6 Rett til uttak av foreldrepenger ved tette fødsler mv.

6.1 Gjeldende rett

I folketrygdloven § 14-10 tredje ledd andre punktum er det fastsatt at stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperiode for nytt barn starter. Bestemmelsen kom inn i loven i 2019 som lovfesting av langvarig praksis, se Prop. 168 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen) punkt 10.

6.2 EUs direktiv om et balansert arbeids- og familieliv og EUs svangerskapsdirektiv

WLB-direktivet og svangerskapsdirektivet setter krav til at den enkelte forelder skal være sikret minimumsrettigheter og gir foreldrene individuelle rettigheter. Svangerskapsdirektivet gir mødre som føder rett til 14 uker betalt permisjon (før eller etter fødsel). WLB-direktivet innebærer også at hver av foreldrene har rett til åtte uker betalt permisjon. Det kan stilles spørsmål ved om det er innenfor rettighetene foreldrene har etter EU-direktivene at foreldre mister foreldrepengerettigheter som det tidsmessig har vært vanskelig, eller ikke mulig, å ta ut.

6.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår at foreldre som får barn med mindre enn 48 uker mellom fødslene beholder muligheten til å ta ut det som gjenstår av deres minimumsrettigheter etter EUs svangerskapsdirektiv og WLB-direktivet, det vil si 22 uker til kvinner som føder og åtte uker til fedre, medmødre og adoptivmødre.

Bakgrunnen for bortfallsregelen er at foreldrenes inntektstap ikke skal kompenseres to ganger. De aller fleste foreldre har mulighet til å tilpasse seg bestemmelsen, og ta ut foreldrepenger for det første barnet før en eventuell ny foreldrepengeperiode starter. Departementet foreslår at bestemmelsen i hovedsak beholdes som i dag.

Bortfallsbestemmelsen kan imidlertid i enkelte tilfeller, når fødsler er tette i tid, medføre at foreldre mister foreldrepenger selv om de har svært små barn.

Slike situasjoner kan eksempelvis være hvis et par får barn nummer to raskt etter barn nummer én, for eksempel hvis barn nummer to er prematurt. Det kan også skje hvis et par er i en adopsjonsprosess og kvinnen blir gravid underveis i prosessen. Siden mødre tar ut foreldrepenger først etter en fødsel, er det ofte far som mister foreldrepengene for barn nummer én når mor starter stønadsperioden for barn nummer to. Bortfallsbestemmelsen kan treffe par som får barn tett og gi relativt krevende omsorgsoppgaver for en mor som også skal ivareta et nyfødt barn. Når barn fødes svært tett, vil barnehageplass ikke være et relevant alternativ.

Bortfallsregelen kan også ramme to kvinner som føder hvert sitt barn og er medmødre til hverandres barn. Dette er en problemstilling som er tatt opp med departementet ved et par anledninger. Kvinnen som føder barn først, mister foreldrepengene når den andre kvinnen starter sin foreldrepengeperiode tre uker før fødsel for deres barn nummer to. Kvinnen som føder barn først, må gå ut i arbeid med mindre hun har anledning til å være hjemme ulønnet. Kvinnen som føder sist, må da ta seg av også det eldste barnet (som likevel kan være lite) mens hun venter på å føde eller har født for kort tid siden.

Når en kvinne som for kort tid siden har født, mister foreldrepengerettigheter, har det en side til mødrevern, altså hvordan ivareta kvinners helse før og etter fødsel, og hvordan tilrettelegge for amming.

Departementet peker også på at direktivet for et balansert arbeids- og familieliv gir hver av foreldrene minimumsrettigheter. Det kan stilles spørsmål ved om det er i tråd med EU-direktivene at foreldre mister foreldrepengerettigheter som det tidsmessig har vært vanskelig, eller ikke mulig, å ta ut. For å sikre at foreldres rettigheter etter svangerskapsdirektivet og WLB-direktivet ivaretas, foreslår departementet å innføre et unntak fra bortfallsregelen. Unntaket vil gjelde for foreldre som ikke har mulighet til å tilpasse seg eller planlegge foreldrepengeuttaket slik at foreldrene får tatt ut minsterettighetene etter de nevnte direktivene.

Departementet foreslår at foreldre som får barn med 48 uker eller mindre mellom fødslene beholder muligheten til å ta ut det som gjenstår av deres minimumsrettigheter. Det vil med andre ord gjelde familier som får et nytt barn når det første barnet er mindre enn 11 måneder. For alle praktiske formål vil denne grensen være mest aktuell for de fedrene som ikke har tatt ut sine stønadsuker, men det kan også gjelde andre tilfeller, for eksempel der kvinner føder hvert sitt barn og er medmødre til hverandres barn.

Bakgrunnen for at departementet foreslår å definere tette fødsler til 48 uker eller mindre, er at det for disse foreldrene kan være vanskelig, og i noen tilfeller umulig, å tilpasse foreldrepengeuttaket slik at foreldrene får tatt ut minimumsrettighetene. Fedre vil for eksempel ved 80 prosent dekningsgrad ofte ikke rekke å ta ut åtte uker foreldrepenger dersom de får et nytt barn etter 48 uker eller mindre (mor tar ut mødrekvoten (19 uker) pluss fellesdelen (18 uker), far tar ut åtte uker og mor starter nytt uttak tre uker før termin). I den grad deler av stønadsperioden ut over minstekravet ikke er tatt ut innenfor 48 uker, vil disse dagene falle bort.

Endringen sikrer at foreldrene har mulighet til å ta ut sine minimumsrettigheter. For kvinner som føder, vil det si 22 uker før eller etter fødsel. Adoptivmødre er ikke omfattet av svangerskapsdirektivet, men har en rett til åtte uker permisjon etter WLB-direktivet. Fedre har rett til åtte uker permisjon. Det samme gjelder medmødre. Medmødres rett vil ikke framkomme direkte av folketrygdloven, men reglene i foreldrepengeordningen som gjelder for fedre, gjelder tilsvarende for medmødre, jf. barneloven § 4 a som fastsetter at regler i lov eller forskrift som gjelder om eller for en far, gjelder på samme vis om eller for en medmor.