7 Mulige konsekvenser av departementets forslag

7.1 Fedres rett til åtte uker foreldrepenger

Departementets forslag innebærer at fedre med opptjening til foreldrepenger får rett til å ta ut foreldrepenger i åtte uker (fra 2024 vil det være ti uker). Disse fedrene har i prinsippet mulighet til å ta ut foreldrepenger også i dag, men det forutsetter at mor går ut i arbeid, studier mv. etter fødselen. Etter endringen vil det ikke bli stilt noen vilkår til fars uttak av de åtte ukene. Endringen gir disse fedrene en økt mulighet til å ta ut foreldrepenger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at om lag 4 900 fedre årlig får nye rettigheter som følge av endringen. Anslaget over økte utgifter for folketrygden er usikkert da man ikke kan vite nøyaktig hvor stor denne gruppen er og hvor mye av rettighetene de vil ta ut, se punkt 9. Direktoratet har begrenset informasjon om fedrene som har opptjent foreldrepenger, men som ikke får tatt dem ut på grunn av mødrenes manglende aktivitet. Dette er fedre som ikke tar ut foreldrepenger i dag og som derfor heller ikke finnes i etatens systemer.

Departementet forventer at svært mange av fedrene som får nye foreldrepengerettigheter, vil ta dem ut helt eller delvis.

Det er imidlertid ikke helt gitt hvordan fedrene vil tilpasse seg regelendringene og hvor mange stønadsdager de vil ta ut. I de aller fleste foreldrepar har begge vært i arbeid og har dermed opptjent foreldrepenger. Disse foreldreparene får en periode som de deler mellom seg, og begge skal også tilbake til arbeid etter endt permisjon. Hvis far ikke benytter seg av sine fedrekvoteuker, faller disse stønadsukene bort. Dette er ikke situasjonen for gruppen som blir omfattet av den foreliggende endringen: Far er i arbeid, mens mor enten ikke har vært i arbeid i tiden før fødselen, eller hun har arbeidet for lite til å tjene opp rett til foreldrepenger. Årsakene til dette kan være flere. Mor kan ha valgt å ikke arbeide utenfor hjemmet eller hun kan ha hatt en løsere tilknytning til arbeidslivet. Mor kan også ha vært i annen aktivitet utenfor hjemmet før fødselen som ikke gir foreldrepengerettigheter. Eksempelvis kan hun ha studert, deltatt i arbeidsmarkedstiltak, eller hatt opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tiden etter fødsel kan det være slik at hun ikke har mulighet til å gå ut i aktivitet som fyller aktivitetskravet i folketrygdloven (se punkt 4.1), eller ikke ønsker dette. De berørte er således ikke en ensartet gruppe, og det er da heller ikke entydig lett å forutsi i hvor stor grad fedre vil benytte seg av sine nye rettigheter.

Aktivitetskravet innebærer i dag et insentiv til at kvinner skal opparbeide seg rett til foreldrepenger gjennom arbeidsdeltakelse og til å holde på en tilknytning til arbeidsmarkedet. Sammenlignet med dagens regelverk vil innføring av selvstendig uttaksrett til far for åtte uker svekke et slikt insentiv i regelverket, ettersom stønadsuttaket i mindre grad vil avhenge av mors arbeidstilknytning. Departementet vil imidlertid understreke at aktivitetskravet fortsatt vil bestå for stønadsuker utover forslagets åtte uker og far vil fortsatt få et lavere antall uker enn tilfellet hvor også mor har opptjent rett til foreldrepenger, se omtale av foreldrepenger når både mor og far har opparbeidede rettigheter i punkt 3.2.

Fedre som er arbeidstakere har rett til foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven. Ettersom gruppen fedre vi taler om her, ikke tidligere har hatt rett til foreldrepenger under permisjonen, legger departementet til grunn at få har benyttet seg av permisjonsretten. Det betyr at utvidet rett til foreldrepenger vil bety at flere fedre vil ta ut foreldrepermisjon og dermed ha fravær fra sin arbeidsplass. For de arbeidsgiverne dette omfatter, kan regelendringen oppleves som en ulempe sammenlignet med dagens regler.

7.2 Fedres rett til to uker foreldrepenger i forbindelse med fødselen

Departementets forslag gir fedre rett til å ta ut to uker med foreldrepenger i forbindelse med fødselen. Dette vil gjelde alle fedre, også de som har rett til foreldrepenger i dag. I tilfeller der også mor har opptjent rett til foreldrepenger, kan foreldrene i to uker være hjemme med foreldrepenger fra folketrygdloven samtidig. Det bryter med hovedregelen om at kun en av foreldrene kan motta fulle foreldrepenger av gangen. Departementet kan ikke se at et avgrenset dobbeltuttak av foreldrepenger er særskilt problematisk. Det er videre opp til foreldrene om de ønsker en slik løsning. Konsekvensen blir at far bruker to av ukene han ellers kunne spart til barnet blir eldre.

Mange fedre har tariffestet, eller individuelt avtalt, rett til permisjon med full lønn i to uker i forbindelse med fødselen. Dette er ikke en del av foreldrepengeordningen. Det vil være opp til den enkelte familie å bestemme om deler av fedrekvoten skal tas ut ved fødselen. For de som har tariffestede eller individuelle rettigheter er det grunn til å tro at dagens uttaksmønster opprettholdes i de aller fleste tilfeller. De som har lønn fra arbeidsgiver under permisjonen, vil antakeligvis heller bruke foreldrepengeukene på et senere tidspunkt; slik kan de være hjemme med lønn/foreldrepenger lengst mulig. De som ikke har lønn fra arbeidsgiver, kan ønske å være hjemme med mor og barn i forbindelse med fødselen. I så fall forbruker de to av ukene de ellers kunne tatt senere. Det vil for eksempel bety at selvstendig næringsdrivende og andre uten rett til lønnet permisjon ved fødsel, kan oppleve at de får en kortere fedrekvote, hvis de tar ut foreldrepenger ved fødselen. Departementet kan ikke se at dette skal være et argument mot løsningen. Omleggingen gir på den annen side fedre økt fleksibilitet i når fedrekvoten kan tas ut, noe som må anses å være en fordel.

Forslaget om å gi far adgang til å ta ut foreldrepenger i forbindelse med fødselen, gir ikke far nye rettigheter til permisjon etter arbeidsmiljøloven. Når far kan ta ut foreldrepenger i disse ukene, kan det imidlertid tenkes at flere vil benytte seg av ukene. Foreldrepengeperioden utvides ikke. Dermed er det mulig at far tar en kortere permisjon når barnet er eldre enn han ville gjort med dagens regler, slik at samlet fravær fra arbeidsgiver ikke nødvendigvis blir lengre enn i dag.

7.3 Rett til uttak av foreldrepenger ved tette fødsler mv.

Forslaget er et snevert unntak fra regelen om at resten av foreldrepengene faller bort når stønadsperioden for et nytt barn starter. Unntaket vil gjelde der et par får et nytt barn 48 uker eller mindre etter det forrige barnet. Det er få som får barn med så kort mellomrom. Som en illustrasjon var det i 2019 139 mødre som fødte eller adopterte barn med 53 uker eller kortere mellom to fødsler. Departementets forslag vil altså omfatte enda færre enn dette.

Departementets forslag innebærer at foreldre ikke mister foreldrepenger på et tidspunkt da barn nummer en er svært lite og der barnehageplass ikke er et reelt alternativ. Se nærmere utdyping i punkt 6.3.