6 Opplysningstyper

6.1 Hvilke opplysninger kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet

6.1.1 Gjeldende rett

Hvilke opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet og hvilke kilder disse kan innhentes fra, fremgår av bestemmelser i Datatilsynets standardkonsesjon. Opplysningene deles i kategoriene grunndata (identifikasjons- og kontaktopplysninger), kredittopplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder og kredittopplysninger fra kilder som ikke er offentlig tilgjengelige. I kategorien grunndata inngår blant annet navn, adresse, kontaktinformasjon fra offentlig tilgjengelig opplysningstjeneste, fødselsnummer og organisasjonsnummer. Kredittopplysninger om fysiske personer kan blant annet omfatte opplysninger som eierskap i motorvogn, tvangsforretninger i fast eiendom og løsøre, frivillige heftelser i fast eiendom og løsøre, skattefastsetting, utleggstrekk, åpning av gjeldsforhandlinger, konkurskarantene og betalingsanmerkninger. For juridiske personer kan det registreres opplysninger om blant annet tvangsforretninger i fast eiendom og løsøre, frivillige heftelser i fast eiendom og løsøre, rettskraftige dommer, konkurs- og akkordopplysninger, konkurskarantene, årsoppgjør, nøkkeltall fra regnskap, betalingsanmerkninger, rating og informasjon om betalte fakturaer. Det vises til de gjeldende standardkonsesjonene pkt. 1.1 for en fullstendig oversikt over hvilke opplysninger som kan registreres og behandles i kredittopplysningsvirksomhet.

6.1.2 Forordningen

Forordningen inneholder ingen bestemmelser om hvilke opplysninger som kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet, ut over det som følger av de generelle prinsippene i artikkel 5. Av denne bestemmelsen følger at opplysningene som behandles må være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet, at de skal være korrekte og oppdaterte, og at opplysningene ikke kan lagres i identifiserbar form lenger enn det som er nødvendig for formålet. Forordningen artikkel 6. nr. 3 jf. nr. 1 bokstav e åpner likevel for å fastsette nasjonale særregler blant annet om hvilke opplysningstyper det skal være adgang til å behandle, forutsatt at slike regler er nødvendige.

6.1.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet til grunn at kredittopplysninger er en type opplysninger de fleste ønsker å beskytte, og at det derfor er nødvendig å fastsette regler om hvilke opplysninger som kan behandles i virksomheten. Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre gjeldende rett for så vidt gjelder hvilke opplysningstyper som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet, men med de tilpasninger som er nødvendige for å imøtekomme personvernforordningens krav. Departementet ga samtidig uttrykk for at det neppe er hensiktsmessig at lovteksten inneholder en fullstendig liste over hvilke opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet, da dette vil gi et lite fleksibelt regelverk. Høringsforslaget gikk derfor ut på å innta i loven de hovedkategoriene opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet om henholdsvis fysiske og juridiske personer. Det ble foreslått å åpne for en nærmere regulering i forskrift. Departementet foreslo i tillegg at det ikke skal være anledning til å behandle opplysningstyper som omtalt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 (særlige kategorier personopplysninger, og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser) i kredittopplysningsvirksomhet.

6.1.4 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser har uttalt seg om behovet for å regulere hvilke opplysninger som kan registreres og behandles i kredittopplysningsvirksomhet.

Forbrukertilsynet og Datatilsynet mener dataminimeringskravet i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c bør tolkes strengt, slik at det kun er økonomiske opplysninger som kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet. Begge høringsinstansene støtter departementets forslag om at det ikke skal være adgang til å behandle opplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10. Datatilsynet peker i sin høringsuttalelse dessuten på at opplistingen av opplysningstyper i loven bør være mer detaljert enn departementet la opp til i høringsutkastet, og at oversikten også bør suppleres av forskrifter for å gi fleksibilitet.

Forbrukerrådet støttet både departementets forslag om at ikke alle opplysningstyper i detalj kan listes opp i loven, samt forslaget om at forbudet mot behandling av opplysninger som omtalt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 bør fremgå eksplisitt av kredittopplysningsloven. Videre ga høringsinstansen uttrykk for at scoremodeller for privatpersoner ikke bør kunne bygge på opplysninger om kjønn og bosted.

Skattedirektoratet anbefalte å endre begrepsbruk vedrørende likningsopplysninger slik at dagens begrep «utlagt likning» erstattes med det mer tidsriktige begrepet «skattefastsetting». Direktoratet påpeker også at de opplysningene som kredittopplysningsforetakene, med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 3-4, kan hente fra skatteetaten, er mer omfattende enn det som fremgår av utlagt og offentlig tilgjengelig likning.

6.1.5 Departementets vurderinger

6.1.5.1 Opplysningstyper

Departementet finner, basert på høringsinnspillene, ikke grunn til å la lovforslaget videreføre dagens detaljerte regulering av hvilke opplysningstyper som kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet. Detaljert lovregulering vil etter departementets vurdering gi et lite fleksibelt regelverk, og dermed hyppige behov for lovendringer. Dette vurderes å være lite ønskelig både for næringslivet og lovgiver. Samtidig bør loven sette klare rammer for innholdet i en eventuell forskriftsregulering, slik at det er lovgiver som tar stilling til hvilke hovedkategorier av opplysninger det skal være anledning til å benytte i virksomheten. Departementet foreslår derfor, i tråd med høringsforslaget, at det i loven angis hvilke hovedkategorier av opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet om henholdsvis fysiske og juridiske personer, og at opplysningskategoriene kan detaljeres i forskrift. Et forslag til lovbestemmelse er inntatt i lovutkastet § 6. Bestemmelsen om lovlige opplysningstyper må leses i sammenheng med bestemmelsen om hvilke kilder opplysninger kan hentes fra, se kapittel 7.5. Disse bestemmelsene vil sammen danne en god ramme for hvilke opplysninger som er relevante å behandle i kredittopplysningsvirksomhet.

Departementet mener for det første at det bør kunne registreres grunndata om den enkelte. Dette er informasjon som er nødvendig for å identifisere den enkelte, så som navn, fødselsnummer, organiasjonsnummer og adresse, kontaktinformasjon (inkludert ev. elektronisk kontaktinformasjon som e-postadresse) og enkelte grunndata om juridiske personer. I tillegg kan det behandles kredittopplysninger fra både offentlig tilgjengelige kilder, som Brønnøysundregistrene, og ikke offentlig tilgjengelige kilder, som inkassoforetak og gjeldsinformasjonsforetak. Fra Skattedirektoratet kan det både hentes opplysninger som er offentlig tilgjengelige og opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagte, men som kan utleveres til kredittopplysningsforetakene med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 3-4. Opplysninger som kan registreres og behandles i kredittopplysningsvirksomheten vil blant annet være opplysninger om skattefastsetting, opplysninger om tvangsforretninger i fast eiendom og løsøre, inkassosaker/betalingsanmerkninger, rettskraftige dommer (ikke straffedommer), informasjon om åpnet gjeldsforhandling og gjeldsopplysninger. For juridiske personer kan det i tillegg behandles en del opplysninger om virksomhetens økonomi, blant annet regnskapsinformasjon.

Departementet har merket seg Datatilsynets høringsinnspill der tilsynet gir uttrykk for at loven bør inneholde en tydeligere angivelse av hvilke opplysningstyper som tillates brukt i kredittopplysningsvirksomhet, blant annet for å hindre sosial profilering basert på for eksempel flyttehyppighet. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å innta en fullstendig liste over hvilke opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet direkte i lovteksten. Departementet legger til grunn at det over tid vil kunne oppstå endringer i hvilke opplysninger som det er hensiktsmessig og naturlig å bruke i slik virksomhet. Følgelig vil det også oppstå behov for regelendringer, og opplysningene kan derfor med fordel fremgå av forskrift for å gi rom for fleksibilitet. Adgangen til å angi i forskrift hvilke opplysninger som kan behandles, er derfor presisert i lovforslaget. Det må likevel være et klart utgangspunkt at de opplysningene som skal brukes i virksomheten må ha nær sammenheng med og være klart egnet til å si noe om den registrertes kredittevne. Dette følger av dataminimeringsprinsippet i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Bestemmelsen i lovforslaget, sammen med personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c, angir således rammen for forskriftsregulering av hvilke opplysninger som kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Samtidig er det departementets vurdering at hovedkategoriene av opplysningstyper, sammenholdt med angivelse av de kildene opplysninger kan hentes fra, vil gi en god ramme for hvilke opplysninger som kan benyttes i kredittopplysningsvirksomheten. Departementet vurderer derfor at det verken er nødvendig eller ønskelig med en detaljert angivelse av lovlige opplysningstyper i selve lovteksten, men forutsetter at detaljregulering inntas i forskrift.

6.1.5.2 Kredittscore

Departementet viser til Datatilsynets merknad om behovet for regulering av hvilke variabler som kan inngå i en scoremodell, slik at man unngår sosial profilering. Departementet er enig med Datatilsynet i at det er uheldig om klart ikke-økonomisk informasjon tillegges betydelig vekt i en kredittvurdering. Departementet er imidlertid usikker på om det er hensiktsmessig å sette begrensninger i lov for hvordan lovlige opplysningstyper kan vektlegges i kredittopplysningsforetakenes scoremodeller. Synet på hva som bør eller ikke bør inngå i en scoremodell, og hvordan disse skal bygges opp, vil etter departementets syn kunne endre seg i et slikt tempo at det eventuelt egner seg best for regulering i forskrift. Samtidig er departementet i tvil om det er kredittopplysningsregelverket som bør regulere oppbygging av modeller for risikovurdering. Ulike brukere av kredittopplysninger vil kunne legge vekt på ulike opplysningselementer. Det må likevel være en forutsetning at de opplysningstypene som legges inn i scoremodeller er opplysninger som tilfredsstiller kravet til dataminimalitet i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav c. Departementet er på denne bakgrunn kommet til at også eventuell regulering av variablene i scoremodeller best kan gjøres i forskrift.

6.2 Opplysninger som ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet

6.2.1 Gjeldende rett

I gjeldende konsesjoner er det eksplisitt fastsatt at det ikke er adgang til å behandle sensitive personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Etter personopplysningsloven 2000 ble blant annet opplysninger om helseforhold, straffbare forhold, etnisk bakgrunn og religiøs oppfatning regnet som sensitive opplysninger. Konsesjonen inneholder også bestemmelser som setter visse begrensninger på registrering og behandling av inkassoopplysninger og opplysninger om gjeldsordning. Ut over dette er det den positive oppregningen av hvilke opplysninger som kan registreres som setter rammen for hvilke opplysninger det er adgang til å behandle.

6.2.2 Forordningen

Personvernforordningen inneholder ingen bestemmelser om hvilke opplysninger som kan, eller ikke kan, behandles i kredittopplysningsvirksomhet, ut over det som følger av de generelle prinsippene i forordningen artikkel 5. Det ligger imidlertid begrensninger i forordningens bestemmelser om at opplysningene må være adekvate, relevante og begrenset til det som er nødvendig for formålet, at de må være korrekte og oppdaterte, og at de ikke lagres i identifiserbar form lenger enn det som er nødvendig for formålet. Forordningen artikkel 9 nr. 1 og artikkel 10 oppstiller dessuten et generelt forbud mot og begrensninger i adgangen til å behandle særlige kategorier personopplysninger og opplysninger om straffbare forhold. Dette omfatter de opplysningskategoriene som tradisjonelt er omtalt som «sensitive personopplysninger» i norsk rett. Personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 tillater behandling av særlige kategorier av personopplysninger i nærmere angitte tilfeller. Forordningen artikkel 6. nr. 3 jf. nr. 1 bokstav e åpner for å fastsette nasjonale særregler blant annet om hvilke opplysningstyper det skal være adgang til å behandle, forutsatt at slike regler er nødvendige.

6.2.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å lovfeste at det, som etter gjeldende rett, ikke skal være anledning til å behandle særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 i kredittopplysningsvirksomhet. Dette omfatter blant annet opplysninger om helse, etnisk bakgrunn og politisk tilhørighet. Departementet begrunnet forslaget med at denne type opplysninger ikke har en så nær og direkte sammenheng med den enkeltes økonomi at de er nødvendige for formålet. Departementet ga uttrykk for at det er de økonomiske opplysningene om den registrerte, f.eks. inntekt og betalingsanmerkninger, som bør være relevante for kredittvurderingen, og ikke det faktum at personen for eksempel er syk.

Departementet foreslo dessuten i høringsutkastet å innta en særregel om at unntakene i personvernforordningen artikkel 9 nr. 2, som tillater behandling av særlig kategorier av personopplysninger i gitte tilfeller, ikke skal gjelde for kredittopplysningsforetakenes behandling av personopplysninger.

I høringsutkastet foreslo departementet at det heller ikke skulle være adgang til å behandle opplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 10, det vil si opplysninger om at noen er siktet, tiltalt eller dømt for et straffbart forhold, i kredittopplysningsvirksomhet. Slike opplysninger anses heller ikke nødvendige for å kunne foreta fullgode kredittvurderinger. Departementet pekte i høringen på at det likevel var grunn til å gjøre unntak for så vidt gjaldt unnlatelse av å utarbeide og innlevere regnskap i samsvar med reglene i regnskapsloven kapittel 3 og 8. Unnlatelse av å levere regnskap er straffbart jf. regnskapsloven § 8-5 jf. straffeloven §§ 392-394, men departementet foreslo at opplysninger om manglende regnskap for juridiske personer likevel må kunne registreres i kredittopplysningsvirksomhet fordi opplysningene kan ha relevans for kredittvurdering.

Høringsnotatet listet i tillegg opp en rekke andre opplysninger som departementet mente det ikke burde være adgang til å bruke i kredittopplysningsvirksomhet, eller som bør underlegges særskilte begrensninger. Det ble foreslått at det ikke skal være adgang til å benytte opplysninger om omtvistede fordringer og opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger. Videre foreslo departementet at rating av juridiske personer utelukkende kan baseres på opplysninger knyttet til foretaket/virksomheten. Opplysninger om nøkkelpersoner i virksomheten kan bare brukes ved utarbeidelse av rating frem til den juridiske personens første regnskap er tilgjengelig. Forslaget på dette punktet var en videreføring av gjeldende rett. Høringsnotatet foreslo også en «sperrefrist» for registrering og bruk av inkassoopplysninger, slik at denne type opplysninger om fysiske personer først kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet en måned etter at inkassator har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken. For opplysninger om juridiske personer ble fristen foreslått satt til en måned etter at inkassator har sendt krav om inndrivelse av gjelden. For behandling av opplysninger om registrert gjeldsordning jf. gjeldsordningsloven § 7-1 ble det foreslått at disse opplysningene kunne brukes i kredittopplysningsvirksomhet så lenge ordningen varer. For så vidt gjelder disse begrensningene, innebar høringsnotatet en videreføring av gjeldende rett.

6.2.4 Høringsinstansenes syn

6.2.4.1 Særlige kategorier av personopplysninger

Få høringsinstanser har kommentert spørsmålet om behandling av særlige kategorier av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Både Datatilsynet, Finans Norge og Forbrukerrådet har imidlertid gitt sin støtte til departementets forslag i høringsnotatet om at det ikke skal være adgang til å benytte opplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 eller artikkel 10 i kredittopplysningsvirksomhet. Både Forbrukerrådet og Finans Norge påpeker at det bør fremgå klart av kredittopplysningsloven hvilke opplysninger dette dreier seg om. Forbrukerrådet skriver i sin høringsuttalelse:

«Av hensyn til lovens lesbarhet og tilgjengelighet er det ikke tilstrekkelig kun å henvise til aktuelle artikler i personvernforordningen. Som et minimum bør det også henvises til bestemmelsene om sensitive personopplysninger i personopplysningsloven.»

6.2.4.2 Inkassoopplysninger

Enkelte høringsinstanser har gitt innspill til forslaget om «sperrefrist» for bruk av inkassoopplysninger. Norske kredittopplysningsbyråers forening har anført at reglene for bruk av inkassoopplysninger bør være de samme uavhengig av om opplysningene gjelder en fysisk eller en juridisk person. Inkassoopplysninger bør etter deres syn kunne brukes i kredittopplysningsvirksomhet en måned etter at inkassator har sendt krav om inndrivelse av gjelden. Foreningen anfører at fysiske personers rettigheter vil bli ivaretatt gjennom forhåndsvarsling. Også Virke Inkasso mener sperrefristen for bruk av inkassoopplysninger om fysiske personer i dag er for lang. Høringsinstansen skriver følgende i sitt høringssvar:

«Virke Inkasso mener at en slik videreføring ikke er tilstrekkelig til å oppnå lovforslagets uttalte formål; å legge til rette for gode kredittvurderinger i et velfungerende kredittmarked, herunder motvirke uforsvarlig gjeldsbyrde for den enkelte. […] Etter vår oppfatning vil vårt forslag gi en raskere mulighet til å benytte inkassoopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, bidra til at beslutningstakere gis enda bedre informasjon som grunnlag for å avslå søknader om kreditt fra personer med latente økonomiske utfordringer, herunder medvirke til å motvirke uforsvarlig gjeldsbyrde hos den enkelte utover hva som følger av nåværende forslag til paragraf 10.»

Virke Inkasso mener en mer hensiktsmessig ordning vil være at inkassoopplysninger om fysiske personer kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet 60 dager etter at inkassator har sendt krav om inndrivelse av gjelden.

Datatilsynet har påpekt at høringsnotatet er uklart for så vidt gjelder behandling av inkassoopplysninger om enkeltpersonforetak. I høringsforslaget benyttet departementet formuleringen «inkassoopplysninger om næringsdrivende, herunder om enkeltpersonforetak». Datatilsynet påpeker i sin høringsuttalelse at dette kan gi inntrykk av at alle enkeltpersonforetak vil falle inn under begrepet næringsdrivende. Datatilsynet ber departementet klargjøre dette.

6.2.4.3 Omtvistet fordring

Bare et fåtall av høringsinstansene har kommentert forslaget i høringsnotatet om bruk av opplysninger om omtvistede fordringer. Forbrukerrådet støtter departementets forslag. Datatilsynet har kommentert begrepsbruk i høringsforslaget. I de gjeldende konsesjonene fremgår det at en fordring ikke regnes som omtvistet når det foreligger et rettskraftig tvangsgrunnlag jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. I høringsforslaget valgte departementet å erstatte rettskraftig tvangsgrunnlag jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 med begrepet «rettskraftig avgjørelse». Datatilsynet har stilt spørsmål ved om ordlyden i lovforslaget, som avviker noe fra ordlyden i de gjeldende konsesjonene, innebærer en realitetsendring.

Norske kredittopplysningsbyråers forening mener skyldner må pålegges å dokumentere skriftlig at fordringen er omtvistet, og at dette må fremkomme av lovteksten. Foreningen skriver følgende i sin høringsuttalelse:

«Denne bestemmelsen oppfatter vi som en ren videreføring av dagens rett, som fungerer og er vel etablert praksis. Det følger imidlertid av praksis fra Datatilsynet at skyldner må skriftlig dokumentere at fordringen er omtvistet. Det er helt vesentlig for at kredittopplysningsselskapet skal kunne sperre opplysningene og for å kunne sikre fullstendige og korrekte opplysninger i denne type saker.»

6.2.4.4 Gjeldsordning

De fleste høringsinstansene synes å støtte departementets forslag om å videreføre dagens regler om tidsramme for bruk av opplysning om gjeldsordning i kredittopplysningsvirksomhet. Finans Norge har imidlertid kommentert bestemmelsens plassering, og mener den innholdsmessig hører sammen med bestemmelsen i høringsforslaget § 24 om sletting av opplysning om åpning av gjeldsforhandling. Fylkesmannen i Oslo og Akershus på sin side har kommentert at de mener den lange brukstiden kan få uheldige konsekvenser for de registrerte. Høringsinstansen begrunner dette slik:

«Normalt varer en gjeldsordning i fem år, dvs. lenger enn opplysninger som nevnt over som bare kan brukes i fire år. Da fremstår dette som en merkelig forskjellsbehandling. En person som får en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven har fått en ordning av sin økonomi og pengeforpliktelser, og skal kunne begynne livet sitt på nytt. Forskningen viser likevel at personer som har gjeldsordning i større grad enn andre personer har problemer med å opprette vanlige kundeforhold til eks. telefonabonnement, strøm osv. Fylkesmannen ser at det kan være en negativ sammenheng mellom at opplysninger om registrert gjeldsordning kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet og dermed påvirke negativt personer som har gjeldsordnings mulighet til å leve vanlige liv. Vi ber departementet om å vurdere om dette er hensiktsmessig sett i forhold til hensikten med gjeldsordningsloven.»

6.2.4.5 Rating av juridiske personer

Høringsforslagets bestemmelse om utarbeidelse av rating av foretak innebar en videreføring av gjeldende rett. Det er kommet få merknader til forslaget. Datatilsynet påpeker at begrepet «foretak» bør erstattes med «næringsdrivende» for å få konsistent begrepsbruk i hele lovteksten, men har ellers ikke merknader til bestemmelsens innhold. Finans Norge har i sin høringsuttalelse tatt til orde for at det bør åpnes for at kredittvurdering av nøkkelpersoner kan inngå i rating av foretak også etter at virksomhetens første regnskap er levert. Finans Norge begrunner sitt syn slik:

«Det er ofte en direkte sammenheng mellom uorden i privatøkonomi hos aksjonær, styreleder og daglig leder og uorden i foretakets økonomi. Vi mener derfor en kredittvurdering av nøkkelpersoner for enkelte typer engasjementer er en nødvendighet for å kunne gjøre en forsvarlig vurdering av risikoen ved å yte kreditt til foretaket. […] Det bør altså åpnes for slik kredittvurdering dersom behovet er konkret vurdert for det spesifikke engasjementet.»

Subsidiært foreslår Finans Norge at det skal være adgang til å foreta kredittvurdering av nøkkelpersoner basert på samtykke fra den opplysningene gjelder.

Også Forbrukerrådet mener det i enkelte tilfeller bør være adgang til å legge vekt på opplysninger om nøkkelpersoner også etter at virksomheten har levert regnskap. Forutsetningen for dette er at det dreier seg om nøkkelpersoner i useriøse foretak og at de samme personene gjentatte ganger har stått bak foretak som har hatt som forretningsmodell å svindle enten forbrukere eller andre foretak. Forbrukerrådet påpeker dessuten at endringer i rating av foretak i størst mulig grad bør baseres på faktiske endringer i virksomhetens økonomiske utsikter eller stilling.

6.2.4.6 Tidligere forespørsler

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre forbudet mot å bruke opplysninger om tidligere forespørsler om kredittvurdering i kredittopplysningsvirksomheten. Det er kun Finans Norge som har kommentert spørsmålet i sitt høringssvar. Finans Norge mener det bør åpnes for bruk av opplysninger om tidligere forespørsler i kredittopplysningsvirksomhet. Begrunnelsen er at disse opplysningene er en viktig indikator på om personen eller foretaket har gjeldsutfordringer.

6.2.5 Departementets vurderinger

Departementet mener personvernforordningen artikkel 6 nr. 3 kan tolkes slik at den ikke bare åpner for å fastsette regler om hvilke personopplysninger som kan behandles, men at den også åpner for å avgrense mot behandling av bestemte opplysninger. I den svenske utredningen om særregulering av behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, Ds 2017:26, har det svenske Justitiedepartementet i kapittel 5.5 vurdert at personvernforordningen artikkel 6 nr. 2 og 3 gir nasjonalt handlingsrom til å fastsette bestemmelser som forbyr behandling av særlig kategorier av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Basert på dette foreslår departementet at det avgrenses mot bruk av bestemte opplysningstyper i kredittopplysningsvirksomhet, og at det for andre opplysningstyper settes begrensninger for bruken.

6.2.5.1 Særlige kategorier av personopplysninger

Basert på innspillene fra høringsinstansene, mener departementet at forbudet mot å benytte særlige kategorier av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet bør videreføres, se lovforslaget § 7. De opplysningene det dreier seg om, er blant annet opplysninger om helse, etnisk bakgrunn og politisk tilhørighet. Departementet kan i utgangspunktet vanskelig se at noen av unntakssituasjonene i personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 i praksis vil kunne gjøre seg gjeldende i kredittopplysningsvirksomhet, og derigjennom gi grunnlag for behandling av særlige kategorier av personopplysninger. Videre vurderer departementet at denne type opplysninger heller ikke har en så nær og direkte sammenheng med den enkeltes økonomi at de er nødvendige for formålet. Riktignok kan for eksempel langvarig sykdom få konsekvenser for en persons økonomi. Departementet mener likevel at det er de økonomiske opplysningene om vedkommende, f.eks. inntekt og betalingsanmerkninger, som bør være relevante for kredittvurderingen, og ikke det faktum at vedkommende er syk. Det vil dessuten i mange sammenhenger være vanskelig å kvalitetssikre kildene slike opplysninger eventuelt blir innhentet fra, og derigjennom sikre tilfredsstillende opplysningskvalitet.

Departementet mener derfor det er riktig å lovfeste forbudet mot behandling av særlige kategorier av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, slik at forbudet fremkommer tydelig av lovteksten. To av tre høringsinstanser som har kommentert spørsmålet om behandling av særlige kategorier av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, har tatt til orde for å innta listen over opplysningstyper jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 direkte i loven. Departementet har merket seg innspillene i høringsrunden, og er enig i at det kan være hensiktsmessig å innta en liste over de opplysningstypene som det ikke er tillatt å behandle direkte i kredittopplysningsloven. Dette vil gjøre informasjonen lettere tilgjengelig, og bidra til å hindre misforståelser rundt dette viktige spørsmålet. Samtidig mener departementet at det er hensiktsmessig å beholde henvisningen til tilsvarende bestemmelse i forordningen, slik at det fremgår klart at de to bestemmelsene dekker samme opplysningskategorier.

6.2.5.2 Opplysninger om straffedommer og lovovertredelser

Departementet vurderer at det heller ikke bør være adgang til å behandle opplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 10, det vil si opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, i kredittopplysningsvirksomheten. Dette er gjenspeilet i lovutkastet § 8 første ledd. Selv om slike opplysninger ikke er å anse som en særlig kategori av personopplysninger etter forordningen artikkel 9 nr. 1, er det opplysninger som de fleste opplever som meget sensitive og beskyttelsesverdige. Det er ikke adgang til å benytte slike opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet i dag, og heller ingen høringsinstanser har tatt til orde for at det bør åpnes for det. Departementet kan ikke se at det er nødvendig å behandle slike opplysninger for å kunne foreta fullgode kredittvurderinger.

Det er likevel grunn til å gjøre ett unntak fra forbudet mot å behandle opplysninger om straffedommer og lovovertredelser i kredittopplysningsvirksomhet. Unnlatelse av å utarbeide og innlevere regnskap i samsvar med reglene i regnskapsloven kapittel 3 og 8 er straffbart i henhold til regnskapsloven § 8-5 jf. straffeloven (2005) §§ 392–394. Opplysninger om dette vil derfor være å anse som en opplysning om et straffbart forhold eller en lovovertredelse. Departementet mener at opplysninger om manglende utarbeidelse og/eller innlevering av regnskap for juridiske personer likevel må kunne behandles i kredittopplysningsvirksomhet, se lovforslaget § 8 andre ledd. Fordi det dreier seg om opplysninger om juridiske personer, vurderer departementet inngrepet som begrenset samtidig som informasjonen vurderes som klart relevant i kredittvurderingssammenheng. Informasjonen om manglende utarbeidelse og innlevering av regnskap vil dessuten fremgå av Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. Sånn sett er dette en offentlig tilgjengelig opplysning fra myndighetens side som den behandlingsansvarlige kan innhente med grunnlag i lovforslagets bestemmelse om lovlige kilder § 9.

Som for de særlige kategoriene av personopplysninger, mener departementet det er hensiktsmessig å erstatte høringsforslagets henvisning til personvernforordningen artikkel 10 med en oversikt direkte i lovteksten over de aktuelle opplysningstypene forbudet omfatter. Dette gir mindre grunnlag for tvil om hvilke opplysningstyper som er omfattet. Av særmerknad til lovforslaget § 8 første ledd fremgår det klart at formuleringen i de to bestemmelsene har samme nedslagsfelt.

6.2.5.3 Inkassoopplysninger

Inkassoopplysninger ligger i kjernen av den type opplysninger som er relevante i vurdering av kredittevne. Lovforslaget går ut på at det skal være adgang til å behandle opplysninger om inkasso for både fysiske og juridiske personer, jf. lovforslaget § 10. Departementet har merket seg innspillene fra Norske kredittopplysningsbyråers forening og Virke Inkasso om at sperrefristen for bruk av inkassoopplysninger om fysiske personer er for lang, og fører til at potensielle kredittgivere ikke har et tilfredsstillende og oppdatert beslutningsgrunnlag. Departementet bemerker at den fristen som gjelder for bruk av inkassoopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet har stått uendret i mange år. Ordningen har fungert tilsynelatende godt. Samtidig ser departementet at tempoet i kredittmarkedet over tid har endret seg. I dag skjer kredittvurderinger raskt, og det er mulig å pådra seg betydelig gjeld i løpet av relativt kort tid. Jo lettere det er å oppta ny kreditt, desto viktigere er det at kredittgivers beslutningsgrunnlag er godt. Departementet ser at oppdaterte opplysninger om inkassosaker er verdifull informasjon i kredittvurderingssammenheng. Å vente i tre til fire måneder før en inkassosak kan benyttes i kredittvurdering kan hindre et godt beslutningsgrunnlag.

Samtidig viser departementet til at Stortinget i juni 2017 behandlet Prop. 87 L (2016–2017) om gjeldsinformasjonsloven. Loven trådte i kraft i november 2017, og gjeldsinformasjon er tilgjengelig fra sommeren 2019. Departementet legger til grunn at tilgangen til gjeldsopplysninger vil supplere tilgangen til betalingsanmerkninger, og ha vesentlig innvirkning på beslutningsgrunnlaget ved kredittvurderinger. Adgangen til å legge vekt på gjeldsinformasjon i kredittvurderingssammenheng er relativt ny. Det er departementets vurdering at man bør skaffe seg erfaring med effekten av gjeldsinformasjonsloven før det vurderes å åpne for utvidet bruk av opplysninger om inkassosaker. Etter en samlet vurdering finner departementet derfor at den beste løsningen for både kredittgiverne og de registrerte er å videreføre ordningen der inkassoopplysninger som gjelder fysiske personer ikke kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassator har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken.

Departementet la i høringsnotatet opp til en ordning der alle foretak som er registrert i Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret eller arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret er å anse som næringsdrivende. Høringsforslaget gikk samtidig ut på at inkassosaker om næringsdrivende, herunder enkeltpersonforetak, skulle kunne benyttes i kredittopplysningsvirksomhet en måned etter at inkassator har sendt krav om inndrivelse av gjelden. Datatilsynet har kommentert misforholdet mellom de to formuleringene i sitt høringssvar. Departementet legger til grunn at det er en uheldig formulering i høringsnotatets lovutkast på dette punktet som ligger til grunn for Datatilsynets merknad. Departementet mener misforståelser på dette området unngås ved å benytte begrepet juridiske personer i stedet for næringsdrivende. Skillet mellom de ulike kategoriene blir klarere ved at enkeltpersonforetak ikke er en juridisk person.

6.2.5.4 Omtvistet fordring

Departementet foreslår i lovforslaget å videreføre forbudet mot bruk av omtvistede fordringer i kredittopplysningsvirksomhet. Det kan få uheldige negative konsekvenser for den registrerte dersom opplysninger om omtvistede saker benyttes i kredittopplysningsvirksomhet. Det er legitimt for skyldner å diskutere gyldigheten av et krav med kreditor. Samtidig må det være rimelig hold i skyldners påstander om at kravet er uriktig dersom påstanden skal legges til grunn av kredittopplysningsforetaket.

Departementet er ikke enig med Norske kredittopplysningsbyråers forening i at det skal kunne kreves at skyldner dokumenterer at fordringen er omtvistet. En slik plikt vil kunne gjøre det urimelig byrdefullt for den registrerte å ivareta egne interesser. Departementet mener dessuten at det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å pålegge de registrerte denne type plikter i et regelverk som ellers retter seg mot aktører som skal drive kredittopplysningsvirksomhet. Samtidig vil det i mange sammenhenger være en fordel om skyldner kan dokumentere en påstand om at en fordring er omtvistet. Dette kan for eksempel gjøres ved å fremlegge kopi av korrespondanse med kreditor. Kredittopplysningsforetaket kan således oppfordre til, men ikke kreve slik dokumentasjon fra den registrerte. Det er kredittopplysningsforetaket som er ansvarlig for og skal kunne påvise at de registrerte opplysningene er riktige.

Det er skyldners subjektive forståelse av situasjonen som skal legges til grunn når det vurderes om et krav er omtvistet. Med mindre skyldners innsigelser fremstår som åpenbart grunnløse, skal kredittopplysningsforetaket derfor legge avgjørende vekt på skyldners syn i saken. Dette er gjenspeilet i lovutkastet § 11. Et element i vurderingen av om innsigelsene er grunnløse vil kunne være at de står i motstrid til skriftlig dokumentasjon i saken.

Av gjeldende konsesjoner for kredittopplysningsvirksomhet fremgår at en fordring ikke lenger er å anse som omtvistet når det foreligger rettskraftig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Departementet mener konsesjonenes henvisningen til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 ikke er helt treffende. I høringsnotatet foreslo departementet å benytte begrepet «rettskraftig avgjørelse». Det er viktig at det ikke skapes tvil om hvilke typer avgjørelser som skal legges til grunn ved vurdering av om en fordring fremdeles er omtvistet. Departementet har derfor kommet til at det i lovteksten bør inntas en henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1, se lovforslaget § 11 andre ledd. Denne bestemmelsen dekker både alminnelige og særlige tvangsgrunnlag, og departementet mener den gir et dekkende bilde av hvilke typer avgjørelser som vil kunne avslutte en diskusjon om hvorvidt en fordring er omtvistet eller ikke.

6.2.5.5 Gjeldsordning

Departementet har merket seg innspillet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om at det kan få negative konsekvenser for de registrerte at opplysninger om registrert gjeldsordning i enkelte tilfeller kan behandles lenger enn den generelle fireårsfristen for bruk av kredittopplysninger. Det er ingen andre høringsinstanser som har kommentert bestemmelsen. Departementet påpeker at bestemmelsen er en konsekvens av gjeldsordningens varighet. I den perioden gjeldsordningen varer, har skyldner en forpliktelse overfor de kreditorene som er del av ordningen, og er underlagt begrensninger med hensyn til å inngå nye forpliktelser. Etter gjeldsordningsloven § 3-5 første ledd bokstav d kan skyldner heller ikke stifte ny gjeld uten namsmannens samtykke. Det fremstår etter departementets vurdering som rimelig at eventuelle nye kreditorer kan få informasjon om gjeldsordningen i hele den perioden gjeldsordningen varer. Departementet mener derfor det er riktig å videreføre den gjeldende regelen som går ut på at registrert gjeldsordning kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet i hele gjeldsordningsperioden. Et forslag til bestemmelse som viderefører gjeldende rett finnes i lovforslaget § 23.

6.2.5.6 Kredittrating av juridiske personer

Ved utarbeidelse av kredittrating for juridiske personer er det som hovedregel bare adgang til å legge vekt på opplysninger om den juridiske personen. Frem til første regnskap er tilgjengelig, er det imidlertid også adgang til å legge vekt på kredittopplysninger om personer i ledende stillinger hos den juridiske personen. Både Forbrukerrådet og Finans Norge har i sine høringsinnspill tatt til orde for at det bør tillates bruk av opplysninger om personer i ledende stillinger hos juridiske personer ved utarbeidelse av kredittrating også etter at den juridiske personens regnskap er gjort tilgjengelig. Finans Norge mener dette bør gjelde generelt, fordi det ofte er en direkte sammenheng mellom uorden i privatøkonomi hos aksjonærer, styreleder og daglig leder og uorden i økonomien i den juridiske personen. Forbrukerrådet mener dette bør gjelde personer som gjentatte ganger har drevet næringsvirksomhet som har hatt som forretningsmodell å svindle enten forbrukere eller andre foretak.

Det er departementets vurdering at det er foretakets økonomi som bør være avgjørende for kredittvurderingen. Departementet mener derfor det er rimelig at det utelukkende legges vekt på opplysninger om den juridiske personen så snart slike opplysninger foreligger og er tilgjengelige, se lovforslaget § 12. Dersom det i lang tid skal legges vekt på eiers eller daglig leders private økonomi ved utarbeidelse av kredittrating eller kredittscore, kan dette få som uheldig konsekvens at vedkommende vil ha vanskelig for å drive virksomhet og skaffe seg inntekt. Forbrukerrådets forslag vil etter departementets vurdering fungere som en sanksjon mot nyetablerte juridiske personer der involverte nøkkelpersoner tidligere har opptrådt uredelig i næringssammenheng. Departementet mener fysiske personers uredelige opptreden i næringslivet, og eventuelle straffbare handlinger i næringsvirksomhet, bør sanksjoneres på andre måter enn ved å la disse opplysningene få negative konsekvenser for kredittratingen av en juridisk person i lang tid etter oppstart.

Kredittating av juridiske personer gir et overordnet bilde av kredittverdighet, og er en skjematisk angivelse av kredittevnen uttrykt i en tall- eller bokstavkode. Departementet mener kredittrating bør baseres på opplysninger om den juridiske personens økonomiske situasjon forutsatt at slike opplysninger er tilgjengelige. Dette betyr at så snart regnskap er levert, og dette er tilgjengelig i Brønnøysundregistrene, bør denne informasjonen, sammen med eventuelle betalingsanmerkninger og andre opplysninger knyttet til selve den juridiske personen, danne grunnlag for beregning av rating. Frem til slik informasjon er tilgjengelig, det vil si frem til den juridiske personen har levert sitt første årsregnskap, mener imidlertid departementet at det er gode grunner som taler for at det bør være adgang til å beregne rating på bakgrunn av opplysninger knyttet til personer i ledende stillinger i virksomheten.

Departementet bemerker samtidig at dersom det foreligger saklig behov for kredittvurdering, vil det være adgang til å innhente en fullstendig kredittopplysning, og at en slik opplysning vil kunne inneholde opplysninger om personer med ledende stillinger hos den juridiske personen, blant annet opplysninger fra konkursregisteret. Dersom personer med ledende stillinger i en virksomhet er registrert i konkursregisteret vil disse opplysningene kunne fremkomme av den fullstendige kredittopplysningen om den juridiske personen. Konkurskarantene er for øvrige ikke ansett som straff, jf. flere kjennelser i Høyesterett der retten legger til grunn at ilagt konkurskarantene ikke stenger for senere strafforfølgning for samme forhold, blant annet Rt. 2003 s. 1221 og Rt. 2003 s. 1243. Denne type opplysninger kan derfor behandles i kredittopplysningsvirksomhet uten hinder av lovforslaget § 8.

Departementet har for øvrig endret begrepsbruken i lovforslaget i tråd med innspill fra Datatilsynet.

6.2.5.7 Tidligere forespørsler

Departementet er kjent med at spørsmålet om bruk av opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger som grunnlag for kredittvurdering jevnlig har vært til vurdering, men uten at det hittil er funnet grunnlag for å tillate dette. Samtidig registrerer departementet at det kun er én høringsinstans som har tatt til orde for at det nå bør åpnes for bruk av opplysninger om tidligere forespørsler i kredittopplysningsvirksomhet.

Departementet er ikke avvisende til at informasjon om hvor aktiv en person er i kredittmarkedet kan si noe om vedkommendes kredittevne. Samtidig vil departementet peke på at det nylig er åpnet for registrering av fysiske personers gjeld nettopp for bruk i kredittvurderingssammenheng. Denne informasjonen om reell kreditt vil på en langt bedre og mer treffsikker måte være egnet til å si noe om en persons kredittevne enn informasjon om hvor ofte vedkommende har søkt kreditt vil kunne gjøre. Endringer i kredittopplysningsforetakenes tilgang til faktiske opplysninger om usikret gjeld, reduserer etter departementets vurdering behovet for å benytte mindre treffsikker informasjon. Basert på den gjeldsinformasjonen som nå vil være tilgjengelig, finner departementet det hensiktsmessig å videreføre forbudet mot bruk av opplysninger om tidligere forespørsler i kredittopplysningsvirksomhet, se lovforslaget § 13.