2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Anmodningsvedtak fra Stortinget
Den 1. juni 2018 oppnevnte regjeringen Etikkinformasjonsutvalget for å vurdere om næringsdrivende bør pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Bakgrunnen for dette var to anmodningsvedtak:
1) Anmodningsvedtak nr. 890 (2015–2016) av 13. juni 2016: «Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner».
2) Anmodningsvedtak nr. 200 (2017–2018) av 12. desember 2017: «Stortinget ber regjeringen om å nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utrede en eventuell lov om etikkinformasjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til informasjon ut over lover og andre verktøy som finnes i dag.»
I innst. 384 S (2015–2016) som lå til grunn for anmodningsvedtak nr. 890, viser forslagsstillerne til at lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet, og at norske forbrukere har lite informasjon og få rettigheter når det gjelder innsyn og kunnskap om hvordan varer er produsert.
2.2 Utredning av det juridiske handlingsrommet
Som et ledd i arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 890 av 13. juni 2016 ga departementet i 2017 Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik i oppdrag å utrede det juridiske handlingsrommet norske myndigheter har til å innføre lovregler om etikkinformasjon. Simonsen Vogt Wiik vurderte om nasjonalt regelverk, EØS-rettslige forpliktelser eller bilaterale/multilaterale avtaler, herunder WTO-avtalen, ville være til hinder for eller kreve bestemte tilpasninger i en eventuell etikkinformasjonsplikt. Simonsen Vogt Wiik leverte sin utredning sommeren 2017. Der konkluderte de med at det finnes et visst handlingsrom for å kunne pålegge næringsdrivende en etikkinformasjonsplikt. En oppsummering av utredningen ligger som vedlegg i Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkjeder. Se også omtale i Etikkinformasjonsutvalgets rapport kapittel 7.
2.3 Etikkinformasjonsutvalget
2.3.1 Oppnevning og mandat
Etikkinformasjonsutvalget ble nedsatt 1. juni 2018. Regjeringen viste i mandatet til at mange forbruksvarer blir produsert i land hvor vernet av arbeidere er svakere enn i Norge, og at lønn man ikke kan leve av, barnearbeid, anstendig arbeidstid, og manglende organisasjonsfrihet er blant utfordringene i den globale varehandelen.
Regjeringen la i mandatet til grunn at formålet med en etikkinformasjonsplikt vil være at forbrukere og organisasjoner skal få informasjon om hvordan næringsdrivende arbeider for å ivareta grunnleggende rettigheter og anstendige arbeidsvilkår for arbeidere i leverandørkjeder. Ifølge mandatet skal forbrukere med dette kunne gjøre mer informerte kjøpsvalg. Informasjonsplikten skal også bidra til å øke næringsdrivendes innsats for å sørge for anstendige arbeidsforhold for arbeidere i egne leverandørkjeder.
Utvalgets mandat var todelt. For det første skulle utvalget utrede om det er mulig og hensiktsmessig å pålegge næringsdrivende å gi informasjon til forbrukere og organisasjoner om hvilke produksjonssteder som benyttes i vareproduksjonen og hvordan næringsdrivende arbeider med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeden. Utvalget skulle også vurdere konsekvensene av en slik informasjonsplikt. For det andre, dersom utvalget kom frem til at lovregulering er mulig og hensiktsmessig, skulle utvalget vurdere hvilke næringsdrivende som burde pålegges en slik plikt og hvordan denne burde håndheves.
Ifølge mandatet skulle utvalgets vurderinger ses opp mot relevant nasjonalt regelverk, EØS-retten, WTO-forpliktelser og annet internasjonalt regelverk Norge er bundet av, jf. utredningen til Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik om det juridiske handlingsrommet, se punkt 2.2.
Departementet utvidet mandatet 27. august 2019, slik at utvalget også ble bedt om å utforme et konkret lovforslag.
Følgende medlemmer ble oppnevnt som utvalgsmedlemmer:
Professor Ola Mestad, Universitetet i Oslo, leder
Professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen, Handelshøyskolen BI
Førsteamanuensis Lars Jacob Tynes Pedersen, Norges Handelshøyskole
Postdoktor Mark Taylor, Universitetet i Oslo
Steinar J. Olsen, Stormberg AS
Bente Øverli, Forbrukertilsynet
Jon Vea, NHO
Gro Granden, LO
Heidi Furustøl, Initiativ for Etisk Handel (nåværende Etisk handel Norge)
Camilla Skjelsbæk Gramstad, Virke
Se omtale av Etikkinformasjonsutvalgets mandat i utvalgsrapporten Åpenhet om leverandørkjeder kapittel 3.
2.3.2 Rapport og lovforslag
Etikkinformasjonsutvalget startet sitt arbeid i august 2018. Utvalget overleverte en delrapport til departementet i juni 2019 der det konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å innføre en lovpålagt etikkinformasjonsplikt. I delrapporten viser utvalget blant annet til at en lovpålagt informasjonsplikt vil kunne bidra til mer åpenhet og innsyn i globale verdikjeder som på sikt kan bidra til bedre vern av grunnleggende rettigheter og arbeidsvilkår i leverandørkjeden. Utvalget valgte derfor i tråd med mandatet å gå videre og utrede virkeområdet, hvordan informasjonsplikten bør utformes og håndheves, samt konsekvensene av en lovregulering. Utvalget startet også arbeidet med et konkret lovforslag da mandatet senere ble utvidet til å omfatte dette. Den endelige rapporten Åpenhet om leverandørkjeder ble overlevert til departementet den 28. november 2019.
I rapportens del I gjør utvalget rede for utvalgets mandat og arbeid, drivkrefter og rammer for utredningen, sentrale utviklingstrekk og rettslige rammer for utvalgets arbeid. Del I inneholder også utvalgets vurderinger og lovforslag, samt økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.
I rapportens del II gjør utvalget rede for utviklingen og utfordringer i global vare- og tjenesteproduksjon og handel, samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder, samt FNs bærekraftmål og 2030-agendaen, internasjonale rammeverk i FN, ILO og OECD. Utvalget gjør også rede for regulering og politikk i EU og i enkeltland, relevant norsk rett, og krav og forventninger til samfunnsansvar fra det offentlige. Utvalget redegjør også for forbrukernes interesser og det kollektive engasjementet knyttet til åpenhet og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeder. Utvalgets redegjørelse i del II danner bakgrunnen for forslaget til en åpenhetslov.
Utvalget foreslår en lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger (åpenhetslov). Loven skal sikre at forbrukere, organisasjoner, fagforeninger og andre får tilgang til informasjon om grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i virksomheter og i leverandørkjeder, og bidra til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Utvalget foreslår at loven gjelder for virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge.
Utvalget foreslår at alle virksomheter pålegges å ha kunnskap om vesentlig risiko for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i virksomhetens leverandørkjeder. Det foreslås også at forbrukere, organisasjoner og andre ved forespørsel har rett til å få informasjon om disse forholdene, med enkelte unntak.
Utvalget foreslår at større virksomheter pålegges å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge, forhindre og begrense negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid, og gjøre rede for hvordan dette håndteres. Utvalget foreslår at virksomhetene skal offentliggjøre aktsomhetsvurderingene og resultatet av disse.
Utvalgets flertall foreslår at virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om hvilket produksjonssted som benyttes i vareproduksjonen, dvs. stedet der produktet hovedsakelig er satt sammen til slutt før det selges. Utvalget foreslår en forskriftshjemmel for å kunne unnta sektorer eller grupper fra denne plikten.
Utvalget foreslår Forbrukertilsynet som tilsynsorgan, med Markedsrådet som klageinstans. Tilsynsorganet får ansvar for veiledning, kontroll, klagebehandling og håndheving. Utvalget foreslår sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, for manglende etterlevelse av informasjonspliktene.
Utvalgsrapporten og lovutkastet er enstemmig vedtatt av utvalgets medlemmer, med unntak av en mindretallsdissens til forslaget om offentliggjøring av informasjon om produksjonssted, og forslaget om adgangen til å fremsette et informasjonskrav muntlig, se nærmere omtale i proposisjonens punkt 8.3 og 8.4.
2.3.3 Konsekvensutredning
Departementet har i forbindelse med arbeidet med forslaget til åpenhetslov innhentet en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag. Konsekvensutredningen, utarbeidet av Oslo Economics og KPMG, bygger på utvalgets vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser, men konkretiserer og tallfester i større grad hvilke konsekvenser en slik lov kan få for ulike virksomheter innenfor ulike bransjer. Se nærmere omtale i punkt 10 om økonomiske og administrative konsekvenser.
2.4 Høringen
Etikkinformasjonsutvalgets rapport Åpenhet om leverandørkjeder og forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger ble sendt på alminnelig høring fra 19. desember 2019 til 23. mars 2020. Flere høringsinstanser fikk ved forespørsel utsatt høringsfrist på grunn av Covid-19 situasjonen. Departementet mottok til sammen 76 høringssvar. I tillegg mottok departementet to høringssvar fra privatpersoner.
Høringen har avdekket en bred støtte til en åpenhetslov, og flere høringsinstanser uttrykker at Etikkinformasjonsutvalget har gjort et grundig arbeid. En del høringsinstanser har likevel innspill til lovens saklige virkeområde, innretning og hvordan det kan sikres at loven blir effektiv og praktisk gjennomførbar. Enkelte høringsinstanser, som blant annet Regelrådet, mener at lovforslaget er for byrdefullt og vanskelig å gjennomføre for virksomhetene, særlig for mindre virksomheter.
Følgende instanser fikk høringsnotatet til uttalelse:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland
Finanstilsynet
Forbruker Europa
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Fylkesmennene (nå statsforvalterne)
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
Mattilsynet
Miljødirektoratet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM)
Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
Norsk senter for menneskerettigheter
OsloMet – storbyuniversitetet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statens legemiddelverk
Statens sivilrettsforvaltning
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo – Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Riksrevisjonen
Sivilombudsmannen
Fylkeskommunene
Bergen kommune
Kristiansand kommune
Oslo kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Innovasjon Norge
Norges Bank
Statkraft AS
Abelia Foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
BAMA
Bellona
Bergans
Boligprodusentenes Forening
Byggenæringens Landsforening
Byggmesterforbundet
Caritas Norge
Changemaker
ClampOn
Coop Norge SA
Culina
Dagligvareleverandørenes forening
Den Norske Dommerforening
Den Norske Revisorforening
DNV GL
DOF Subsea AS
EL & IT Forbundet
Energi Norge
Entreprenørforeningen - Bygg og anlegg
Equinor
Eurosko
Fairtrade Norge
Fellesrådet for Afrika
Finans Norge
Finansieringsselskapenes forening
Footstep AS
Forbruksforskningsinstituttet SIFO
FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Framtiden i våre hender
Frelsesarmeen
Friele
Grieg Star
H & M
Handel og Kontor
Handelshøyskolen BI
Hope for Justice Norge AS
Hovedorganisasjonen Virke
IKEA
IKT-Norge
IndustriAll
Initiativ for etisk handel
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussbuss - Juss-studentenes rettsinformasjon
Kirkens Nødhjelp
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Maler- og Byggtapetsermestrenes Landsforbund
Menneskerettighetshuset
Mester Grønn
Miljømerking
Miljøorganisasjonen Zero
NHO Transport
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bondelag
Norges Byggmesterforbund
Norges Fiskarlag
NorgesGruppen ASA
Norges Handelshøyskole
Norges Juristforbund
Norges Kemner- og kommunekassererforbund
Norges KFUK-KFUM
Norges Kristne Råd
Norges Naturvernforbund
Norges Rederiforbund
Norges Skogeierforbund
Norsif (Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer)
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Bergindustri
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk Fiskeoppdretteres Forening
Norsk Forening for Bygge- og entrepriserett
Norsk Gjenvinning
Norsk Hydro ASA
Norsk Industri
Norsk Journalistlag
Norsk olje og gass
Norsk Reiselivsforum
Norsk Tjenestemannslag
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Maritime leverandører
Norwegian Air Shuttle ASA
Norwegian-African Business Association
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets Servicekontor for Markedsrett
Orkla
Raftostiftelsen
RE: ACT
Redd Barna
Regnskap Norge
Regnskogfondet
Rørentreprenørene Norge
SAS Norge
Skeidar
SMB Norge
Spire
Stiftelsen Elektronikkbransjen
Telenor Norge AS
Transparency international Norge
UN Global Compact Norge
UNICEF Norge
UNIO - Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede
Utviklingsfondet
Varner
Widerøes Flyveselskap AS
WWF – Verdens naturfond
Yara Norge AS
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Følgende instanser har kommet med realitetsuttalelser:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Digitaliseringsdirektoratet
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Forskargruppa for EU-/EØS-, konkurranse- og markedsrett ved UiB
Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
Regelrådet
Universitetet i Bergen
Norges institusjon for menneskerettigheter
Bergen kommune
Innlandet fylkeskommune
Oslo kommune
Viken fylkeskommune
Bane nor
Statkraft AS
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Byggenæringens Landsforening
BDO AS
Changemaker
Coretta og Martin Luther King Instituttet for Fredsarbeid
Etisk handel Norge
Equinor
Fair play bygg Oslo og omegn
Fairtrade Norge
Fellesrådet for Afrika
Finans Norge
Finansieringsselskapenes forening
Fiskarlaget Nord
FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Forum for utvikling og miljø
Framtiden i våre hender (hovedorganisasjon)
Framtiden i våre hender (Oslo lokallag)
Framtiden i våre hender (Trondheim Studentlag)
Framtiden i våre hender (privatpersoner)
Frelsesarmeen
Hope for Justice AS
Hovedorganisasjonen Virke
KFUK-KFUM
Kirkens nødhjelp og Norges Kristne Råd
Kongsberg Gruppen ASA
KS Bedrift
Latin-Amerikagruppene i Norge
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Nordland fylkes fiskarlag
Norsk Journalistlag
Norges Miljøvernforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Hydro ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Mester Grønn
Orkla ASA
Raftostiftelsen
Redd Barna
Regnskap Norge
Regnskogfondet
Responsible Business Advisors (RBA)
Standard Norge
Stiftelsen Elektronikkbransjen
Spire
Tekna
Telenor ASA
Unicef Norge
Yara International ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende instanser har svart at de ikke har merknader:
Samferdselsdepartementet
Riksadvokaten
2.5 Undersøkelser om ansvarlig næringsliv
2.5.1 OECDs kontaktpunkt sin undersøkelse om ansvarlig næringsliv 2020
Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv gjennomførte ved årsskiftet 2019/2020 en undersøkelse om norske næringslivslederes kjennskap og arbeid med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Undersøkelsen består av en spørreundersøkelse blant 600 næringslivsledere i norske bedrifter. 253 av disse er ledere i bedrifter med internasjonal virksomhet, det vil si at de har oppgitt at bedriften har eiere, investeringer, produksjon, eksport, egenimport eller import via agenter utenfor Norge. Det ble i tillegg gjennomført syv semistrukturerte dybdeintervjuer.
Resultatene fra kontaktpunktets undersøkelse viser at frivillighet ikke har bidratt til norske selskapers etterlevelse av OECDs retningslinjer og forventningene om å gjøre aktsomhetsvurderinger. Undersøkelsen viser at det er lav kjennskap til OECDs retningslinjer blant norske bedriftsledere. 30 prosent av bedriftsledere med utenlandsvirksomhet opplyser at de kun har hørt om OECDs retningslinjer, 7 prosent har satt seg litt inn i dem og 2 prosent kjenner retningslinjene godt. Mange bedrifter (50 prosent) har retningslinjer for ansvarlig næringsliv eller bærekraft. Andelen med skriftlige retningslinjer er høyere blant bedrifter med utenlandsvirksomhet enn blant bedriftene uten utenlandsvirksomhet (60 mot 43 prosent). Kun 19 prosent av bedriftene med utenlandsvirksomhet har skriftlige retningslinjer som viser til OECDs retningslinjer. Totalt oppgir 35 prosent av bedriftslederne at selskapet rapporterer systematisk på ansvarlig næringsliv.
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper anbefaler at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Totalt oppgir 50 prosent av norske bedrifter at de gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Andelen er noe høyere (54 prosent) blant bedriftene med utenlandsvirksomhet. Bedriftene som gjennomfører aktsomhetsvurderinger, ble spurt om på hvilke(t) område dette ble gjort:
45 prosent oppgav at de har gjennomført kartlegging av miljø- og klimarisiko,
34 prosent har kartlagt arbeidstakerrettigheter,
16 prosent har kartlagt korrupsjonsrisiko,
15 prosent har kartlagt menneskerettigheter,
58 prosent oppgir «andre kartlegginger» som HMS, omdømme og kunder.
Bedriftene ble videre spurt om i hvilket ledd risikokartleggingen ble gjort. 91 prosent oppgir at de gjør aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet. Det er kun 40 prosent som kartlegger forhold i leverandørkjeden, og 27 prosent hos forretningsforbindelser.
Kun 19 prosent av bedriftene med utenlandsvirksomhet oppgir at de har mottatt veiledning om ansvarlig næringsliv fra det offentlige, mens 39 prosent svarer ja på spørsmål om bedriften har behov for mer veiledning på ansvarlig næringsliv. 45 prosent av bedriftene med utenlandsvirksomhet har behov for mer kunnskap for å kartlegge risiko og mulig negativ effekt på mennesker, samfunn og miljø.
Både UNGP og OECDs retningslinjer uttrykker forventninger til at selskap skal ha klage- og varslingsordninger. Kontaktpunktets undersøkelse viser imidlertid at kun 36 prosent av bedriftslederne oppgir at de har en klageordning knyttet til ansvarlig næringsliv. 58 prosent oppgir at selskapet ikke har dette. Andelen som har en varsling- og klageordning, øker med antall ansatte i bedriften.
2.5.2 Amnesty Business Rating 2019
Amnesty International Norge gjennomførte i tidsperioden august til november 2019 en undersøkelse blant 69 virksomheter med formål å undersøke i hvilken utstrekning norske selskaper er eksponert for risiko for å krenke menneskerettigheter og hvor godt rustet de er til å håndtere denne risikoen. I undesøkelsen er følgende fire næringssektorer kartlagt:
1. Energi, olje og gass,
2. Shipping, offshore og fiskeri,
3. Konsum, handel og tjenester,
4. Industri, bygg og anlegg.
Undersøkelsen viser at alle selskapene har retningslinjer på menneskerettigheter, og 94 prosent har opplæring av sine ansatte. Men bare 38 prosent har en referanse til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Bare 36 prosent har en referanse til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). 62 prosent oppgir referanse til FNs verdenserklæring.
Ifølge undersøkelsen har norske selskaper en økt eksponering for risiko for å bryte menneskerettighetene sammenlignet med hva som fremkommer av tilsvarende undersøkelse utført i 2017. Undersøkelsen viser at risikoeksponeringen er høyest innenfor shipping, offshore og fiskeri, samt industri, bygg og eiendom. Til tross for dette, oppgir hele 91 prosent av selskapene innenfor industri, bygg og eiendom at de ikke opplever en stor risiko for at de krenker menneskerettighetene. Det samme oppgir 73 prosent av selskapene i shipping, offshore og fiskeri.
47 av selskapene, dvs. 68 prosent, oppgir at de har kartlagt risikoen for at virksomheten krenker menneskerettighetene. 70 prosent oppgir at de rapporterer om menneskerettigheter i års- eller bærekraftsrapport.
48 prosent av selskapene oppgir at de har problemer med å kontrollere leverandørkjeden. Innenfor industri, bygg og eiendom gjelder det hele 64 prosent av selskapene. 32 prosent av alle selskapene har problemer med å innhente korrekt og fullstendig informasjon og 35 prosent har problemer med å fange opp når det skjer menneskerettighetsbrudd.
Når det gjelder positive effekter av arbeidet med menneskerettigheter, oppgir 51 prosent at bedriftens renommé forbedres, 54 prosent at bedriften oppfattes mer attraktiv på arbeidsmarkedet, og 55 prosent at det styrker selvtilliten hos de ansatte. 6 prosent oppgir at de ikke ser noen positive effekter av arbeidet med menneskerettigheter.
I undersøkelsen fikk selskapene også spørsmål om innføringen av en lov som pålegger næringslivet å gjennomføre forpliktende aktsomhetsvurderinger. 60 prosent av selskapene i undersøkelsen svarte at de støtter at det innføres en aktsomhetslov for næringslivet. Det pekes blant annet på at loven må være klar og tydelig for at selskapene skal ha mulighet til å etterleve den. Loven må være gjennomførbar, relevant og funksjonell, og være forankret i internasjonale prinsipper. Dessuten må loven sikre tettere oppfølging og tilsyn fra myndighetene slik at loven etterleves.