4 Fedres rett til å ta ut åtte uker foreldrepenger

4.1 Gjeldende rett

Hvis bare far har opptjent rett til foreldrepenger, er hans uttak avhengig av hva mor gjør etter fødselen, se folketrygdloven §§ 14-13 og 14-14. Mor må gå ut i aktivitet etter fødselen for at far skal kunne ta ut foreldrepenger. Mor oppfyller dette aktivitetskravet ved å gå ut i arbeid, ta offentlig godkjent utdanning, delta på heltid i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram, eller hvis hun på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Aktivitetskravet gjelder både mens far utsetter foreldrepengeuttaket og mens han tar ut foreldrepenger.

I tilfeller der mor mottar uføretrygd kan far, uten hinder av vilkårene i § 14-13, ta ut foreldrepenger i samme antall stønadsdager som fedrekvoten. Det betyr at far kan ta ut foreldrepenger selv om mor ikke er i aktivitet. Regelen kom inn etter forslag i Prop. 92 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.). Endringen ga far mulighet til å ta ut foreldrepenger i en situasjon der mor er uføretrygdet og således ikke kan tilpasse seg aktivitetskravet.

4.2 EUs direktiv om et balansert arbeids- og familieliv

Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv innebærer at to måneder av permisjonen ikke kan overføres til den andre forelderen. Hver av foreldrene har altså en individuell rett til to måneder permisjon.

Videre innebærer direktivet at fedre skal ha rett til ti dager betalt permisjon fra arbeid i forbindelse med barnets fødsel.

Nasjonalt regelverk må i utgangspunktet tilpasses direktivet innen 2. august 2022, men fristen kan bli lengre. Det er gjort unntak for to av ukene som hver av foreldrene gis rett til. Disse må innføres innen 2. august 2024. Se nærmere om frist for innlemming i punkt 1 og punkt 2.2.

4.3 Departementets vurderinger og forslag

4.3.1 Gi alle fedre med opptjening rett til å ta ut åtte uker med foreldrepenger

Departementet foreslår å gi alle fedre med opptjening til foreldrepenger rett til å ta ut foreldrepenger i en periode på åtte uker. Endringen innebærer at der kun far har opptjent foreldrepenger, vil han kunne ta ut åtte uker uten at aktivitetskravet er oppfylt.

Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv gir far en individuell rett til to måneders betalt foreldrepermisjon. I henhold til direktivet gis far også rett til ti dagers betalt permisjon i forbindelse med fødsel.

Som omtalt i punkt 4.1, er fars rett til uttak av foreldrepenger avhengig av om mor har opptjent foreldrepenger og hva hun gjør etter fødsel. Aktivitetskravet innebærer altså at far ikke har en selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger han har opptjent, men at hans uttaksrett avhenger av om mor har opptjent rett til foreldrepenger og av om hun går ut i aktivitet etter fødselen.

Departementets vurdering er derfor at foreldrepengeordningen må endres for å tilpasses WLB-direktivet. Fedre som har opptjent rett til foreldrepenger, må sikres mulighet til å ta ut det antall uker direktivet gir dem en individuell rett til, det vil si to måneder og ti dager ved fødsel. Den norske foreldrepengeordningen opererer med stønadsdager og uker. For eksempel sier folketrygdloven § 14-9 at ved fødsel er stønadsperioden 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 295 stønadsdager (59 uker) med redusert sats. Kvotene er 15 eller 19 uker. Departementet legger til grunn at direktivets krav er oppfylt hvis fedre får rett til å ta ut til sammen ti uker med foreldrepenger. Det er en åpning for å vente med å innføre to av disse ukene til 2024. Endringen innebærer vesentlige merutgifter for folketrygden, se punkt 8. Departementet foreslår derfor å benytte åpningen for å utsette innføring av to av ukene. Departementet foreslår at fedre fra 2. august 2022 får rett til å ta ut åtte uker med foreldrepenger med full sats. Dermed fyller Norge kravene i direktivet til at far skal få rett til å ta ut åtte uker med foreldrepenger fra gjennomføringsfristen og ytterligere to uker to år senere. Departementet vil komme tilbake med lovproposisjon om de nødvendige lovendringer for å innføre rett til to ekstra uker fra 2024.

Som omtalt i punktene 2.2 og 3.3 krever direktivet at fedre som tar permisjon i forbindelse med fødselen, får en ytelse som tilsvarer nivået for sykepenger i medlemsstaten. Utover dette har medlemsstatene større frihet til å fastsette kompensasjonsnivået. Størrelsen på utbetalingen må imidlertid settes slik at det stimulerer til uttak av permisjon. I Norge beregnes foreldrepengene etter de samme reglene som for sykepenger. Norge kan altså, bortsett fra de to ukene ved fødsel, gi lavere kompensasjon enn nivået på sykepenger. Departementet mener det er rimelig, og også den enkleste løsningen, at alle foreldrepengeuker beregnes etter de samme reglene. Departementet foreslår derfor at alle de åtte ukene far nå får rett til å ta ut, skal ha samme kompensasjonsnivå som ellers i foreldrepengeordningen. Med andre ord beregnes foreldrepengene i disse ukene etter samme regler som for sykepenger, se folketrygdloven § 14-7.

Rettighetene etter direktivet gjelder for arbeidstakere. Den norske foreldrepengeordningen har et videre virkeområde, og både arbeidstakere og andre som fyller vilkårene gjennom å ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt får foreldrepenger. Departementet ser ingen grunn til å la endringene kun gjelde arbeidstakere. Forslaget vil derfor gjelde alle fedre som har opptjent rett til foreldrepenger.

De generelle bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 14 vil gjelde, for eksempel reglene om opptjening og beregning av foreldrepenger. Departementet presiserer også at fars nye rett til foreldrepenger ikke endrer mors rett til engangsstønad etter folketrygdloven § 14-17.

4.3.2 Lovteknisk gjennomføring av endringen – oppheving av aktivitetskravet i åtte uker

Aktivitetskravet setter i dag begrensninger for fars uttak av foreldrepenger, se folketrygdloven §§ 14-13 og 14-14. Gitt fedres nye rettigheter etter direktivet, kan det ikke ved fars uttak stilles krav til aktivitet for mor i disse åtte ukene. For å sikre far en selvstendig rett til uttak av åtte uker med foreldrepenger, foreslår derfor departementet å oppheve aktivitetskravet for åtte uker.

Departementet understreker at aktivitetskravet ellers blir beholdt. Det betyr at far kan ta ut mer enn åtte uker hvis han ønsker det. I slike tilfeller gjelder aktivitetskravet; mor må gå ut i arbeid, studier mv. for at far skal kunne ta ut foreldrepenger.

4.3.3 Tidsgrense for uttak

Departementet foreslår at regelen om at foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen skal gjelde også for fedre som får rett til å ta ut åtte uker.

Foreldrepenger må tas ut innen barnet fyller tre år, se folketrygdloven § 14-10.

Departementet kan ikke se noen grunn til at fedrene som nå får nye rettigheter, skal behandles annerledes enn andre foreldre. Foreldre har fått økt fleksibilitet gjennom fri adgang til utsettelse av foreldrepenger fra 1. oktober 2021. En eventuell tidligere øvre aldersgrense vil framstå særlig dårlig begrunnet i lys av fleksibiliteten alle andre foreldre nå har fått. Det er også liten grunn til å komplisere regelverket ved å skape flere ulike regler for ulike grupper fedre. Det kan føre til at fedre som ikke er kjent med begrensningene ikke får tatt ut foreldrepenger.

Far kan ta ut et uketall tilsvarende fedrekvoten i tilfeller der mor mottar uføretrygd, se folketrygdloven § 14-4 tredje ledd. I slike tilfeller må far ta ut foreldrepenger på et tidligere tidspunkt. Det framkommer ikke i lovteksten. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at de 15/19 ukene må tas ut innenfor den ordinære stønadsperioden, se særmerknadene til endringene i § 14-14 i Prop. 92 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.). Den ordinære stønadsperioden etter fødselen er 46 uker med full sats eller 56 uker med redusert sats, se folketrygdloven § 14-9. Etter gjeldende praksis må derfor de ukene far kan ta ut når mor mottar uføretrygd, tas ut innenfor 46 eller 56 uker etter fødselen.

Departementet kan ikke se at det er gode grunner for å beholde et eget unntak fra treårsregelen for en svært liten gruppe. Ettersom dagens praksis ikke står i loven, er det ikke nødvendig med lovendring. Departementet foreslår at praksis endres slik at også disse fedrene kan ta ut foreldrepenger fram til barnet fyller tre år. Dermed vil regelen om uttak innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen gjelde for alle foreldre.