4 Unntak fra aldersgrensen for lakrispiper mv.
4.1 Gjeldende rett
Ved en endring i tobakksskadeloven i 2012 ble aldersgrensen for salg av tobakksvarer i lovens § 17 utvidet til også å gjelde for tobakksimitasjoner. Tobakksimitasjoner er for eksempel lakrispiper, sjokoladesigaretter mv.
Tobakkskonvensjonen artikkel 16 nr. 1 bokstav c oppfordrer partene til å forby salg av godteri, leker og andre produkter formet som tobakksvarer som appellerer til mindreårige.
4.2 Høringsforslaget
Det ble i høringsnotatet om tobakksdirektivet foreslått å unnta næringsmidler formet som tobakksvarer fra aldersgrensen i § 17. Forslaget hang sammen med et forslag om å unnta slike varer fra oppstillingsforbudet i § 24 annet ledd.
En slik endring vil medføre at lakrispiper og lignende kan stilles ut i butikkene på vanlig måte og kjøpes av alle uavhengig av alder.
4.3 Høringsinstansenes syn
Flere av høringsinstansene går sterkt imot forslaget. Helsedirektoratet uttaler:
«Departementet foreslår å fjerne forbudet mot salg av næringsmidler formet som tobakksvarer, samt fjerne aldersgrensen. Dette står i direkte motstrid til tobakkskonvensjonens anbefaling om å forby slike varer. Direktoratet ser at oppstillingsforbud og aldersgrense kan ha fått noen utilsiktede virkninger, særlig når det gjelder lakrispiper, et produkt som ikke en gang ligner særlig på originalproduktet. Vi mener imidlertid at det er mye som taler for at f.eks. sjokoladesigaretter som ser identisk ut med vanlige sigaretter, bør være underlagt regulering.
Departementet viser til at et unntak for disse produktene vil kunne motvirke det langsiktige arbeidet med denormalisering av tobakksvarer og tobakksbruk. Vi støtter et slikt synspunkt. I tillegg vil oppstilling av slike produkter være et direkte brudd med reklameforbudet fordi det vil være indirekte reklame for tobakksvarer. Vi ønsker ikke at næringsmidler utformet som tobakksvarer skal bli en kanal for tobakksindustriens markedsføring av egne produkter.»
Helsedirektoratet viser videre til barnekonvensjonen som sier at hensynet til barnets beste skal legges til grunn, og spør hvem andre enn barn slike produkter er laget for. De uttaler videre:
«Vi vet at eksponering i seg selv er en del av et produkts markedsføring. Sett i lys av hvem sjokoladesigaretter o.l. er laget for mener direktoratet at oppstilling av denne type produkter i butikk bør forbys.
Til departementets synspunkt om at det ikke er et særlig omfattende salg av slike varer i Norge vil direktoratet innvende at det trolig nettopp skyldes dagens aldersgrense, forbud mot synlig oppstilling og de hensynene som ligger til grunn for disse forbudene. Dette underbygges også av informasjon om at omsetningen av slike produkter i Sverige og Danmark, hvor slike produkter selges «åpent» i butikk, er høy.
Departementets hensyn til forenkling av regelverket mener vi ikke kan tillegges vekt da tobakksimitasjoner allerede er underlagt salgsbegrensninger godt implementert i norsk regelverk og fordi vi mener forbudet er svært godt forankret i tobakkspolitiske hensyn.»
Også Kreftforeningen er negative til forslaget:
«Formålet med et oppstillingsforbud er å begrense reklameeffekten av å ha slike varer synlig i butikkhyllene. Formålet med å ha en 18 års aldersgrense er å hindre at barn og unge kjøper slike varer. Siktemålet med begge tiltakene er særlig å forebygge [at] barn og unge begynner med tobakk, og dermed redusere helseskader på sikt jf. tobakkskadelovens § 1. (…)
I høringsnotatet brukes lakrispiper som eksempel på godteri utformet som tobakk. Det fremstår som en avsporing av debatten å vise til lakrispiper, de likner ikke en gang på en vanlig pipe. Det vi er bekymret for er for eksempel tyggis og sjokolade formet som ekte sigaretter og hvor noen varianter også sender ut en røyksky når man puster i den.
Godteri formet som sigaretter vil appellere særlig til barn og vil kunne bli et spennende leketøy. Både ved å se tobakksgodteri i butikkhyllene og gjennom rollelek med tobakksgodteri, vil tobakk kunne normaliseres overfor unge, og få tobakk til å fremstå som noe uskyldig.
Tobakkskonvensjonen som Norge er bundet av, oppfordrer land til å forby salg av «godteri utformet som tobakk som appellerer til mindreårige» jf. artikkel 16. nr. 1 bokstav c. Det er derfor svært oppsiktsvekkende at departementet vil oppheve det norske forbudet, som er i tråd med tobakkskonvensjonen.
Barn er en særlig sårbar gruppe, som skal beskyttes mot markedsføring særlig rettet mot dem.
Kreftforeningen mener at lovforslaget strider mot barnekonvensjonen art. 3 (barnets beste), art. 6 (retten til liv) og art. 24 (retten til helse). Det følger av barnekonvensjonen art. 3 at ved innføring av lovbestemmelser som berører barn, så skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hvis departementet går videre med forslaget til Stortinget så ber Kreftforeningen departementet dokumentere hvorfor lovforslaget anses å være til det beste for barna jf. barnekonvensjonen art. 3.»
Kreftregisteret uttaler:
«Departementet tar til orde for å tillate salg av næringsmidler formet som tobakksvarer til mindreårige, samt fremvisning av disse på salgsstedet …. Dette vil gjelde for lakrispiper, sjokoladesigaretter, snusetterligninger osv. Kreftregisteret minner om at en slik oppmykning av regelverket kan tenkes å åpne for salg av tobakksetterligninger i tradisjonelle elegante etuier med logoer, gull og fine farger, samtidig som tobakksvarer etter hvert må ha standardisert, nøytral emballasje med advarselsmerking. Vi vil videre peke på at WHOs tobakkskonvensjon (2003) tvert imot tilrår at landene innfører «forbud mot produksjon og salg av søtsaker, knask, leketøy eller andre gjenstander som har form som tobakksprodukter, og som appellerer til mindreårige»…. Kreftregisteret mener derfor at forslaget fra Departementet om salg og fremvisning av næringsmidler formet som tobakksvarer bør trekkes tilbake.»
Nasjonalt råd for tobakksforebygging uttaler:
«Rådet stiller seg svært negative og undrende til departementets forslag om å gjøre unntak i oppstillingsforbudet og kravet om 18 års aldersgrense for «næringsmidler formet som tobakk».
Tobakkskonvensjonen artikkel 16 nr. 1 bokstav c, oppfordrer partene til å forby salg av godteri utformet som tobakk som appellerer til mindreårige. Det er oppsiktsvekkende at departementet foreslår et unntak som er i strid med tobakkskonvensjonen, og som undergraver det langsiktige arbeidet norske myndigheter har gjort de siste 30 årene for å få på plass et stadig mer omfattende reklameforbud mot tobakk i Norge. (…)
Tobakk kan ikke sammenlignes med noe annet produkt som selges i dagligvarehandelen. Røyk er svært avhengighetsskapende, og er dødelig når man bruker produktene nettopp på den måten produktet er ment å brukes. Barn lærer gjennom å leke. De vil bli fortrolige med røyk hvis de ser og leker med tyggegummi- eller sjokoladesigaretter. Godteri formet som røyk eller snus vil kunne få tobakk til å fremstå som noe harmløst for barn. Det er spesielt viktig for barn og unge å møte et helhetlig bilde av tobakk som noe som skader kroppen. Det er også grunnen til at tobakkskonvensjonen artikkel 16 nr. 1 bokstav c oppfordrer partene til å forby salg av godteri utformet som tobakk som appellerer til mindreårige. (…)
Som en del av begrunnelsen skriver departementet at «departementet ikke har inntrykk av at salget av slike varer er særlig omfattende i Norge». Dette er et sirkelresonnement. Det er nærliggende å anta at grunnen til at salget av slike varer ikke er omfattende i Norge i dag, er fordi vi har et oppstillingsforbud og 18 års aldersgrense. Godteri formet som tobakk er dermed ikke en reklamemulighet for tobakksindustrien i Norge, slik det er i Danmark. At «salg av slike varer ikke er særlig omfattende i Norge» burde heller være et argument for å opprettholde oppstillingsforbudet og aldersgrense, fordi det indikerer at disse to tiltakene har ønsket effekt.»
Epidemi viser til en litteraturstudie fra 2000, som ifølge dem dokumenterer at industrien ser på godteri-sigarettene som god, indirekte markedsføring. De uttaler:
«Tobakksindustrien har altså vært fornøyd med godteri-sigarettenes popularitet. Vi behøver ikke spekulere så mye på grunnen: Industrien har sett på godteri-sigarettene som en opplæring av en ny generasjon røykere.
Forbudet mot oppstilling av godteri-sigaretter og aldersgrensen for omsetning ble innført med fornuftige grunner som fortsatt er gyldige.»
Videre viser Epidemi til en studie fra 2007, og fremholder at godterisigaretter fungerer som en opplæring av barn til røyking. Avslutningsvis trekker Epidemi en sammenheng til forslaget om standardiserte tobakkspakninger:
«Godteri-sigaretter kan fungere som indirekte tobakksreklame. Godteri-hyllene i butikkene er gjerne plassert nær kassene; omtrent der sigarettene var plassert før. Med de foreslåtte endringene kan man forestille seg at tobakksprodusentene ser en ny markedsføringsmulighet, som vil bli enda viktigere for dem når nøytrale pakninger innføres. Produsentene kan markedsføre godteri-sigaretter i pakker av samme format og konsistens som vanlige sigarettpakninger og liknende design og navn. Hyllene kan altså fylles med 20-pakninger med «Prins lakrissigaretter» og «Kamel sjokoladesigaretter». Dermed minnes røykerne på at de må kjøpe ei pakke sigaretter, og dermed fristes også eks-røykerne til kanskje å kjøpe med seg sigaretter.»
Også Bergen kommune, Tannlegeforeningen, LMT og professor Tore Sanner er negative til forslaget.
Vennesla kommune og Aurskog-Høland kommune støtter forslaget uten nærmere begrunnelse.
4.4 Departementets vurderinger
Forslaget om et unntak fra aldersgrensen for godteri utformet som tobakksvarer har sin bakgrunn i forslaget om å unnta slike varer fra oppstillingsforbudet. Det har fra enkelte hold kommet kritikk av at oppstillingsforbudet også gjelder for lakrispiper og lignende produkter. Regjeringen har i henhold til regjeringserklæringen som mål å forenkle lover og regler, og fjerne unødvendige forbud.
I høringsnotatet ble det foreslått at unntaket skulle tas inn i selve lovbestemmelsen. Departementet vurderer nå at det er mer hensiktsmessig at det inntas en generell forskriftshjemmel i § 17, som gir departementet myndighet til å gjøre unntak fra bestemmelsen. Når det gjelder forslaget om et unntak fra oppstillingsforbudet, har departementet allerede unntakshjemmel i lovens § 24.
Flere høringsinstanser har vist til at forslaget er i strid med tobakkskonvensjonen og barnekonvensjonen.
Når det gjelder tobakkskonvensjonen, oppstiller denne i artikkel 16 nr. 1 en forpliktelse for partene til å iverksette effektive tiltak for å forby salg av tobakksvarer til mindreårige. Departementet arbeider for tiden med forslag til en ny tilsynsordning for tobakkssalg, som nettopp skal hindre salg av tobakksvarer til mindreårige. I artikkel 16 nr. 1 bokstav c er forbud mot salg av godteri mv. formet som en tobakksvare inntatt som en anbefaling til partene. Partene står fritt til heller å innføre andre effektive tiltak for å nå målsetningen. Departementet anser derfor at et unntak fra aldergrensen i dette tilfellet ikke er i strid med tobakkskonvensjonens forpliktelser.
Når det gjelder barnekonvensjonen, mener departementet at denne ikke har noen direkte betydning for det aktuelle forslaget. Departementet kan ikke se at økt tilgang på lakrispiper mv. i nevneverdig grad vil påvirke barns helse. Lakrispiper o.l. kjøpes og benyttes ikke kun av barn, de er godteriprodukter som vil kunne appellere til alle aldersgrupper. Enkelte høringsinstanser er i sine uttalelser bekymret for at barn som eksponeres for godterisigaretter i større grad blir røykere. Departementet mener at det snevre unntaket som her foreslås, ikke i seg selv vil ha slik negativ effekt at det vil utligne effekten av andre og større tiltak for å hindre rekruttering av barn og unge til tobakksbruk, herunder standardiserte tobakkspakninger og forbud mot sigaretter med karakteristisk smak. Departementet antar videre at det primært er lakrispiper som er det relevante godteriproduktet for unntaket i Norge. På bakgrunn av holdningsendringene i samfunnet, forventes det et svært lite marked for eksempelvis sjokoladesigaretter, da de fleste foreldre i liten grad vil ønske å gi slike produkter til sine barn.