2 Bakgrunn

2.1 Hovedtrekkene i foreldrepengeordningen

Foreldrepengeordningen er regulert i kapittel 14 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon.

Rett til foreldrepenger opparbeides gjennom yrkesaktivitet. For å ha rett til foreldrepenger må forelderen ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før vedkommende starter sitt foreldrepengeuttak. Beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (grunnbeløpet er fra mai 2021 106 399 kroner). Likestilt med yrkesaktivitet er blant annet tidsrom forelderen har mottatt dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Se folketrygdloven §§ 14-6 og 14-7.

Foreldrepengeperioden er 49 uker med full sats (100 prosent av beregningsgrunnlaget) eller 59 uker med redusert sats (80 prosent av beregningsgrunnlaget), se folketrygdloven § 14-9. Foreldrepenger beregnes etter samme regler som sykepenger. Folketrygden utbetaler ikke foreldrepenger for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet (for tiden 638 394 kroner), jf. § 14-7. Offentlige arbeidsgivere og mange private arbeidsgivere dekker det overskytende, slik at arbeidstakeren får full lønn (eventuelt 80 prosent av full lønn) under permisjonen.

Hvis begge foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger, deler de perioden mellom seg. Mor må begynne uttak av foreldrepenger senest tre uker før fødselen av hensyn til sin egen og fosterets helse. De første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor for å sikre tid til restitusjon etter graviditet og fødsel. 15 uker er forbeholdt mor (mødrekvoten) og 15 uker er forbeholdt far (fedrekvoten). Hvis foreldrene har valgt 80 prosent-alternativet, er kvotene 19 uker. De første seks ukene etter fødsel som er forbeholdt mor, inngår i hennes kvote. Resten av perioden etter fødsel, fellesperioden (16 uker hvis foreldrene har valgt full sats og 18 uker hvis foreldrene har valgt redusert sats), bestemmer foreldrene selv fordelingen av. Se nærmere i folketrygdloven §§ 14-9 og 14-10.

Hvis bare mor har opptjent rett til foreldrepenger, får hun hele foreldrepengeperioden alene. Hun kan dermed ta ut 49/59 uker. Hvis bare far har opptjent rett, kan han ta ut inntil 40/50 uker, forutsatt at mor er i aktivitet, jf. folketrygdloven § 14-13. Se nærmere om dette i punkt 4.1.

Foreldrepenger kan tas ut helt fram til barnet fyller tre år. Hvis foreldrene venter et nytt barn, faller stønadsdagene for det første barnet bort når stønadsperioden for det neste barnet starter, se folketrygdloven § 14-10 og nærmere omtale i punkt 6.1.

Hvis en forelder er medlem i folketrygden, kan han/hun ta ut foreldrepenger under opphold i utlandet, jf. folketrygdloven § 14-2. Foreldrepengeperioden kan i utgangspunktet ikke utsettes hvis forelderen tar arbeid i utlandet. Begrunnelsen for dette er at hvis man tar arbeid i utlandet, vil medlemskapet i folketrygden opphøre, jf. folketrygdloven § 2-14. Ved arbeid i annet EØS-land er det derimot mulig å utsette og gradere uttaket av foreldrepenger.

Reglene i foreldrepengeordningen som gjelder for fedre, gjelder tilsvarende for medmødre, jf. § 4 a i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre som fastsetter at regler i lov eller forskrift som gjelder om eller for en far, gjelder på samme vis for en medmor. For enkelhets skyld omtales kun fedre videre i proposisjonen.

For foreldre som adopterer, gjelder tilsvarende regelverk som omtalt ovenfor. Ved adopsjon gis imidlertid ikke foreldrepenger før omsorgsovertakelsen og stønadsperioden er i slike tilfeller 46/56 uker, se folketrygdloven § 14-9. Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter omsorgsovertakelsen, se § 14-10. Drøftelsen og forslagene nedenfor gjelder tilsvarende for foreldre som har adoptert.

2.2 EUs direktiv om et balansert arbeids- og familieliv

EU vedtok 20. juni 2019 direktiv (EU) 2019/1158 om balanse mellom arbeidsliv og privatliv for foreldre og omsorgspersoner og om opphevelse av Rådets direktiv 2010/18/EU (heretter «direktivet om et balansert arbeids- og familieliv» eller «WLB-direktivet»). Direktivet erstatter direktiv 2010/18/EU, gitt i rammeavtalen mellom de europeiske partene i arbeidslivet om permisjon for foreldre i arbeid. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.

Formålet med direktivet, med bestemmelser som skal legge til rette for et balansert arbeids- og familieliv, er blant annet å fremme likestilling av kvinner, herunder kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet, og en mer lik fordeling av omsorgsansvaret for barn mellom kvinner og menn.

Direktivet kommer til anvendelse for arbeidstakere, se WLB-direktivet artikkel 2.

Artikkel 4 nr. 1 i WLB-direktivet innebærer at fedre skal ha rett til ti dager betalt permisjon fra arbeid i forbindelse med barnets fødsel. Medlemsstatene kan bestemme om deler av permisjonen skal kunne tas før barnet er født, eller kun etter fødselen, samt om det skal være adgang til et fleksibelt uttak av permisjonen, for eksempel om permisjonen skal kunne deles opp eller tas i kombinasjon med arbeid.

Artikkel 5 nr. 1 innebærer at foreldre skal ha rett til minst fire måneder betalt permisjon. Medlemsstatene kan bestemme om permisjonen må tas før barnet når en viss alder, som kan være inntil barnet er åtte år. Videre skal medlemsstatene sørge for at to måneder av permisjonen ikke kan overføres til den andre forelderen, jf. artikkel 5 nr. 2. Medlemsstatene kan gjøre retten til permisjon betinget av forutgående arbeidsforhold av en viss varighet, som ikke kan overstige ett år, jf. artikkel 5 nr. 4.

Direktivet stiller visse krav til hvilket nivå det bør være på ytelsene i permisjonstiden, jf. artikkel 8.

Når det gjelder fedres rett til ti dager permisjon i forbindelse med fødselen, skal betaling eller ytelser i denne perioden tilsvare det vedkommende vil få ved opphold i arbeidet på grunn av forhold ved arbeidstakerens helse, jf. artikkel 8 nr. 2. Ytelsen som mottas må med andre ord tilsvare nivået for sykepenger i medlemsstaten. Medlemsstatene kan gjøre rett til betaling eller ytelser under permisjon betinget av et forutgående arbeidsforhold av en viss varighet, som ikke kan overstige seks måneder forut for fødselen, jf. artikkel 8 nr. 2.

Når det gjelder foreldrenes rett til fire måneders permisjon hver, gis medlemsstatene en noe større skjønnsfrihet til å fastsette nivået på ytelsen, men nivået skal være slik at det stimulerer til uttak av slik permisjon, jf. artikkel 8 nr. 3.

EUs svangerskapsdirektiv (92/85/EEC) er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv endrer ikke kvinners rettigheter under svangerskapsdirektivet. Det følger av blant annet premiss 47 i fortalen at WLB-direktivet ikke skal redusere kvinners rettigheter under svangerskapsdirektivet. Permisjon under WLB-direktivet kommer derfor i tillegg til kvinners rett til svangerskapspermisjon. Under svangerskapsdirektivet skal medlemsstatene sørge for at kvinnelige arbeidstakere har rett til sammenhengende permisjon i minimum 14 uker før eller etter fødsel jf. artikkel 8 nr. 1. Minst to uker skal være obligatorisk permisjon, jf. artikkel 8 nr. 2. Kvinner skal motta betaling eller ytelser under permisjonen, og nivået skal minst være på nivået for sykepenger i medlemsstaten.

WLB-direktivet trådte i kraft 2. august 2019. I EU er fristen for gjennomføring 2. august 2022. EU-landene gis anledning til å utsette innføringen av rett til betalt permisjon for to av de åtte permisjonsukene til hver av foreldrene til 2. august 2024. Da direktivet foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen, kan Norges frist for å gjennomføre direktivet bli noe senere enn 2. august 2022.