11 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 6 første ledd

Tredje ledd regulerer at barn som har ervervet norsk statsborgerskap etter §§ 4 eller 5, ikke lenger skal omfattes av § 6 første ledd i tilfeller der foreldre får tilbakekalt norsk statsborgerskap etter statsborgerloven ny § 26 første og annet ledd. Barn omfattes i slike tilfeller av ny § 26 tredje ledd og kan som hovedregel ikke tape sitt norske statsborgerskap.

Til § 26

Leddene i § 26 regulerer og presiserer adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap. På bakgrunn av at § 26 første ledd oppheves 1. januar 2020, jf. Lovvedtak 17 (2018–2019), Innst. 74 L (2018–2019), Prop. 111 L (2017–2018) Endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap) foreslår departementet at første ledd skal regulere deler av adgangen til tilbakekall av statsborgerskap som i dag følger av annet ledd.

Første ledd regulerer adgangen til omgjøring av vedtak om statsborgerskap etter forvaltningsloven § 35 og alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det er presisert at vedtaket bare kan omgjøres dersom grunnlaget for omgjøring er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Presiseringen endrer ikke gjeldene rett.

Annet ledd regulerer adgangen til å tilbakekalle et statsborgerskap dersom det er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger. Bestemmelsen begrenser tilbakekallsadgangen som ellers ville fulgt av de alminnelige regler om omgjøring på grunn av ugyldighet, ved at det stilles krav om at de uriktige eller ufullstendige opplysningene hadde vesentlig betydning for vedtaket og at de ble gitt eller fortiet av søkeren mot bedre vitende. Dersom de uriktige eller ufullstendige opplysningene ikke har hatt vesentlig betydning for vedtaket, skal tilbakekallsadgangen ikke benyttes. Uriktige forhold som forvaltningen har lagt til grunn for sitt vedtak, men som ikke kan klandres søkeren, kan ikke begrunne tilbakekall. Det følger av annet ledd at et vedtak om statsborgerskap anses som gyldig frem til vedtak om tilbakekall er truffet, selv om det hefter en alvorlig ugyldighetsgrunn ved vedtaket. Når statsborgerskap tilbakekalles på grunn av ugyldighet, inntrer imidlertid virkningen fra opprinnelig ervervstidspunkt. Vedkommende skal da anses for aldri å ha vært norsk.

Tredje ledd er en ny bestemmelse som regulerer adgangen til å tilbakekalle statsborgerskap ervervet av en søker som var under 18 år på tidspunktet for erverv eller søknad i tilfeller der statsborgerskapet er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre mot bedre vitende. Hovedregelen skal være at personer som søkte om eller ervervet statsborgerskap før fylte 18 år ikke kan miste sitt statsborgerskap som følge av at foreldrenes statsborgerskap tilbakekalles, eller som følge av uriktige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre. Personer som har fylt 18 år er dermed også omfattet av hovedregelen, dersom de var under 18 år da de søkte om eller ervervet norsk statsborgerskap.

I annet punktum fastsettes det et begrenset unntak fra hovedregelen, som åpner for tilbakekall der den det gjelder etter en konkret vurdering ikke anses å ha sterk tilknytning til riket. Hvorvidt en person anses å ha sterk tilknytning til riket eller ikke, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering hvor flere momenter er relevante, som botid, språk, skolegang, alder, arbeid, deltakelse i fritidsaktiviteter, langvarig opphold utenfor riket, tilknytning til opprinnelseslandet, om personen har søsken som beholder sitt norske statsborgerskap m.m. Ved vurderingen av tilknytning kan det ses hen til etablert forvaltningspraksis i saker etter utlendingsforskriften § 8-5, jf. utlendingsloven § 38 (om vurderingen av sterke menneskelige hensyn og vekten av barns tilknytning til riket). Etter etablert forvaltningspraksis kreves det i dag mer enn fire og et halvt års botid og ett års skolegang for å få innvilget oppholdstillatelse etter bestemmelsen, forutsatt at det kun foreligger mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.

Barns statsborgerskap skal ikke tilbakekalles dersom tilbakekall av det norske statsborgerskapet vil medføre at barnet blir statsløst. Departementet gjør imidlertid unntak fra dette utgangspunktet for barn som på en enkel måte kan bli statsborger av et annet land. Registrering av statsborgerskap som barnet har ervervet automatisk ved fødselen og melding om statsborgerskap er å betrakte som en enkel prosedyre, så fremt det ikke stilles vilkår i tilknytning til dette som er vanskelig å oppfylle, som for eksempel at barnet må være bosatt i opprinnelseslandet på registrerings- eller meldingstidspunktet. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

Fjerde ledd er en lovfesting av at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall. Forholdets alvor vurderes opp mot statsborgerens tilknytning til riket og tilbakekall av statsborgerskapet må etter denne vurderingen være et forholdsmessig inngrep. Det må være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen eller vedkommendes nærmeste familie påføres ved å tape statsborgerskapet. Betydningen av botid og tiden som er gått siden vedkommende ble innvilget norsk statsborgerskap, må vurderes konkret i den enkelte sak. I vurderingen kan også andre forhold få betydning, som for eksempel graden av integrering og forholdets alvor. Det kan tenkes tilfeller der en person har vært bosatt i lang tid i Norge, men likevel ikke har sterk tilknytning til Norge. I tilfeller hvor vedkommende bevisst og aktivt har benyttet mer enn én identitet, skal det i utgangspunktet svært mye til før et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap kan anses uforholdsmessig. Det samme vil gjelde saker der vedkommende har begått alvorlig kriminalitet. Eventuell langvarig statsløshet som en konsekvens av tilbakekall, skal være et moment i forholdsmessighetsvurderingen. Dersom en person vil bli statsløs i lang tid som konsekvens av vedtaket om tilbakekall, vil det kunne være uforholdsmessig å tilbakekalle det norske statsborgerskapet.

Det presiseres at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i tilbakekallssaker som berører barn.

Til § 27

I første ledd er det foretatt mindre justeringer for å tilpasse leddet til lovendringer foretatt i lov 20. desember 2018 nr. 121 om endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap).

Tredje ledd får et nytt tillegg i sjette punktum som gir regler om behandlingen av klager på vedtak om tilbakekall av statsborgerskap etter § 26. Den enkelte sak behandles i nemndmøte med en nemndleder og to nemndmedlemmer. Etter syvende punktum har klageren adgang til å møte personlig og uttale seg i nemdmøtet. Dette innebærer at klageren alltid skal bli forespurt om å møte i nemndmøtet. Dersom klageren ikke ønsker å møte, kan saken avgjøres i nemndmøte uten at klageren møter personlig.

I femte ledd er en setning fjernet fordi denne inneholdt en henvisning til § 26 annet ledd, som nå er foreslått endret. Setningen er derfor overflødig.

I syvende ledd fjerde punktum er det inntatt nye regler om at det skal gis fritt rettsråd fra tidspunktet for Utlendingsdirektoratets forhåndsvarsel om tilbakekall av statsborgerskap. Fritt rettsråd skal gis som stykkpris etter stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr 1. bokstav a. Dette innebærer at det betales tre ganger offentlig salærsats når saken kommer i gang, det vil si når Utlendingsdirektoratet har forhåndsvarslet om tilbakekall, og deretter en gang salærsats i tillegg for klage og fem ganger salærsats i tillegg for personlig fremmøte i UNE.

I åttende ledd er det foretatt mindre språklige endringer.

Til endringer i lov 13. juni 1980 om fri rettshjelp (rettshjelploven)

§ 11 første ledd nr 1

Som en følge av endringen i statsborgerloven, er det nødvendig å gjøre en endring i henvisningen fra rettshjelploven § 11 første ledd nr. 1.

Det føyes til en henvisning til nytt fjerde punktum i statsborgerloven § 27 syvende ledd.