9 Økonomiske og administrative konsekvenser

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet Agenda Kaupang og Oslo Economics en rapport om de økonomiske konsekvensene ved innføring av tolkeloven. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved innføringen ble anslått til 459 mill. kroner over en åtteårsperiode, det vil si 57 mill. kroner årlig i gjennomsnitt. Dette er et betydelig beløp, men departementet mener de mange nyttevirkningene rettferdiggjør en slik kostnad. Blant disse virkningene er lovens formål om å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste.

Innføring av krav om å bruke kvalifisert tolk vil kreve økte bevilgninger over statsbudsjettet. Redusert underforbruk av tolk, og økte priser som følge av høyere etterspørsel etter kvalifiserte tolker, er de største kostnadsdriverne ved forslaget. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgninger for å dekke kostnadene ved tolkeloven i Prop. 1 S for Statsbudsjettet 2022.

Departementet foreslår i punkt 5.2.4.6 en overgangsperiode på fem år for kravet om kvalifisert tolk. Flere av høringsinstansene mente dette var nødvendig. Isolert sett reduserer dette prisvirkningen av tolkeloven.

En viktig forutsetning for at kravet om bruk av kvalifisert tolk skal kunne følges opp av de offentlige organene, er at det kvalifiseres nok tolker. Stortinget bevilget i statsbudsjettet for 2021 7,5 mill. kroner til kvalifisering av flere tolker. Departementet forutsetter at denne satsingen er tilstrekkelig for at antallet kvalifiserte tolker er høyt nok ved overgangsperiodens utløp i 2026.

Departementet foreslår i punkt 4.3.4.3 å inkludere tolking mellom offentlige organer og døve, hørselshemmede og døvblinde i loven. Endringen har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

I Agenda Kaupangs rapport ble estimatene for kostnadene til skjermtolking i NOU 2014: 8 oppdatert, men i hovedsak videreført. Investeringer i skjermtolking vil innebære betydelige kostnader på kort sikt, men store innsparinger over tid. I høringen er det delte tilbakemeldinger, med støtte til forslaget om regionale knutepunkter, blant annet fra domstolene, herunder Domstoladministrasjonen og Oslo tingrett, men de fleste høringsinstansene anser ikke dette som den beste løsningen. Den teknologiske utviklingen har vært betydelig siden 2014 generelt, og gjennom covid-19-pandemien spesielt. I lys av dette vurderer departementet det som uhensiktsmessig med en nasjonal satsing på skjermtolking før et bedre kunnskapsgrunnlag er på plass. Departementet vil derfor sette i gang en utredning av om det er behov for særlig organisering av fjerntolking og tolkeformidling i offentlig sektor og hvordan det i så fall bør organiseres og tilpasses som følge av den teknologiske utviklingen.

Departementet foreslår i punkt 5.8 at kommunale og statlige tilsynsmyndigheter skal føre tilsyn med at kravene i loven følges. Dette fører til noe økte administrative kostnader hos de aktuelle tilsynsmyndighetene. For å kunne følge opp kravene i loven må virksomhetene utarbeide retningslinjer med operasjonalisering av hvordan de nye kravene skal følges opp. Arbeidet med retningslinjer vil føre til noe økte administrasjonskostnader. Departementet vil komme tilbake til forslag til bevilgninger for å dekke kostnadene i Prop. 1 S for Statsbudsjettet 2022.

Departementet foreslår i punkt 5.6 at organene kan ilegges gebyr for manglende oppmøte. Dette vil redusere de direkte økonomiske konsekvensene noe, samt ha en indirekte besparende effekt gjennom økt oppmøte.

Lovforslaget innebærer noen nye eller utvidede oppgaver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, blant annet vurdering av varsler og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Departementet legger til grunn at dette ikke vil innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser og at det kan dekkes innenfor gjeldende budsjettramme.

I punkt 7.2.4.2 varsler departementet at det vil bli opprettet et partssammensatt utvalg som skal gi råd til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i forbindelse med vurderingen av varsler om tolker som bryter kravene etter tolkeloven §§ 14 til 16. Hvor store de økonomiske konsekvensene blir, er avhengig av hvor mange varsler Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mottar, hvor mange medlemmer utvalget skal ha og hvilken rolle utvalget skal ha. Opprettelsen og driften av et slikt utvalg vil uansett ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, og vil dekkes innenfor Kunnskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

I punkt 5.5 foreslår departementet krav om politiattest for å kunne ta oppdrag som tolk i utvalgte organer. For politiet, påtalemyndigheten, utlendingsforvaltningen og kriminalomsorgen gjelder det krav om politiattest i dag, men for kriminalomsorgen gjelder det kun krav om uttømmende og ikke utvidet politiattest. For domstolene og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og for konfliktrådets behandling av straffesaker gjelder det i dag ikke krav om politiattest. Kravet vil ha konsekvenser for politiet, tolken og de offentlige organene ved at det må innhentes politiattest for tolking i flere sakstyper. Det antas ikke å føre til noen stor økning da det ikke må innhentes politiattest for hvert oppdrag og en del av tolkene trolig uansett har framskaffet eller må framskaffe politiattest for å kunne ta oppdrag som tolk i de sektorene hvor det er krav om det etter gjeldende regler. Forslaget anses dermed ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

I høringen etterspurte flere instanser regulering av honorarer og arbeidsvilkår for tolker. Departementet antar at innføring av tolkeloven vil kunne bidra til en forbedring av tolkenes lønns- og arbeidsvilkår. Departementet vil ikke foreslå regulering av honorarer og arbeidsvilkår for tolker nå, men vil vurdere innspillene i det videre arbeidet med tolkefeltet.