19 Endringer i annen lovgivning

I kredittopplysningsvirksomhet innhentes og behandles opplysninger fra ulike kilder. Flere av disse kildene behandler opplysninger med grunnlag i lov. Disse lovene regulerer tilgjengeliggjøring av opplysninger for bruk i kredittopplysningsvirksomhet. Lovene benytter i denne forbindelse ulik ordlyd og ulike henvisninger til gjeldende rett. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig, med grunnlag i forslaget til ny kredittopplysningslov, å foreslå noen mindre tekniske endringer i andre lover. Endringene fremgår av lovforslaget § 31.

19.1 Tinglysingsloven § 34 a tredje ledd

Tinglysingsloven § 34 a tredje ledd benytter begrepet «kredittopplysningsbyrå». Dette videreføres ikke i forslaget til kredittopplysningslov. I stedet brukes begrepene «behandlingsansvarlig» og «kredittopplysningsvirksomhet». For å unngå tvil om henvisningen i tinglysingsloven, foreslås det at ordlyden justeres i samsvar med begrepsbruken i forslaget til kredittopplysningslov. Endringen i ordlyd skal ikke medføre endringer i praksis. Det foreslår at tinglysingsloven § 34 a tredje ledd gis følgende ordlyd (endring i kursiv):

Opplysninger om utleggstrekk og beslutninger om intet til utlegg kan bare gis til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, foretak som driverkredittopplysningsvirksomhet etter kredittopplysningsloven, samt offentlige myndigheter med taushetsplikt etter forvaltningsloven eller annen lov. Opplysningene kan bare gis ut skriftlig.

19.2 Inkassoloven § 28 andre ledd

Det følger av inkassoloven § 28 andre ledd at opplysninger kan utleveres til «kredittopplysningsvirksomhet som drives i samsvar med personopplysningsloven». Etter gjeldende rett reguleres kredittopplysningsvirksomhet i forskrifter og konsesjoner i medhold av personopplysningsloven 2000. Dette er bakgrunnen for at inkassoloven viser til personopplysningsloven. Når forslaget til kredittopplysningslov er vedtatt og loven trer i kraft skal kredittopplysningsvirksomhet drives i samsvar med kredittopplysningsloven, ikke personopplysningsloven. Det foreslås derfor at henvisning til personopplysningsloven erstattes av en henvisning til kredittopplysningsloven. Endringen medfører ingen endring i praksis. Det foreslås at bestemmelsen gis følgende ordlyd (endring i kursiv):

Første ledd hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven.

19.3 Enhetsregisterloven § 22 andre ledd tredje punktum

Enhetsregisterloven § 22 andre ledd tredje punktum viser til at «kredittopplysningsforetak kan likevel etter avtale godkjent av Datatilsynet få tilgang til slike numre [fødselsnummer og D-nummer] til intern bruk». Utkastet til kredittopplysningslov viderefører ikke den gjeldende konsesjonsplikten for behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, og Datatilsynet vil ikke lenger ha kompetanse til å godkjenne avtaler om tilgang til data. Oppheving av konsesjonsplikten er i samsvar med de generelle personvernreglene. Henvisningen i enhetsregisterloven vil derfor ikke gi uttrykk for de faktiske forhold når de gjeldende kredittopplysningsreglene oppheves. Departementet foreslår at enhetsregisterloven § 22 andre ledd endres for å bringe bestemmelsen i samsvar med forslaget til kredittopplysningslov. Endringen medfører ingen endring i praksis. Det foreslås at bestemmelsen gis følgende ordlyd (endringer i kursiv):

Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger registrert i Enhetsregisteret, og elektronisk kopi av dokumenter registrert i registeret. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer og D-nummer. Slike opplysninger kan likevel utleveres til intern bruk i kredittopplysningsvirksomhet, jf. kredittopplysningsloven.

19.4 Gjeldsinformasjonsloven

Gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav c definerer kredittopplysningsforetak, og angir at dette er foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med personopplysningsloven. Etter gjeldende rett reguleres kredittopplysningsvirksomhet i forskrifter og konsesjoner i medhold av personopplysningsloven 2000. Dette er bakgrunnen for at inkassoloven viser til personopplysningsloven. Når forslaget til kredittopplysningslov er vedtatt og loven trer i kraft skal kredittopplysningsvirksomhet drives i samsvar med kredittopplysningsloven, ikke personopplysningsloven. Det foreslås derfor at henvisning til personopplysningsloven erstattes av en henvisning til kredittopplysningsloven. Endringen medfører ingen endring i praksis.

Begrepet «kredittopplysningsforetak» benyttes ikke i forslaget til kredittopplysningslov. I stedet benyttes begrepene «kredittopplysningsvirksomhet» og «behandling» av kredittopplysninger. I utgangspunktet ville det gitt best sammenheng i regelverket dersom heller ikke gjeldsinformasjonsregelverket benyttet begrepet «kredittopplysningsforetak». Departementet finner imidlertid at måten begrepet er brukt på i gjeldsinformasjonsloven gjør det krevende å finne gode erstatninger uten betydelige omskrivinger som vil gjøre regelverket tyngre rent språklig. Departementet har derfor falt ned på at det vil gi den beste løsningen å videreføre bruken av begrepet «kredittopplysningsforetak» i gjeldsinformasjonsregelverket, men sørge for at begrepet gis et innhold som korresponderer med terminologien i kredittopplysningsloven. Det foreslås at gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav c gis følgende ordlyd (endringer i kursiv):

• c) kredittopplysningsforetak: foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven

Med den foreslåtte endringen i definisjonsbestemmelsen i gjeldsinformasjonsloven, kan begrepet kredittopplysningsforetak fortsatt benyttes i gjeldsinformasjonsregelverket.

I gjeldsinformasjonsloven § 19 omtales «forholdet til regelverk om personopplysninger». Formuleringen skyldes at loven ble vedtatt på et tidspunkt da personopplysningsregelverket var i endring, og det var uklart hva som ville bli tittelen på den loven som skulle gjennomføre personvernforordningen i norsk rett. I juli 2018 trådte ny personopplysningslov som gjennomfører personvernforordningen i kraft. Det foreslås derfor at henvisningen i gjeldsinformasjonsloven § 19 endres slik at loven viser til personopplysningsloven. I tillegg bør den også vise til kredittopplysningsloven. Det foreslås følgende ordlyd (endring i kursiv):

Personopplysningsloven gjelder så langt ikke annet følger av denne loven.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forholdet til personopplysningsloven og kredittopplysningsloven.