9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene i punkt 4 og 5 innebærer at aktivitetskravet oppheves i en periode på åtte uker fra 2. august 2022; fra 2. august 2024 oppheves aktivitetskravet i en periode på ti uker. Far kan ta ut to uker i forbindelse med fødsel. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at merkostnadene ved forslaget for folketrygden vil utgjøre 73 mill. kroner i 2022 og vil øke gradvis til 370 mill. kroner årlig i 2026 og påfølgende år.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å avsette 3 mill. kroner til utviklingskostnader i 2022. De varige økte driftskostnadene er grovt beregnet til 1,2 mill. kroner. Kostnadene kan bli noe høyere enn angitt fordi endringen skjer i to omganger. De administrative kostnadene er dels knyttet til at fedre må identifiseres i systemet etter hvilke rettigheter de har. Noen vil ha rett til fedrekvote; andre til åtte uker (ti uker fra 2024), og en siste gruppe vil ha rett til det samme antall uker som fedrekvoten i tilfeller der mor er ufør (se punkt 4.1). Dette kan forventes å slå negativt ut på automatisering og effektivisering. Etaten trenger seks måneder på å innføre endringene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at forslaget om å gi et unntak fra bortfallsregelen ved svært tette fødsler (punkt 6) ikke har noen budsjetteffekt i 2022. Merutgiftene er anslått til 1 mill. kroner i 2023 og 2 mill. kroner årlig fra 2024 og videre.

Kostnader forbundet med utvikling av en søknadsdialog og saksbehandlingsløsningen vil grovt anslått utgjøre 4 mill. kroner som en engangsutgift i 2022.

Merutgiftene i 2022 er hensyntatt i budsjettforslaget, se Prop. 1 S (2021–2022) Barne- og familiedepartementet.

I punkt 8 foreslår departementet at stønadsperioden for kontantstøtte reduseres med en måned. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) er det lagt til grunn at forslaget vil gi en årlig innsparing i utgifter til kontantstøtte på 152 mill. kroner. Ved en omlegging fra barnehageårets oppstart, vil innsparingene i utgifter til kontantstøtte være 102 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn at forslaget vil medføre merutgifter til administrasjon og systemendringer i NAV. Endringen vil også innebære omlegging av rapporteringsrutinene for kontantstøtten. Departementet anslår at forslaget vil medføre 6,5 mill. kroner i samlede merutgifter til administrasjon det første året, deretter 6 mill. kroner i påfølgende år.