsavtalen 2017/2018:

• Begrepsavklaringsprosjekt. Gjennomgang av begreper og definisjoner tilknyttet reindriftens arealbrukskart, i den hensikt at forvaltning, næring og samfunnet for øvrig har felles forståelse for begrepsbruken.

• Tilretteleggelse for bruk av flere temalag i Kilden.

• Vurdering av muligheter til å implementere historiske reindriftsdata i Kilden, slik at man kan analysere endringer i reindriftens arealbruk over tid.

Landbruksdirektoratet leder prosjektarbeidet. Den etablerte arbeidsgruppen videreføres med deltakere fra Fylkesmannen og NRL, og skal drøfte aktuelle problemstillinger ved gjennomføringen av prosjektet. Arbeidsgruppen vil også bli trukket inn i direktoratets øvrige arbeid med utvikling av arealbrukskartene der det er naturlig. Dersom arbeidsgruppa foreslår justeringer i fastsatt prosjektplan, skal saken legges frem for avtalepartene. Landbruksdirektoratet gir en statusrapport til forskriftsmøtet mai/juni 2017, herunder en orientering om videre framdrift for prosjektet.

2.2.1.14 Reindriftsfaglig medvirkning og deltagelse i regional forvaltning

I forbindelse med avvikling av områdestyrene og overføring av den regionale forvaltningen av reindriften til fylkesmannen, ble det besluttet at de aktuelle fylkesmennene skal etablere ordninger som legger til rette for samisk og reindriftsfaglig medvirkning i den regionale forvaltningen.

Avtalepartene har sett det som viktig at reindriftsavtalen legger til rette for gjennomføring av møter mellom reindriften og fylkesmennene. Med dette som utgangspunkt, har avtalepartene vært enige om at det avsettes midler over RUF som gir reindriften mulighet til å få dekket sine reiseutgifter for å delta på møter i regi av fylkesmennene.

Med bakgrunn i at hoveddelen av avsetningen i 2016 ikke er benyttet, har avtalepartene valgt å redusere avsetningen til 200.000 kroner over Reindriftsavtalen 2017/2018.

2.2.1.15 Andre ordninger som sorterer under RUF

Avtalepartene er enige om at RUFs styre skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i bevilgningsrammen, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av ikke-øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindriftspolitikken.

Så fremt ikke annet er bestemt av avtalepartene, skal frigjøring av tidligere gitte bevilgninger over fondet inngå som en styrking av fondets egenkapital.

2.2.2 Utredninger

2.2.2.1 Utredning for å avdekke mulighetene for å knytte kalveslaktetilskuddet til klassifiseringssystemet for reinsdyrkjøtt

Høsten 2015 ble det innført et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Nytt klassifiseringssystem skal premiere levering av slakterein med god kjøttfylde. Dette skal igjen stimulere reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein.

Avtalepartene er enige om at det gjennomføres en utredning for å avdekke mulighetene for å knytte kalveslaktetilskuddet til klassifiseringssystemet for reinsdyrkjøtt.

Avtalepartene er enige om følgende mandat for utredningen:

• a) Kartlegging og vurdering av effektene ved dagens ordning.

• b) Kartlegging av utbetalingene av kalveslaktetilskuddet totalt og fordelt på det enkelte reinbeiteområdet de fem siste avtaleårene.

• c) Gi en oversikt over klassifiseringssystemet for kalv.

• d) Gi en vurdering av hvordan klassifiseringssystemet for kalv har fungert, og evt foreslå tiltak dersom systemet i dag ikke fungerer i samsvar med formålet og intensjon bak etableringen av et felles klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt.

• e) Med bakgrunn i data fra klassifiseringen, gi en oversikt over klasse og vektutviklingen for kalv gjennom slaktesesongen.

• f) Foreslå om, og eventuelt hvordan, kalveslaktetilskuddet kan knyttes til klassifiseringssystemet for reinsdyrkjøtt.

• g) NIBIO får oppdraget med å gjennomføre utredningen. NIBIOs arbeid skal skje i nært samarbeid med Animalia og Landbruksdirektoratet som skal stille det aktuelle grunnlagsmaterialet til disposisjon.

• h) Gjennom en referansegruppe skal NIBIO arbeide i nær kontakt med avtalepartene for drøfting og innspill.

• i) Referansegruppen skal bestå av 4 personer, hvorav 2 oppnevnes av LMD og 2 av NRL.

• j) NIBIO utarbeider en rapport som legges fram for avtalepartene innen 1. oktober 2017.

• k) Prosjektet finansieres innenfor Landbruks- og matdepartementets budsjett, herunder reiseregningene til NRLs representanter i referansegruppen.

2.2.2.2 Utredning av innretning og organisering av HMS-tiltak i reindriften

Reindriften har dessverre i løpet av de siste årene opplevd en rekke alvorlige ulykker. Avtalepartene er enige om at det er et behov for å få utredet hvordan helse, miljø og sikkerhet i reindriften kan organiseres og ivaretas. Målet med dette arbeidet er å få på plass en HMS-tjeneste som er tilpasset reindriften, og som kan veilede og bistå reineierne.

Avtalepartene er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe på inntil 8 personer, herunder oppnevnes 2 av NRL, 2 oppnevnes av LMD og 1 oppnevnes av Sametinget. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus), Norsk landbruksrådgivning og Matmerk/KSL inviteres til å delta i arbeidsgruppen. LMD leder arbeidsgruppen, og Landbruksdirektoratet er sekretariat.

Arbeidsgruppen skal utrede hvordan HMS-tiltak i reindriften kan ivaretas og organiseres. Sentralt i utredningen er å se på hvordan HMS-tiltak i jordbruket ivaretas, herunder muligheten for om evt. Norsk landbruksrådgivning også kan følge opp HMS-tiltak i reindriften.

Arbeidsgruppen utarbeider en rapport som legges fram for avtalepartene innen 1. oktober 2017.

Hver av partene dekker sine respektive utgifter i forbindelse med gruppens arbeid.

2.2.2.3 Oppfølging av selvstyrerapporten

Reindriftsloven av 2007 skal gi grunnlag for en hensiktsmessig indre organisering og forvaltning av reindriften. Videre skal reindriftsnæringen etter loven, gjennom internt selvstyre, selv spille en aktiv rolle og ha ansvar for at reindriften er bærekraftig. Reindriftsnæringen står overfor store utfordringer fremover for å sikre en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Avtalepartene er enige om at en videreutvikling av lokalt styre vil være viktig for å nå gitte reindriftspolitiske mål.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016, ble det avtalt å igangsette et prosjekt for å styrke reindriftsnæringens evne til selvstyre og internkontroll. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som ble ledet av Landbruksdirektoratet. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport i desember 2016.

Arbeidsgruppen foreslår flere tiltak direkte rettet mot næringen og mot forvaltningen. Avtalepartene er enige om at forslagene må følges opp i flere faser, men at oppfølgingen av flere tiltak innad i forvaltningen kan skje parallelt med oppfølgingen opp mot næringen.

For å styrke reindriftsnæringens evne til selvstyre og internkontroll, er økt kompetanse en forutsetning. Fram mot forskriftsmøte skal en arbeidsgruppe utarbeide en plan med budsjett for hvilke kompetansetiltak som bør gjennomføres, samt foreslå hvordan tiltakene skal følges opp overfor næringen. Planen presenteres og legges frem for avtalepartenes godkjenning under forskriftsmøte i mai/juni 2017.

Arbeidsgruppen skal bestå av 6 personer, hvorav NRL oppnevner tre personer, LMD oppnevner 2 personer og Sametinget oppnevner 1 person. NRL leder arbeidsgruppen og Landbruksdirektoratet er sekretariat for gruppens arbeid.

Møter i arbeidsgruppen og oppfølging av godkjent tiltaksplan finansieres med omdisponering av 200.000 kroner fra tidligere avsetting til arbeidet med økt selvstyre og internkontroll.

2.2.2.4 Rapportering av slaktet rein

Avtalepartene er kjent med at det har vært utfordringer med å få inn rapporteringer av slaktet rein i henhold til gitte krav. Manglende rapportering gir bl.a. Landbruksdirektoratet utfordringer i forvaltningskontrollen, samt at det gir Markedsutvalget et ufullstendig grunnlag i planlegging og gjennomføring av markedskampanjer.

Avtalepartene er enige om at Animalia, systemleverandøren Meats, Landbruksdirektoratet og lederen av klassifiseringsutvalget foretar en gjennomgang av muligheten for hvordan rapporteringene til Animalia kan benyttes for å sikre en mer effektiv rapportering i samsvar med formålet og vilkårene i forskriften. Forslagene fra gjennomgangen legges fram for avtalepartene under forskriftsmøtet i mai/juni 2017.

2.2.3 Post 75: Kostnadssenkende og direkte tilskudd

Avtalepartene viser til at reindriftsavtalens ramme ikke er en overslagsbevilgning. For å sikre at tilskuddsordningene ikke overstiger den økonomiske rammen som Stortinget har vedtatt, fastsettes de endelige satsene av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med NRL når alle søknadene er registrert og kontrollert.

2.3 Regelverk

Avtalepartene legger opp til at regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene knyttet til de direkte tilskuddsordningene, samt velferdsordningene utarbeides og fastsettes av LMD i samråd med NRL.

Avtalepartene er enige om at det skal utarbeides forskrifter også for følgende ordninger:

• Finansiering av tiltak for distrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige.

• Pramming av rein.

• Individmerking av rein.

Videre er avtalepartene enige om at det i fraktforskriften innarbeides krav om at transportør som utfører frakt av levende rein og transportmiddel som brukes, må ha nødvendige godkjenninger og tilfredsstille samtlige krav i forskrift om næringsmessig transport av dyr. Videre legges det opp til en forenkling i rapporteringsforskriften. I tillegg legges det opp til en vurdering av hva som inngår i beregning av referanseinntekten i forskrift om tidligpensjon i reindriften, herunder hva som omfattes av annen tilleggsnæring, jfr. forskriften § 7 andre ledd.

2.4 Møter med andre departement

Det legges det opp til følgende møter med NRL og politisk ledelse i andre departement våren 2017:

Klima- og miljødepartementet – Tap av rein til rovvilt og muligheter for nedgraving av slakteavfall.

Landbruks- og matdepartementet/Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet – CWD.

2.5 Tiltak som følge av radioaktiv forurensing

2.5.1 Dekning av kostnader ved tiltak som følge av radioaktiv forurensing

Det er avsatt 0,5 mill. kroner over kapittel 1142 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2017.

Regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2017/2018 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.