7 Nasjonalt tolkeregister, statsautorisasjonsordningen og reaksjoner
7.1 Nasjonalt tolkeregister
Departementet foreslo i høringen lovfesting av Nasjonalt tolkeregister. Dette forslaget har blitt fulgt opp ved at reglene om Nasjonalt tolkeregister er tatt inn først i introduksjonsloven og deretter i integreringsloven i påvente av en tolkelov. Departementet foreslår å flytte disse reglene fra integreringsloven § 45 til tolkeloven § 17. Forskriftshjemmelen om advarsel og utestenging fra Nasjonalt tolkeregister som i dag er regulert i integreringsloven § 45, foreslås regulert i bestemmelsen om advarsel og utestenging i tolkeloven § 21.
Departementet viser for øvrig til vurderingene i Prop. 6 L (2019–2020) Endringer i introduksjonsloven (Nasjonalt tolkeregister) og Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven).
Det ble innført nye kvalifikasjonskategorier da nytt Nasjonalt tolkeregister ble lansert våren 2020. Registeret er nå inndelt i følgende fem kategorier hvor tolker i kategori A er de høyest kvalifiserte:
Kategori A: Statsautorisasjon og bachelorgrad
Kategori B: Bachelorgrad eller statsautorisasjon og grunnemne (30 studiepoeng)
Kategori C: Statsautorisasjon
Kategori D: Grunnemne (30 studiepoeng tolking i offentlig sektor)
Kategori E: Tospråktesten og kurs (TAO) eller statsautorisert translatør/fagoversetter og kurs
7.2 Varsling og reaksjoner overfor tolker
7.2.1 Gjeldende rett
I integreringsloven § 45 tredje ledd siste punktum er det en hjemmel for departementet til gi forskrift om advarsel og utestenging fra Nasjonalt tolkeregister. Det er ikke fastsatt forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen i integreringsloven.
7.2.2 Forslaget i høringen
Departementet foreslo i høringen regler om at det kan varsles til IMDi om tolker som ikke overholder kravene til god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt. Videre foreslo departementet at IMDi kan gi advarsler ved brudd på disse kravene og i visse tilfeller vedta utestenging fra Nasjonalt tolkeregister. Departementet ba i høringen om innspill til om det bør opprettes et partssammensatt utvalg til å vurdere varslene.
7.2.3 Høringsinstansenes syn
Det er 17 høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget om varsling og reaksjoner overfor tolker. Forslaget får stor støtte i høringen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som er blant dem som støtter forslaget, mener det er nødvendig med en ordning som kan avdekke tolker som ikke utfører oppdraget i henhold til kravene, for at Nasjonalt tolkeregister skal fungere som en kvalitetssikring ved bestilling av tolk. Kristiansand kommune støtter også forslaget og mener det kan bidra til å sikre rettssikkerhet, videre profesjonalisering av tolkeyrket og kvalitetssikring av tolkene. Helsedirektoratet ber om at det vurderes om ordlyden «under utførelsen av et tolkeoppdrag» endres til for eksempel «i forbindelse med et tolkeoppdrag» og viser til at brudd på taushetsplikten også kan forekomme før og etter at oppdraget er ferdig.
Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus uttaler følgende:
Vi vil særlig påpeke som positivt at den foreslåtte loven vil innebære lovpålagte krav til og nødvendig regulering av tolkers yrkesutøvelse, herunder adgang til administrative sanksjoner ved brudd på de forpliktelser som gjelder for tolkevirksomhet. Dette vil kunne bidra til bedre kvalitet på tjenestene og derigjennom større trygghet for pasientene/brukerne, og for dem som yter helse- og omsorgstjenester.
Enkelte, som Helse Stavanger og Norsk tolkeforening, mener at IMDi bør kunne vurdere varsler også om tolker som ikke er oppført i Nasjonalt tolkeregister. Norsk tolkeforening uttaler følgende:
All den tid det antagelig også i fremtiden vil utføres tolkeoppdrag av personer som ikke er oppført i Nasjonalt tolkeregister eller er statsautoriserte tolker, finner NTF det noe uheldig at IMDi skal begrenses til å kun vurdere klager mot registrerte/statsautoriserte tolker. […] NTF har forståelse for vurderingen, men mener likevel at muligheten for også å kunne vurdere og å følge opp klager mot uregistrerte tolker bør utredes.
Fagforbundet peker på at utestenging er en streng reaksjon, og uttaler følgende:
Det å bli utestengt fra yrkesutøvelse anser vi som svært alvorlig og et sterkt inngrep i forhold til den enkelte yrkesutøver. Fagforbundet vil i den anledning vise til reaksjonsmønstre knyttet til autorisert helsepersonell som behandles av Helsetilsynet. Fagforbundet anser det som en selvfølgelighet at reaksjoner knyttet til tilsynssaker behandles som enkeltvedtak, med mulighet til å anke. Rettssikkerheten for tolker kan ikke være svakere enn hva tilfelle er for øvrige arbeidstakere. Reaksjoner som bidrar til at vedkommende ikke kan utføre sitt yrke, må kunne sidestilles med oppsigelse. I denne anledning vil Fagforbundet få vise til både arbeidsmiljøloven og gjeldende hovedavtaler.
Av de som har uttalt seg til spørsmålet om opprettelse av et partssammensatt utvalg, støtter alle utenom to instanser at det opprettes et partssammensatt utvalg til å behandle varslene. Kriminalomsorgsdirektoratet tar ikke stilling, mens Oslo kommune er imot fordi kommunen mener det vil føre til økte kostnader og økt byråkratisering. De som er for at det opprettes et slik utvalg, peker blant annet på at dette vil styrke legitimeten til ordningen og ansvarliggjøre bransjen, og at det er nødvendig med et partssammensatt utvalg for å kunne ivareta tolkenes interesse og yrkesframtid og gi vurderingen faglig tyngde.
Oslo tingrett mener et utvalg som skal vurdere varslene, bør være partssammensatt da det vil kunne gi utvalget økt legitimitet og ansvarliggjøre bransjen, og dessuten bidra til bredere vurderinger. Norsk tolkeforening uttaler følgende til spørsmålet om et partssammensatt utvalg:
Et partssammensatt utvalg vil eksempelvis kunne bestå av blant annet representanter fra IMDi, OsloMet og NTF. Med tanke på at advarsler og sanksjoner mot tolker er et svært alvorlig og inngripende tiltak overfor tolkene, bør slike prosesser alltid ivaretas av et utvalg med stor tolkefaglig kunnskap, forankring og tyngde. NTF er i alle tilfeller svært opptatt av at innklagede tolkers rett til kontradiksjon sikres.
Larvik kommune mener også at det bør opprettes et partssammensatt utvalg og viser til at de som mottar varslene, må ha nødvendig fagkompetanse til å kunne vurdere disse. Larvik kommune uttaler videre:
Det er nødvendig med et partssammensatt utvalg for å kunne ivareta tolkenes interesse og yrkesframtid, gi vurderingen faglig tyngde, og ikke minst hvordan resultatet av en slik evaluering skal administreres. Utvalget bør bestå av Imdi, fagpersoner fra det tolkefaglige akademiske miljøet, ressurser med juridisk kompetanse og representant fra interesseorganisasjoner for tolker (f.eks. tolkeforeningen).
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet foreslår at det opprettes en instans for behandling av klager fra tolker som har blitt sanksjonert, f.eks. ved ekskludering.
7.2.4 Departementets vurderinger og forslag
7.2.4.1 Varsling
Departementet opprettholder forslaget om at det etableres en formell mulighet til å varsle om tolker som ikke overholder kravene etter tolkeloven, se forslag til § 19. En bestemmelse om muligheten til å varsle om tolker vil være informativ og kan virke preventivt.
Departementet foreslår at det skal kunne varsles til IMDi. Hvem som skal vurdere varslene, inkludert spørsmålet om partssammensatt utvalg, omtales i punkt 7.2.4.2. Tolkeloven oppstiller krav til tolkens yrkesutøvelse (omtalt i punkt 6). Departementet foreslår at vurderingen av varslet knyttes til manglende overholdelse av disse kravene. Gjenstand for vurderingen vil da være om utførelse av tolkeoppdrag er i strid med § 14 om god tolkeskikk, eller om tolken ikke har overholdt kravene til taushetsplikt og habilitet etter §§ 15 eller 16.
Enkelte høringsinstanser mener at IMDi også bør kunne vurdere varsler om tolker som ikke er oppført i tolkeregisteret. Departementet har forståelse for dette. Kravene til tolkens yrkesutøvelse etter tolkeloven §§ 14, 15 og 16 gjelder generelt for tolker som utfører tolkeoppdrag. Imidlertid er ikke tolk, i motsetning til statsautorisert tolk, en beskyttet yrkestittel, og det er heller ikke et krav om å være oppført i Nasjonalt tolkeregister for å arbeide som tolk. Departementet vurderer at det dermed ikke vil la seg gjøre å følge opp varsler som retter seg mot tolker som ikke er statsautorisert eller oppført i Nasjonalt tolkeregister.
I høringen foreslo departementet at det i tolkeloven ble gitt en formell mulighet til å varsle om alle tolker, men at reaksjonsmulighetene ble begrenset til statsautoriserte tolker og tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister. Departementet foreslår å gå videre med dette forslaget. At adgangen til å varsle ikke begrenses til å gjelde statsautoriserte tolker og tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, er hensiktsmessig fordi den som varsler ikke nødvendigvis vet om tolken er statsautorisert eller oppført i registeret. Dersom IMDi mottar varsel om en tolk som ikke er statsautorisert eller oppført i registeret, har IMDi imidlertid ingen reaksjonsmuligheter overfor tolken. Det er viktig at offentlige organer er klar over dette og at situasjonen kan unngås ved å bruke tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister.
Departementet er enig med Helsedirektoratet i at den foreslåtte ordlyden om å varsle om manglende overholdelse av kravene «under utførelsen av et tolkeoppdrag» ikke er helt treffende ettersom brudd på § 14 om god tolkeskikk og på § 15 om taushetsplikt kan skje før og etter oppdraget og ikke bare under utførelsen av oppdraget. Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring i ordlyden, slik at enhver kan varsle «om tolker som ikke overholder kravene etter §§ 14 til 16», se § 19 i lovforslaget.
Departementet foreslår ikke å begrense hvem som kan varsle om tolker til IMDi. Hvor nært eller fjernt varsleren er fra tolkeoppdraget kan imidlertid få betydning for vurderingen av varslet.
7.2.4.2 Hvem som skal vurdere varslene
I høringen foreslo departementet at IMDi skulle vurdere varslene, men ba om innspill til om det isteden bør opprettes et partssammensatt utvalg til å vurdere dem. De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om dette, mener det bør opprettes et partssammensatt utvalg.
Departementet mener det er gode grunner for å opprette et partssammensatt utvalg til å vurdere varslene, selv om dette vil være mer ressurskrevende enn dersom IMDi skal vurdere dem alene. At varslene vurderes av et partssammensatt utvalg vil være egnet til å øke tilliten og legitimiteten til ordningen, noe som er avgjørende for at den skal fungere etter sin hensikt. At representanter for tolker, tolkebestillere og utdanningsinstitusjonene er med å vurdere varsler, kan også bidra til å ansvarliggjøre både offentlige organer og tolkene, noe som igjen kan bidra til økt faglig standard. Dessuten kan deltagelse fra representanter for tolkene være hensiktsmessig av hensyn til rettssikkerheten til tolkene det varsles om.
Departementet foreslår at myndigheten etter tolkeloven til å vurdere varslene og reagere på disse legges til IMDi, men legger opp til at det vil opprettes et partssammensatt utvalg som et rådgivende organ. Det vil da være IMDi som fatter beslutninger om reaksjoner, men etter råd fra utvalget.
Departementet foreslår også at det gis en forskriftshjemmel slik at det kan opprettes en klagenemnd for behandling av klager på vedtak om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister dersom det viser seg å være behov for det. Departementet foreslår også en hjemmel til å gi forskrift om sammensetning og saksbehandling. Fram til det eventuelt opprettes en klagenemnd vil Kunnskapsdepartementet, som overordnet organ for IMDi, være klageinstans i slike saker.
7.2.4.3 Integrerings- og mangfoldsdirektoratets rett til innsyn
Departementet foreslår at det fastsettes i tolkeloven at IMDi kan kreve at et offentlig organ gir de opplysningene som er nødvendige for at IMDi skal kunne vurdere om tolken har brutt kravene til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Dette var ikke foreslått i høringen. Bakgrunnen for forslaget er at det ellers vil bli vanskelig for IMDi å få opplyst saken tilstrekkelig. Varslet kan være knapt og presenterer bare én side av saken. Tolken selv vil ha interesse i å opplyse saken, men dette vil ikke alltid være nok. IMDi vil i mange tilfeller ha behov for å få bekreftet eller avkreftet opplysninger fra det offentlige organet som tolken hadde oppdrag for da bruddene skjedde. Det offentlige organet kan også ha nye opplysninger som bidrar til å opplyse saken.
De mulige reaksjonene mot tolkene, og da særlig utestenging fra Nasjonalt tolkeregister, er svært inngripende da det vil påvirke tolkens mulighet til å utøve tolkeyrket. Departementet mener derfor at IMDi må ha rett til innsyn i de opplysningene IMDi trenger for å kunne vurdere om tolken har brutt kravene til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Departementet foreslår at IMDis innsynsrett skal gjelde uten hinder av taushetsplikt. Det vil si at IMDi kan få innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt, enten i lov eller i avtale. Departementet understreker at IMDi bare skal få innsyn i opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tolken har brutt kravene etter tolkeloven. Innsynet i opplysninger om det offentlige organet eller om brukeren eller pasienten det har blitt tolket for, bør så langt som mulig begrenses. Bare dersom dette er nødvendig for at IMDi skal kunne vurdere tolkens lovbrudd, skal IMDi ha innsyn i slike opplysninger.
I enkelte særlover har tilsynsmyndighetene en innsynsrett som er mer begrenset enn det som følger av forslaget her. Dette er for eksempel tilfellet innenfor kriminalomsorgen der tilsynsrådet etter forskrift om straffegjennomføring § 2-3 bare kan få innsyn i konkrete saker dersom domfelte eller innsatte samtykker. Departementet mener IMDi ikke bør ha rett til innsyn i flere opplysninger fra det offentlige organet enn myndigheten som fører tilsyn med det offentlige organet. Departementet foreslår derfor at det fastsettes i tolkeloven at begrensninger i innsynsretten til en tilsynsmyndighet etter annen lov, gjelder for IMDis innsynsrett etter tolkeloven.
7.2.4.4 Reaksjoner overfor tolken
Departementet opprettholder forslaget om at det innføres to reaksjonsmuligheter overfor tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister som ikke overholder kravene etter tolkeloven, se forslag til § 21. Høringsinstansene støtter forslaget.
For mindre alvorlige forhold mener departementet at det er tilstrekkelig at det gis en advarsel. Departementet understreker at en advarsel kan ha en betydelig preventiv effekt, slik at den bidrar til at tolken for framtiden utfører tolkeoppdrag i samsvar med kravene etter lov og forskrift. Advarsler som gis skal være skriftlige og inneholde en begrunnelse.
Departementet foreslår at IMDi kan utestenge tolker som har mottatt tre advarsler de siste fem årene, fra Nasjonalt tolkeregister. Vilkåret om at advarslene må være mottatt de siste fem årene, er nytt etter høringen. Vilkåret betyr at IMDi ikke kan ta hensyn til advarsler som ligger mer enn fem år tilbake i tid. Hensikten er å unngå at advarsler skal følge tolken for alltid, og gi tolken mulighet til å løsrive seg fra forhold tilbake i tid. Regelen kan sammenlignes med regelen i statsansatteloven § 25 om at opplysninger om ordensstraff kan lagres i den ansattes personalmappe i fem år.
Forslaget gir en skjønnsmessig adgang til å utestenge tolken dersom vilkårene er oppfylt. IMDi må gjøre en helthetlig vurdering hvor det blant annet legges vekt på arten av bruddene, hvor mange brudd det dreier seg om og om bruddene har skjedd i løpet av en lengre eller kortere periode.
Videre foreslår departementet at IMDi skal kunne beslutte å utestenge tolken fra Nasjonalt tolkeregister uten forutgående advarsel ved vesentlige brudd på kravene til god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt.
IMDi må foreta en konkret vurdering av om det er tilstrekkelig med utestenging for en begrenset periode og hvor lang denne perioden eventuelt skal være. Utestenging av en tolk fra Nasjonalt tolkeregister for alltid, skal være reservert for de mest graverende brudd på tolkens plikter etter loven og forskriften, for eksempel grove brudd på taushetsplikten.
Departementet foreslår også at IMDi kan utestenge en tolk fra registeret midlertidig for den tid det tar å behandle saken. Dette vil bare være aktuelt dersom det er gitt minst tre advarsler eller dersom bruddene er av en art som gjør at det er aktuelt å vurdere utestenging som reaksjon.
Om IMDi velger å gi en advarsel eller beslutter å utestenge tolken, må bero på en konkret vurdering av om tolken har handlet i strid med kravene i lov og forskrift. IMDi kan på eget initiativ vurdere reaksjoner overfor en tolk. Det er ikke nødvendig med forutgående varsel.
Departementet er enig med Fagforbundet i at avgjørelser om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister vil være av inngripende karakter for de tolkene det gjelder. For å ivareta rettssikkerheten til tolkene, foreslår departementet at det presiseres i tolkeloven at avgjørelser om utestenging er enkeltvedtak. Dette vil blant annet medføre at avgjørelser om utestenging skal begrunnes og at tolken kan påklage avgjørelsen til departementet. Når det gjelder advarsler, er departementets syn at disse ikke bør regnes som enkeltvedtak. Departementet begrunner dette med at advarsler vil gjelde mindre alvorlige forhold og vil være mindre inngripende overfor tolken ved at de ikke medfører utestenging fra Nasjonalt tolkeregister.
Departementet understreker at det er viktig at IMDi har kontakt med, og gir veiledning til tolken i forbindelse med at det gis en advarsel. Departementet ser ikke bort fra at noen tolker kan velge ikke å være oppført i Nasjonalt tolkeregister på grunn av muligheten for å bli møtt med reaksjoner. Departementet vil på den andre siden peke på at andre mekanismer kan medføre økt oppslutning om registeret og gjøre det attraktivt å være oppført der. Ved at det stilles kvalifikasjonskrav for å bli oppført i registeret, og at det er enkelt å få oversikt over tolkene i registeret, vil offentlig sektor mest sannsynlig foretrekke å gi oppdrag til disse tolkene. Det vil være enklere for offentlige organer å benytte tolker fra Nasjonalt tolkeregister, siden det offentlige organet da ikke behøver å undersøke nærmere om tolken oppfyller kvalifikasjonskravet etter § 7. Tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister, har også et elektronisk tolkebevis som dokumenterer oppføringen. Dette vil enkelt gi bekreftelse på hvem tolken er og hvilke kvalifikasjoner tolken har.
Gjennom varslene om tolker som bryter kravene i tolkeloven, kan IMDi også få informasjon om offentlige organer som bryter tolkeloven. IMDi kan i slike tilfeller vurdere om det er hensiktsmessig å melde fra til myndigheten som fører tilsyn med det aktuelle offentlige organet. IMDi kan bare dele taushetsbelagte opplysninger med et tilsynsorgan dersom tilsynsorganet har hjemmel til å kreve dette.
Særlige reaksjoner overfor statsautoriserte tolker, er omtalt i punkt 7.3.
7.3 Statsautorisasjonsordningen for tolker
7.3.1 Gjeldende rett
Statsautorisasjonsordningen for tolker er i dag regulert i forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven. Forskriften er fastsatt med hjemmel i straffeloven 1902 § 332, jf. straffeloven 2005 § 411. Forskriften regulerer blant annet IMDis bevillingsmyndighet, vilkår for bevilling, plikter i tolkevirksomhet og autorisasjonsprøven. Forskriften regulerer også tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk.
7.3.2 Forslaget i høringen
Departementet foreslo i høringen regler om bevilling og tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk i tolkeloven med utfyllende regler i forskrift. Departementet foreslo samtidig å oppheve forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven.
7.3.3 Høringsinstansenes syn
Det er åtte høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget. Høringsinstansene støtter at reglene flyttes fra forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven med hjemmel i straffeloven til tolkeloven med forskrift.
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet foreslår at det tilføyes at bevillingen gis for generell kompetanse i tolking til og fra norsk og det språket statsautorisasjonsprøven er avlagt i. Fakultet peker på at det er viktig å tydeliggjøre skillet mellom statsautorisasjonsprøven i tolking ved OsloMet og statsautorisasjonsprøven i oversettelse ved Norges Handelshøyskole, og foreslår at det presiseres i lovteksten at det gjelder statsautorisasjonsprøven i tolking. For å muliggjøre sanksjonering tilsvarende som etter gjeldende forskrift, foreslår fakultetet et tillegg i bestemmelsen hvor det fastsettes at kandidaten må ha avgitt skriftlig forsikring om å ville rette seg etter kravene til tolken om god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet.
Sametinget mener at ansvar for organisering og gjennomføring av autorisasjonsprøven for tolker i samiske språk må legges til Sametinget, men at bevillingen likevel kan utstedes av IMDi. Sametinget har også flere innspill til tilgjengeligheten av og innholdet i tolkeutdanningen og autorisasjonsordningen. Sametinget har blant annet gitt innspill om at tolkeutdanning for samiske tolker med fordel bør etableres ved Samisk høgskole, med mulighet for opplæring i både simultantolking og konsekutivtolking, samt stort fokus på terminologi.
7.3.4 Departementets vurderinger og forslag
7.3.4.1 Generelt om statsautorisasjonsordningen
Departementet går videre med forslaget i høringen med enkelte endringer, se forslag til §§ 18 og 20.
Departementet opprettholder forslaget om at IMDi skal være bevillingsmyndighet for statsautorisasjonsordningen for tolker, som vil si at IMDi gis myndighet til å gi og kalle tilbake bevilling. Departementet har merket seg at Sametinget mener at ansvaret for organisering og gjennomføring av autorisasjonsprøven for tolker i samiske språk må legges til Sametinget, men at bevillingen likevel kan utstedes av IMDi. Ettersom det bare er bevillingsmyndigheten som foreslås regulert i tolkeloven, går departementet ikke nærmere inn på dette her. Departementet vil ha dialog med Sametinget om organisering og gjennomføring av autorisasjonsprøven for tolker i samiske språk i forbindelse med arbeid med forskrift til tolkeloven, hvor autorisasjonsordningen skal reguleres nærmere.
Som nevnt i punkt 7.2.4.2 tar departementet sikte på å opprette et partssammensatt utvalg for å vurdere varsler om tolker som bryter kravene etter tolkeloven §§ 14 til 16 om god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Det vil være aktuelt at et slikt utvalg også gis en rådgivende rolle i saker om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk. Se vurdering av behovet for et partssammensatt utvalg til å vurdere reaksjoner mot tolker i punkt 7.2.4.2.
Det finnes i dag ikke statsautorisasjonsordning for tegnspråktolker, men departementet er kjent med at det er ønskelig at dette etableres. Departementet ser at det kan være en fordel, da det vil gjøre at tegnspråktolker får mulighet til å kvalifisere seg til de øverste kategoriene i Nasjonalt tolkeregister, se punkt 7.1. Departementet tar ikke stilling til dette nå, men bemerker at lovforslaget ikke er til hinder for at en slik ordning etableres. Dersom andre enn IMDi skal ha bevillingsmyndighet, må loven eventuelt endres.
Dersom det skal opprettes en klagenemnd for behandling av klager på vedtak om utestenging fra Nasjonalt tolkeregister, kan det være naturlig at klagenemnda også behandler klager på vedtak om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk. Departementet foreslår derfor en hjemmel for å opprette en klagenemnd også i bestemmelsen om tilbakekall av statsautorisasjon. Se ellers departementets vurdering i punkt 7.2.4.2.
7.3.4.2 Bevilling som statsautorisert tolk
Departementet opprettholder forslaget om en generell bestemmelse om bevilling som statsautorisert tolk. For å få bevilling som statsautorisert tolk, må tolken være myndig og ha bestått autorisasjonsprøven i tolking. Departementet vil foreslå utfyllende regulering av autorisasjonsprøven i forskrift.
Departementet mener det ikke er nødvendig å ta inn i tolkeloven at kandidaten må erklære skriftlig at kravene i tolkeloven §§ 14 til 16 vil overholdes for å kunne få bevilling, slik OsloMet foreslår. Kravene i tolkeloven §§ 14 til 16 om god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet gjelder uavhengig av om tolken erklærer å overholde dem. At bevillingen kan kalles tilbake ved brudd på kravene i §§ 14 til 16, følger av forslaget om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk, se punkt 7.3.4.3.
Departementet foreslår ikke å tilføye at bevillingen gis for generell kompetanse i tolking til og fra norsk og det språket statsautorisasjonsprøven er avlagt i, slik OsloMet foreslår. Departementet kan ikke se at dette tilfører noe ut over det som allerede følger av lovforslaget med tilhørende forskrifter. Departementet viser til at det foreslås å lovfeste at tittelen statsautorisert tolk ikke skal brukes om tolking på andre språk enn det språket bevillingen gjelder for. Hva som er innholdet i prøven er foreslått regulert i forskrift. Departementet foreslår å tydeliggjøre at det er statsautorisasjonsprøven i tolking som gir grunnlag for bevilling etter forslaget.
Departementet opprettholder forslaget om at det fastsettes i tolkeloven at bevillingen gir tolken rett til å bruke tittelen statsautorisert tolk og at retten bare gjelder for tolking på det språket bevillingen gjelder. Departementet går ikke inn på innspill til gjennomføring av prøven og til tolkeutdanningen, da dette ikke foreslås regulert i tolkeloven.
Departementet går ikke inn på Sametingets innspill til gjennomføring av prøven og til tolkeutdanningen, da dette ikke foreslås regulert i tolkeloven. Departementet vil ha dialog med Sametinget om disse innspillene i forbindelse med arbeid med forskrift til tolkeloven.
Departementet opprettholder også forslaget om en hjemmel for departementet til å gi forskrift om statsautorisasjonsordningen.
7.3.4.3 Tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk
Departementet opprettholder forslaget om tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk. Forslaget går ut på at bevillingen skal kalles tilbake når tolken ikke lenger er myndig etter norsk lov. Dersom tolken ikke overholder kravene til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet etter tolkeloven §§ 14 til 16, kan bevillingen kalles tilbake. Om bevillingen skal tilbakekalles eller ikke, beror i disse tilfellene på en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor alvorlighetsgraden og hyppigheten av brudd er viktige momenter.
Departementet opprettholder også forslaget om at bevillingen kan kalles tilbake midlertidig mens saken om endelig tilbakekall er til behandling. På denne måten kan IMDi forhindre at tolken markedsfører seg og tar oppdrag i perioden det er usikkert om vedkommende er skikket. Tilbakekall av bevilling som statsautorisert tolk skal regnes som enkeltvedtak etter tolkeloven, slik at forvaltningslovens regler gjelder. Dette omfatter blant annet klagereglene.
Det er ikke en forutsetning for tilbakekall at IMDi har mottatt varsel om tolken.
Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven vil bli opphevet og erstattet av forskriftsbestemmelser om statsautorisasjonsprøven i ny forskrift til tolkeloven.