16 Klage
16.1 Gjeldende rett
I samsvar med reglene i personopplysningsloven 2000 § 42 kan vedtak fattet av Datatilsynet overfor kredittopplysningsforetakene påklages til Personvernnemnda.
16.2 Forordningen
Personvernforordningen artikkel 78 gir enhver fysiske eller juridisk person rett til et effektivt rettsmiddel overfor en rettslig bindende avgjørelse som gjelder dem, og som er truffet av en tilsynsmyndighet med grunnlag i personvernforordningens regler.
16.3 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet ingen særskilte regler om klage. Departementet la underforstått til grunn at personvernforordningens og personopplysningslovens regler ville komme til anvendelse for så vidt gjelder klage over Datatilsynets vedtak som gjelder behandling av personopplysninger. Departementet la til grunn at dette er en konsekvens av at forordningens regler gjelder generelt for behandling av personopplysninger der annet ikke er bestemt i eller i medhold av særlov.
16.4 Høringsinstansenes syn
Det er ingen høringsinstanser som har uttalt seg om adgangen til å påklage Datatilsynets vedtak om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet.
16.5 Departementets vurderinger
I samsvar med alminnelig forvaltningsrett kan forvaltningens vedtak påklages til nærmeste overordnede forvaltningsorgan. Dette følger av forvaltningsloven § 28. Datatilsynet er et særlig uavhengig forvaltningsorgan. I samsvar med personopplysningsloven § 20 første ledd siste punktum kan Datatilsynets vedtak ikke overprøves av Kongen eller departementet. Klage over vedtak fattet av Datatilsynet behandles i stedet av Personvernnemnda jf. personopplysningsloven § 22 andre ledd.
Klager over de vedtak Datatilsynet fatter om behandling av kredittopplysninger om fysiske personer vil måtte behandles av Personvernnemnda i samsvar med reglene i det generelle personvernregelverket. Uten særskilte regler om klage over vedtak som gjelder behandling av opplysninger om juridiske personer, ville det følge av forvaltningslovens klageregler at slike klager behandles av departementet.
Departementet finner det lite hensiktsmessig å etablere to ulike klageordninger avhengig av om Datatilsynets vedtak gjelder behandling av opplysninger om fysiske eller juridiske personer i kredittopplysningsvirksomhet. I mange tilfeller antas det dessuten at vedtakene vil kunne omhandle begge deler. I slike tilfeller ville trolig den praktiske løsningen måtte bli at hele saken skulle behandles etter reglene i personopplysningsloven for å sikre korrekt behandling av klage som gjelder behandling av personopplysninger. Departementet har derfor kommet til at den mest hensiktsmessige løsning er å videreføre gjeldende rett, slik at alle klager over Datatilsynets vedtak om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet skal behandles av Personvernnemnda, se lovforslaget § 28. Det antas ikke at dette vil medføre vesentlig merarbeid verken for Datatilsynet eller Personvernnemnda, da løsningen innebærer en videreføring av gjeldende rett. Det er dessuten et mindre antall saker som utelukkende gjelder behandling av kredittopplysninger om juridiske personer, slik at behandling av klagesaker på dette området ikke antas å bli ressurskrevende.
Departementet har videre vurdert at det ikke kan utelukkes at det tas ut søksmål mot Datatilsynets vedtak fattet som ledd i tilsyn med kredittopplysningsforetakene, eller at det tas ut søksmål om gyldigheten av Personvernnemndas vedtak om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Datatilsynets og Personvernnemndas partsstilling i slike saker bør etter departementets syn være den samme som i saker etter det generelle personvernregelverket. Partsstillingen bør dessuten være den samme uavhengig av om søksmålet gjelder behandling av kredittopplysninger om fysiske eller juridiske personer.
Departementet foreslår at Datatilsynet og Personvernnemnda gis samme partsstilling ved søksmål knyttet til tilsyn med eller vedtak om behandling av kredittopplysninger som de er gitt ved behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven. Dette følger av henvisningen til personopplysningsloven § 25 i lovforslaget § 28. Det vises ellers til det som er sagt om organenes partsstilling i Prop. 56 LS (2017–2018).